Riktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019

Like dokumenter
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

I Trygge Hender på Rokilde

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang

Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Uttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem

Legemiddelgjennomgang. Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem

Legemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen

Hva gjør vi og hva kan vi bidra med?

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem

«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger»

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem

LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET

Hva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus

«Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous»

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Pasientsikkerhetsprogrammet og tiltakspakkene for riktig legemiddelbruk og forebygging av fall v/maren Schreiner, rådgiver.

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Ål kommune. Rapport publisert Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Pasientsikkerhetskampanjen

Oslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Pilotprosjekt Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Søbstad helsehus. 4 avdelinger: 2. etg 26 rehabiliteringsplasser og 4 ortopediplasser

Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Kvalitetsarbeid ved sykehjemmene i Trondheim med vekt på legemiddelområdet

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

God dokumentasjonspraksis

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Tiltakspakken for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Multidose -nasjonale faglige råd

«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»

Samling 1, 18. mars 2013

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM. Kompendium til forbedringsteam i læringsnettverk desember 2013

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Legemiddelsamstemming. Trine Aag Sykehusfarmasøyt

Prosjekt «Antidepressiva i sykehjem» 2018

Hvordan kan målinger bidra til forbedring? Side 2

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Transkript:

Riktig legemiddelbruk Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019

Hva ligger i «riktig legemiddelbruk?» En riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten får: Riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff og dose, forsvarlig kombinasjon av virkestoff, oppfølging av effekt og bivirkninger, opplæring i legemiddelbruk og opplæring til mestring av egen sykdom (Helsedirektoratet, 2011).

Legemiddelgjennomgang (LMG) Definisjon: «En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte brukers legemiddelbruk, for å ivareta effekt og sikkerhet. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for brukeren. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.» Legemiddelrelaterte problemer (LRPer) identifiseres og vurderes og kunnskapsbaserte og individtilpassede råd fremlegges for behandlende lege og annet helsepersonell. eller sagt på en annen måte Vi skreddersyr og optimaliserer legemiddelbehandlingen til pasienten, slik at de får «Det de trenger og det de tåler» (Sitat: Stefan Ore, sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet)

LMG hva sier lovverket Fastlegeforskriften 25 For listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, skal fastlegen gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering Legemiddelhåndteringsforskriften 5a Legemiddelgjennomgang skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler i sykehjem. Virksomheten skal sørge for en systematisk legemiddelgjennomgang for pasient med langtidsopphold i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell.

Legemiddelhåndteringsforskriftens veileder Observere/ rapportere Regelmessig observasjon av pasient er en forutsetning for forsvarlig behandling av pasienten. Med observasjon i denne sammenheng, menes både vurdering av pasientens tilstand før administrering av legemiddel, samt observasjon av eventuelle uheldige reaksjoner og bivirkninger på gitt legemiddel. Med observasjon menes også å gi tilbakemeldinger på eventuell manglende effekt Helsepersonell har også et ansvar for å melde fra dersom det er mistanke om kvalitetssvikt på legemidler og observasjoner av pasienten skal rapporteres til behandlingsansvarlig og dokumenteres i pasientjournalen. Hva er ditt ansvar når det gjelder oppfølging av helsetilstand og medikamentell behandling hos dine pasienter?

Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag 7

Kunnskapsoppsummeringer: Leve hele livet-reformen: Helsehjelp til eldre (2017) Legemiddelbruk og pasientsikkerhet fra Senter for omsorgsforskning/ Omsorgsbiblioteket.no Problemer knyttet til legemiddelbruk er betydelige hos den eldre befolkningen, og spesielt utsatt er brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Ruths et al., 2003; Brekke et al., 2008; Bakken et al., 2012; Halvorsen, 2012). Nyborg et al. (2012) finner at om lag en tredjedel av den norske eldre befolkningen over 70 ar er utsatt for potensielt uheldige legemidler. Blant 2986 sykehjemspasienter fant Halvorsen et al., (2012) at 31 % av sykehjemspasientene hadde uheldige forskrivninger. Samtidig bruk av tre eller flere psykotrope legemidler og/eller opioider forårsaket de fleste problemene.

Søraas et al., 2014 viste at behandling med et høyt antall legemidler skaper problemer hos sykehjemspasienter i Trondheim. De 1241 pasientene i utvalget brukte i gjennomsnitt 9,8 legemidler. Potensielle interaksjoner ble funnet hos 58,3 %, og det var en klar sammenheng mellom antall legemidler pasientene brukte og antall interaksjoner. Pga betydelig skrøpelighet og fysiologiske aldersforandringer er sykehjemsbeboere er særlig utsatt for bivirkninger og utilsiktede legemiddeleffekter, som for eksempel mage-tarmblødning, svekket kognitiv funksjon, fall med påfølgende skade og funksjonsnedsettelse eller dødsfall (Morin L et al., 2016) Legemiddelbivirkninger gir redusert livskvalitet og er blant de vanligste årsaker til subakutt og akutt funkjonssvikt hos eldre (Wyller, 2015)

Tiltakene 11

Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene er, i den grad det er mulig, kunnskapsbaserte med kjent effekt 12

Tiltak riktig legemiddelbruk Sykehjem Hjemmetjenesten Tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) ved innkomst, halvår og årskontroll Etablere struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal innen 24 timer etter endringer Sikre tverrfaglige undervisnings- og casemøter om optimal legemiddelbehandling av pasientene. Samstem legemiddellisten mellom pasient, hjemmetjeneste og fastlege Tverrprofesjonell strukturert LMG av pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering I Oslo kommune skal behov vurderes en gang per år, dette skal dokumenteres i Gerica Sikre oppfølging av legemiddelforskrivning Etablér struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon

