TUR 11 ALTA KAUTOKEINO TUR 2 KAUTOKEINO KARASJOK. Politiet måtte kjøre 5268 km fordi fangen sa han hadde flyskrekk REISE- GALSKAP

POLITIFORUM 17.09.2014 LØSSALG KR 65,- NR 09 TUR 15 TRØMSØ VADSØ TUR 5 TRØMSØ ALTA TUR 1 VADSØ KARASJOK VADSØ TROMSØ TUR 4 KARASJOK TROMSØ TUR 6 ALTA KAUTOKEINO TUR 7 ALTA KAUTOKEINO TUR 8 KAUTOKEINO ALTA TUR 9 KAUTOKEINO ALTA ALTA TUR 10 ALTA KAUTOKEINO TUR 11 KAUTOKEINO ALTA KARASJOK TUR 3 KARASJOK VADSØ TUR 16 VADSØ KAUTOKEINO TUR 12 KAUTOKEINO TROMSØ KAUTOKEINO TUR 2 KAUTOKEINO KARASJOK TUR 13 TRØMSØ KAUTOKEINO TUR 14 KAUTOKEINO TRØMSØ Tilsvarer Vadsø-Madrid Politiet måtte kjøre 5268 km fordi fangen sa han hadde flyskrekk REISE- GALSKAP 18 lange bilturer ble resultatet da en drapsmann nektet å ta fly og båt til retten. Det ble ikke billig for politiet. SIDE 28-31

Dynamic Edition ekte kjøreglede på hver tur Dynamic Edition gir Volvo V70 et unikt sportslig design med R-Designelementer kombinert med svartlakkerte detaljer og masse utstyr. V70ens velkjente romslighet, sikkerhet og komfort følger naturligvis med. Volvo V70 Dynamic Edition Skinninteriør m/dynamic kontrastsøm Navigasjon High Performance stereo og 7 skjerm Aktive Dual-Xenon hovedlys DAB+ radio Svart High Gloss designdetaljer Digitalt kombiinstrumentpanel Ekstra interiørbelysning El. innfellbare sidespeil Dynamic luftinntak Ryggesensor Alarm Alu.felg 18 City Safety autobremssystem LED kjørelys Volvo V70 D2 Dynamic Edition 115 hk, man. Fra kr 389 900,-* Utstyrsverdi til k 54 300,- er inkludert. Medlemmer av Politiets Fellesforbund får ytterligere medlemsrabatt. Les mer på www.pf.no * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny 2015-modell ut 2014. Gj.sn. forbruk 4,2 10,2 l/100 km, CO 2 -utslipp 109 237 g/km (V70 D2 man V70 T6 ADW aut). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.

SIKKERHET PÅ IS Friksjonsgummi som skrubber og biter på is Friksjonsgummi er en porøs gummi med mye bedre friksjon mot is og snø. Den ru overflaten kommer frem når du har slitt bort skorpen på vinterdekket. Den porøse gummien vedvarer helt til dekket er utslitt, og friksjonen mot is beholdes under hele levetiden. FRIKSJONS GUMMI BLIZZAK FRIKSJONSGUMMI VANLIG PIGGFRI VINTERGUMMI SPIKE KJØP BLIZZAK HOS DIN LOKALE FIRST STOP www.firststop.no

4 LEDER POLITIFORUM «Akkurat nå ser ANPR ut som noe av det beste politiet kan gjøre nå for å få mer politikraft ut av kronene. Mye politikraft for pengene Nok en gang går Utrykningspolitiet (UP) foran på teknologifronten i politiet. Etter nærmere fire års prøvedrift kan UP vise til glimrende resultater ved bruk av ANPR - automatisk nummerskiltgjenkjenning. Som Politiforum skriver om i denne månedens hovedsak, pågriper ANPR-patruljer hele fem ganger så mange lovbrytere som patruljer uten ANPR. En investeringskostnad på skarve 70.000 kroner for en ANPR-enhet, gir svært mye politikraft for pengene. Utstyret gjør politifolkene i patruljebilen oppmerksomme på om det er registrert noe på bilene de møter, som er av politiets interesse. Det skarpe politiblikket som husket de lokale skurkebilene, har fått en skikkelig oppgradering. Nå er det ikke lenger bare de lokale kriminelle som tas. Alt som er registrert på bilenes registreringsnumre kan gi utslag. Erfaringen viser at ANPR-patruljene får utslag på én av 112 biler de passerer. Dette er målrettet innsats mot konkrete, registrerte forhold, og ingen subjektiv utvelgelsesmåte for de som blir stanset av politiet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård snakker ofte om at han i effektiviseringen av politiet vil plukke de lavest hengende eplene først. Til det er det bare å si: Her er det bare å forsyne seg. ANPR-eplene er snart overmodne. Det er bare å plukke inn gevinsten. Fra denne spalte vil vi oppfordre alle politidistrikter til å kjøpe inn utstyret raskest mulig, og få dette ut i de bilene som brukes mest. En bedre ressursutnyttelse er vanskelig å tenke seg. ANPR i flere biler vil gjøre livet på veien svært utrygt for de kriminelle, og tilsvarende trygt for lovlydige sjåfører - all den tid systemet bidrar til å pågripe flere personer som kjører uten førerkort eller i rus. Akkurat nå ser ANPR ut som noe av det beste politiet kan gjøre for å få mer politikraft ut av kronene. NY STRUKTUR, UKJENT KOSTNAD Professor Stig O. Johannessen sier til Politiforum at det ikke finnes et estimat for hva det vil koste å omstrukturere politiet. Omstruktureringen vil gi et ukjent produksjonstap 5-10 år frem i tid. Det vil gå med et utall av møter, samarbeidsrelasjoner brytes opp, nye stillinger skal etableres og det blir behov for mer moderne og større bygninger der enheter og distrikter slås sammen. I tillegg er gevinsten høyst uklar, hvis man ser utenfor de foreslåtte organisasjonskartene. Johannessen viser til kjent forskning fra kompliserte organisasjonsstrukturer, som forteller at en skrittvis, forskningsbasert endring i langt større grad sikrer et vellykket resultat, enn det en altomfattende, voldsom omorganisering vil gjøre. Fra mange hold blir politiet kritisert for å ikke lære av tidligere hendelser. Oppfordringen til de som nå jobber politisk med rådet om å omstrukturere politiet, er å lære av andres erfaringer med storstilte omorganiseringer. På mange måter ser det ut som om det å modernisere politiet er bedre enn å omstrukturere. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER...at landets øverste domstol har fastslått at politifolk ikke skal akseptere å bli truet på livet. Fem politikolleger i Larvik måtte gjennom alvorlige trusler før dette ble fastslått. VI MISLIKER...at Politidirektoratet foregriper Stortingets behandling av politianalysen, gjennom å allerede nå planlegge for færre distrikter. Slikt er bare egnet til å svekke prosessen og det endelige resultatet.

