Faktor 10 Drikkevarer Presentasjon i Forbrukeravdelingen 21.08 2003



Like dokumenter
Miljø- og ressurseffektive løsninger. - drikkevarer i et Faktor 10 perspektiv 1

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen

NTNU. Faktor 10-Løsningsstrategier og utvikling

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL

Norges ledende merkevareleverandør

Effektive verdikjeder:

Tine i samfunnet. KVALITETSDAGENE 2010 Oslo, 18. juni Konsernsjef Hanne Refsholt

Ressurseffektivitet i Europa

Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen

Design for gjenvinning. Lars Brede Johansen Utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Faktor 10 utvikling miljø-og ressurseffektive verdikjeder Forelesning SUM 3000 våren

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

DESIGN FOR GJENVINNING FRODE SYVERSEN, DAGLIG LEDER MEPEX CONSULT. Nofima

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

R-PET Big bag. Et bidrag til forsiktig ressursbruk og forebygging av havforurensning.

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge Optisk Sortering fremtiden?

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,

Bedriftsnavn

Design for recycling Avfallsforum Rogaland

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Vi må gjøre mer med mindre

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Hvor er NOAH på vei?

Verdikjedeanalyser og gjennomløpshastighet for kjøttprodukter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Med appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA

Grønt Punkt Norges bidrag (til det grønne skiftet) -før -og nå!

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER

Klimaplanmøte Frode Eggan

Fremtidens matavfall!

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Sirkulær plastemballasje - muligheter og utfordringer. Lars Brede Johansen Utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Flyveaske NOAH kundekonferanse, 6.mars 2019

"Ikke utgått på dato": Tine-tanker omkring differensiert produksjonsstyring for økt fleksibilitet og responsevne

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

The new electricity age

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Miljø- og klimaprogram 2013

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Bærekraft. Hvordan arbeider leverandørene med dette? NORVAR fagtreff 3-4 Februar 2015

Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Øko-effektive verdikjeder

Ole Vinje - Konsernsjef Komplett ASA

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

ehandel trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel

Matsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Husholdningsplast og miljønytte

Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Plastemballasje Avfallsforum Rogaland

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?


Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

I sak fattet Bergen bystyre den vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver

Handel status og utsikter. økonomien, men utfordringer

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Miljøledelse verdier satt i system

Transkript:

Faktor 10 Drikkevarer Presentasjon i Forbrukeravdelingen 21.08 2003 Ole Jørgen Hanssen Forskningsleder STØ/Professor II NTNU

Hvorfor drikkevarer i fokus? www.sto.no Skulle ha et mest mulig komplett Funksjonelt nettverk Mest naturlig valg for bedriftene som deltok (Tomra og Polimoon) Dekker et fundamentalt menneskelig behov Rent vann er kanskje den mest kritiske ressurs i et globalt perspektiv? Tilgang på god statistikk over forbruk

Deltagere i hovedprosjekt Tomra Elopak Tine Norske Meierier Lerum NTNU og STØ Studenter fra NLH og NTNU I tillegg var et antall bedrifter/organisasjoner invitert til å delta i prosjektet som følgebedrifter, bla. Bærum Vannverk, Arcus, Friele, Kemira, Electrolux - plass til flere som måtte være interessert i å bidra

Bærekraftig utvikling = Faktor 10 løsninger? Faktor 10 er en måte å operasjonalisere begrepet bærekraftig utvikling på: I perioden frem til 2050 vil vi kunne stå overfor følgende utfordringer: Nær fordobling av jordas befolkning til 10-12 mrd innbyggere (2x) Samlet vekst i velferdsnivå i verden målt i BNP/innbygger med 2,5 x Behov for reduksjon i samlet miljøbelastning med 50% (2x) Totalt gir dette behov for en Faktor 10 utvikling i økoeffektivitet for de aktiviteter globalt sett

Fremskriving av BNP og befolkningsutvikling globalt 2050 Prognoser for befolkningsutvikling og BNP globalt 2050 Prosentendring fra 2000 BNP Prosentendring fra 2000 Befolkning 350 Prosent endring i forhold til år 2000 300 250 200 150 100 50 0 1990 2000 2010 2030 2050

Faktor 10 utvikling i øko-effektivitet 2020-2050 www.sto.no 100 Faktor 4/10 - krav til utvikling i øko-effektivitet 90 Miljøbelastningsenheter 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2020 Stiftelsen 2040 Østfoldforskning

DRIKKEVARESYSTEMET Produksjon av råvarer til drikkevarer i landbruket Produksjon av emballasjeløsninger Produksjon av drikkevarer Produksjon av drikkevann til ledningsnett Grossist og detaljhandel Innsamling og håndtering av returemballasje Forbruker/ storhusholdning Produksjon av hvitevarer til kjøkken, detaljhandel og storhusholdning

