TRR Trygderetten Kjennelse DATO: DOKNR/PUBLISERT: TRR STIKKORD: Ftrl. 13-4

Transkript

1 TRR INSTANS: DATO: Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR STIKKORD: Ftrl SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 01/ PARTER: FORFATTER: Yrkessykdom, spørsmål om hypersensibilitet (MCS) kan godkjennes som som yrkessykdom likestilt med yrkesskade, jf. ftrl år gammel kvinnelig jurist i lederstilling påberopte seg plager forårsaket av inneklimaet på arbeidsstedet. Plagene artet seg som tretthet, tørrhet i øyne og munn, konsentrasjonsvansker, hodepine og svimmelhet m.m. Etter grundige undersøkelser av yrkesmedisinsk ekspertise ble det konkludert med at symptombildet ikke var forenlig med kjent og akseptert medisinsk sykdom. Ingen objektive tegn eller funn ved laboratorieprøver kunne forklare hvilken mekanisme eller stoffer som var aktuelle. Ingen allergi. Symptomene var uspesifikke, relatert til overfølsomhet for en rekke miljøfaktorer. RTV fant ikke at sykdomsbildet var karakteristisk for hva aktuelle påvirkning kunne fremkalle. Retten var enig i dette og viste til tidligere kjennelser. Retten fant at den påvirkning hun hadde vært utsatt for ikke hadde en slik skadeevne at den kunne forklare sykdomsbildet. Stadfestelse. Ankende part: Ap, Oslo. Ankemotpart: Rikstrygdeverket, Oslo. 1. Kari Holst, juridisk kyndig rettsmedlem. 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk kyndig rettsmedlem. 3. Øystein Hindrum, juridisk kyndig rettsmedlem. Saken gjelder: Anke over Rikstrygdeverkets vedtak om avslag på krav om godkjenning av kjemisk sensivitetssyndrom (MCS) som yrkessykdom, jf. foketrygdloven Rettens administrator, Kari Holst, la frem sakens dokumenter. Etter rådslagning og stemmegivning ble det avsagt slik Kjennelse: Ap er født i Hun arbeidet i X fra Hun mener å ha blitt påført yrkessykdom fra giftige damper etter oppussing av kontorlokalene. Hun fremmet krav om uførepensjon da hun hevdet å være blitt ervervsufør på grunn av inneklimaet på arbeidsstedet. Hun meldte om yrkesskade den 21. mai 1999 og satte fram krav om å få godkjent sine plager som yrkessykdom likestillet med yrkesskade. Fylkestrygdekontoret avslo kravet om uførepensjon i vedtak av 12. november I vedtak av 17. september 1999 avslo trygdekontoret kravet om å få godkjent inneklimareaksjon som yrkessykdom likestillet med yrkesskade. Ap påklaget vedtak om avslag på uførepensjon i skriv av 16. februar 1999 og i skriv av 10. juli Avslaget på å få godkjent inneklimareaksjon som yrkessykdom likestillet med yrkesskade ble påklaget i brev av 24. september Når det gjelder klagen over avslag på godkjenning av inneklimareaksjon som yrkessykdom ble det klart at trygdekontoret ikke hadde formell kompetanse til å avgjøre spørsmålet om yrkessykdom. Kompetansen til slik avgjørelse tilligger Rikstrygdeverket. Trygdekontorets vedtak ble derfor ansett ugyldig etter websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 1/7