TUR 9 KAUTOKEINO ALTA 5 INNHOLD NR.09 2014 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 105. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 10 POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no BLIR FEM GANGER SÅ EFFEKTIVE I flere år har enkelte UP-patruljer kjørt rundt med ANPR-kameraer som automatisk sjekker bilskiltene til passerende kjøretøyer. Disse patruljene pågriper langt flere kriminelle enn patruljer uten ANPR-kamera. 6 22 JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 erik@pf.no MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 heidib@pf.no FORSINKES BEREDSKAPSSENTERET? Ny tomt kolliderer med OL-plan. FÅR ERSTATNING ETTER TRUSLER Politifolk seiret i Høyesterett. WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 torkjell@pf.no 28 34 TROMSØ TUR 13 TRØMSØ KAUTOKEINO TUR 4 KARASJOK TROMSØ TUR 6 ALTA KAUTOKEINO TUR 15 TRØMSØ VADSØ TUR 7 ALTA KAUTOKEINO TUR 14 KAUTOKEINO TRØMSØ TUR 5 TRØMSØ ALTA TUR 8 KAUTOKEINO ALTA KAUTOKEINO ALTA TUR 10 ALTA KAUTOKEINO TUR 11 KAUTOKEINO ALTA TUR 12 KAUTOKEINO ALTA TUR 2 KAUTOKEINO KARASJOK KARASJOK TUR 1 VADSØ KARASJOK TUR 3 KARASJOK VADSØ TUR 16 VADSØ KAUTOKEINO VADSØ LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no Forsidefoto: Erik Inderhaug FRISTER Innlevering av stoff til nr. 10, 2014 sendes på mail til redaksjonen innen 03.10.14 REISEGALSKAPEN En fangetransport - 5268 kilometer. FASTE SIDER BANKRAN BLE VENDEPUNKT Snudde opp ned på Los Angeles-politiet. RESPONS ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 15313 46 Kronikk 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 52 Politijuss 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «På hvilken måte skal politiet synes og på hvilke arenaer skal politiet delta? Disse spørsmål er hittil nokså fraværende i utviklingsdebatten.» Ove Sem om politianalysen på side 46. ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske 40 50 4 Fax: 22 40 50 spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no

