TRR-2012-2124 INSTANS: DATO: 2013-03-15 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 12/02124 PARTER: FORFATTER: Mann, 47 år. Grunnskole. Arbeidserfaring som murer, overflatebehandler og sprøytemaler i til sammen 30 år, siste 7 år som selvstendig næringsdrivende. Sykmeldt fra 2009, påvist løsemiddelskade. Innvilget menerstatning med medisinsk invaliditet 20 prosent. Vært i arbeidsrettet tiltak, i til sammen syv måneder i 2010. Retten la avgjørende vekt på at den ankende part i utgangspunktet hadde 20 år igjen i arbeidslivet, og at arbeidsavklaring kun var utført i liten grad, og før den ankende part var ferdig utredet. Stadfestelse. Ankende part: Ap, X Ankemotpart: NAV Klageinstans 1. Kristin Sannes Hansen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem. Saken gjelder: Anke over avslag på krav om uførepensjon. Folketrygdloven 12-5, 12-6 og 12-7. KJENNELSE: Ap, født i 1965, satte den 8. mars 2011 frem krav om uførepensjon. NAV Forvaltning Z avslo kravet i vedtak av 15. juli 2011. Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klageinstans Øst i vedtak av 12. juni 2012. Ap har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring datert 10. juli 2012. NAV Klageinstans Øst har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre dette. NAV Klageinstans Øst har forberedt saken for behandling i Trygderetten, og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 26. september 2012. Ap har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, og har kommet med merknader i brev datert 8. oktober 2012. Ved en inkurie ble ikke merknadene til oversendelsesbrevet fra den ankende part registrert inn hos ankemotparten før saken ble oversendt til Trygderetten. Merknadene av 8. oktober 2012 ble oversendt Trygderetten fra NAV Klageinstans Øst i brev datert 5. november 2012. Ankemotparten uttalte i dette brevet at merknadene ikke medførte endringer i standpunkt eller begrunnelsen som fremkommer av oversendelsesbrevet. Ankesaken ble sendt til Trygderetten i brev datert 31. oktober 2012. Ap ble innvilget menerstatning ved yrkesskade i vedtak av 30. oktober 2012. Vedtaket ble oversendt Trygderetten i brev av 9. november 2012. Vedtaket ble fattet av NAV Sentralt Yrkessykdomskontor, og den varige medisinske invaliditeten ble fastsatt til 20 prosent. Trygderetten mottok i tillegg bemerkninger fra ny prosessfullmektig i brev datert 3. desember 2012. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN NAV Klageinstans Øst skriver følgende som sakens opplysninger i oversendelsesbrevet: websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2010-113&button=s%f8k&sok=fast 1/6
«Den ankende part er en 47 år gammel mann som har drevet som selvstendig næringsdrivende innen maling/muring/overflatebehandling. Han ble sykmeldt for smerter i muskel/skjelett i 2009, og oppgir at han per i dag ikke er i lønnet arbeid. Det fremgår også opplysninger om konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt og tretthetssymptomer, mulig forårsaket av løsemiddeleksponering. Yrkessykdomssak mht menerstatning er fortsatt under behandling. Det fremgår av rapport fra Æ datert 14.12.10 (el.dok 4) at den ankende part har gjennomført APS i perioden 11.08.10-09.12.10. Han har i tiltaksperioden hospitert som vaktmesterassistent, men dette ble avsluttet 09.12.10 etter mye fravær og på grunn av behov for videre utredning. Det vises i rapporten til at dr. B mener at den ankende parts plager ikke er godt nok utredet, og at videre arbeidsavklaring derfor ikke ble ansett som hensiktsmessig. Det fremgår av legeerklæringer fra dr. B (eldok) at den ankende part har Konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt og tretthetssymptomer etter langvarig kontakt med løsemidler. Det vises til vedlagte epikrise fra nevropsykolog C, hvor det fremgår at han har en lett kognitiv svikt i form av oppmerksomhetsvansker og nedsatt egenledelsesevne som kan skyldes løsemiddelskade. Det fremgår av uttalelse fra rådgivende lege datert 150711 (d. 7) at den ankende part har flere diagnoser, som kan forklare hans funksjonssvikt, men at disse diagnosene ikke trenger å gi større funksjonssvikt og bortfall av arbeidsevnen. Det vises til at ytterligere arbeidsrettede tiltak bør forsøkes, men at utredning av fysikalsk medisiner og nevrolog bør gjennomføres før oppstart for