Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Transkript

1 Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 12 (7) Logistikk og miljø SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården

2 Logistikk og miljø Situasjonen Økt forurensing, ressursmangel og mangel på fyllplasser Bærekraftig utvikling møte behovene til dagens uten at det går ut over framtidens generasjoners muligheter til å tilfredstille sine behov (Brundtland 1987) 1970-årene Redusere forurensing fra produksjonen rensing av utslipp 1980-årene Resirkulering Grønn logistikk Når vi i logistikken også tar hensyn til miljøet

3 Logistikk og miljø II Flere og flere stiller krav på dette området Kundene vil neppe betale mer for Grønne produkter GRIP GRønt Innkjøp i Praksis ( Miljøledelse - ISO14000 Dekker utslipp til ytre miljø HMS-ledelse OHSAS Dekker HMS og interne forhold (Internkontroll)

4 Myndighetenes rolle De tre hovedprinsippene Forurenseren skal betale (Produsentansvaret) Vugge til grav (Livssyklusperspektivet) Føre var prinsippet (Avfallsforebygging) Myndighetene skal gjøre miljøhensyn lønnsomt. Følgende virkemidler brukes: Administrative Informasjon, kompetanse, miljømerking og standarder Juridiske forurensingslovgivingen, påbud om gjenvinningsprosenter.. Økonomiske Forskifter som medfører avgifter, pante- og returordninger (glass og plastflasker, differensierte avfallsgebyrer )

5 Avfallshierarkiet - fig 12.1 Filosofi: Forebygging fremfor etterbehandling! (Miljøverndepartementet ; Stock 1992)

6 Historikk og vanlige betenkninger Minstekrav til retur- og gjenvinningsandeler Skandaleprosjekter Helhetlig politikk Kildereduksjon Substitusjon der en tar både miljø- og andre hensyn Kost- og miljøeffektive innsamlings- og gjenvinningssystemer Etablere og utvikle markedene for gjenvunne og ombrukbare materialer og produkter Oppmuntre til bruk av den mest samfunnsøkonomiske løsningen i hvert tilfelle

7 Logistikkens muligheter HÅG (stoler) Første møbelprodusent i Skandinavia med EU-sertifikat på miljøvennlighet EMAS (Eco Management and Audit Scheme) Innebærer Stor grad av resirkulerte materialer i nye stoler (Aluminium, stål ) Miljøvennlig produksjonsprosess Under ellers like forhold ble HÅG (HÅG s datterselskap i USA) foretrukket i et større anbud om leveranse på stoler til staten California enheter verdi 20mill NOK Den gamle stolen tas tilbake ved levering av den nye Kostnadsfritt Uavhengig av produsent

8 Hva er så Grønn logistikk? Logistikk Materialstrømmen fra råvareleverandør til sluttbruker Grønn logistikk Fra råvareleverandør til sluttbruker via ombruk, gjenvinning og/eller endelig deponering Differansen (utvidelsen): Både økonomi og miljø hensyntas Hele materialstrømmen er inkludert ikke bare til sluttbruker - men også til endelig hvile

9 Grønn logistikk fokus på miljø i hele verdikjeden fig 12.2 (fritt etter Wu og Dunn 1995)

10 Emballasjelogistikk Representerer ca 1/3 av alt avfall i Norge Emballasjen har mange oppgaver Tre emballasjetyper Primær Sekundær Tertiær Isoleringsmaterialer Lastbærere

11 Effektivisering av emballasjebruken Mindre bruk av emballasje tynnere vegger kompositter for mer kompakt emballasje endring i materialet (fra glass til aluminium) eliminere emballasje (f.eks sekundæremballasje) Endre/ redusere størrelsen for å oppnå mindre volum (mindre luft og tomrom i emballasjen) Endret emballasjeenhet Bytte til gjenvunne eller gjenvinningsvennlige materialer Ombruk vs engangsemballasje Økt bruk for å hindre produktskader Endring i produktene Fra engangsflasker til refill (gjerne konsentrerte) Twede 1992, Stock 1998

12 Utlogistikk (lagring og transport) Sterkt berørt av grønn tankegang Lagring Kildereduksjon gir mindre volum Krav om mindre transport vil gi lavere frekvens og større kvanta pr gang Krav om fasiliteter og utstyr til innsamling, sortering og gjenvinningsaktiviteter Transport Miljøfokus krever mindre transportaktiviteter Kravet til rask transport må kanskje vike for miljøet Transportaktivitetenes avfall må håndteres forsvarlig

13 Ettersalgsservice og Returlogistikk Logistikkaktivitetene når produktene skal tilbake fra kunden omvendt distribusjon Reklamasjoner, garanti, reparasjoner, vedlikehold Tilbakekalling pga fabrikasjonsfeil Feilmerking av medisiner og bremsefeil på biler Returlogistikk Retur for flaske- og bokspant Innsamling av glass, papir, metall og plast Forutsetninger for effektiv returlogistikk Prod.design for gjenvinning Infrastruktur for innsamling og gjenvinning Markeder for innsamlede produktene Utfordringene Returstrømmen må håndteres annerledes Manglende/annen emballasje Kostnadene i returstrømmen er påvist opp til 9ggr større

14 Retursystemet AKTIVITETER Tilgang/ søking De-installasjon Innsamling Lagring Sortering Fragmentering Gjenvinning AKTØRER Produsenter av råvarer, komponenter og ferdigprodukter Kunder/ brukere Logistikkaktørene Aktørene i sluttmarkedet De som bruker de innsamlede ressursene

15 Aktiviteter og aktører i et returlogistikksystem - og koblingen til foroverlogistikken - fig 12.3

16 Kanaler i returlogistikken - fig 12.4 Lukkede systemer bruker produktene om igjen til samme produkt/formål. (Lukket fordi det ofte er de som produserer som reproduserer) Åpne systemer bruker ressursene om igjen til andre formål Bringesystemer: eks pant, glass tøyinnsamling (Fretex), Gjenbrukssentralen Hentesystemer: eks husholdningsavfall

17 Faktorer i valget av retursystem Typer av avfall Miljøfarlig avfall? (strenge regler gjelder for dette) Emballasje? Selve produktet? Hvor skal avfallet hentes? ( samles inn fra ) Husholdninger Bedrifter eller andre virksomheter Hva er formålet med innsamlingen? Ombruk Refabrikkering Material- og/ eller energigjenvinning Hvorfor samles det inn? Kunden/ industrien ønsker det selv? Myndighetene stiller krav om innsamling?

18 Sammenhengene Null-lager Mindre lager gir mindre kvanta pr gang og høyere bestillingsfrekvens Økt bestillingsfrekvens gir økt transportfrekvens - mer forurensing Null-feil Økt emballasjebruk mer forurensing Bedre emballering medfører at færre produkter kasseres mindre forurensing Null-responstid Raskere transport - mer forurensing (fly vs. bil)

19 Oppgaver KAPITTEL 7 1. Hva forstår vi med begrepet bærekraftig utvikling? 2. Hva er resirkulering av avfall? 3. Hva er avfallshierarkiet? 4. Hva er kildesortering? 5. Hvilke tre hovedprinsipper styrer myndighetene etter? Forklar prinsippene Hvilke virkemidler benyttes? 6. Hva er grønn logistikk? 7. Hva er emballasjelogistikk? 8. Kan logistikk være til skade for miljøet? 9. Hvilke effekter kan følge i kjølvannet av: 1. 0-feil 2. 0-lager 3. 0-responstid 10. Hvilket formål har stiftelsen GRIP?