Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 35/2011 Fredag 21. oktober 1. Stiller krav, men oppfølging varierer 2. Rammeavtaler kan gi konkurranserisiko 3. Nok ekspertise til å stille sosiale krav 4. Fakturaportal, Østersjø-samarbeid og konferanse 5. Lanserer verktøy for innovasjonsinnkjøp 6. Vil auke EU/EØS-tresklane til nær åtte mill 7. Ok å stille dyrevernkrav ved næringsmiddelkjøp 8. Endra treskelverdiar og ny avvisingsgrunn? Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Stiller krav, men oppfølging varierer De fleste statlige virksomheter har med en eller annen form for krav om lønns- og arbeidsvilkår i sine nye kontrakter med leverandører. Det viser en undesøkelse som Arbeidsdepartementet har gjennomført for å sjekke etterlevelsen av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Men når det gjelder oppfølging og kontroll røper svarene mye vilje, men mindre konkret praksis. Imidlertid blir det rapportert om tilfeller av reaksjoner mot leverandører. Det var tidligere i år at Arbeidsdepartementet sendte brev til alle departementene og underliggende etater med anmodning om bl.a. å gjøre rede for omfanget av bruk av renholdstjenester. Det skulle også redegjøres for hvor stor del av oppdragene som ble levert av utenlandske firmaer og hvor stor andel utenlandske arbeidstakere som leies inn. I tillegg til renholdstjenester ble det bedt om at oversikten også skulle dekke andre bransjer som har utfordringer knyttet til sosial dumping, slike som bygg, helse og omsorg og transport. Dessuten bad departementet om svar på spørsmål om hvorledes departementene og underliggende etater følger opp forpliktelsene etter forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Svar fra om lag 80 Et 80-talls virksomheter har besvart henvendelsen, ifølge en tabell som departementet har utarbeidet. Av svarene fremgår det at litt over 50 virksomheter i en eller annen form stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene. Noen bemerker at dette gjelder i nye kontrakter, mens andre svarer at slike krav vil bli tatt med i kommende kontrakter. «Økt oppmerksomhet i ny anbudsrunde» betyr vel det samme, mens svaret «anbud over 1
terskelverdiene antas å ha med kravene i ILO-94» nok reiser nye spørsmålstegn. Et tyvetalls sier ikke noe om de har med krav om ILO-94 i sine kontraktvilkår. Når det gjelder oppfølging, kontroll og/eller reaksjoner, røper svarene betydelige variasjoner. Arbeidstilsynet, som antas å få en sentral rolle i å passe på at denne forskriften blir fulgt opp, svarer at de har gjennomgått sine avtaler og planlegger oppfølging to ganger pr. år. Mattilsynet svarer at de har grundig kontroll og ber om dokumentasjon hvis behov, mens Oljedirektoratet forteller at de har rutinebeskrivelser for kontroll minst en gang i året. Statens innkrevingssentral opplyser at de har innhentet dokumentasjon på at vilkårene ivaretas. Departementenes Servicesenter svarer omtrent på samme måte. Iverksatt reaksjoner Nærmere 40 virksomheter har latt spørsmålet om kontroll og/eller reaksjoner stå ubesvart, ifølge oversikten fra Arbeidsdepartementet. Gjennomgangstonen i de fleste svarene er enten at man planlegger kontroll og oppfølging eller at man har en eller annen form for slikt allerede. Derimot er det ikke mange som opplyser om reaksjoner. Riksantikvaren gjør det. Her er det iverksatt prosess overfor en underleverandør som har betalt for dårlig. Statsbygg informerer om at de har ryddet opp i en uregelmessighet hos en renholdsbedrift. Rammeavtaler kan gi konkurranserisiko Det kan være en risiko for at parallelle rammeavtaler med fire tilbydere kan begrense konkurransen i markedet. Det slår Kommunerevisjonen i Oslo fast i en rapport. Her gjelder det ikke vanlige volum- eller hyllevarer, men kjøp av modulbarnehager. Risikoen ligger eventuelt i at mindre entreprenører med begrenset