DRIKKEVAREFORBRUK I NORGE ÅR 2000 250 200 150 100 50 0 210 147 126 117 52 55 30 20 18 11 3 2,1 Springvann Kaffe Melk Brus Øl Saft Te Juice Emballert vann Vin Funksjonell drikke Brennevin www.sto.no Liter drikke konsumert per person

200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 TRENDER 1990-2001 Forbruk av ulike drikkevarer i Norge Brennevin Vin Emballert vann Juice Te Øl Saft (ferdig blandet) Brus Melk Kaffe Funksjonelle drikker 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Alkoholfritt øl www.sto.no liter pr. capita

TRENDER 1990-2001 Melk: ned fra 140 til 120 l/p. Brus: opp fra 90 til 120 l/p (første 5 år - 1,5 l PET). Kaffe: svinger (pris), synker over tid Øl stabilt over tid Vin, juice, flaskevann og funksjonelle drikker øker relativt mye.

250 PROGNOSE FOR 2005 2000 2005 200 210 198 Liter per person 150 100 147 145 126 118 117 120 50 0 Springvann Kaffe Melk Brus

1200,00 Emballasjefordeling drikkevarer Norge 1990-2001 Mill. liter drikkevare per år 1000,00 800,00 600,00 400,00 200,00 Bag in box Boks Engangs glassflaske Engangs PET flaske EngangsPET 5 l Drikkekartong HDPE kanne PET Kanne (>5ltr) PVC Ombruk glassflaske Ombruk PC 18,9 l Ombruks PEN Ombruks PET 0,00 1990 1995 2000 2001

HOVEDTREKK EMBALLASJE Ombruk glassflaske dominerer tidlig 1990-tallet. PET-ombruksflaske tar over tidlig på 1990-tallet, spesielt for brus og saft. Boks har økt etter fritak av særavgift i 1995. Drikkekartong opprettholder sin sterke posisjon i melk- og juicemarkedet.

kg CO2-ekv. / person og år 160 140 120 100-20 Klima-effekter per årlig forbruk 80 60 40 20 0 DRIVHUSEFFEKT Behandling brukt emballasje Forbruker Emballering/distribusjon Fremstilling råvarer og produkt Kaffe Melk Brus Øl Saft Juice Emballert vann

Klima-effekter per liter drikkevare DRIVHUSEFFEKT g CO2-ekv. / L 1400 1200 1000 800 600 400 200 0-200 Behandling av brukt emballasje Forbruk Emballering og distribusjon Fremstilling råvarer og produkt Kaffe Melk Brus Øl Saft Juice Emballert vann

Forbruk av renset drikkevann i Norge 1997 - er dette effektivt? 254733,5 77672 84315 23725 26645 212 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Produksjon vannverk Lekkasjer i nett Forbruk husholdning Forbruk drikkevann www.sto.no Liter pr person og år

Oppsummering: Foreløpige hot-spots i dagens system for drikkevarer Miljøbelastninger knyttet til landbruket, som bruk av energi, kunstgjødsel og miljøgifter Distribusjonssystemet for ferdige drikkevarer (melk, øl, mineralvann, osv.) med fokus på emballasjeforbruk og transport Energibruk hos forbruker (koking, kjøling), og i distribusjonsleddene for kjølte produkter Helserisiko knyttet til dårlig kvalitet på drikkevannet og bruk av rensekjemikalier, samt mulig sabotasje og terrorisme Effektivitetstap i distribusjonen av drikkevann, som følge av lekkasjer, men også unødig bruk

Verden forandrer seg ikke lineært! Hva kan skje som vil påvirke utviklingen de neste 20 år? Forecasting?! Scenario-utvikling!??? Back-casting 2000 2005 2025

Tre scenario-akser og fire scenarier III. Betalingsvillighet helse og miljø Tekno-turbosamfunnet Mangfoldsamfunnet +3 II. Kulturell og politisk åpenhet +3 Økonomisk krakksamfunnet -3 +3 I Økonomisk og teknologisk utvikling -3 Isolasjonssamfunnet -3

II. Mangfold-samfunnet www.sto.no Trendforsterking mot langt mer åpnere samfunn - reaksjon etter mange konflikter/økt kunnskap Vi omfordeler økonomiske ressurser fra Norge til mindre utviklede land gjennom øko-turisme. Vi bruker mer tid på frivillige organisasjoner, og ønsker å jobbe for disse selv om lønnen er dårlig Vi har tatt i mot langt flere innvandrere som ledd i arbeidsinnvandring og lar disse få gode vilkår for etablering av resirk-løsninger (småbutikker) Vi tar tilbake våre barn og gamle fra det offentlige, og lager generasjonsboliger hvor alle trives Vi er en langt mer moden befolkning, og markedsføring er rettet mot 50-åringer og eldre.

