Fra talle til kompost med ulikt redskap Mari Hage Landsverk, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells

Fra talle til kompost med ulikt redskap Mari Hage Landsverk, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells

Hvorfor kompost jordforbedring, mange fordeler på sikt!! Bygger struktur, gir luftig/porøs jord; smuldrer lett, elastisk Mindre gjenslemming, skorpedanning, erosjon, jordpakking Mer liv gir raskere og mer effektiv nedbryting av organisk gjødsel og avlingsrester Mindre utvasking av næringsstoffer overskudd holdes tilbake, bygges inn Bedre vannhusholdning, mer tørkesterk jord, absorberer mer vann ved store nedbørsmengder Høy mikrobiell aktivitet hever og stabiliserer ph Mørkere farge på jord gir raskere opptørking og høyere jordtemperatur Gir en mer levende, humusrik og yterik jord

Praktiske fordeler som vises raskt Lett å spre også oppå eng- smuldrer lett Mindre mengder å spre enn ved fersk gjødsel, ca halvparten N i god kompost er organisk bundet og tapes ikke lett Fri for ugrasfrø, sjukdomsorganismer og vond lukt hvis riktig kompostert

Kompostering Grunnprosess i naturen- resirkulering av organisk materiale Biologisk metode der organisk materiale / alt som har vært levende / karbonholdig materiale brytes ned og omdannes til næringsrik jord og humus. Mikroorganismer (bakterier,sopp) gjør hovedjobben v.h.a ulike enzymer - må stelles godt med slik at de har det de trenger Masse ulike smådyr og meitemark er også med i prosessen, bl.a. nematoder, protozoer, spretthaler, biller, midd, mark

Aktiv komposteringsprosess Kan ta fra et par måneder til over et år (strøtype bestemmer mye) før komposten er ferdig- moden Relativt kort start -(mesofil)fase med temp. opp til 40 grader (minste komponenter som sukker og stivelse, små proteiner brytes ned) Så en varmkomposterings-(termofil) fase der større komponenter som proteiner, hemicellulose, cellulose brytes ned. Fasen kan gå raskt eller over lengre tid Og til slutt en nedkjølings-/modningsfase der de mest motstandsdyktige største karbohydratmolekylene, lignin, kitin, proteinmolekyl brytes ned / bygges inn i humusen til slutt en stabil masse. Denne fasen kan også dra ut i tid

Praktisk rankekompostering opplegg Finn et relativt flatt område/litt helling, legg ranken langs fall -unngå at vann renner inn i ranken Rankene skal ikke være større enn at det kommer luft til i heile materialet, men stor nok til å holde på varme og fuktighet. Anbefalt størrelse er 1,5 m høy og 2-2,5 m bred Kjør sammen ranker etter hvert som de minker i størrelse Om du ikke har kompostvender bør tallen ved opplegg om mulig kjøres gjennom en avlesservogn, JF-vogn en fastgjødselspreder e.l. for å får blandet dette godt og samtidig få kjørt inn luft. Hvis dette ikke går rist opp og luft godt med det utstyret du har. Det er en fordel å blande inn noe jord/kompost i ranken for å styrke mikrolivet. Legg gjerne opp luftig materiale i bunnen (halmseng, høyrester, oppdelt kvist og kvast). Om du skal tilsette strø under opplegging, er det best å laste gjødselsprederen lagvis med gjødsel og strø. Da vil gjødsel og strø blandes under avlessing. Komposter vår, sommer,høst

Viktige faktorer i nedbrytingsprosessen styrer mikrobenes aktivitet De viktigste styringsparametrene er Temperatur; For hygienisering (ugras,sjukdommer)bør temperatur være > 55 C i minst tre dager, men ikke over 60-65 C ; dreper gunstige bakterier, øker N-tap og stort forbruk av oksygen Nok oksygen; til respirasjon, oksydasjonsprosesser og nedkjøling (over 8-10% Fuktighet: bakterier jobber i vannfilmer på partikkeloverflate, bør være 50-60% vann, skal greie å få ut noen vanndråper med klemmetest i knyttneven Allsidig matseddel; Nok karbon (C) og nitrogen (N) for cellevekst og oppformering

Vending av komposten etter temperatur Komposten må luftes flere ganger i løpet av sesongen med kompostvender, gravemaskin, frontmontert snøskuffe, gammel steinsvans, silograbb e.l. utstyr som bonden har. Vendingen skal få ut CO₂, få inn O₂, senke temperatur, gi mikroorganismene ny mat m.m Vendingen bør skje etter temperaturstyring. Når temperaturen midt i ranken når knapt 60 grader bør massen snus slik at det som er innerst kommer ytterst og omvendt. Det må gjerne skje ofte i starten og litt sjeldnere etter hvert. Start derfor når du har litt tid slik at du greier å følge det opp Temperatur sjekkes ved å montere et utetermometer med lang føler gjennom et rør eller på en stav og fester føler godt i front. Så stikkes denne føleren inn i midten på ranken flere steder. Sjekk temperaturen hver dag i starten Har man ikke kompostvender kan snuingen gjøres ved at man flytter ranken til siden av den opprinnelige og neste gang kjøres det inn fra andre siden og ranken flyttes da tilbake. Den skal ikke bare skyves, innholdet skal vendes! Eller man kan starte fra enden og legge opp ny ranke ved siden av på den måten