produksjonskapasitet, men kanskje med evne til konkurransedyktige enkeltleveranser, presses ut av barnehagemarkedet, heter det. Kommunerevisjonen i Oslo har gjennomført en forvaltningsrevisjon av ni anskaffelser som omsorgsbygg Oslo KF har gjennomført. De stammer fra årene 2007 til 2010, og omfatter kontraktverdier for fra 500 000 til flere hundre millioner kroner. Konklusjonen er at Omsorgsbygg Oslo KF har utført en rekke av trinnene i anskaffelsene i pakt med regelverket, men noen avvik har det vært. De varierer i hvor vesentlige de er, skriver revisjonen, og spenner fra brudd på de grunnleggende prinsippene til brudd på enkeltbestemmelser i anskaffelsesforskriften og som er blitt korrigert ved senere valg i prosessen. Risiko Revisjonen reiser imidlertid et spørsmål knyttet til en anskaffelse av modulbarnehager. Det gjelde er om det oppstår risiko for at konkurransen begrenses ved bruk av flerårige parallelle rammeavtaler når de samlede innkjøpene er betydelige, og enkeltavrop kan beløpe seg til 35 millioner kroner. I budsjettsammenheng dreier disse avtalene seg om milliardbeløp. De inngåtte, parallelle rammeavtalene omfatter fire tilbydere. Kommunerevisjonen skriver: - I dokumentasjonen for anskaffelsen er det ikke gitt en nærmere begrunnelse for bruk av rammeavtaler på et område som atskiller seg relativt sterkt fra leveranser av forbruksvarer i form av volum- og hyllevarer. Volum og hyllevarer er det som ordinært 2
kjøpes gjennom samkjøpsavtaler eller rammeavtaler. Et sentralt grunnlag for å inngå slike avtaler er at enkeltavropene/enkeltbestillingene som typisk er repetitive med relativt lave utbetalinger per gang, skal være forbundet med rask gjennomføring og lave gjennomføringskostnader. Begrensning i konkurransen? Bruken av rammeavtaler er i liten grad regulert i lov eller forskrift. Men Kommunerevisjonen velger å reise spørsmålet om det oppstår en risiko for at konkurransen kan begrenses når man inngår parallelle rammeavtaler med et lite antall entreprenører med stor leveringskapasitet, og disse får i oppdrag å dekke kommunens barnehageinvesteringer over en periode på to år. - Risikoen ligger eventuelt i at mindre entreprenører med begrenset produksjonskapasitet, men kanskje med evne til konkurransedyktige enkeltleveranser, presses ut av barnehagemarkedet. Dersom det skjer har man ikke fremmet, men hindret konkurranse, understreker Kommunerevisjonen i Oslo, og presiserer at dette ikke er en drøfting med utgangspunkt i et revisjonskriterium, men et spørsmål om behovet for risikovurdering i forhold til prinsippet om konkurranse i anskaffelsesregelverket. Nok ekspertise til å stille sosiale krav Det offentlige skal ikke gjøre innkjøp som går ut over liv og helse i andre land, sa statssekretær Kirsti Bergstø i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) på Saudakonferansen. Den offentlige forvaltningen har både gode verktøy og nok ekspertise til at vi kan og bør ta grep, konstaterte hun. Mulig lovpålegg av sosiale krav i offentlige innkjøp er for tiden til nærmere vurdering. I år gikk den 5. nasjonale konferansen om Fairtrade og etisk handel av stabelen i Sauda. Fairtrade-kommunen Sauda med god faglig støtte fra Initiativ for etisk handel og Fairtrade Norge inviterte igjen til nasjonal konferanse. Statssekretær Bergstø var hovedtaler på konferansen i år. Hun påpekte bl.a. at det offentlige skal gå foran med et godt eksempel, og at vi ikke lenger bare kan legge vekt på pris når det gjelder offentlige innkjøp. Etiske krav og sosialt ansvar må inn i innkjøpsstrategi og praksis. Hun fortsatte: Mulige lovpålegg - BLD sammen med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) ser nå på mulige lovpålegg av sosiale krav i offentlige anskaffelser, i mellomtiden er det fullt mulig å gjøre noe. Blant annet gjennom effektiv bruk av ressurser, samordning og koordinering av offentlige innkjøp og ikke minst oppfølging av sosiale - og etiske krav. Kompetanse fins blant annet hos Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Initiativ for etisk handel (IEH). - I Soria Moria 2 heter det at Det offentlige må gå foran og etterspørre miljøvennlige varer som er tilvirket under høye etiske standarder. Kritikere mener flere krav fører til mindre konkurranse. Samtidig vil mange seriøse innkjøpere ha krav nettopp for å sikre en mer rettferdig konkurranse, poengterte statssekretæren. 3
