Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk



Like dokumenter
TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene

Et lynkurs om sjeldne diagnoser

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter mars 2012

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Kort om ryggmargsbrokk

Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet?

Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp

Senter for sjeldne diagnoser

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge

Sunnaas sykehus Frank Becker

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer

Nettside:

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Det første skrittet. Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe.

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk

Et langt liv med en sjelden diagnose

Tilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

MMC en sjelden tilstand

Hva skal jeg snakke om?

Nyheter og data fra Norsk porfyriregister. Norsk porfyriregister. Årlige skjema. Norsk porfyriregister: nyheter og data

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre oktober

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013

Vedlegg til RAPPORTERING 2010 KOMPETANSESENTER

Diabetikere og fotsår

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge

Generell informasjon om ryggmargsbrokk og hydrocephalus

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Den store kuledagen Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Vedlegg til RAPPORTERING 2012 KOMPETANSESENTER: TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Effektmål SRH april

Kroppsøving - et fag for alle!

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

50 år med ryggmargsbrokk i Norge

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Arbeidsrapport 01 / 12

Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC. Erfaringer med bruken Tema betydning for området

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Brukernes evaluering av TRS FORFATTER(E) Christina Hofseth og Karl-Gerhard Hem OPPDRAGSGIVER(E)

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Eldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken Utarbeidet av: Oddvar Solli

Kognitiv funksjon hos unge voksne med ryggmargsbrokk*

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Til deg som har fått kneprotese

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Samleskjema for artikler

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

Oppfølging av risikopasienter

Forebygging av trykksår Læringsnettverk pasientsikkerhet januar 2019

KReSS Vårseminar 2011

Decubitus, trykksår, decubitalsår, liggesår, sittesår. Monica Schwartz

Akondroplasi-studien

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon:

Sluttrapport 2012/3/0326: Likemannssamling for mennesker med diagnosen Arthrogryposis Multiplex Congenita (AMC) i alderen år.

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

PASIENTTILFREDSHETS- UNDERSØKELSE Dagkirurgisk senter, Ahus 2010

Spesialtilpasning av aktivitetshjelpemidler

Bruker- og pårørende undersøkelse

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben

Transkript:

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus HF Bergen, 15. februar 2008

. Oslo TRS

TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser TRS er et landsdekkende kompetansenter for Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Dysmeli Kortvoksthet Ehlers-Danlos syndrom (EDS) Marfans syndrom Osteogenesis imperfecta (OI) Ryggmargsbrokk (MMC)

Bakgrunn Ryggmargsbrokk eller myelomeningocele (MMC) er en del av en medfødt og sammensatt misdannelse i nevralrøret Trykksår er en hyppig komplikasjon, spesielt hos voksne Spansk studie (1988; 1500 personer): 31.7 % hadde trykksår Norsk studie, TRS (1996; 110 personer): 35 % hadde trykksår Referanser I Diaz Llopis, M Bea Munoz, E Martinez Agullo, A Lopez Martinez, V Garcia Aymerich, JV Forner Valero: Ambulation in patients with myelomeningocele: a study of 1500 patients. Paraplegia 1993 Jan;31(1):28 32 A Lande, S Rand-Hendriksen: Pressure sores and Wounds in the Adult Spina Bifida Population. Eur J Pediatr 1998, Surg 8, Suppl I:74

Målet med studien Det finnes lite kunnskap om risikofaktorer, spesielt hos voksne Målet vårt var å identifisere risikofaktorer for trykksår og å få mer kunnskap om oppfølging

Metode Strukturert spørreskjema med 225 spørsmål angående trykksår (grad 3 og 4), medisinske forhold, funksjon og livsstilsfaktorer Spørreskjemaet ble sent ut i forkant av telefonintervjuet og personene ble oppfordret til å samle relevant informasjon Alle ble intervjuet av Pål-Erik Plaum Av 193 registrerte personer deltok 87 (57 kvinner, 30 menn)

N 87 Resultater: Prevalens a: 26 av 87 (30 %) hadde sår ved intervjutidspunktet b: 45 (52 %) hadde hatt sår i de siste 5 årene, men ikke ved intervjutidspunktet c: 16 (18 %) hadde aldri hatt sår 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 a b c

Lokalisering av sår (n = 26)

Varighet av sår (n = 26) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 < 1 uke 1-2 uker 2-4 uker 4-26 uker >26 uker

10 av de 26 personene hadde flere sår 7 6 5 4 3 2 1 0 2 sår 3 sår 4 sår

Lokalisering av nedsatt følesans (n = 87; = manglende/ = redusert) Localization of pressure sores R L

Sår kun i områder med nedsatt eller manglende følesans Det var ingen sår i områder med normal følesans I områder med nedsatt følesans hadde 7 personer sår I områder med manglende følesans hadde 19 personer sår

Hvilke risikofaktorer fant vi? Kliniske faktorer / livsstilsfaktorer Redusert/manglende følesans Hukommelsesproblemer Operert Arnold Chiari misdannelse Tidligere sår Orienteringsproblemer Går uten hjelpemidler I arbeid (shunted) hydrocephalus Alder, høyde, ernæring, BMI, røyking Bo sammen med andre Fysioterapi, fysisk aktivitet Sammenheng signifikant klinisk relevant? ingen p - verdi # 0,02 0,02 0,004 0,19 0,11 0,22

Hudinspeksjon Alle 87 personer ble spurt om hvem som sjekket huden deres Hudinspeksjon utført av N - Personen selv 87 - Pårørende 11 - Fagpersoner 9 Til tross for at 71 personer (82 %) hadde sår ved intervjutidspunkt eller i de siste fem årene hadde kun 18 personer (21 %) andre enn dem selv som sjekket huden!

Kommentarer fra deltakerne: sårutvikling og sårlokalisering : Jeg hadde et sår fem ganger på det samme stedet på setet i en to års periode. Fikk osteomyelitt og ble operert. Jeg hadde 7 operasjoner på et sår i løpet av to år. Jeg hadde sår under tærne som spredde seg til knærne i løpet av 14 år. Til slutt måtte begge leggene amputeres. Jeg fikk sår etter at jeg fikk en blemme under fotsålen. Jeg fikk sår under stomiplaten. Jeg fikk sår i arret etter en operasjon for fasttjoret marg. Jeg fikk sår under gipsen etter et lårhalsbrudd.

Anbefalinger fra deltakerne angående forebygging og behandling av sår Bruk ullstrømper, unngå sømmer i klærne. Bruk speil når du inspiserer bena. Bruk gode fotterapeuter. Bruk tilpassede sko. Bruk calendula salve mot hard/sprukken hud. Smør på Aloe vera gel eller honning i såret. Skift sittestilling regelmessig.

Konklusjon Personer med nedsatt eller helt manglende følesans, problemer med hukommelse, operert Arnold Chiari misdannelse og med tidligere sårproblematikk hadde økt risiko for å utvikle sår Kognitive faktorer, spesielt hukommelse viste seg å være viktig. (I en ny studie fant vi at kognitiv funksjon var utslagsgivende for psykososial fungering) Vi mener at regelmessig hudinspeksjon og sårbehandling fra dag 1 skal være obligatorisk i oppfølging av personer med ryggmargsbrokk

Referanser Risk factors for pressure sores in adult patients with myelomeningocele a questionnaire-based study. Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie. Cerebrospinal Fluid Research 2006, 3:14 Psychosocial adaptation and cognitive functioning in young male adults with myelomeningocele. Jan Stubberud, Gunnar Riemer, Pål-Erik Plaum, Karen Grimsrud. Cerebrospinal Fluid Research 2007, 4(Suppl I):S39