å sluttføre utredning av de helsemessige problemene som ikke er avklart. Det fremgår av spesialisterklæring fra nevrolog D datert 21.10.11 at det ikke anses å foreligge tegn på nevrologisk lidelse eller sykdom, utenom den allerede påviste løsemiddelskaden. Det fremgår av spesialisterklæring fra dr. E datert 25.02.12 at den ankende part ikke har kliniske funn som kan vise noe galt i albuer, håndledd eller hender. Dr. E kan ikke se at han har noen objektiv verifiserbar funksjonsreduksjon innen feltet fysikalsk medisin.» PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, Ap, har opprettholdt kravet om uførepensjon. I ankeerklæring av 10. juli 2012 fremgår det at den ankende part har en påvist hjerneskade, som sammen med andre helseplager medfører full uførhet. Arbeidsavklaring er forsøkt med negativt resultat, og det bør fremstå som åpenbart at ytterligere arbeidsavklaring ikke er hensiktsmessig. I merknadene i brev av 8. oktober 2012 fremkommer det en anmodning om at Trygderetten ser på rettsanvendelsen som lå til grunn for vedtaket om avslag av uførepensjon. Ap anfører at søknaden primært burde vært behandlet etter kapittel 13 i folketrygdloven. Ap anfører videre at alle hans plager har sitt utspring i mangeårig omgang med løsemidler, og at NAVs overlege tar feil når han mener at løsemiddelskaden ikke er noen betydelig skade, og at Ap har en betydelig restarbeidsevne. I brev av 3. desember 2012 fremmes ytterligere bemerkninger i saken av Aps nye prosessfullmektig. Han har i hovedsak anført: «I henhold til ftrl, 12-6 er det et vilkår for rett til uførepensjon at den trygdede har varig sykdom eller skade. I henhold til 12-5 er det et krav om at den trygdede har gjennomgått hensiktsmessig behandling eller arbeidsrettede tiltak med mindre åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Jeg ser av trygdedokumentene at både NAV Forvaltning Z og senere NAV Klageinstans Øst har jeg tatt utgangspunkt i NAV Ys rådgivende lege dr. Sjaaviks uttalelser datert 7.4.2011 og 15.7.2011 hvor han uttaler at den trygdedes toksisk encefalopati er lavgradig i hht nevropsykologiske tester og at denne diagnose ikke medfører større funksjonssvikt eller bortfall av arbeidsevne. NAV Yrkessykdomskontor har i vedtak datert 30.10.2010 godkjent skadelidtes løsemiddelskade som yrkessykdom med menerstatning innplassert i gruppe 1. Vedtaket bygger på spesialisterklæring datert websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2010-113&button=s%f8k&sok=fast 2/6
26.5.2011 fra Sykehuset Telemark HF, nevropsykologisk spesialisterklæring datert 5.2.2011 fra nevropsykolog C og spesialisterklæring datert 21.10.2012 fra spes.nevrologi D. Det foreligger således i denne sak subjektive symptomer forenelig med løsemiddelskade bekreftet ved signifikante nevropsykologiske funn. Når rådgivende lege dr. Sjaavik har vurdert det slik at hans encefalopati er lavgradig antas at dr. Sjaavik ved denne formulering har forutsatt at det foreligger en lett grad av løsemiddelskade. En løsemiddelskade kjennetegnes imidlertid ved at den nevropsykologiske undersøkelse vanligvis konkluderer med lettgradelig encefalopati i motsetning til andre tilstander av mer alvorlig art. En løsemiddelskade med en medisinsk invaliditet vurdert til 20 eller 25% - er i denne sammenheng en helt «normal» løsemiddelskade. Man står således i denne sak ikke for en lett grad av løsemiddelskade men en helt «normal» løsemiddelskade. Dr. Sjaavik har lagt til grunn den forutsetning at den skadelidtes løsemiddelskade ikke kan forklare bortfall av funksjonsevne eller at skadelidte faller ut av arbeidslivet. Om dr. Sjaavik med dette sikter til at løsemiddelskade generelt eller den trygdedes løsemiddelskade spesielt, er uklart. En løsemiddelskade medfører som regel at den trygdede helt faller ut av arbeidslivet. Dette har både sammenheng med at den trygdede normalt ikke kan gå tilbake til sitt opprinnelige yrke grunnet fortsatt eksponering for løsemiddelskade, og at den kognitive svikt medfører at opplæring til annet yrke dessverre vanligvis ikke er mulig. En løsemiddelskade medfører vanligvis også en uttalt tretthet og mental svikt som medfører at man ofte faller ut av arbeidslivet. Trygderetten har behandlet tilsvarende spørsmål i sak TRR 2008-1358 hvor det ble lagt til grunn at trygdedes løsemiddelskade var