Til bedriftene som var til stede på konferansen, sa Bergstø at det må være rimelig å forvente at innsats for anstendig arbeidsforhold blir belønnet i offentlige anskaffelser. - Vi mener at dette er et kriterium som må i vektlegges sterkere enn tidligere. Norge ligger langt framme på dette området, men fortsatt er det et stykke vei å gå. Det må vi gå sammen! Fins erfaringer Daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), Per N. Bondevik, la ikke skjul på at IEH var glade for å høre at krav om etiske krav skal med i offentlig innkjøp. IEH er klare til å bidra. Samtidig trakk han fram arbeidet som Helse Sør-Øst og de øvrige regionale helseforetakene har gjort: - Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt. De fire regionale helseforetakene (RHF) er et godt eksempel på dette. Helse Sør-Øst meldte seg allerede i 2009 inn i IEH og i mars 2011 fulgte de tre andre foretakene etter. Da hadde Helse Sør-Øst gjort nyttige erfaringer som nå kom de andre til gode. Kort og aktuelt om offentlige innkjøp Fakturaportal, Østersjø-samarbeid og konferanse Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er partner i et Østersjøsamarbeid som skal utvikle program for miljøbevisste innkjøp. Planene om en statlig webfakturaportal legges til side. 7. desember er det seminar om sosialt ansvar, og helseforetakene planlegger å anskaffe konkurransegjennomføringsverktøy. Kommuner bruker konkurranseutsetting for å effektivisere avfallshåndtering og transport. EU-kommisjonen refser medlemsland for ulovlige direktekjøp, mens svenske Kammarkollegiet kvitter seg med rammeavtaler. Østersjøsamarbeid om miljøprogram Fire prosjekter med norske partnere har fått godkjent finansiering gjennom Østersjøprogrammet (The Baltic Sea Region Programme 2007-2013), som er ett av de sentrale transnasjonale programmene innenfor EUs territorielle samarbeid. Prosjektet Baltic GPP (Green Public Procurement) vurderes som strategisk prosjekt for å styrke miljøfokuset gjennom offentlige innkjøp. Norske partnere er Direktoratet for forvaltning og IKT (avd. for offentlige anskaffelser), Troms fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Østersjørådet og Miljøverndepartementet er assosierte partnere. Baltic GPP skal utvikle et program knyttet til miljøbevisste offentlige innkjøp i Østersjøregionen, basert på kunnskap og prosedyrer knyttet til store offentlige anskaffelser i organisasjoner i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Tyskland. Ingen statlig webfakturaportal I St.meld. nr. 36 (2008 2009) Det gode innkjøp og i Prop. 1 S (2010 2011) er det varslet at det vil bli tilbudt en webfakturaportal i statlig regi for leverandører som ikke har løsning for håndtering av elektronisk faktura. Siden den gang har det vært en 4
utvikling i markedet, og det eksisterer i dag et marked av webfakturaportaler, fremgår det at budsjettforslaget for 2012 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Departementet kommer derfor ikke til å etablere en egen portal i statlig regi. Direktoratet for forvaltning og IKT skal utarbeide en oversikt over aktører som leverer portaler som er i henhold til pålegget om elektronisk faktura og relevant regelverk. Konferanse om sosiale krav Initiativ for etisk handel, i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Helseforetakene i Norge ved Helse Sør-Øst og Stavanger kommune, inviterer til konferanse onsdag 7. desember på Litteraturhuset i Oslo fra 09.00-15.30. Temaet er Etiske/sosiale krav i offentlige anskaffelser - Utfordringer, muligheter og veien videre. Les mer her. Effektiviserer ved konkurranseutsetting 60 av prosent av kommunene har i de siste fem årene gjennomført tiltak for å redusere kostnadene til innsamling av avfall. Hver tredje av disse nevner konkurranseutsetting av hele eller deler av avfallsinnsamlingen blant tiltakene. 