Trusler og muligheter www.sto.no Trusler Redusert forbruk av drikkevarer med dårlig ernæringsmessig og miljømessig profil Felles systemer for håndtering av avfall flytter panteløsningen ut av butikkene mangfoldsamfunnet Muligheter Nye muligheter for norsk eksport av drikkevann Økt etterspørsel etter økologiske og helsemessig gode drikkevarer Økt fokus på materialgjenvinning og økt etterspørsel etter gjenvunnet materiale nye bedrifter gror opp rundt innvandrermiljøer

Noen generelle konklusjoner fra scenariene - drikkevarer/emballasje Vi vil drikke mer vann totalt sett enn i dag, av helsemessige årsaker Vi vil drikke mer av kommersielle produkter, og i økende grad utenfor hjemmet Vi vil drikke mindre vanlig renset springvann hjemme - vil kreve økt sikkerhet Vi vil kreve større grad av spesialiserte produkter tilpasset individuelle behov Vi vil få langt høyere andel av gjenvinnbar emballasje gjenbruksemballasje kun for nisjeprodukter Overgang til emballasje som er lett å frakte med seg vil forsterkes (boks og små plastflasker)

I. Forbedring av logistikk-effektivitet EFFEKTIVISERE EMBALLERING OG DISTRIBUSJON Delstrategier kan typisk omfatte: Redusere tap av drikkevare i distribusjon og bruksfase gjennom: o tilpasse emballasjens størrelse og levering i forhold til behov o forbedre emballasjen og driftspraksis i logistikk Implementering av 100% lukkede material sløyfer for all emballasje gjennom: o Design av emballasje som er lett å resirkulere o Styrke forbrukerdeltagelse gjennom informasjon o Utvikle nye retursystemer for emballasje og høykvalitets gjenvinningsprosesser Minimere material bruk o Unngå overemballering o Unngå komplekse løsninger Fjerne unødvendig eller belastende transport gjennom: o Distribuert produksjon i hjem og storhusholdning o Fremstilling basert på lokale ressurser o Distribuert sluttrensing av vann til forbruker o 0-utslipps transport løsninger

II. Forbedring av produksjons-effektivitet FORBEDRE PRODUKSJON AV DRIKKEVARER Delstrategier kan typisk omfatte: Valg av råvarer og leverandører med høy miljø- og ressurseffektivitet Mer miljø- og ressurseffektiv produksjon: o Benytte fornybare energibærere o Kildereduksjon og avfallsminimering i produksjonen (renere produksjon) o Mer distribuert produksjon basert på sentralt produserte basisprodukter Økt bevissthet og tilgang på miljødata: o Sikre tilgang på og systematisere miljødata fra råvareleverandører og egne prosesser o o Sikre sporbarhet for materialer og produkter langs hele verdikjeden Utvikle miljøvaredeklarasjoner for kjerneprodukter, og kreve tilsvarende av de viktigste leverandørene

III. Endring i fremstilling og valg av råvarer til drikkevarer FORBEDRE FREMSTILLINGSPROSESSER AV RÅVARER Delstrategier kan typisk omfatte: Overgang til økologisk jordbruk Optimalisering av ressursbruk i jordbruket: o Redusere vannforbruket o Utnytte lokalt overflatevann til vanning o Optimalisere gjødsling og ugress- og skadedyrsbekjempelse o Utnytte lokale, fornybare energikilder Mer effektiv logistikk i produksjon: o Samle enheter for økologisk produksjon i geografiske nettverk o o Effektiv fördistribusjon Sikre bedre utnyttelse av naturgjødsel, maskiner, mm. gjennom mangfold av produksjon lokalt Rettferdig handel og ressursutnyttelse o Sikre rettferdig fordeling av inntekter og overskudd, og etisk forsvarlige arbeidsvilkår i lokale bedrifter i utviklingsland

IV Løsningsstrategier forbrukeradferd ENDRE KONSUM AV DRIKKEVARE Delstrategier kan typisk omfatte: Påvirke forbruker til å drikke mer vann og ernæringsmessig individuelt tilpasset drikke: o Positiv informasjon o Aktiv markedsføring av kildevann o Økt tilgjengelighet (utsalg, distribusjon, pris) Redusere svinn av produkt o Riktig volumtilpassing av emballasje o Holdningsskapende informasjon/bruksanvisninger på produkter Redusere transport (forbruk av fossilt brensel) o Påvirke innkjøpsvaner (netthandel inkl. felles transport, planlegging av innkjøp, abonnementsordninger) Redusere energiforbruk hos forbruker: o Utvikling/markedsføring av mer effektive kjølesystemer Redusere materialtap fra brukt emballasje: o Forbedre løsningene for kildesortering hos bruker (miljø-effektive kjøkken) o Tilpasse emballasje for enkel rengjøring og gjenvinning/gjenbruk