OL KAN FORSINKE BER 6 BEREDSKAP Gamle Grønmo avfallsanlegg er lansert som alternativ tomt for politiets beredskapssenter. Der skal også skiskytterstadion til Oslo-OL i 2022 ligge. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Fjellanger Widerøe Dermed må Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet fortsatt vente i spenning på om Grønmo-tomta er et reelt alternativ til tomta på Alnabru. I løpet av høsten vil Stortinget avgjøre om det skal gis en statsgaranti til OL-prosjektet. Dersom Oslo-OL får statsgaranti, blir ventetiden forlenget - først i slutten av juli 2015 skal Den internasjonale olympiske komité (IOC) avgjøre hvilken by som skal arrangere lekene i 2022. Hvis Oslo går av med seieren, ryker etter alle solemerker Grønmo-tomta for politiet. For selv om flere OL-øvelser flyttes langt utenfor Oslos grenser, er det ikke aktuelt å flytte skiskytterstadionet på Grønmo. Ifølge Dagbladet vil ikke lokalidretten i Oslo ha OL til byen dersom det ikke blir skiskytteranlegg på Grønmo - og uten lokalidrettens støtte, vil heller ikke Arbeiderpartiet gi statsgaranti til OL. Da ryker også flertallet for statsgarantien på Stortinget, ifølge avisa. TRE GANGER SÅ STORT 20. august kom pressemeldingen fra POD og departementet om at Grønmo i en ny konseptutvalgsutredning var lansert som alternativ beliggenhet for politiets lenge FAKTA Beredskapssenteret Skal bestå av Beredskapstroppen, helikoptertjenesten, hundetjenesten og bombegruppa. Anslått bygningsmasse er på 34.000 bruttokvadratmeter. Ideen ble først lansert i 2007, med ferdigstillelse i 2010. Tomta på Alna var aktuell helt fra 2007. Siden har en rekke andre tomtealternativer blitt lansert. Dersom alt går på skinner, vil senteret tidligst stå klart i 2019. planlagte beredskapssenter. Grønmo seilet dermed opp som et alternativ til en tomt på Alna som politiet selv har sett seg ut siden 2007. Grønmo-alternativet gir flere muligheter enn det er plass til på Alna, og er således et nytt og spennende alternativ som sammen med skisseprosjektet på Alna vil være grunnlag for regjeringens videre behandling, sa justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i pressemeldingen. Konseptutvalgsutredningen er unntatt offentlighet, og detaljene rundt vurderingen er derfor ikke kjent. Tomta på Grønmo er imidlertid både større og mer fleksibel enn tomta på Alna, som ligger inneklemt mellom flere veier og et jernbanespor. Alna-tomta har et areal på litt i overkant av 60 dekar, mens det tilgjengelige arealet på Grønmo er rundt tre ganger så stort. Vi er godt fornøyd med at det nå har kommet en grundig vurdering av ulike alternativer. Gjennom denne siste utredningen har vi fått frem et godt alternativ for videre diskusjon om ambisjonsnivået for et beredskapssenter. Dette vil danne grunnlag for senere beslutning, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård i pressemeldingen. BEDRE KJØREVEI Politiforum har vært i kontakt med POD for å få stille spørsmål rundt konseptutvalgsutredningen, blant annet om hvordan POD og departementet har vurdert den mulige konflikten med Oslo-OL. Fra PODs informasjonsavdeling har vi kun fått et skriftlig, generelt svar om at dokumentet er unntatt offentlighet. Ole Vidar Dahl, leder for spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, kan heller ikke si noe om konseptutvalgsutredningen til Politiforum, men bekrefter at hans seksjon har vært involvert. Vi er veldig fornøyd med den faglige involveringen. Jeg er spent på hvor veien videre går, sier Dahl. Han ønsker på nåværende tidspunkt ikke å ta stilling til hvilken av tomtene han mener er det beste alternativet. Jeg holder på det jeg alltid har sagt, at så langt framover vi kan se i tid, mener vi at nærheten til Oslo er det viktige. Både når det gjelder krisehendelser og daglig bruk av kompetansen til spesialmannskapene. Det har vært vår anbefaling hele veien. Både Beredskapstroppen, hundetjenesten og bombegruppen gjennomfører ordinær tjeneste i Oslo, og er derfor avhengige av en viss nærhet til Oslo sentrum. Tall fra karttjenesten til Google, viser at mens det er omtrent 9,5 kilometer å Oslofjorden kjøre fra Alna-tomta til Oslo Sentralstasjon, er det litt i overkant av 12 kilometer fra Grønmo til samme sted - altså rundt 2,5 kilometer lenger. Kjøretiden er ifølge karttjenesten imidlertid omtrent den samme - cirka et kvarter - ettersom det fra Grønmo er mulig å kjøre på firefelts motorvei nesten hele veien. Den korteste veien fra Alna til sentrum går gjennom trafikkerte sentrumsgater, mens alternativet på bedre veier gir en omvei på fire kilometer. SKISSEPROSJEKT I RUTE Samtidig som konseptutvalgsutredningen

7 EDSKAPSSENTERET Holmenkollen Ekeberg Østmarka Gamle Grønmo avfallsanlegg MIDT I BLINKEN: Det gamle avfallsanlegget på Grønmo sør-øst i Oslo lanseres som en alternativ plassering av politiets Beredskapssenter. Problemet er at også skiskytterstadionet til et eventuelt vinter-ol i Oslo 2022 er planlagt på samme tomt. nå er ferdig utarbeidet, jobber Statsbygg videre med et skisseprosjekt for å se om det er mulig å få plass til et beredskapssenter på rundt 34.000 bruttokvadratmeter på Alna-tomta. Skisseprosjektet skal leveres i løpet av oktober, forteller prosjektleder Hagbarth Vogt-Lorentzen i Statsbygg. Vi har vist for POD at det går an å få inn denne bygningsmassen på tomta. Vi får inn de funksjonene som er programmert inn, også i det vi mener er en god løsning. Men det er klart at utvidelsesmulighetene blir begrenset, sier prosjektlederen. Vogt-Lorentzen sier de ikke har blitt bedt om å ta hensyn til Grønmo-alternativet i sitt arbeid. Det som har blitt sagt, er at oppdragsgiver uansett vil ha sluttført skisseprosjektet på Alna, sier han. Dersom Alna-tomta vrakes til fordel for Grønmo eller andre alternativer, skal utredelsene i skisseprosjektet kunne brukes også på andre tomter. Da Politiforum skrev om beredskapssenteret i februar i år, fikk vi opplyst om at framdriften videre er igangsetting av et forprosjekt med en konkret tomt i tankene. Forprosjektet, dersom det settes i gang allerede i høst, vil deretter sannsynligvis være ferdig til andre halvår 2015. Dersom det gis statsgaranti til Oslo-OL, og Grønmo foretrekkes som tomt til beredskapssenteret, må nødvendigvis forprosjektet utsettes til etter avgjørelsen om hvem som får vinter-ol i 2022. Da er vi allerede i august 2015, og beredskapssenteret - som kunne stått klart allerede i 2010 - kan være ytterligere ni måneder forsinket. Les mer om beredskapssenteret på Politiforum.no