56 prosent har i den samme perioden gjennomført tiltak for å redusere kostnadene til avfallsbehandling. 31 prosent av disse nevner konkurranseutsetting av hele eller deler av avfallsbehandlingen blant tiltakene. Dette fremgår av en undersøkelse som Fürst og Høverstad ANS har gjort på oppdrag av KS. Helseforetak planlegger konkurransegjennomføringsverktøy Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF vurderer nasjonal anskaffelse av konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) for offentlige anbud. Det fremgår av en veiledende kunngjøring. I forbindelse med anskaffelsen har det bl.a. vært gjennomført leverandørseminar. Planlagt start for anskaffelsen er 25. januar neste år. Griper fatt i ulovlige direktekjøp EU-kommisjonen ber Nederland etterleve regelverket for offentlige anskaffelser. Oppfordringen kommer som en følge av at to nederlandske, offentlige oppdragsgivere har delt ut kontrakter for behandling og transport av brukt papir verd over 100 millioner kroner uten forutgående, åpen konkurranse. Dette går fram av et såkalt begrunnet standpunkt fra Kommisjonens side. Neste steg er i tilfelle EU-domstolen. Tilsvarende anmodning gjelder Italia, der en offentlig oppdragsgiver gav IT-kontrakt verd om lag 30 millioner kroner til et selskap oppdragsgiveren eide sammen med private interesser uten forutgående konkurranse. Kvitter seg med rammeavtaler Statens Inköpscentral ved Kammarkollegiet i Sverige kvitter seg med enkelte av de nåværende rammeavtalene som offentlige oppdragsgivere i første rekke statlige kan benytte seg av. Grunnen er synkende interesse for kjøp av de aktuelle produktene. Det er avtalene for VVS-materiell og bildekk som er i søkelyset. Vurderingen er at det må til et visst volum dersom det skal lønne seg å inngå slike avtaler. Det er ikke tilfellet nå, og når de nevnte avtalene løper ut, må interesserte myndigheter lage sine egne avtaler. Innkjøpssentralen håndterer ca. 1100 aktive rammeavtaler innenfor et sekstitalls vareog tjenesteområder. 5
Lanserer verktøy for innovasjonsinnkjøp I de nordiske landene er det få initiativ som virkelig kan fremme bruken av offentlige innkjøp for å skaffe til veie et nyskapende tjenestetilbud. Mye beveger seg på et abstrakt, politisk nivå eller det dreier seg om uklare og lite eksplisitte mål for de konkrete anskaffelsene. Dette fastslås i en nordisk rapport som forelå tidligere i år. I rapporten lanseres et verktøy til bruk for vellykkede innovasjonsinnkjøp. Rapporten «How Public Procurement can stimulate Innovative Services» er utført av Faugert & Co Utvärdering (Technopolis Group, Sverige) og initiert av Nordic Innovation Center (NICe). NICe skal bidra til å øke innovasjons- og konkurranseevnen til nordisk næringsliv gjennom innovasjonssamarbeid over grensene oger underlagt Nordisk Ministerråd. Resultatene fra undersøkelsen er basert på 16 intervjuer med erfarne personer innenfor offentlige innkjøp og/eller innovasjonstjenester. Lite klart og eksplisitt Undersøkelsen viser at det er veldig få initiativ som er tatt der målet klart og eksplisitt er å stimulere til innovative tjenester med offentlige innkjøp som verktøy. I noen tilfeller gjelder innovasjonstypen innkjøpsprosedyrene i seg selv mer enn innovative tjenester, og i noen tilfeller er det uklart hva målet egentlig er. I de nordiske land er det imidlertid en tendens