Helsepersonell må ha kompetanse om Kompetanse om legemidler og effektene de har på aktuell pasient Kjennskap til nasjonal veileder om LMG fra Hdir (IS-1998) Tilgang til prosedyrer for virksomheten Kunne bruke beslutningsverktøy og interaksjonsdatabaser START/STOPP 2 og START/STOPFrail Interaksjoner.no NorGeP og NorGeP-NH

Forutsetninger for å følge opp legemiddelbehandlingen på en god og systematisk måte Vi bør kjenne til hvilke diagnoser som er gjeldene og hvilke (presise!) indikasjoner legemidlene har Vi bør kjenne behandlingsmålene for å vurdere effekt Vi bør kjenne til hovedprinsippene for hvordan legemidlene virker Dette kan gi oss en pekepinn på hva slags bivirkninger vi kan forvente i mange tilfeller Vi bør kjenne til pasientens habituelle status for å kunne reagere på endringer

Illustrajosner av Knut Høihjelle

Film om legemiddelgjennomgang på Youtube https://www.youtube.com/watch?v=hi3ogos-gjk

Det tverrfaglige møtet For hvert legemiddel søkes svar på følgende spørsmål: Hvilke diagnoser har pasienten? Får pasienten behandling for alle behandlingstrengende diagnoser? Har pasienten indikasjon for alle legemidlene som er forskrevet? Har pasienten bivirkninger og/eller interaksjoner? Er behandlingen i samsvar med behandlingsretningslinjer? Avklar pasientens evne og vilje til å ta legemidler og ev. håndtere disse selv Identifiserer «legemiddelrelaterte problemer» (LRP) hos pasienten og forsøker å finne en løsning Avklarer oppfølgingstiltak og dato for evaluering av iverksatte tiltak

Oppfølging etter LMG Observasjoner som er avtalt må følges opp og dokumenteres, husk at ved endringer i behandlingen kan også pasienten bli dårligere, observasjoner av endringer i helsetilstand Tiltaksplanen må evt. oppdateres Endringer i legemiddelbehandlingen og hva som skal observeres i ettertid må rapporteres til alle de som er involvert i pasientens behandling Nytt ordinasjonskort med endringene importeres/ føres inn i Gerica Etter legemiddelgjennomgangen skal alle legemidler ha indikasjon/ bruksområde Dersom endringer skal foretas før neste multidoserull leveres må disse følges opp Hvis mulig er det best å effektuere endringer fra og med neste levering Dersom pasienten har fått flere diagnoser, eller det har tilkommet ny og relevant informasjon, må Gerica oppdateres

Avmedisinering (Kap. G27 i legemiddelhandboka.no) «Avmedisinering kan defineres som en prosess der helsepersonell planmessig trapper ned og seponerer uhensiktsmessige legemidler for å forebygge alvorlige bivirkninger og bedre pasientens helse og livskvalitet.» Avmedisinering er ikke et mål i seg selv. Avmedisinering har som mål å forebygge bruk av unødvendige og uhensiktsmessige legemidler.

Avmedisinering - algoritme Systematisk observasjon av helsepersonell Uendret Bedring Forverring/ tilbakefall Fortsett uten legemidlet Gjenoppta behandlingen

Indikatorer For å følge med på om vi gjør det vi skal gjøre! Oppnår det vi det vi ønsker? 22

Hvilke målinger har vi? Andel pasienter som har hatt LMG siste halvår = Andel pasienter som har hatt LMG siste halvår Totale antallet pasienter på avdelingen/enheten Andel pasienter som ar dokumentert LMG-oppfølgingsplan i EPJ = Andel pasienter som har dokumentert oppfølgingsplan Totale antallet pasienter på avdelingen/enheten Andel legemidler med indikasjon påført = Andel legemidler med indikasjon påført Totale antallet legemidler på avdelingen/enheten Gjennomsnittlig faste legemidler med ATC-kode = Det samlede antall faste legemidler med ATC-kode på avdelingen Totale antallet pasienter på avdelingen/enheten

Noen har allerede lykkes Mer oppdaterte legemiddellister og diagnoselister Dokumentasjon i pasientjournal har høyere kvalitet Bedre dokumentasjon og oppfølging av legemiddelbruk, både for lege og sykepleier Økt kunnskap om pasientens sykdommer Økt kunnskap og bevissthet om riktig bruk av legemidler til eldre Mer utstrakt bruk av målinger/ registreringer Bedre tverrfaglig samarbeid, tettere kontakt med farmasøyt Tettere dialog med pasient er og pårørende om legemidler

Ny artikkel fra Oppsalhjemmet

Dokumenterte forebyggende tiltak sent i livet Sunt kosthold Fysisk aktivitet Fallforebygging! Sosialt nettverk Legemiddeloptimalisering! -Smith SM, et al., Interventions for improving outcomes in patients with multimorbidity in primary care and community settings. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2016(3). -Mair FS, May CR. Thinking about the burden of treatment. BMJ. 2014 2014-11-10 08:46:57;349 -Wallace E, Salisbury C, Guthrie B, Lewis C, Fahey T, Smith SM. Managing patients with multimorbidity in primary care. BMJ. 2015 2015-01-20 15:17:39;350.