8 KORTNYTT AVSLUTTET PF-KARRIEREN Etter til sammen 12 år som sentraltillitsvalgt i Politiets Fellesforbund (PF), vender Ove Sem hjem til Trondheim. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt 31. ham som leder av PFs august avsluttet han vervet på forbundskontoret. Mange kjenner Om to år må jeg ut på jobbjakt igjen. «lederprosjekt», et opplegg som skulle tilpasse politiets største fagforening bedre til politiledernes behov og ønsker. Politiledernes spesielle posisjon som både leder og medlem av et lokallag, kan være krevende. Men med en gjensidig forståelse og respekt for hverandres roller og oppgaver, mener jeg PF er den organisasjonen som har det beste tilbudet til politilederne, sier Sem. Han viser til tilbud om faglig påfyll, egne ledersamlinger og organisasjonens påvirkningskraft. Selv har Sem hatt to perioder som tillitsvalgt, avbrutt av åtte år som blant annet politistasjonssjef i Trondheim. Jeg har vært heldig å få bruke engasjementet mitt gjennom mange år som tillitsvalgt i mange ulike posisjoner. Tiden som tillitsvalgt har gitt meg gleden av å samarbeide med engasjerte, initiativrike tillitsvalgte, gode kolleger og en engasjert arbeidsgiver, sier han, og fortsetter: Rollen som tillitsvalgt har gitt kunnskap, erfaring og ikke minst vennskap som jeg tar med meg videre. Kunnskapen som tillitsvalgt har vært til stor nytte i andre stillinger jeg har hatt både som personalsjef, lensmann og politistasjonssjef. Utøvelse av vervet som tillitsvalgt gir GLADGUTT: Ove Sem takker for seg som tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund (PF). Nå venter en ny tilværelse i hjemfylket Sør-Trøndelag. lederkompetanse og det åpner i stor grad for muligheten til en egenutvikling som det ikke er like lett å få i andre jobber. Omstillingen av politiet har pågått lenge og i flere omganger, og er noe av det som har engasjert Sem mest, både som tillitsvalgt og leder i politiet. I tillegg er han kjent for å ha fått til mye bra politiarbeid gjennom samarbeid med kommune og næringsliv i sine år som politileder. Jeg angrer ikke på et eneste minutt av denne tiden, sier Sem, og leverer ett av sine karakteristiske smil, som går over hele ansiktet. 1. september startet 57-åringen i Sør- Trøndelag politidistrikt på tjenestekontoret. Jeg skal jobbe til jeg er 70, men må slutte i politiet når jeg blir 60. Så om to år må jeg ut på jobbjakt igjen, sier han. Og smiler like bredt en gang til. Les også Ove Sems innspill til Politianalysen i månedens kronikk på side 46. Ny forhandlingsleder Petter Aaslestad fra Forskerforbundet er valgt til leder i UNIO Stat, paraplyorganisasjonen som Politiets Fellesforbund (PF) er organisert under. Dette skjer etter at leder Sigrid Lem, også fra Forskerforbundet, ble pensjonist. Aaslestad skal dermed forhandle lønn for PFs medlemmer fra neste år. PF-leder Sigve Bolstad fortsetter som nestleder i UNIO Stat. Nye studenttillitsvalgte Politiets Fellesforbunds (PF) studentlag PFstudentene, skal velge nytt styre 18. september. Innstillingen fra valgkomiteen forelå rett før Politiforums deadline, og der gikk det blant annet fram at valgkomiteen anbefaler Kent Skibstad og Isabella Dahl som henholdsvis leder og nestleder. Se oppdatert info på Politiforum.no. Feil om PLIVO i Politiforum I siste utgaves hovedsak om PLIVO (pågående livstruende vold) har det sneket seg inn en feil i grafikken. Innsatsleder Thor Langli i Oslo politidistrikt påpeker at det aldri er aktuelt å erklære noen deler av en bygning som «COLD zone» så lenge en bevæpnet gjerningsmann er i samme bygg, slik det framgår av grafikken. Vi beklager feilen.

9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Thomas Sørensen, Hordaland PD: 19. august «Hvor e de som ba politiet pelle seg på jobb, for det var ike lov å streike på arb.tid? Da gjalt det pålagt dårligere vilkår en arbmilj.lov» STOPPET LEDERUTDANNING Politidirektoratet (POD) grep i slutten av august inn, og tok 20 av 27 politidistrikter ut av stabs- og lederutviklingsprogrammet ved Politihøgskolen (PHS). Kun de sju største av dagens politidistrikter får fortsette i programmet, som har som mål å heve kompetansen ved stabene og ledelsene i politidistriktene over en toårsperiode i 2014 og 2015. Bakgrunnen er en avgjørelse fra POD om at man skal prioritere de sju største distriktene. Da blir konsekvensen at 20 ikke får delta og det følger vi opp, forteller leder for operativ seksjon ved PHS, Per Olaf Torkildsen til Politiforum.no. Geir Martinsen, UP Troms og Finnmark: 29. august «Her om dagen: Ikke ofte patr ser fører stoppe før kontrollen og ta seg en dram av en flaske Gin. Var i kanonform for å si d sånn.» Operasjonssentralen Oslo PD: 31. august «Mann ringte og ville ha politiets hjelp fordi han måtte betale for saus på pizza, til tross for at han ikke hadde bestilt dette. Avvist.» Rune H., Oslo PD: 19. august «Så lenge politiet måles på saksbehandlingstid er det naturlig å henlegge saker uten spor. Saker med spor derimot...» ÅPNER FOR MER SYNLIGHET Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sier til Politiforum.no at de vil revurdere bruken av sosiale medier, etter at de under sommerens terrortrussel doblet antall følgere på Facebook. Dette til tross for at PST ikke publiserte noen som helst informasjon på siden. Når utviklingen er slik på en side som nesten er død, viser det at vi har et potensiale. Jeg tror nok at vi i løpet av relativt kort tid revurderer bruken av Facebook-siden, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST. KRAFTIG LØNNSHOPP I SVERIGE Enighet mellom Polisförbundet og Rikspolisstyrelsen gir de mest lavtlønnede svenske politifolkene et lønnshopp på 15 prosent. Lønnsavtalen ble undertegnet 21. august, og innebærer at nyutdannede svenske polititjenestemenn, samt polititjenestemenn som i dag tjener under 24.100 svenske kroner i måneden, får økt lønnen til 24.500 svenske kroner fra 1. oktober i år. Det er Polistidningen som melder dette. I dag er startlønna på 21.300 svenske kroner i måneden, mens Polisförbundet lenge har jobbet for at denne skal økes til 25.000. Mrkhoel, Oslo PD: 18. august «To parkeringsvakter gebyrlagt i dag for å ikke bruke bilbelte. En god dag for å korrigere uønsket adferd.» Lommetyvgruppen Oslo PD: 18. august «Det er ingen god idé å selge en stjålet mobiltelefon til en politibetjent på Innsatsgruppe lommetyveri. Én person pågrepet og kjørt arrest.» Utelivsgruppa, Oslo PD: 17. august «Avdekket og stengte ulovlig nattklubb natt til søn. Oppdrag: Beskytte fri, rettferdig konkurranse. Godt samspill m/ Næringsetaten, Oslo.» Hans Sverre Sjøvold, politimester Oslo PD: 30. august «Stinn brakke på politiets dag i Oslo. Takk til alle ansatte i OPD som bidro. Dere leverte til A. Jeg er så stolt :-)))» GJØR SOM OVER 6400 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Hva mener du er den viktigste saken PF bør jobbe med framover? Særaldersgrensen 15 % Lønn og arbeidsvilkår 30 % Politianalysen 10 % Generell bevæpning 13 % Ressurser til politiet 32 % Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hvilken type teknologi bør politiet satse mer på??

