Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon:
|
|
- Teodor Marthinsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon: Erfaringer og utfordringer ved implementering av forskningsresultater til praksis Gry Velvin- sosionom/cand polit/ph.d Trine Bathen- ergoterapeut/msc
2 TRS, Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF 2
3 Psykososiale aspekter ved Marfans syndrom Phd i sosialt arbeid og sosial politikk Tverrfaglig forskningsgruppe: Prosjektleder: Gry Velvin (sosionom/ph.d), Medforsker: Trine Bathen (ergoterapeut/msc), Biveileder: Svend Rand-Hendriksen (overlege/postdoc), Hovedveileder: Amy Østertun Geirdal (professor). Hva er Marfans syndrom (MFS)? Arvelig, alvorlig og sammensatt bindevevstilstand som kan medføre: Hjerte- og karproblemer Synsvansker Muskelskjelettplager Feil i andre organsystem (lunger, hud, dura) Kroniske smerter og tretthet Ikke synlig sykdom/funksjonsnedsettelser 3
4 Psykososiale aspekter ved Marfans syndrom Delprosjekter I. Systematiske kunnskapsoppsummeringer Psykososiale aspekter Smerter II. Tverrsnittstudie Kvantitativt spørreskjema Studiespesifikt spørreskjema + validerte instrumenter (smerte, fatigue, livskvalitet) 117 registrerte brukere med bekreftet MFS (>20 år) 64 % svarprosent ( n=73) ( små tall) III. Kunnskapstranslasjon hvordan gjøre kunnskapen relevant for praksis? påbegynt - 4
5 Brukermedvirkning i prosjektet Marfanforeningen Pilotprosjekt- 9 voksne med MFS + 3 pårørende Referansegruppe- 5 voksne med MFS Nasjonal arbeidsgruppe 2014 Hva har de gjort Initiert til prosjekt Utarbeidelse av forskningsprotokoll Søknad om midler Kvalitetsvurdert Markedsført Delaktig i analyseprosess Noe involvert i formidling Er vedtatt retningslinjer for forskning i helseforetak 5
6 Publisering Del I: artikler fra systematiske kunnskapsoppsummeringer Mixed method systematic review of psychososial aspects of MFS (Velvin et al.2015) Systematic review of chronic pain in adults with MFS [Velvin et al 2016] Del II : artikler fra kvantitativ tverrsnittstudie- spørreskjema) Work participation in adults with MFS [Velvin et al 2015] Satisfaction with Life in adults with MFS [Velvin et al 2016] Fatigue in adults with MFS [Bathen et al 2014] Chronic pain in adults with MFS- omarbeiding [Velvin et al..) Tillegg: - Best Practice Smerte - 2 artikler på norsk [Velvin et al 2016,2017] - Ergoterapeuten 1 artikkel [Bathen 2015] - Nettinformasjon på TRS og Marfanforeningens hjemmesider - Jobber med en engelsk og norsk oppsummeringsartikkel 6
7 Doktorgrad og master 7
8 Synergieffekt Nye studier basert på tilsvarende tilnærming og metode Synergi effekt Å leve med dysmeli ( Heidi Johansen- oppstart 2011) Ingen kunnskapsoppsummering (ingen studier) Tilsvarende metode Samme spørreskjema Å leve med Familiære Aorta tilstander (Gry Velvin/Heidi Johansen/ Ingeborg Lidal ) Kunnskapsoppsummeringer vurderes Tilsvarende metode Spørreskjema + fokusgruppeintervjuer Personer med FTAAD diagnose og voksne pårørendes Hvordan gjøre kunnskapen kjent og relevant? 8
9 Fase III Kunnskapstranslasjon Hvordan gjøre resultatene nyttig for praksisfeltet? 9
10 Hva er Kunnskapstranslasjon Knowledge translation- et relativt nytt begrep, defineres på mange ulike måter. A dynamic and iterative process that includes synthesis, dissemination, exchange and ethically-sound application of knowledge to improve the health of people, provide more effective health services and products and strengthen the health care system Ian Graham, Canadian Institute of Health Research Translation research 1: Translation of basic biomedical science into clinical science and knowledge Translation research 2: Translation of this new clinical science and knowledge into improved health (Grimshaw et al 2014) Mer om kunnskapstranslasjon hos Regional kompetansetjeneste for rehabilitering i Helse Sør-Øst. 10
11 11
12 12
13 Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon og implementering? 2 systematiske reviewartikler peker på: Et mindretall av studier har brukermedvirkning i kunnskapstranslasjonsprosessen, både: større diagnosegrupper (Domecq et al 2014) og sjeldne diagnoser (Forsythe et al 2014). 13
14 Hvordan gjøre kunnskapstranlasjon? What knowledge or message you will transfer to users To whom should research knowledge be transferred? By whom who shall transfere this knowledge to the users? How- what process will we use to transfer this knowledge Impact- what is the expected impact of your knowledge Lavis et al