avgjørende ved vurderingene i uføresaken. I en dom Agder lagmannsrett av 11.12.2009 ( LA-2009-34610 ) ble det lagt til grunn at løsemiddelskade ga grunnlag for å innvilge uførepensjon for 100% arbeidsuførhet. I domspremissene fremkommer at det er vist til de sakkyndiges vurdering om at de aller fleste løsemiddelskadde faller helt ut av arbeidslivet som grunnlag for sin vurdering. Den ankende parts løsemiddelskade er av en slik karakter denne normalt medfører at man faller ut av det ordinære arbeidslivet.» Ankemotparten, NAV Klageinstans Øst, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes, og har anført: «NAV Klageinstans legger til grunn at den ankende part for tiden ikke er i fullt, ordinært arbeid. Årsaken til dette oppgis å være sammensatte helseplager. Rådgivende overlege har vurdert saken og kommet til at de sammensatte helseplagene ikke er av en slik art og grad at han åpenbart må anses minst 50% arbeidsufør. Han anbefaler dog at det innhentes uttalelse fra nevrolog og fysikalsk medisiner. Det foreligger nå uttalelser fra nevrolog og fysikalsk medisiner. Nevrolog kan ikke se at det foreligger nevrologisk skade, utover løsemiddelskaden som allerede var kjent. Fysikalsk medisiner har ikke gjort noen funn som kan forklare vesentlig funksjonssvikt. Som det fremgår av de ovenfor refererte regler, er retten til uføreytelse betinget av at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50%. Det kreves dessuten at inntektsevnen er nedsatt i forhold til enhver form for inntektsgivende arbeid, og retten til denne stønadsformen er derfor betinget av at behandling og/eller individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak må ha blitt forsøkt i tilstrekkelig grad. Det må foreligge åpenbare grunner av helsemessig art dersom arbeidsavklaring ikke skal anses hensiktsmessig. Høyesterett har i sin dom av 10.02.10 sak nr. 2009/1273 [av alle andre enn NAV klage henvist til som HR-2010-239-A, Lovdatas anm.] for øvrig slått fast at arbeidsavklaringsvilkåret ikke er oppfylt så lenge det ikke kan utelukkes at inntektsevnen kan bedres ved hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak. websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2010-113&button=s%f8k&sok=fast 3/6
NAV Klageinstans bestrider ikke at den ankende part har helsemessige plager som kan medføre noe nedsatt funksjon i forhold til visse yrker. Under henvisning til rådgivende overleges vurdering, samt uttalelse fra nevrolog og fysikalsk medisiner, kan vi imidlertid ikke se at det foreligger helseplager av an slik art og grad at ytterligere arbeidsavklarende tiltak må anses hensiktsløst. Vi viser i den anledning til at uttrykket «åpenbare grunner» er et forholdsvis sterkt begrep, som gjør at det bare unntaksvis er aktuelt å fravike vilkåret om at individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak skal være forsøkt. Det må foreligge tungtveiende argumenter til at tiltak ikke kan forsøkes. NAV Klageinstans kan ikke se at det er åpenbart at arbeidsavklaring er uhensiktsmessig. Slik vi ser det må det i denne saken forsøkes ytterligere konkret og variert arbeidsutprøving på et bredt grunnlag før en kan konkludere med at arbeidsavklarings-mulighetene evt. er uttømt. Det er såldedes for tidlig å konkludere med om inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50%, og i så fall i hvilken grad den er nedsatt. Det foreligger melding om yrkesskade i saken. Menerstatningssaken er fortsatt under behandling. NAV Klageinstans har ikke tatt stilling til om godkjent yrkesskade evt kan forklare bortfall av inntektsevnen med minst 30% (jf laveste uføregrad i yrkesskadesaker) enda. Dette da det, jf de vurderinger som er foretatt over, enda ikke er forsøkt tilstrekkelig avklaring av arbeidsevnen slik at det kan tas stilling til om, og evt i hvilken grad inntektsevnen kan være varig nedsatt.» I brev av 15. januar 2013 til Trygderetten har ankemotparten opplyst at bemerkningene fra Aps nye prosessfullmektig ikke har medført endringer i det standpunkt eller de anførsler som fremkommer i oversendelsesbrevet. Ankemotparten opprettholder sitt standpunkt, og gjentar at de fortsatt ikke kan se at tilrettelagt arbeidsutprøving av noe varighet kan anses uhensiktsmessig i denne saken. Ved denne vurderingen er det også vektlagt at Ap har cirka 20 år igjen til ordinær pensjonsalder. RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om Ap oppfyller vilkårene for uførepensjon. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 12 har bestemmelser vedrørende uførepensjon. Folketrygdloven 12-5 omhandler kravet til hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Bestemmelsen lyder: «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Når det skal avgjøres om et behandlingstiltak eller et arbeidsrettet tiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Når det fremmes krav om ytelser etter dette kapitlet skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell.» Folketrygdloven 12-6 omhandler kravet til sykdom, skade eller lyte, og kravet til årsakssammenheng. Bestemmelsen lyder: «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til ytelser etter dette kapitlet. Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2010-113&button=s%f8k&sok=fast 4/6
hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Folketrygdloven 12-7 omhandler kravet til nedsatt inntektsevne og fastsettelse av uføregrad, og første ledd lyder: «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.» Dersom retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og er enig i den begrunnelsen som er gitt i oversendelsesbrevet, er det tilstrekkelig å henvise til denne, jf. trygderettsloven 21 annet ledd. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og kan i det vesentlige slutte seg til det som fremkommer foran under ankemotpartens anførsler. Retten vil likevel bemerke: Retten vil innledningsvis bemerke at det ikke er omtvistet at Ap er løsemiddelskadet, og at dette medfører store helsemessige utfordringer for ham. Det omtvistede spørsmålet er om Ap har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret eller om det foreligger åpenbare grunner som tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, jf. folketrygdloven 12-5. Retten har merket seg at menerstatningssaken endte med utbetaling etter gruppe 1 med fastsatt varig medisinsk invaliditet på 20 prosent. Dokumenter i saken viser at Ap har vært i arbeidsrettete tiltak ved Æ i to perioder i 2010. Tiltakene varte i underkant av syv måneder til sammen. Retten vil til dette bemerke at utprøvingen ved Æ ble gjennomført før Ap var nærmere avklart rent medisinsk, og han var lite til stede i perioden utprøvingen varte. Ap har således ikke gjennomført en helsetilpasset arbeidsavklaring etter at hans helseplager nå er utredet. Retten vil videre bemerke at sykmeldingsårsaken i 2009 var antatt belastningsrelaterte smerter og håndeksem etter langvarig tungt fysisk arbeid som murer. Ap ble antatt å kunne skifte til fysisk lettere arbeid. Senere ble det ved nevropsykologisk undersøkelse påvist en lett kognitiv svikt i form av oppmerksomhetsvansker, og nedsatt egenledelsesevne. Retten har kommet til at svikten ikke kan anses å være av en slik omfattende grad at den i seg selv medfører full og varig arbeidsuførhet. Retten har videre kommet til at Ap på nåværende tidspunkt ikke oppfyller vilkåret i folketrygdloven 12-5 om å ha gjennomført tilstrekkelig arbeidsavklaring. Retten har lagt avgjørende vekt på at Ap i utgangspunktet har 20 år igjen av arbeidslivet, og at arbeidsavklaring kun har blitt gjennomført i liten grad. Retten bemerker avslutningsvis at dette resultatet har støtte i praksis fra Trygderetten, se eksempelvis kjennelse med ankenummer TRR-2012-917. Trygderetten viste i nevnte kjennelse til at «åpenbare grunner» i folketrygdloven 12-5 også gjelder når medlemmet tidligere har prøvd attføring, jf. dom fra Høyesterett, Rt-2010-113. Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes. Saksomkostninger Ap har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven 25 første ledd pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (saksomkostninger). Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for Ap, kan saksomkostninger ikke tilkjennes. Kjennelsen er enstemmig. websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2010-113&button=s%f8k&sok=fast 5/6
SLUTNING: 1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans Øst den 12. juni 2012 stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Kristin Sannes Hansen Sist oppdatert 26. august 2013 websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2010-113&button=s%f8k&sok=fast 6/6