10 TEKNOLOGI Slik skal politiet handle i FEMGANGEN I EFFEKTIVITET Patruljer som bruker automatisk nummerplategjenkjenning (ANPR) pågriper fem ganger så mange kriminelle som ordinære patruljer. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug

11 FALKEBLIKK: Det lille kameraet i vinduet er en uvurderlig hjelper for UP-patruljen. Alle biler som filmes, blir automatisk sjekket.

12 TEKNOLOGI ALARMEN GÅR: Denne bilen er aktuell i forbindelse med grove tyverier, lyder meldingen fra systemet. Bilens registreringsnummer er lagt inn manuelt på Romerike, og kommer derfor opp som «Manual Alarm». Det er en helt vanlig torsdag for Utrykningspolitiet (UP). Patruljene i de ni UP-distriktene er ute blant folk, på landeveien, i tettsteder og i byer. Sivile kjøretøyer glir inn i trafikkbildet. Holder utkikk. Ingen andre legger merke til jobben som gjøres. Grisekjørerne, de som helt åpenlyst bryter reglene og er til fare for andre trafikanter, er det lett for UP-patruljene å oppdage. Etterlyste kjøretøy, stjålne kjennemerker og ruspåvirkede sjåfører, er det verre med. Uten å vite hvem hverandre er, passerer de kriminelle og politiet hverandre. Slik kunne det endt. Men så piper det fra dashbordet til den sivile politibilen. Lyden som alarmerer politifolkene, kommer fra ANPR-systemet den automatiske nummerplategjenkjenningen som på brøkdelen av et sekund registrer nummerskiltet på motgående biler, og sjekker det opp mot Bruken av ANPR har økt radikalt nå som systemet har blitt lettere. politiets registre. Denne torsdagen, over hele landet, blir 14.637 nummerskilter automatisk sjekket. Som et resultat av dette, stopper UP 17 etterlyste kjøretøyer, fanger opp 28 stjålne eller tapte kjennemerker, tar ni personer for kjøring uten gyldig førerkort, og pågriper åtte ruspåvirkede personer. Dette er en ekte suksesshistorie. ALARM PÅ ÉN AV 112 BILER Vi møtes ved en bensinstasjon langs E18 i Vestfold. Politioverbetjent Espen Andreassen åpner bakluken på en sivil UP-bil for å vise fram siste generasjon ANPR-server. En liten boks, skrudd fast bak baksetet i bilen, sørger for at bildene fra kameraer i frontruta og sidevinduet ender opp som en liste med registreringsnumre på en trykkskjerm på dashbordet. Utstyret har blitt betydelig nettere og hendigere siden Politiforum skrev om ANPR for to år siden. Før kom ANPR med trommel og ledning, nå er systemet langt mer kompakt. Vi bruker fortsatt det gamle systemet i enkelte sitausjoner. Systemet ble oppfattet som litt tungvint på grunn av boksene og ledningen. Bruken har økt radikalt nå som det har blitt enklere, forteller Andreassen. Oppdatert programvare muliggjør også en langt mer effektiv kontroll. Det er for eksempel mulig å kontrollere alle filene på E18 samtidig. Vi kan kontrollere flere tusen kjøretøyer i løpet av ett sett, sier politioverbetjenten.

13 KONTROLL: Da denne bilen kjørte forbi, gikk alarmen for kjøring uten gyldig førerkort. Det viste seg å være falsk alarm. - Dette er ikke et bevisinstrument, og det er vi veldig bevisste på at folk skal forstå, sier politioverbetjent Espen Andreassen i UP.