15 Fase III Kunnskapstranslasjon i samarbeid med bruker-representantene Implementering av kunnskapen fra prosjektet i praksisfeltet Hvordan gjøre kunnskapen relevant og nyttig for Brukergruppen Fagpersoner Overføringsverdi til andre pasientgrupper med tilsvarende problematikk Startet samarbeid om kunnskapstranslasjon med referansegruppe Sam-arbeidsseminar om kunnskapstranslasjon (dagsseminar) Sam-selektert viktigste resultater Sam-refleksjon over felles metoder for å nå ut med viktig kunnskap Sam-skrive artikler i deres fagblader trekke inn relevante erfaringer Sam-skrive norske fagartikler Sam-kjøre nett informasjon Sam- foredrag på konferanser Hva mer? 15
16 Erfaringer fra samarbeidsmøtet Dagsseminar i Bergen juni personer fra referansegruppen og leder i Marfanforeningen 3 fra prosjektgruppen Hvordan nyttiggjøre og implementere kunnskapen fra prosjektet? Presentasjon Kort repetisjon av referansegruppens arbeid i prosjektet og status quo av prosjektet Referansegruppen og foreningens opplevelse av behov hos brukergruppen nå Gjennomgang av resultatene fra prosjektet Presentasjon og diskusjon av hvert tema Relevansen for deres situasjon Hvordan samarbeide videre om dette 16
17 Konkrete eksempler 1. What skal formidles Mer forståelse for psykologiske utfordringer ved å leve med en sjelden og potensielt livstruende diagnose. Mer forståelse om utfordringer med smerter og fatigue Behov for mer fleksible løsninger for tilrettelegging i arbeidslivet. 2. To whom Hjertekirurger og i sammenheng med aortaoperasjoner Fastleger og alle fagpersoner som møter dem Arbeidsgivere og NAV systemet Brukerne selv og pårørende 3. By whom - Brukerrepresentantene Oss Foreningen Fagfolk på TRS 17
18 Forts. konkrete eksempler 4. How- Sam-skrive artikler i deres medlemsblad/informasjon trekke inn relevante erfaringer Sam-skrive norske fagartikler rettet mot ulike fagmiljøer (både helse og velferd) Sam-kjøre nett informasjon Sam- foredrag på konferanser ( planer) Samarbeid om å ta i bruk kunnskapen på brukersamlingen til foreningen Hva mer? 5. Impact- Fagfolk fått mer kunnskap, og vet mer hvor de kan hente mer kunnskap Opplever mer forståelse for at en alvorlig diagnose er utfordrende og også har konsekvenser for hverdagen med smerter, fatigue. Brukere og pårørende fått mer kunnskap, og vet mer om hvor de kan hente mer kunnskap -Mer likeverdige og bedre tilrettelagte tjenester -Andre forhold Hvordan måle dette? 18
19 Bruk av deres tid Utfordringer ved brukermedvirknning ved kunnskaptranslasjon Bruk av deres kapasitet (som kan variere)- kontinuitet i samarbeid Små grupper få personer Få frem deres ressurser og at de har noe å bidra med Involvering i alle deler av prosessen Å gjøre forskning forståelig og meningsfylt Å gi dem relevante og nyttige resultater Finne frem til hvordan vi kan omsette dette til nytte for praksis At de skal for kompensasjon for det arbeidet de gjør og tilrettelegge for reell brukermedvirkning. 19
20 1. Det trengs mer forskning vet lite om metoder og modeller og hvordan det virker 2. Søke midler Oppsummering og videre arbeid Vi må vite mer «Innovasjonsmidler til å prøve ut og utvikle modeller og metoder for brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon ved forskning på sjeldne diagnoser». Lønne «brukermedforskere» 3. Veien videre Systematisk review av relevant forskning og artikler Spørreundersøkelse/intervju av forskere på de andre sjeldesentraene Forskningsprosjekt konkret utprøving av modeller og metoder for brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon av forskning ved sjeldne diagnoser 20
21 Takk for oppmerksomheten! Keep on flying.. Spørsmål?? 21
Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp
Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Gry Velvin og Heidi Johansen TRS 3 Hovedtemaer 1. Fysisk aktivitet og trening 2. Psykososiale
Detaljer«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den»
Oppstartmøte 19.10.18. i prosjektet: «Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den» Et pilotprosjekt med: Utprøving av alternative metoder for forskningsformidling,
Detaljer«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den»
Møtereferat fra oppstartsmøte 19.10.18 i prosjektgruppen: «Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den» Tilstede: Arild Jensen, Atle Johannessen, Marit Vågsnes, Simen
DetaljerUtdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge
Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Agenda
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerProsjektgruppemøte I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den.
