Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Like dokumenter
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Sammen leker vi matematikk

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Læreplan i fremmedspråk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Revidert rammeplan for. Aktivitetsskolen i Oslo. Avd. for pedagogisk utvikling og kvalitet. Sist oppdatert 4. oktober 2018

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Innhold. Vedlegg

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Kvalitetsplan

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Løpsmark skole Utviklingsplan

Elevens læring i sentrum

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Læreplan i fordypning i norsk

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO. Oversendelse av vedtak om endring av forskrift

Mal for vurderingsbidrag

Godeset skole KVALITETSPLAN

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

SMART knyttet til kompetansemål i fag

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

FORELDRESAMARBEID I GRUNNSKOLEN

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Transkript:

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter

Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som gjør at de kan bli aktive deltakere i samfunnet Gjøre det lettere for samfunnet rundt skolen å etter spørre resultatene av det arbeidet som utføres på skolene Bidra til et tett og forpliktende samarbeid mellom foreldre, elever og skolen, der både elevenes faglige kompetanse, sosiale kompetanse og utvikling av læringskompetanse er i fokus. For mere informasjon kan du gå inn på våre hjemmesider: www.bodo-kommune.no I Innledning 3 II De grunnleggende ferdighetene i alle fag er 6 III Sosial kompetanse og motivasjon for livslang læring: 9 IV Læringsarbeidet i Bodøskolene 10 V Skole-hjemsamarbeidet 12 Figuren viser hvordan alle som arbeider i skolen må ha med seg både dannelsesdimensjonen og det faglige innholdet i alle fag. Bare på den måten vil elevene kunne tilegne seg den kompetansen framtida krever.

I Innledning Med Kunnskapsløftet, er det for første gang utviklet et felles læreplanverk for grunnskolen og den videregående opplæringa i Norge. Dette må ses i sammenheng med skolens rolle i et samfunn som er i rask endring. Skolen skal være en naturlig del av en livslang læringsprosess som starter allerede i barnehagen. Gjennom tilpasset opplæring skal alle barn og unge få et opplæringstilbud som utfordrer og stimulerer til ny læring. Dette er helt avgjørende for at de unge skal utvikle dannelse som setter dem i stand til å ta vare på seg selv, hverandre og jorda vi lever på. For å ivareta dannelsesdimensjonen stiller Opplæringsloven og Kunnskapsløftet krav om at skolen i sitt arbeid vektlegger både faglig og sosial læring og gir elevene redskaper til å fortsette sitt læringsarbeid når de går ut av skolen. Det betyr at arbeidet i Bodø-skolen skal bidra til å utvikle mennesker som ikke bare kan reprodusere kunnskap, men også kan anvende den og bidra til å skape ny kunnskap, samtidig som de skal lære å fungere i et fellesskap der vi tar ansvar og omgås hverandre med respekt. Dette kommer klart til uttrykk i læreplanen gjennom kravet om at man i alle fag har et felles ansvar for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i bruk av språket, i regning og tallforståelse, bruk av digitale læremidler, sosial kompetanse og det å kunne lære. Disse grunnleggende ferdighetene kommer ikke av seg selv, men er et resultat av lærernes metodevalg og elevenes aktive deltakelse i læringsarbeidet.

II De grunnleggende ferdighetene i alle fag er: Å kunne lese betyr å kunne: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy tolke ord og tekst forstå reflektere vurdere behandle/anvende informasjon motivasjon og inspirasjon til å gå videre Å kunne uttrykke seg muntlig betyr å kunne: lytte og tale i en muntlig kontekst presentere forklare formidle drøfte vurdere analysere reflektere argumentere gi konstruktive tilbakemeldinger Å kunne skrive betyr i skrift å kunne: beskrive uttrykke kunnskaper formidle presentere forklare klargjøre tanker reflektere drøfte vurdere argumentere

De grunnleggende ferdighetene i alle fag er: III Sosial kompetanse og motivasjon for livslang læring: Å kunne regne betyr å kunne forstå og bruke: logiske resonnementer og problemløsing tall målinger statistikk og tabeller geometriske og kunstneriske system, mønster og former I et samfunn i stadig endring er det viktig at skolen bidrar til å fremme en kultur der sosial kompetanse og læringskompetanse blir vektlagt. Dette er ferdigheter som bare læres gjennom det daglige arbeidet i samvær med andre. Alle som arbeider i skolen har i samarbeid med foreldrene, et felles ansvar for at dette blir høyt prioritert. Å kunne bruke digitale verktøy betyr å kunne: søke informasjon presentere informasjon presentere eget arbeid utøve kildekritikk kommunisere digitalt bruke verktøyet kreativt Disse elementene inngår i Bodø-skolenes arbeid med sosial kompetanse og motivasjon for livslang læring: ha positiv identitet kunne samarbeide ha empati være ansvarlig ha glede og humor kunne lære og være motivert for læring

10 11 IV Læringsarbeidet i Bodøskolene Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i læreplanen. Det betyr at alle elever skal få møte krav og utfordringer som stimulerer til ny læring alene og sammen med andre. Arbeidsmåtene vi velger er viktig for å nå målsettingene. Dette vektlegges når vi i Bodø-skolen velger arbeidsmåter Arbeidsmåtene som velges skal være med å fremme både grunnleggende ferdigheter, sosial kompetanse og læringskompetanse Arbeidet skal ha klare mål som er synlig for og forstått av elevene Elevene skal lære, og i økende grad delta i planlegging, gjennomføring og evaluering av egne læringsprosesser Elevene skal få arbeidsoppgaver der de må arbeide sjølstendig Elevene skal få arbeidsoppgaver som de skal lære å løse sammen med andre Elevene skal delta i samtaler og diskusjoner slik at de lærer å opptre på fellesarenaer som bidrar til å fremme demokratiske verdier Elevene skal bli kjent med ulike måter å lære på slik at de selv kan være med å velge de mest effektive læringsprosessene for eget arbeid

12 V Skole-hjemsamarbeidet I forskrift til opplæringsloven 3.2 står det bl.a. Skolen skal halde god kontakt med foreldra eller dei føresette. Kontaktlæraren skal minst to gonger i året ha ein planlagd og strukturert samtale med foreldra eller dei føresette om korleis eleven arbeider til dagleg og gjere greie for korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga og dei andre måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet På følgende områder har kommunen utviklet rammeplaner som skal ligge til grunn, og være til hjelp for skolen og de foresatte i skole-hjemsamarbeidet: Norsk med kompetansemål fordelt på alle trinn fra 1.10 trinn Matematikk med kompetansemål fordelt på alle trinn fra 1.10. trinn Grunnleggende ferdigheter i å kunne bruke digitale verktøy med kompetansemål fordelt på trinnene fra 1.-10. Det er også utviklet egne målark for alle trinn. Disse brukes til å kartlegge elevenes ferdigheter. Det er også utviklet en mer detaljert oversikt over innholdet i å utvikle elevenes sosial ferdigheter og motivasjon for livslang læring.