Viktige faktorer- matseddel/kjemisk sammensetning Kompostens innhold Alt organisk materiale kan brukes Ulikt materiale har ulikt C:N-forhold, dette er viktig å avstemme Ønsker C:N-forhold på 25-30:1, omdannes da raskt og uten mye tap; nok energi og celleveggstoff og også bra med stoff til nydanning av celler og formering Høyt C:N; mangler nitrogen til bakterievekst, langsom kompostering, liten varmgang (Tilsett rekeskall, fersk grasklipp, urin, fiskevann, sukkervann) Lavt C:N; kjemperask nedbrytning, men N fordamper/lager lukt (NH₃) p.g.a. for lite energi/byggemateriale (Tilsett halm,flis bark) Grunnoppskrift (mengder målt i volum) 30-45% materiale med høyt C:N forhold (>50); halm, høy, bark, treflis o.l. 30-45% materiale med middels C:N forhold (20-40); silo, hageavfall, lauv 10-20% materiale med lavt C:N forhold (10-20); husdyrgjødsel, plengras, poteter, tang og tare, land Gjerne litt kompost, eller leirholdig jord

C:N- forhold i ulike materialer Materiale C:N Avispapir 400-850 Avklipp fra frukttre 16 Avklipp fra bærbusker 53 Bark, bartrær mest- løvtrær minst 100-1000 Beinmel 3 Blandet matavfall 14-16 Blodmel 3 Fruktavfall 20-40 Fòrrester, silo o.l. 32 Grasavklipp fra plen 9-25 Generelt hageavfall 5-50 Grisegjødsel 10-20 Materiale C:N Havre-,bygghalm 70-85 Hestegjødsel 22-50 Hvetehalm 80 Hønegjødsel/kyllinggjødsel 5-15 Kløverhøy 15-19 Lauv 40-80 Poteter 18 Sagflis 200-750 Sauegjødsel 13-20 Storfegjødsel 10-30 Urin 7 Tang og tare 5-25

Utstyr for opplegging/vending Gravemaskin, skuffe på lesseapparat Utfordringener å få blanda inn oksygen godt og få ut karbondioksyd Flere gangers vending gir nedbryting, struktur-og fargeforandring og et mer spredbart produkt, men trengs å modnes

Lesseapparat m/silograbb Riste opp Lufte så godt man kan Ranke flyttes sideveis Kan fungere nokså bra

Kjøre tallen gjennom møkkvogn, avlesservogn, torvblander e.l før opplegging av ranke

Ammekugård m/100 m3 talle; Mye steinfull jord, ønsker å spre oppå eng Opplegg av ranke i fjøs, Halm,kutterflis og forrester i tallen Kan vanne her inne, Kjører temperaturstyrt vending Kjører inn fra enden med silosvans og flytter ranken til siden, rister godt 29.Juni 2015

11 vendinger og 3 måneder senere; Opplegg + snuing har tatt 16 timer Halmen nokså nedbrutt,ikke kutterflisa Spredbar, men ikke moden kompost September 2015

Etter 3 mnd; Godt spredbart produkt for spredning oppå eng med Agromet tørrgjødselspreder- har i ettertid kjøpt Gafner September 2015 September 2015

Norsk BEST Kompostvender Bergrønningen storfekompost v/olav Odden-Alvdal Trengs ved store tallemengder Krever traktor med lav giring, lavt turtall, kjøre med lav fart; 0,3-0, 4 km/t 180-200.000 kr samarbeid med andre Mange andre typer på markedet

April 2016 10.august Ammekugård ++ med 1500m3 halmtalle/forrester. Mål; jordforbedring og mindre transport, BEST kompostvender kjørt 15-18ganger på sommer 600 tonn fin kompost til høstrapsen Brukt 1-1,5 time pr vending på ca 400 m ranker + opplegging, sprer med 12 m3 Bunningvogn

Landbruksskole:ca 600m3 hestetalle m/sagflis,litt saumøkk + fôrrester lagt på halmsengmassen går lett, men flisa tar lang tid å bryte ned August 2016

Komposteringstart underveis gjennom vinteren inne i fjøset? Fres, harv, grubb som evt kan kjøres inne i fjøset i løpet av vinteren gir noe omsetning, opptørking og varme til dyra Dyra må ha mulighet for utegang

Oppsummering- mange muligheter! Hva er målet med håndteringen? Supergod moden kompost / lettere spredbart materiale/ mindre masse å kjøre ut? Areal, arbeidsinnsats og tid kreves! «Itj nå såm kjæm tå sæ sjøl» Noen gangers vending bedre enn ingen! Husk på kravene til de levende organismer som gjør den egentlige jobben!! Finn «feil» når komposten ikke går som ønsket - hva mangler? Suppler Energi, protein, vann, luft? Strømiddel nokså avgjørende for nedbrytningsfart. Sagflis, grovflis av bartre tar lang tid velg derfor strøm med omhu om du kan Mindre mengder talle- mye ulikt eksisterende redskap kan brukes- vær kreative fornøyde bønder i prosjektet ingen investeringer Er kompostkvalitet viktig eller du har store mengder talle da bør kompostvender absolutt inn - investering kreves, sammen med andre?

Moden kompost - kjennetegn Mørk av farge, smuldrer lett/klumpfri, kan ikke se innsatsfaktorene, lukter jord/godt Når temperaturutviklingen i 1m³ ny snudd kompost ikke har steget mer enn 20 grader i løpet av ett døgn Ferdig kompost har C:N- forhold = 10-15:1 og ph 7-8 Eurofins kan analysere kompost