Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon:"

Transkript

1 Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon: Erfaringer og utfordringer ved implementering av forskningsresultater til praksis Gry Velvin- sosionom/cand polit/ph.d Trine Bathen- ergoterapeut/msc

2 TRS, Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF 2

3 Psykososiale aspekter ved Marfans syndrom Phd i sosialt arbeid og sosial politikk Tverrfaglig forskningsgruppe: Prosjektleder: Gry Velvin (sosionom/ph.d), Medforsker: Trine Bathen (ergoterapeut/msc), Biveileder: Svend Rand-Hendriksen (overlege/postdoc), Hovedveileder: Amy Østertun Geirdal (professor). Hva er Marfans syndrom (MFS)? Arvelig, alvorlig og sammensatt bindevevstilstand som kan medføre: Hjerte- og karproblemer Synsvansker Muskelskjelettplager Feil i andre organsystem (lunger, hud, dura) Kroniske smerter og tretthet Ikke synlig sykdom/funksjonsnedsettelser 3

4 Psykososiale aspekter ved Marfans syndrom Delprosjekter I. Systematiske kunnskapsoppsummeringer Psykososiale aspekter Smerter II. Tverrsnittstudie Kvantitativt spørreskjema Studiespesifikt spørreskjema + validerte instrumenter (smerte, fatigue, livskvalitet) 117 registrerte brukere med bekreftet MFS (>20 år) 64 % svarprosent ( n=73) ( små tall) III. Kunnskapstranslasjon hvordan gjøre kunnskapen relevant for praksis? påbegynt - 4

5 Brukermedvirkning i prosjektet Marfanforeningen Pilotprosjekt- 9 voksne med MFS + 3 pårørende Referansegruppe- 5 voksne med MFS Nasjonal arbeidsgruppe 2014 Hva har de gjort Initiert til prosjekt Utarbeidelse av forskningsprotokoll Søknad om midler Kvalitetsvurdert Markedsført Delaktig i analyseprosess Noe involvert i formidling Er vedtatt retningslinjer for forskning i helseforetak 5

6 Publisering Del I: artikler fra systematiske kunnskapsoppsummeringer Mixed method systematic review of psychososial aspects of MFS (Velvin et al.2015) Systematic review of chronic pain in adults with MFS [Velvin et al 2016] Del II : artikler fra kvantitativ tverrsnittstudie- spørreskjema) Work participation in adults with MFS [Velvin et al 2015] Satisfaction with Life in adults with MFS [Velvin et al 2016] Fatigue in adults with MFS [Bathen et al 2014] Chronic pain in adults with MFS- omarbeiding [Velvin et al..) Tillegg: - Best Practice Smerte - 2 artikler på norsk [Velvin et al 2016,2017] - Ergoterapeuten 1 artikkel [Bathen 2015] - Nettinformasjon på TRS og Marfanforeningens hjemmesider - Jobber med en engelsk og norsk oppsummeringsartikkel 6

7 Doktorgrad og master 7

8 Synergieffekt Nye studier basert på tilsvarende tilnærming og metode Synergi effekt Å leve med dysmeli ( Heidi Johansen- oppstart 2011) Ingen kunnskapsoppsummering (ingen studier) Tilsvarende metode Samme spørreskjema Å leve med Familiære Aorta tilstander (Gry Velvin/Heidi Johansen/ Ingeborg Lidal ) Kunnskapsoppsummeringer vurderes Tilsvarende metode Spørreskjema + fokusgruppeintervjuer Personer med FTAAD diagnose og voksne pårørendes Hvordan gjøre kunnskapen kjent og relevant? 8

9 Fase III Kunnskapstranslasjon Hvordan gjøre resultatene nyttig for praksisfeltet? 9

10 Hva er Kunnskapstranslasjon Knowledge translation- et relativt nytt begrep, defineres på mange ulike måter. A dynamic and iterative process that includes synthesis, dissemination, exchange and ethically-sound application of knowledge to improve the health of people, provide more effective health services and products and strengthen the health care system Ian Graham, Canadian Institute of Health Research Translation research 1: Translation of basic biomedical science into clinical science and knowledge Translation research 2: Translation of this new clinical science and knowledge into improved health (Grimshaw et al 2014) Mer om kunnskapstranslasjon hos Regional kompetansetjeneste for rehabilitering i Helse Sør-Øst. 10

11 11

12 12

13 Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon og implementering? 2 systematiske reviewartikler peker på: Et mindretall av studier har brukermedvirkning i kunnskapstranslasjonsprosessen, både: større diagnosegrupper (Domecq et al 2014) og sjeldne diagnoser (Forsythe et al 2014). 13