til å være aktiv på det mer abstrakte, politiske nivået når det gjelder å fremme innovasjon, heter det. Det pekes på et program i Finland (Tekes) som er kommet ganske langt når det gjelder innovative tjenestetilbud ved hjelp av offentlige innkjøp. Her kan offentlige oppdragsgivere, også fra forsyningssektorene, søke om finansiering av innovasjonsprosjekter. Formålet er dels å fremme innovasjon ute blant tilbyderne og øke spredningen av nyskapinger i markedet, dels å fremme fornyelse av offentlige tjenester. Etter ni måneders drift har dette programmet sikret finansiering av 13 prosjekter, som hovedsakelig tar sikte på å utvikle tjenestetilbud først og fremst innenfor helse- og sosialsektoren. Ni kritiske punkter Med utgangspunkt i de funnene som er fremkommet i undersøkelsen, lanseres det i rapporten ni kriterier som det er kritisk å følge opp dersom man skal lykkes. Dersom offentlige innkjøp virkelig skal bidra til å fremme de behovene som er knyttet til innovative tjenestetilbud, heter det, er det nødvendig med oppmerksomhet rettet mot: hvor grundig man skal beskrive de offentlige behovene som tjenestetilbudene forutsetningsvis skal tilfredsstille hvordan man skal gjøre det legitimt å ta den risikoen som er involvert i innovasjonssatsing og hvordan øke fortjenesten for dem som gjør det bra hvordan man skal kunne skape en god forståelse for markedet, hvordan det opererer og hva man forventer at tjenesten skal levere hvordan man skal komme fram til en godt informert avgjørelse om hvilke aktører som bør inkluderes i innkjøpsprosessen som gjelder innovative tjenestetilbud hvordan utvikle og beskrive gode og nyttige eksempler hvordan å øke støtten fra ledelsen og ledelsesforankringen 6
hvorledes prioritere kriteriene som skal gjelde for innovative tjenestetilbud (pris, funksjon, atferd eller innovasjon) hvordan utvikle innkjøpernes kompetanse og dyktighet hvordan utvikle og etablere kommunikasjons- og informasjonsrutiner for å fremme dialogen mellom aktørene i jakten på innovative tjenestetilbud. Vil auke EU/EØS-tresklane til nær åtte mill. EU/EØS-treskelverdiane bør lyftast frå dei noverande på litt over ein million til opp mot åtte millionar kroner. Det meiner den danske foreininga for kommunane er eit minimum. Det vil gje ei monaleg lettare administrativ bør for kommunane, i tillegg til at det vil fremje tevlinga i marknaden. Andre krav dei har: Utvida høve til å nytte tingingar, ha dialog mellom oppdragsgjevar og tilbydarar undervegs i innkjøpsprosessen og å nytte sosiale omsyn som tildelingskriterium når kommunane sjølv ønskjer det utan at sentrale styresmakter har gjeve pålegg om det. Systerorganisasjonen til KS i Danmark, Kommunernes Landsforening (KL), har drive eit vidfemnande påverknadsarbeid for å fremje sine synspunkt på det komande regelverket. I tillegg til å ha markert det dei meiner i mange samanhengar for den tidlegare regjeringa, skal dei gjere det same overfor den nye med ein gong ho er etablert. Saman med Danske Regioner har KL framført sine synspunkt til mange av dei danske representantar i Europaparlamentet, i den europeiske kommune- og regionforening osb. Det er fire merkesaker dei kjempar for. Den eine gjeld det å kunne stille krav om sosiale omsyn i tildelingskriteria, ikkje som eit pålegg frå sentrale styresmakter, men når ein kommune finn det høveleg. Det skal ikkje vere noko krav om at dei sosiale omsyna skal ha samanheng med det som skal kjøpast inn. Tingingar og dialog Så skal det vere mogeleg å tinge anten ein nyttar den eine eller andre innkjøpsprosedyren. KL viser til at dei som høyrer heime på det såkalla forsyningsområdet, har høve til å tinge utan det har ført til misbruk eller dårlegare resultat, skriv KL. Ein kommune gjennomførde til dømes ei tevling og fekk inn ei rekkje tilbod, men alle låg over budsjettet til kommunen. Dersom det hadde vært