700 600 500 400 300 200 100 0 Kan dreining av forbruket mot mer vann bidra til Faktor 10 utvikling? 2010 Faktor 10 springvann Faktor 10 flaskevann Springvann Kaffe Melk Brus Øl Saft Juice Emballert vann To scenarier alt vann fra springvann eller alt vann distribuert på flaske Forutsetter minimum 90 liter melk per år og person Forutsetter at forbruk av andre drikkevarer reduseres prosentvis likt Faktor 10 nås hvis forbruk av springvann når 610 liter og andre drikkevarer reduseres til 10% av dagens nivå Faktor 10 kan ikke nås dersom vannforbruket skjer gjennom flaskevann.

Løsningsstrategi Scenario Gjenvinnings-prinsipp Emballasjebruk Kjøkken for lukket kretsløp www.sto.no 1.Teknologi optimisme (Turbotekno samfunnet) Henteordning, hvor ulike interessenter henter materialressurser etter tilgjengelighet Høyteknologi i fokus og stor fasinasjon for det digitale og syntetiske Bruk av datachips, bioteknologi og desentraliserte prosessorer, gjerne utplassert i de private hjem

2.Kuturell og politisk fornyelse (Mangfold samfunnet) Mulighet for ulike ordninger etter avtale med gjenvinningsavsvarlige/ kjøper av ressursene Stor variasjon mellom høy- og lavteknologiske løsninger. Innhold får prege emballasjen i stor grad Kombinasjon mellom digitale, biologiske og manuelle løsninger for stor fleksibilitet. Servicetjenester brukt høy grad

4. Stor usikkerhet og sårbarhet (Isolasjons samfunnet) Henteanordning,- alt i ett sorteres på egne stasjoner for videre fordeling og salg til ny produksjon Høy kvalitets-sikring med høyteknologi i bruk for resirkulering og kvalitetskontroll. Sikkerhet prioriteres framfor økonomi og økologi Datateknologi, sentralisering og automatisering, minimalt ansvar plassert hos (for)bruker

Modell for endring av forbrukeradferd Reguleringer Myndigheter Avgifter Objektiv informasjon FOU-miljøer Påvirkning fra pressgrupper Produsenter drikkevarer Forbrukere Endring av forbrukeradferd Drikke mer vann Drikke mer økologiske produkter Drikke mer økologiske varianter

Forslag til tre oppfølgingsprosjekter I. Videreutvikling av emballasje-effektivitet i drikkevaresektoren, i kombinasjon med andre emballasjetyper fra husholdningene II. Utredning av potensialet av og miljø- og ressurseffektiviteten av tredjepartstapperier for mineralvannsprodukter III. Økt tilgang på informasjon og kunnskapsnivå vedrørende miljø- og ressurseffektivitet for drikkevareprodukter og emballering. IV. Helt nytt prosjekt: Faktor 10 i kontorsektoren samarbeid Håg, STØ og SINTEF Teknologiledelse

Hva betyr Faktor 10 utfordringer for Norge? Norge vil ha en stabil eller relativt lav befolkningsutvikling de neste 30 årene Det legges opp til en dobling i velstand gjennom jevn økning i BNP (historisk trend er en firedobling på 20 år) Det er fortsatt behov for å redusere totalbelastning lokalt og regionalt av flere miljøpåvirkninger

Prognoser for befolkningsutvikling og økonomisk utvikling i Norge Prognoser for utvikling i Brutto Nasjonalprodukt og befolkning i Norge 2000-2050 (midlere prognoser) Total befolkning BNP Prosent endring i innbyggertall 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 Prosent endring i Brutto Nasjonalprodukt 0 2000 2030 2050 0

Hvordan kan Norge bidra til en Faktor 10 utvikling? Velge mer miljø- og ressurseffektive løsninger Gjennom omfordeling av økonomisk utvikling til fattigere befolkningsgrupper og andre generasjoner Uhjelp Tilbringe deler av året i fremmede land Større grad av innvandring fra andre regioner Jobbe i frivillige hjelpeorganisasjoner med lavere lønn Omfordele økonomisk vekst til mer miljø- og ressurseffektive områder Gjennom å utvikle mer miljø-effektiv teknologi, infrastruktur og produkter for egen bruk og for eksport omfordeling av FOU-ressurser til Faktor 10 teknologi