Prosjektgruppemøte 04.02.2019 I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den. - A part of Norwegian National Advisory Unit on Rare Disorders 1 09.00-09.15 Hva gjør vi i dag? Litt
DetaljerEt lynkurs om sjeldne diagnoser
Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og
DetaljerTRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene
TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerSamarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER
Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende
DetaljerNordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet
DetaljerBrukerkompetanse i forskning
Brukerkompetanse i forskning - erfaringer fra en kartleggingsstudie H.Johansen Ergoterapispesialist i allmennhelse, Master i helsefagvitenskap Norsk fagkongress i ergoterapi Bergen 2009 1 Innhold Bakgrunn
DetaljerBrukermedvirkning i forskning og innovasjon
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerDet første skrittet. Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe.
1988-89 Det første skrittet Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe. 1989 En forespørsel Cato Lie, Eli Skattebu og Hild Bjørsvik med ryggmargsbrokk kontakter Svend Rand-Henriksen og
DetaljerBrukermedvirkning. Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sharon - en brukerrepresentant Brukeren Har cystisk fibrose Pasient ved Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF),
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerNår arbeid er eneste alternativ til trygd
Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar
DetaljerBrukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet
DetaljerSentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning. Marit Kirkevold, Leder
Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning Marit Kirkevold, Leder Rasjonale for brukermedvirkning Brukernes erfaringer og perspektiver skal komme tydelig
DetaljerKASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»
KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerBrukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv
Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv Ingvild Kjeken Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag,
DetaljerKompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser
DetaljerHelseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.
Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur
DetaljerSamarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger
Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for
DetaljerSAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING
SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING Lilly Ann Elvestad, FFO Cathrin Carlyle, Helse Nord RHF Knut Inge Klepp, FHI Bernadette Kumar, NAKMI Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge Pål Kraft,
DetaljerHvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?
Utfordringer og muligheter i hverdagslivet med Hypermobilitetssyndrom/Ehlers- Danlos syndrom hypermobil type (HMS/EDS-HT) - En pasientgruppe med behov for og nytte av ergoterapi. Tone Authen, ergoterapispesialist,
DetaljerBrukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
DetaljerStrategi NKSD Forslag per
Strategi NKSD 2017-2021 Forslag per 06.10 2016 Høringsfrist 06.11.2016 Innhold 1. Hvordan NKSD ser sin rolle... 3 Samfunnsoppdrag... 3 2. Forventet utvikling fremover... 4 3. Forutsetninger... 6 4. Strategiske
DetaljerInformasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015
Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Som det står i innkallingen til brukersamlingen, skal dere velge hvilke gruppe med gitt tema dere ønsker å delta i, i workshopen. Meld deg på en
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerLange spor i forskningen
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 19-09-19 Lange spor i forskningen Metoder for å evaluere langsiktige effekter Evalueringskonferansen 2019, Drammen, 19.09.19 Disposisjon Hvorfor evaluere effekter av
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerCFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen
CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud
DetaljerBrukermedvirkning i forskning: kun i festtaler eller også i praksis?
Brukermedvirkning i forskning: kun i festtaler eller også i praksis? Lillehammer Oktober 2017 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, Phd. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Leder av tematisk forskningsgruppe
DetaljerVi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om
BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige
DetaljerOppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.
Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerÅ leve med Duchennes muskeldystrofi i familien
1 Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien v/ Tone Sætrang Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og cand.san Barne- og ungdomsklinikken, Barneavdeling for nevrofag OUS Har en bistilling ved EMAN
DetaljerHvorfor er brukermedvirkning i forskning viktig?