14 Hvordan gjøre kunnskapstranlasjon? What knowledge or message you will transfer to users To whom should research knowledge be transferred? By whom who shall transfere this knowledge to the users? How- what process will we use to transfer this knowledge Impact- what is the expected impact of your knowledge Lavis et al

15 Fase III Kunnskapstranslasjon i samarbeid med bruker-representantene Implementering av kunnskapen fra prosjektet i praksisfeltet Hvordan gjøre kunnskapen relevant og nyttig for Brukergruppen Fagpersoner Overføringsverdi til andre pasientgrupper med tilsvarende problematikk Startet samarbeid om kunnskapstranslasjon med referansegruppe Sam-arbeidsseminar om kunnskapstranslasjon (dagsseminar) Sam-selektert viktigste resultater Sam-refleksjon over felles metoder for å nå ut med viktig kunnskap Sam-skrive artikler i deres fagblader trekke inn relevante erfaringer Sam-skrive norske fagartikler Sam-kjøre nett informasjon Sam- foredrag på konferanser Hva mer? 15

16 Erfaringer fra samarbeidsmøtet Dagsseminar i Bergen juni personer fra referansegruppen og leder i Marfanforeningen 3 fra prosjektgruppen Hvordan nyttiggjøre og implementere kunnskapen fra prosjektet? Presentasjon Kort repetisjon av referansegruppens arbeid i prosjektet og status quo av prosjektet Referansegruppen og foreningens opplevelse av behov hos brukergruppen nå Gjennomgang av resultatene fra prosjektet Presentasjon og diskusjon av hvert tema Relevansen for deres situasjon Hvordan samarbeide videre om dette 16

17 Konkrete eksempler 1. What skal formidles Mer forståelse for psykologiske utfordringer ved å leve med en sjelden og potensielt livstruende diagnose. Mer forståelse om utfordringer med smerter og fatigue Behov for mer fleksible løsninger for tilrettelegging i arbeidslivet. 2. To whom Hjertekirurger og i sammenheng med aortaoperasjoner Fastleger og alle fagpersoner som møter dem Arbeidsgivere og NAV systemet Brukerne selv og pårørende 3. By whom - Brukerrepresentantene Oss Foreningen Fagfolk på TRS 17

18 Forts. konkrete eksempler 4. How- Sam-skrive artikler i deres medlemsblad/informasjon trekke inn relevante erfaringer Sam-skrive norske fagartikler rettet mot ulike fagmiljøer (både helse og velferd) Sam-kjøre nett informasjon Sam- foredrag på konferanser ( planer) Samarbeid om å ta i bruk kunnskapen på brukersamlingen til foreningen Hva mer? 5. Impact- Fagfolk fått mer kunnskap, og vet mer hvor de kan hente mer kunnskap Opplever mer forståelse for at en alvorlig diagnose er utfordrende og også har konsekvenser for hverdagen med smerter, fatigue. Brukere og pårørende fått mer kunnskap, og vet mer om hvor de kan hente mer kunnskap -Mer likeverdige og bedre tilrettelagte tjenester -Andre forhold Hvordan måle dette? 18

19 Bruk av deres tid Utfordringer ved brukermedvirknning ved kunnskaptranslasjon Bruk av deres kapasitet (som kan variere)- kontinuitet i samarbeid Små grupper få personer Få frem deres ressurser og at de har noe å bidra med Involvering i alle deler av prosessen Å gjøre forskning forståelig og meningsfylt Å gi dem relevante og nyttige resultater Finne frem til hvordan vi kan omsette dette til nytte for praksis At de skal for kompensasjon for det arbeidet de gjør og tilrettelegge for reell brukermedvirkning. 19

20 1. Det trengs mer forskning vet lite om metoder og modeller og hvordan det virker 2. Søke midler Oppsummering og videre arbeid Vi må vite mer «Innovasjonsmidler til å prøve ut og utvikle modeller og metoder for brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon ved forskning på sjeldne diagnoser». Lønne «brukermedforskere» 3. Veien videre Systematisk review av relevant forskning og artikler Spørreundersøkelse/intervju av forskere på de andre sjeldesentraene Forskningsprosjekt konkret utprøving av modeller og metoder for brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon av forskning ved sjeldne diagnoser 20

21 Takk for oppmerksomheten! Keep on flying.. Spørsmål?? 21

Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp

Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Gry Velvin og Heidi Johansen TRS 3 Hovedtemaer 1. Fysisk aktivitet og trening 2. Psykososiale

Detaljer

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den»

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den» Oppstartmøte 19.10.18. i prosjektet: «Å spre forskningskunnskap til de som trenger den - sammen med de som trenger den» Et pilotprosjekt med: Utprøving av alternative metoder for forskningsformidling,

Detaljer

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den»

«Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den» Møtereferat fra oppstartsmøte 19.10.18 i prosjektgruppen: «Å spre forskningskunnskap til de som trenger den sammen med de som trenger den» Tilstede: Arild Jensen, Atle Johannessen, Marit Vågsnes, Simen

Detaljer

Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge

Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Agenda

Detaljer

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike

Detaljer

Prosjektgruppemøte I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den.