14 TEKNOLOGI Tall om ANPR I 2014* har UPs ANPR-patruljer: kontrollert 1.353.831 registreringsnumre. hatt 1081 alarmer for kjøring uten gyldig førerkort. hatt 619 alarmer for ruskjøring. hatt 1447 alarmer for etterlyste kjøretøyer. hatt 2268 alarmer for stjålet/tapt kjennemerke. hatt 11 alarmer for ATK-gjengangere. hatt 8000 andre alarmer. * Gjelder perioden 1. januar - 5. september. Patruljer som bruker ANPR, pågriper fem ganger så mange som patruljer uten ANPR. Patruljer som bruker ANPR, har tre ganger så mange saker i retten som patruljer uten ANPR. 1 av 112 biler som sjekkes med ANPR er interessante for politiet. Hver dag sjekker politiet rundt 15.000 biler med ANPR. Effektiviteten i utstyret er det som trekkes fram som den største fordelen. I skrivende stund har UPs ANPR-enheter kontrollert godt over 1,3 millioner biler i 2014 og nærmere to millioner biler fra 1. januar 2013. Hvert registreringsnummer har blitt kontrollert opp mot en database med over 230.000 bilnumre som er registrert i politiets systemer. Erfaringen vår er at vi får utslag på omtrent én av 112 biler. ANPR plukker for eksempel opp notoriske ruskjørere gjennom registreringsnummeret på bilen. Men dette er ikke et bevisinstrument, og det er vi veldig bevisste på at folk skal forstå. Når alarmen går, skal vi foreta en vurdering. Det er ikke alle registreringer som er saker. ANPR er ment som en teknologistøtte for å jobbe målrettet og kunnskapsbasert. Sammen med politiblikket og ren faktakunnskap gir ANPR de beste resultatene, understreker Andreassen. Tall fra britisk politi - som kan overføres til Norge - taler for seg selv: Patruljer med ANPR installert, pågriper i snitt fem ganger så mange kriminelle som patruljer uten ANPR. Og ANPR-patruljene har i snitt tre ganger så mange saker i retten som de som ikke har systemet i bilen. Sammen med politiblikket og ren faktakunnskap gir ANPR de beste resultatene. Patruljene som bruker ANPR, sier at de opplever å ta flere enn før. Det er mange kjøretøyer som bilene uten ANPR ofte ville latt passere, fordi de ikke aner at det kan være interessant for politiet. Kriminelle som bruker veien og folk som er en fare i trafikken blir plukket ut mye mer effektivt og målrettet med ANPR. Fra neste år skal vi også begynne med ordentlig registrering av saker. Da får vi nøyaktige norske tall, sier politioverbetjenten. HAR PÅGREPET 23 På Romerike er politiførstebetjent Espen Sandvold og politibetjent Iver Fjæstad ute på patrulje. Vi møter dem foran politihuset i Lillestrøm det vil si, Fjæstad er ikke der akkurat nå. Han er inne på stasjonen med en ruspåvirket sjåfør, tatt ved hjelp av bilens ANPR-kamera kort tid i forveien. Vi var ute og kjørte, og fikk alarm på en bil om at eieren tidligere var pågrepet for kjøring i ruspåvirket tilstand. Vi snudde, kjørte rolig etter bilen, og stoppet ham. Da begynte jobben vår. Oppførselen hans tydet på at han var påvirket også nå, sier Sandvold. Dermed ble sjåføren en del av statistikken. Siden patruljen fikk installert ANPR i bilen 1. april i år, har de pågrepet 23 personer kun ved hjelp av ANPR. Det vil si situasjoner hvor inngangen er en alarm i systemet. Vi har tatt flere ruskjørere og mobile vinningskriminelle, og stoppet mange personer uten gyldig førerkort. Vi jobber også tett med UPs egen hundeekvipasje på Gjøvik. Samlet blir dette en veldig effektiv og målrettet tjeneste, fortsetter Sandvold. Begge understreker viktigheten av å se ANPR som et hjelpemiddel, og at systemet ikke må brukes ukritisk. Alarmen gjør oss oppmerksom på noe vi kan se nærmere på, men det er fortsatt gjeldende lover og regler som ligger til grunn for hva vi foretar oss. Lokalkunnskapen er også viktig, at vi kjenner distriktet og vet hvor vi finner kjeltringene, sier Fjæstad. Politiforum får være med på en liten

15 Slik fungerer ANPR («Automatic Number Plate Recognition») 1 Kameraet i frontruta fanger opp registreringsnumre på passerende biler. Det 2 kan være både motgående biler eller biler som er parkert langs veien. Bildet sendes til en server som er fastmontert bak baksetet. Den oversetter bildet til tall og bokstaver, og registreringsnummeret sjekkes mot politiets systemer. 3 Bildet fra kameraet, av både bilen og bilskiltet, vises sammen med tekstversjonen av bilnummeret på en trykkskjerm på dashbordet. Alarmen går om skiltet er registrert i politiets systemer. runde rundt Lillestrøm. Vi sveiper først innom en parkeringplass for å sjekke bilene som står der. Etter tjue meter får patruljen utslag på en parkert bil. Den er registrert som aktuell i en grovt tyveri-sak. Bilen er tom. Vi kjører videre. Nå vet vi at den står her. Det er informasjon vi kan få nytte av senere, sier Fjæstad. Han illlustrer effektiviteten i systemet ved å fortelle hvordan de jobbet under terrortrusselen i sommer. Vi skannet alle bilene på Gardermoen på under en time. GAMMEL TEKNOLOGI På ANPR-feltet er norsk politi likevel en sinke i internasjonal sammenheng. Teknologien ble oppfunnet i 1976, og har blitt justert og tilpasset gjennom 35 års bruk i politiet og andre etaters tjeneste. Det var britisk politi som i sin tid både oppfant og tok i bruk systemet. Første gang ANPR ble tatt i bruk i polititjeneste, var i 1979, mens den første pågripelsen først kom i 1981. Da ble en biltyv stoppet ved hjelp av ANPR. I dag kontrollerer britisk politi rundt 13 milliarder biler årlig, gjennom bruk av både mobile og fastmonterte ANPR-enheter Storkontroll rundt Oslo Tirsdag 17. juni ble Operasjon Innfart Oslo gjennomført, hvor alle innfartsveiene til Oslo ble sperret i tidsrommet 17.00-22.00. Da brukte vi ANPR som en viktig del av aksjonen. Vårt hovedfokus var å avdekke ruskjøring. Totalt ble det kontrollert 18.328 biler med ANPR. Det ga resultater. 3532 sjåfører ble kontrollert for rus og gyldig førerkort, sier Espen Andreassen i UP. Totalt ble sju sjåfører tatt for ruskjøring, noe som tilsvarte 0,2 prosent av de kontrollerte. Dette er en relativt høy andel, understreker Andreassen. De to verste tilfellene var en varebilsjåfør med 1,6 og en bobilsjåfør med 1,5 i promille. Kontrollen resulterte også blant annet i fem narkotikabeslag, tre anmeldelser for falsk ID og åtte anmeldelser for kjøring uten gyldig førerkort.