høve til tinging, kunne kommunen ha tinga seg til reduksjonar i både pris og prosjekt. I staden måtte kommunen annullere tevlinga, og byrje på nytt. Det var ressurskrevjande for både kommunen og tilbydarane. KL ønskjer at det skal vere opning for dialog gjennom heile innkjøpsprosessen. Røynlser frå andre kontraktområde, der EU-reglane ikkje gjeld, syner at dialog er eit bidrag til nyskaping og til løysingar som kommunen sjølv ikkje kunne ha spesifisert. Opp med treskelverdiane EU/EØS-treskelverdiane må minst lyftast til ein million Euro, meiner KL. Det er det same som om lag åtte millionar kroner. Ein stikkprøve i kunngjeringsbasen i EU syner at nesten ni av ti kommunar ikkje har skrive kontrakt med ein leverandør frå eit anna EUland dei siste fem åra. Dessutan har kommunane berre i tre av 198 tilfelle gjort ein slik 7
kontrakt. Såleis er det meiningslaust å tvinge kommunane ut i tunge, ressurskrevjande EU-innkjøpsprosessar allereie ved kontraktar over dei noverande treskelverdiane. Av dei 198 kontraktane som vart undersøkte, hadde 100 ein verdi under åtte millionar kroner. Det er berre dei større kontraktane som er interessante for utanlandske tilbydarar, held KKL fram, og dei nasjonale reglane sikrar den naudsynte tevlinga i marknaden for kontraktar under desse tresklane. Dersom dei vert auka til om lag åtte millionar kroner, vert det ein monaleg lettare administrativ bør for kommunane. Samstundes kjem venteleg den nasjonale tevlinga mellom tilbydarar til å auke, ettersom mange i dag ikkje er med i slike tevlingar fordi EU-reglane er så komplekse. Ok å stille dyrevernkrav ved næringsmiddelkjøp Det er ikke noe som står i veien for å stille dyrevernkrav når det svenske offentlige kjøper næringsmidler. Det fremgår av en fersk svensk rapport. Men det er en god hjemmelekse som først bør gjøres, heter det: De rettslige forutsetningene og argumentasjonen bak dyrevernkrav, må avklares og tydeliggjøres, og den enkelte produsent må både ville og ha evne til å være med på det offentlige markedet. Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) ville i sin tid bringe på det rene om dyrevernkrav kan stilles ved næringsmiddelkjøp i det offentlige. Oppdraget gikk til Christina Möll, som er jurist ved Europakontoret i Skåne AB. Hennes rapport foreligger nå, og hun har analysert svensk rettspraksis sammenholdt med EU-retten. Konklusjonen er klar: Dyrevernhensyn kan stilles som krav ved slike kjøp, og det er i tillegg et krav som er forankret i EUs felles mål. Hun understreker at kravet ikke må fremstå som et nasjonalt proteksjonistisk krav eller i en form som tilgodeser et visst fabrikat eller lignende. Kravet må koples til kontraktens gjenstand (formål) og oppfylle de grunnleggende prinsippene om likebehandling, proporsjonalitet, gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. Klargjøring I rapporten anbefales det dessuten at de offentlige oppdragsgiverne på en bedre måte klargjør de rettslige forutsetningene for de kravene som skal stilles, og likeledes fremstå med en mer gjennomarbeidet argumentasjon bak kravene. Forfatteren tar også for seg enkelte forhold knyttet til leverandørsiden. Hun peker på at det kan være ønskelig at produsentene blir mer synlige i kampen om de konkrete kontraktene som inngås på det offentlige markedet. Oppdragsgiverne bør kunne arbeide mer med på se på mulighetene for å kjøpe ferskvarer, mindre volum, delte kontrakter og å kreve en høyere grad av produsenttilgjengelighet, heter det. Oppdragsgiverne i det offentlige kan også skille distribusjon fra selve kjøpet av næringsmiddelprodukter. Søke samarbeid Produsentene selv bør kunne søke samarbeid der hver enkelt av dem er for små til å makte de etterspurte leveransene, fremgår det av rapporten. Etter anskaffelsesreglene er det mulig å påberope seg andre selskaps kompetanse og kapasitet, og 8