Prosjektgruppemøte I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den. Prosjektgruppemøte 04.02.2019 I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den. - A part of Norwegian National Advisory Unit on Rare Disorders 1 09.00-09.15 Hva gjør vi i dag? Litt

Detaljer

Et lynkurs om sjeldne diagnoser

Et lynkurs om sjeldne diagnoser Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og

Detaljer

TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene

TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende

Detaljer

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge

Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet

Detaljer

Brukerkompetanse i forskning

Brukerkompetanse i forskning Brukerkompetanse i forskning - erfaringer fra en kartleggingsstudie H.Johansen Ergoterapispesialist i allmennhelse, Master i helsefagvitenskap Norsk fagkongress i ergoterapi Bergen 2009 1 Innhold Bakgrunn

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR) Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Det første skrittet. Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe.

Det første skrittet. Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe. 1988-89 Det første skrittet Sunnaas sykehus definerer sjeldne diagnoser som en målgruppe. 1989 En forespørsel Cato Lie, Eli Skattebu og Hild Bjørsvik med ryggmargsbrokk kontakter Svend Rand-Henriksen og

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

Brukermedvirkning. Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge Brukermedvirkning Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sharon - en brukerrepresentant Brukeren Har cystisk fibrose Pasient ved Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF),

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Når arbeid er eneste alternativ til trygd Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet

Detaljer

Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning. Marit Kirkevold, Leder

Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning. Marit Kirkevold, Leder Sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning Marit Kirkevold, Leder Rasjonale for brukermedvirkning Brukernes erfaringer og perspektiver skal komme tydelig

Detaljer

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv

Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv Brukermedvirkning i forskning fagmiljøenes perspektiv Ingvild Kjeken Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag,

Detaljer

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for

Detaljer

SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING

SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING Lilly Ann Elvestad, FFO Cathrin Carlyle, Helse Nord RHF Knut Inge Klepp, FHI Bernadette Kumar, NAKMI Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge Pål Kraft,

Detaljer

Hvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?

Hvorfor er dette viktig for ergoterapeuter? Utfordringer og muligheter i hverdagslivet med Hypermobilitetssyndrom/Ehlers- Danlos syndrom hypermobil type (HMS/EDS-HT) - En pasientgruppe med behov for og nytte av ergoterapi. Tone Authen, ergoterapispesialist,

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Strategi NKSD Forslag per

Strategi NKSD Forslag per Strategi NKSD 2017-2021 Forslag per 06.10 2016 Høringsfrist 06.11.2016 Innhold 1. Hvordan NKSD ser sin rolle... 3 Samfunnsoppdrag... 3 2. Forventet utvikling fremover... 4 3. Forutsetninger... 6 4. Strategiske

Detaljer

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Som det står i innkallingen til brukersamlingen, skal dere velge hvilke gruppe med gitt tema dere ønsker å delta i, i workshopen. Meld deg på en

Detaljer

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har

Detaljer

Lange spor i forskningen

Lange spor i forskningen Espen Solberg Forskningsleder NIFU 19-09-19 Lange spor i forskningen Metoder for å evaluere langsiktige effekter Evalueringskonferansen 2019, Drammen, 19.09.19 Disposisjon Hvorfor evaluere effekter av

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning: kun i festtaler eller også i praksis?

Brukermedvirkning i forskning: kun i festtaler eller også i praksis? Brukermedvirkning i forskning: kun i festtaler eller også i praksis? Lillehammer Oktober 2017 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, Phd. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Leder av tematisk forskningsgruppe

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien

Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien 1 Å leve med Duchennes muskeldystrofi i familien v/ Tone Sætrang Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi og cand.san Barne- og ungdomsklinikken, Barneavdeling for nevrofag OUS Har en bistilling ved EMAN

Detaljer

Hvorfor er brukermedvirkning i forskning viktig?