16 TEKNOLOGI FJERNKONTROLL: Det er også mulig å få oversikt over ANPR-systemet og bilene som kontrolleres på nettbrett eller mobiltelefon, sier Espen Andreassen i UP. over hele landet. Politiet i England jobber annerledes med ANPR enn det vi gjør, understreker Andreassen. Vi bruker ikke kapasiteten i ANPR fullt ut. I systemet ligger for eksempel muligheten til å «geotagge» registreringer, slik at vi kan vite både hvor og når vi møtte konkrete biler. Det bruker vi ikke i dag. I en normalsituasjon hos oss, slettes også all data om hvilke biler vi har kontrollert, etter en viss tid. Vi bruker kun en liten del av systemet, fordi vi ikke har tillatelser fra Datatilsynet, fortsetter han. Likevel, også norsk politis bruk av ANPR er under utvikling. Gjennom samarbeid med Politiets IT-tjenester (PIT), er det nå lagt inn automatiske, daglige uttrekk av informasjon fra relevante politisystemer, inn i ANPR-systemet. På denne måten er patruljene sikret oppdatert data hver dag. Det er viktig at dataen vi får inn i systemet er god, og vi har bedre rutiner for det nå. Tidligere var det for eksempel en Det foregår en rekke IKTrelaterte utviklingsprosesser nå. Noen vil gi resultater på kort og mellomlang sikt. stor feilprosent som kom av at folk fikk tilbake samme bilskilt som det som var stjålet, sier Andreassen. Den irriterende feilen som oppsto da merkenavnet «Gaupen» ble registrert med alarm i systemet, er også fjernet. Hver gang vi kjørte forbi en bilhenger av dette merket, gikk alarmen... Andreassen smiler over systemets barnesykdommer. Neste skritt er en løsning hvor operasjonssentralen og desken på Kripos kan legge inn data direkte i ANPR-systemet, slik at patruljene raskt er oppdatert på eventuelle etterlyste biler. Patruljene har vært rundt på operasjonssentralene og fortalt om mulighetene som ligger i systemet, dersom det for eksempel er et kjøretøy knyttet til en konkret hendelse vi ønsker å stoppe. I dag kan vi legge inn hele eller deler av registreringsnumre lokalt. Målet er at dette skal være et sugerør inn i alle systemer. Det er ikke helt fullautomatisk enda. VI MÅ TENKE SELV OGSÅ UP-patruljen på Romerike legger gjerne inn egne bilnumre når det trengs. Både fra eget politidistrikt og fra spesialenhetene. Som under grunnlovsjubileet på Eidsvoll, da patruljen bisto politidistriktet under jubileumsarrangementet. Den gangen kom det ingen alarm. Det får derimot patruljen når Politiforum er med ut. Vi stopper opp i en busslomme på en trafikkert vei i Lillestrøm. Vi stiller oss opp på steder hvor vi vet det er mange mobile vinningskriminelle som kjører forbi. Innfartsårer til Oslo, hvor

17 SIDESTILLT: Flere av UP-bilene har også kamera i sideruten, som lettere fanger opp biler ved siden av veien. Kameraet kan lese av bilskilt fra skrå vinkel. det kommer biler fra Sverige. På knutepunkter hvor vi vet det kan være aktuelt, forklarer Fjæstad. Det piper en gang. To ganger. Patruljen velger å ikke reagere før tredje alarm, på en bil hvor sjåføren nylig har blitt tatt for å kjøre uten gyldig førerkort. Vi legger oss rolig på hjul i den sivile bilen. Sjåføren vet ikke at vi følger etter. Det er trygt for oss og publikum, og for den kriminelle. Kanskje ikke i så stor grad når det er snakk om å kjøre uten gyldig førerkort, men når det for eksempel er snakk om stjålne biler, kan det være viktig, sier Sandvold. Bilen vi følger, svinger inn på et industriområde. Først på det siste strekket, gir patruljen seg til kjenne som politi. Lys og sirener får bilen til å stoppe. Fjæstad går rolig ut, bort til bilen og tar en prat med sjåføren. Det viser seg å være falsk alarm. Sjåføren er en annen enn den bilen står registrert på. Vi vil at andre skal ha dette. Da må vi ha et nasjonalt prosjekt Et godt eksempel på at ANPR er et hjelpemiddel til ordinært politiarbeid. Vi må tenke selv også, sier Fjæstad. På den måten opplever vi at vi blir mer skjerpet og årvåkne med ANPR. At vi når som helst kan få en alarm gir en mer spennende og inspirerende hverdag, supplerer Sandvold. ALLE BØR HA ANPR Denne hverdagen er det per i dag kun UPdistriktene, to patruljer i Oslo politidistrikt og en patrulje ved Egersund politistasjon som har tilgang til. I dag eier UP totalt 37 ANPR-enheter en solid utvidelse etter at UP i 2010 påbegynte et pilotprosjekt med ANPR i fem politidistrikter. Pilotprosjektet utløp formelt i desember 2013, men de innkjøpte enhetene er fortsatt i bruk. Hva som skjer videre, er imidlertid usikkert, men hos UP er det ingen tvil: Vi vil at andre skal ha dette. Da må vi ha et nasjonalt prosjekt, mener Andreassen. Han mener det er naturlig at UP på sikt gir fra seg stafettpinnen, og at ANPR etter hvert bør driftes fra sentralt hold. Vi vil gjerne bidra med vår kunnskap for at resten av politiet skal få tilgang til ANPR, fordi vi mener dette er et gode som alle bør ha. Vi vet hva som virker og ikke virker, og har en stor kontaktflate ut i Europa mot folk som kan mye om dette. Dette har blitt spilt inn til Merverdiprogrammet og Endringsprogrammet. Prisen for utstyret, cirka 70.000 kroner for enhet, kamera og skjerm, er en liten pris å betale for et verktøy som bidrar sterkt til kriminalitetsbekjempelsen i landet.