Hvorfor er brukermedvirkning i forskning viktig? Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2012 Brukermedvirkning etablert praksis Involverer brukerne og gir dem
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerKOMMUNIKASJONSPLAN. For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger
KOMMUNIKASJONSPLAN For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger 0 Innhold 1. Bakgrunn og mål for prosjektet 1 1.1 Mål for prosjektet 2 2. Mål og
DetaljerBibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering
Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerSJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning
Epilepsi og utviklingshemning 13.09.18 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent, lærende
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
Detaljerehelse gir tillit. Tillit er god helse!
ehelse gir tillit. Tillit er god helse! Erfaringer fra webbasert kommunikasjon med brukere Seksjonsleder Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF kjersti.vardeberg@sunnaas.no
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerOm brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis
Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis 21. september 2016 Kristin Osland Lexow, Rådgiver Helse Vest RHF Jeg ønsker å si litt om følgende: Bakgrunn for retningslinjer for brukermedvirkning
DetaljerBrukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus
Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerTELEMEDISIN I REHABILITERING
TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten
DetaljerSYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019
Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent,
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
DetaljerHvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid
Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
Detaljer«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
DetaljerMANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)
MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) September 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) ble godkjent av Helse-
DetaljerFjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.
Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering
DetaljerDet handler om verdier og holdninger
Det handler om verdier og holdninger Webbasert pasientportal gir sikker og effektiv kommunikasjon Per A. Frydenborg og Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Aalborg, 24.august 2006
DetaljerEt forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning
Et forskerblikk på brukermedvirkning. Hvor egner brukermedvirkning seg, og hvilke roller bør vi unngå at brukerne har? Kjersti Storheim, PT, PhD Seksjonsleder, FORMI OUS Ullevål Brukermedvirkning i forskning
DetaljerHvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo
Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og pasientsikkerhetens plass i utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Healthcare will not realise its full potential unless
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerBelyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.
Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
Detaljerinnen psykisk helse? Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen En mini kartlegging pr 2014
Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen innen psykisk helse? En mini kartlegging pr 2014 Eva Svendsen Forskningskonferansen 2014, Hotel Britannia, Trondheim I samband med forskningskonferansen i
DetaljerBrukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA
Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA Tid til, og arenaer å øve på «Vi må selv finne ut hva som kan hjelpe oss» «Dere må gi oss tid til å øve»
DetaljerRisikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk
Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne
DetaljerEffektmål SRH april 2012 1
Effektmål SRH april 2012 1 Effektmål i (Re)habilitering Charm seminar 26.04.2012 Svend Rand-Hendriksen, Postdoc, Ph.D., overlege TRS. Når vi ikke vet hvor vi skal Vet vi ikke når vi er fremme! Effektmål
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerNORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister
NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister
DetaljerUtfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis
Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerINNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?
INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse
DetaljerTransitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise
Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise Per Koren Solvang (prosjektleder: Tone Alm Andreassen) 15.06.2017 Transitions in rehabilitation
DetaljerForskningbasert og arbeidslivsrelevant
Unios konferanse for høyere utdanning og forskning 25. 26. mars 2015 Skyhøye ambisjoner hvordan leve opp til forventningene? Forskningbasert og arbeidslivsrelevant - Utdanninger for velferdsstatens behov
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerTilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019
Tilrettelegging på skolen Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019 2 Tilrettelegging hvorfor og hva? Innhold Lovverket knyttet til tilrettelegging i skolen
DetaljerEffektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
DetaljerKurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten
Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer høsten Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge for nettbasert
DetaljerSenter for sjeldne diagnoser
Sjelden, jeg? Ungdomsmedisinsk konferanse 2008 Birgitte Bjerkely Sykepleier, rådgiver, Rikshospitalet Hva er en sjelden medisinsk tilstand? Hvis en medisinsk tilstand forekommer hos færre enn 1/10 000
DetaljerBruker med eller uten virkning!
NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerRAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016
Vedlegg 1 RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016 Handlingsplanen 2016 Styringsgruppen har arbeidet etter vedlagte handlingsplan som delte aktiviteten i overordnet, forskning, faglig tiltak, innovasjon og
DetaljerMå det ta 17 år før forskning blir til praksis?
Må det ta 17 år før forskning blir til praksis? ET KUNNSKAPSTRANSLASJONSPROSJEKT FOR Å OVERFØRE KUNNSKAP TIL HANDLING Av Marie Berg, Jennifer Moore, Stein Arne Rimehaug, Julia Aneth Mbalilaki, Ingvild
DetaljerÅ leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?
Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Trondheim 29. nov 2018 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, PhD TRS kompetansesenter Min bakgrunn Psykolog på TRS
DetaljerRehabilitering i Nord-Norge
Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver v/ Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn
DetaljerHvorfor jobbe. kunnskapsbasert?
Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi
DetaljerMyndighetenes syn på brukerinvolvert forskning
Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2010 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort
Detaljer