Hvorfor er brukermedvirkning i forskning viktig? Hvorfor er brukermedvirkning i forskning viktig? Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2012 Brukermedvirkning etablert praksis Involverer brukerne og gir dem

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPLAN. For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

KOMMUNIKASJONSPLAN. For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger KOMMUNIKASJONSPLAN For prosjektet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger 0 Innhold 1. Bakgrunn og mål for prosjektet 1 1.1 Mål for prosjektet 2 2. Mål og

Detaljer

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

SJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning

SJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning Epilepsi og utviklingshemning 13.09.18 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent, lærende

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

ehelse gir tillit. Tillit er god helse! ehelse gir tillit. Tillit er god helse! Erfaringer fra webbasert kommunikasjon med brukere Seksjonsleder Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF kjersti.vardeberg@sunnaas.no

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis

Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis 21. september 2016 Kristin Osland Lexow, Rådgiver Helse Vest RHF Jeg ønsker å si litt om følgende: Bakgrunn for retningslinjer for brukermedvirkning

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019

SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019 Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent,

Detaljer

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for

Detaljer

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Detaljer

MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)

MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) September 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) ble godkjent av Helse-

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Det handler om verdier og holdninger

Det handler om verdier og holdninger Det handler om verdier og holdninger Webbasert pasientportal gir sikker og effektiv kommunikasjon Per A. Frydenborg og Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Aalborg, 24.august 2006

Detaljer

Et forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning

Et forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning Et forskerblikk på brukermedvirkning. Hvor egner brukermedvirkning seg, og hvilke roller bør vi unngå at brukerne har? Kjersti Storheim, PT, PhD Seksjonsleder, FORMI OUS Ullevål Brukermedvirkning i forskning

Detaljer

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og pasientsikkerhetens plass i utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo Healthcare will not realise its full potential unless

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak. Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

innen psykisk helse? Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen En mini kartlegging pr 2014

innen psykisk helse? Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen En mini kartlegging pr 2014 Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen innen psykisk helse? En mini kartlegging pr 2014 Eva Svendsen Forskningskonferansen 2014, Hotel Britannia, Trondheim I samband med forskningskonferansen i

Detaljer

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA Tid til, og arenaer å øve på «Vi må selv finne ut hva som kan hjelpe oss» «Dere må gi oss tid til å øve»

Detaljer

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne

Detaljer

Effektmål SRH april 2012 1

Effektmål SRH april 2012 1 Effektmål SRH april 2012 1 Effektmål i (Re)habilitering Charm seminar 26.04.2012 Svend Rand-Hendriksen, Postdoc, Ph.D., overlege TRS. Når vi ikke vet hvor vi skal Vet vi ikke når vi er fremme! Effektmål

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018 Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia

Detaljer

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene? INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse

Detaljer

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise Per Koren Solvang (prosjektleder: Tone Alm Andreassen) 15.06.2017 Transitions in rehabilitation

Detaljer

Forskningbasert og arbeidslivsrelevant

Forskningbasert og arbeidslivsrelevant Unios konferanse for høyere utdanning og forskning 25. 26. mars 2015 Skyhøye ambisjoner hvordan leve opp til forventningene? Forskningbasert og arbeidslivsrelevant - Utdanninger for velferdsstatens behov

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019

Tilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019 Tilrettelegging på skolen Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019 2 Tilrettelegging hvorfor og hva? Innhold Lovverket knyttet til tilrettelegging i skolen

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer høsten Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge for nettbasert

Detaljer

Senter for sjeldne diagnoser

Senter for sjeldne diagnoser Sjelden, jeg? Ungdomsmedisinsk konferanse 2008 Birgitte Bjerkely Sykepleier, rådgiver, Rikshospitalet Hva er en sjelden medisinsk tilstand? Hvis en medisinsk tilstand forekommer hos færre enn 1/10 000

Detaljer

Bruker med eller uten virkning!

Bruker med eller uten virkning! NSHs konferanse om brukermedvirkning 4. juni 2007 Bruker med eller uten virkning! 5 studier som har evaluert effekten av brukermedvirkning Hilde T. Myrhaug Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016 Vedlegg 1 RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016 Handlingsplanen 2016 Styringsgruppen har arbeidet etter vedlagte handlingsplan som delte aktiviteten i overordnet, forskning, faglig tiltak, innovasjon og

Detaljer

Må det ta 17 år før forskning blir til praksis?

Må det ta 17 år før forskning blir til praksis? Må det ta 17 år før forskning blir til praksis? ET KUNNSKAPSTRANSLASJONSPROSJEKT FOR Å OVERFØRE KUNNSKAP TIL HANDLING Av Marie Berg, Jennifer Moore, Stein Arne Rimehaug, Julia Aneth Mbalilaki, Ingvild

Detaljer

Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?

Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Trondheim 29. nov 2018 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, PhD TRS kompetansesenter Min bakgrunn Psykolog på TRS

Detaljer

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver v/ Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning

Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Myndighetenes syn på brukerinvolvert forskning Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2010 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort

Detaljer