18 TEKNOLOGI HAR TAR DE STORSMUGLEREN 1 2hadde FATTER MISTANKE: En patrulje med ANPR i Hurum, får alarm på kjennemerket på en blå Ford Transit. Politiblikket gjør at patruljen fatter mistanke til bilen, og de følger etter. SJÅFØREN STIKKER: Bilen kjører inn på et næringsområde. Sjåføren forsøker å stikke av, men blir tatt. Sjåføren var tidligere utvist fra Norge, falskt førerkort og bilen hadde falske skilter. Å ha dette i en politibil er en liten kostnad, når effekten er så stor. Enkelte UP-patruljer har ved hjelp av ANPR tatt ATK-gjengangere som skylder samfunnet flere titalls tusen kroner. Vi fjerner rusede sjåfører som utgjør en alvorlig risiko for andre i trafikken, vi tar personer som kjører uten førerkort og vi plukker ut kriminelle som transporterer narkotika eller tyvgods. Da blir regnestykket enkelt, mener Andreassen. Og ryktet går: Han merker at interessen fra politidistriktene for denne teknologien, øker. Vi får et par henvendelser i uka fra de som vil ha ANPR. I bunn og grunn handler jo dette om å jobbe kunnskapsbasert, å knytte sammen det politiet allerede vet gjennom å Å ha dette i en politibil er en liten kostnad, når effekten er så stor. jobbe mer effektivt, mener Andreassen. Patruljen på Romerike sier seg enig. Vi selger oss tungt inn mot politidistriktet. Vi er en ressurs, understreker Sandvold, og fortsetter: Omtrent daglig får vi kommentarer fra andre politifolk om at «dette skulle vi også hatt». Jeg synes ihvertfall det er veldig gunstig at sivile politibiler har ANPR. Det er supereffektivt. Det er mange biler vi helt sikkert ikke ville sett to ganger på uten alarmen fra ANPR-enheten. Hvordan ville det vært å gå tilbake til en hverdag uten ANPR i dag? Hehe. Det ville jo vært en liten nedtur. Ingen tvil om det. POD ønsker redegjørelse Gjennom informasjonsavdelingen i Politidirektoratet (POD), får Politiforum opplyst at POD har bedt UP om en redegjørelse for erfaringene med ANPR. Dette er en løsning med spennende muligheter. UP har interessante erfaringer som POD vil ta med videre i arbeidet med politiets kjøretøy og utstyr. Det er for tidlig å si noe om i hvilket omfang og hvordan ANPR-løsningen vil brukes i fremtiden, sier Jørn Schelderup, seksjonssjef i PODs avdeling for politiberedskap og krisehåndtering. Johan Skutle, leder for Merverdiprogrammet i POD, sier dette gjennom informasjonsavdelingen: Vi jobber med en modernisering av systemene, slik at informasjon fra politiets registre blir tilgjengelig for hele politiet. Informasjonen skal være tilgjengelig enten man er på kontoret eller i en patruljebil. Når det gjelder løsninger som for eksempel ANPR, vil Merverdiprogrammets arbeid bety at vi gjør det mulig å kople den automatiske nummer-avlesningen direkte opp mot politiets registrer fra bilen, uten å måtte laste ned informasjon på kontoret før man drar ut.

19 3 4og STAPPFULL AV SMUGLEVARER: Nærmere undersøkelser viste at bilen var preppet for smugling, med ekstra demping. BESLAGET: Resultatet var beslag av 20.000 sigaretter, 153 liter sprit 1152 liter øl. Se hele videoen på Politiforum.no Bil i høstferien? Ikke noe problem! Politiets Fellesforbund har nemlig avtale med Europcar. 6m 2 varebil 2 døgn 1395,- 10-12m 2 varebil 2 døgn 1635,- Kompaktbil (VW Golf el.l.) 5 døgn 2333,- Stasjonsvogn (Octavia el.l.) 5 døgn 2943,- For personbilene gjelder fri km., for varebilene gjelder 100km/døgn. Priseksemplene er hentet fra uke 40 med PFs avtalepriser. Prisene gjelder ved uttak apå bykontorene. NaRQ - Narcotics Recovery Equipment Automatisk og hygienisk håndtering av innvendig smuglet narkotika www.narq.com Danfo AS Tel: 6997 1850 post@danfo.no

20 SJARMOFFENSIV GA GASS PÅ POLITIE TIDLIG KRØKES: Politiets dag var på mange måter barnas dag. De yngste syntes det var stas å få prøvesitte både motorsykler og biler. 30. august ble Politiets dag arrangert for første gang. Det skal bli en tradisjon for å bygge tillit til publikum. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Kent Skibstad og privat Totalt ti politidistrikter arrangerte Politiets dag for første gang i år. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) har en klar visjon med arrangementet. Vi ønsker at politiet skal ha mer kontakt med publikum, og vi vil at flere unge skal få en god og naturlig relasjon til politiet. Vi vil at Politiets dag skal bli en fast årlig tradisjon, og håper dagen kan være med på å løfte fram politiets gode sider, var beskjeden hans i en pressemelding. Under Politiets dag fikk publikum møte både politihunder og -hester, prøvesitte motorsykler og biler, mens fagfolk fra forskjellige avdelinger i politiet demonstrerte sine ferdigheter for et nysgjerrig publikum i alle aldre. Flere tusen mennesker tok veien til Oslo, Hedmark, Hordaland, Vestfinnmark og de andre politidistriktene denne lørdagen. Her er et knippe bilder fra arrangementene. Se flere bilder på Politiforum.no WHITE WEDDING: Politiets dag handlet ikke bare om fag - noen benyttet også anledningen til å gifte seg.