konkurranselovgivningen hindrer ikke et slikt samarbeid uansett om det dreier seg om konkurrenter. For å gjøre det lettere for den svenske grønne næringen på det offentlige markedet, foreslår rapportforfatteren ulike tiltak. Det må innledes en dialog mellom bransjens organisasjoner og EU om temaet grønne offentlige anskaffelser, og det må utvikles en strategi for offentlig sektor som marked. Det trengs en analyse av produsentenes vilje og evne til å levere til offentlig sektor, så vel i som utenfor Sverige. Likeledes er det behov for an analyse av de offentlige oppdragsgivernes preferanser når det gjelder den svenske grønne næringens konkurranseparametre, og EUs veiledning for hvorledes små og mellomstore bedrifter kan bli leverandører til det offentlige, bør tas i bruk. EU-kommisjonen førebur ny reglar Endra treskelverdiar og ny avvisingsgrunn? Høgare treskelverdiane, ulike treskelverdiar for ulike innkjøp, lettare for dei mindre leverandørar og høve til å prioritere lokale leverandørar er problemstillingar som er reist i samband med drøftingane som for tida går føre seg i EU-kommisjonen. Der vert nye innkjøpsdirektiv førebudd. Ein ny avvisingsgrunn er teken opp i ordskiftet i denne samanhengen: Ein leverandør som er kopla til terrorisme skal avvisast, er temaet. EU-kommisjonen held på med å drøfte innhaldet i det framlegget til reviderte direktiv som venteleg ligg føre om nokre få månader. Då tek prosessen fram mot endeleg direktiv til, og han vert nok både lang og rik på innspel. Det er ikkje på nokon måte sikkert at sluttproduktet kjem til å vere heilt det same som framlegget frå Kommisjonen, snarare tvert om. Når det endelege direktivet er vedteke i EU, kjem EØS-prosessen i gang. Her gjeld det mellom anna Noreg og når og om dei nye reglane skal førast inn i det norske regelverket. Det er to stadium her: Først skal EFTA-landa koordinere seg og sine synspunkt på om dei skal la dei nye EU-reglane verte nasjonal lovgjeving, og så skal truleg det einskilde parlament her heime Stortinget, inn i biletet. Til saman er dette ein årelang prosess. Men etter referat frå møte, ulike føredrag osb. får ein eit lite innsyn i noko av det som vert drøfta i EU-kommisjonen i samband med førebuinga til det nye reglane. I Sverige har ein eit juridisk nettverk for offentlege innkjøp, og her hadde dei nyleg ein gjest frå Kommisjonen. Han kunne fortelje at det å vere kopla til terrorisme nok vert avvisingsgrunn i dei nye direktiva. På eit dialogmøte i Brussel med mellom anna representantar for europeisk næringsliv flagga kommisjonæren for den indre marknaden, Michel Barnier, at EU/EØStreskelverdiane venteleg ville bli høgare. Det kan òg vere at det kjem ulike treskelverdiar for ulike innkjøp. Barnier meinte at dei nye reglane kunne tre i kraft i 2015. Det å nytte offentlege innkjøp for å fremje politiske mål, kjem framleis til å vere viktig for EU. Lokale leverandørar Norsk Sykepleierforbund har hatt representantar i Brussel, der dei mellom annan er orienterte frå Kommisjonen om arbeidet med dei nye reglane for offentlege innkjøp. I 9
rapporten på heimesida til sjukepleiarane kan ein lese at Kommisjonen ønskjer å sjå nærare på om det er mogeleg å prioritere lokale tilbydarar. Grunngjevinga er dels miljøomsyn, dels at ein ønskjer å prioritere det lokale næringslivet. Frå Europakommisjonen er det stilt krav til Kommisjonen om særleg å tenkje på dei mindre verksemdene, og slike leverandørar bør kunne nytte seg mykje meir av sjølvmeldingar, heiter det. Eit innkjøpspass kan gjevast til dei små-leverandørane som er kvalifiserte til å vere med i offentlege innkjøpstevlingar. Originaldokument bør berre hentas frå dei som går sigrande ut av tevlinga eller er mellom dei som er komen til finalen. Lågaste pris-kriteriet bør dessutan ikkje lenger vere det som åleine avgjør slike tevlingar, slår Europaparlamentet fast. 10