2 forvaltningslovens 35 første ledd bokstav c, jf. annet ledd. Rikstrygdeverket opphevet trygdekontorets vedtak og avslo kravet om godkjenning av Ap sin lidelse beskrevet som multippel kjemisk hypersensivitetssyndrom (MCS) i vedtak av 3. juli Rikstrygdeverket er derved trådt inn som ankemotpart i yrkesskadesaken. Advokat Atle Sønsteli Johansen kom inn som prosessfullmektig i saken i september I skriv av 11. oktober 1999 opplyser prosessfullmektigen om at det er reist sak for Oslo byrett med spørsmål om det foreligger yrkessykdom etter yrkesskade-forsikringsloven. Prosessfullmektigen anmoder om at saken stanses frem til dom i Oslo byrett foreligger. Henstillingen ble ikke etterkommet fra fylkestrygdekontorets side da de anså saken tilstrekkelig utredet både hva angår faktisk, medisinsk og rettslige grunnlag, jf. skriv av 24. november I prosesskriv av 18. november 1999 og 15. februar 2000 anker prosessfullmektigen til Trygderetten over fylkestrygdekontorets vedtak av 12. november 1998 over avslag på uførepensjon, og over trygdekontorets vedtak av 17. september 1999 om avslag på godkjenning som yrkessykdom. Trygderetten forela prosesskrivet for fylkestrygdekontoret til uttalelse ved brev av 29. februar Fylkestrygdekontoret returnerte saken med sine merknader til Trygderetten den 3. mars Rikstrygdeverket ba i brev av 20. juni 2000 om å få anken i yrkesskadesaken oversendt. Rikstrygdeverket opplyste om at de hadde til behandling en parallell anke fra en arbeidskollega av Ap. Fylkestrygdekontorets vedtak om avslag på krav om uførepensjon vil bli behandlet som egen sak etter at yrkesskadesaken er avgjort. Rikstrygdeverket har prøvd de påankede vedtaket på nytt, og foretatt saksforberedelse i samsvar med trygderettsloven 13. Som et ledd i denne forberedelsen har Rikstrygdeverket utarbeidet et oversendelsesbrev til Trygderetten med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Rikstrygdeverkets oversendelsesbrev i yrkesskadesaken er datert 3. juli Det foreligger etter dette tidspunkt en rekke brev fra prosessfullmektigen med anmodning om utsettelse av tilsvarsfrister, og også anmodning om utsettelse av ankebehandlingen til de sakkyndige erklæringer utarbeidet for byretten foreligger. Det foreligger også mye korrespondanse mellom rettens administrator i Trygderetten og Rikstrygdeverket. Av rettens administrators beslutning av 20. oktober 2000 om muntlig behandling fremgår det at kun kravet om godkjenning av yrkesskadesaken vil bli behandlet av retten. Uførepensjonssaken vil bli behandlet først etter at yrkesskadesaken er avgjort. Rikstrygdeverket har innhentet uttalelse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt ved direktøren, professor dr. med. Tor Norseth, som den 9. mars 2001 har avgitt sin uttalelse. Sommeren 2001 ble det foretatt et skifte av administrator i saken, da tidligere administrator har vært sykmeldt i lengre tid og fortsatt er sykmeldt. Prosessfullmektigen har ved ekspedisjon av 25. juni 2001, oversendt spesialisterklæringene som er innhentet i saken for byretten. De nevnte sakkyndige erklæringer for byretten er oversendt Rikstrygdeverket til orientering og eventuelle merknader ved ekspedisjon av 11. juli Rikstrygdeverket har i brev av 3. september 2001 kommet med sine merknader. Rettens nye administrator har ved beslutning av 28. november 2001 bestemt at det ikke er hensiktsmessig med muntlig behandling av ankesaken for Trygderetten. Trygderetten vil etter dette behandle ankesaken vedrørende spørsmålet om Ap lidelser kan godkjennes som yrkessykdom likestillet med yrkesskade på vanlig måte. Det saksforholdet som er lagt til grunn, er i det vesentlige følgende: Ap er en nå 52 år gammel kvinne, utdannet jurist og tidligere ansatt i lederstilling i X. Hennes plager er relatert til inneklima i X og startet etter at hun begynte der i Plagene arter seg som tretthet, tørre øyne og munntørrhet, samt etter hvert også konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, hodepine, kvalme og websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 2/7

3 svimmelhet. Hun har vært grundig undersøkt av avd. overlege Finn Levy ved avdeling for miljø og yrkesmedisin ved Ullevål sykehus. I hans spesialisterklæring fra juli 1998 fremkommer at fra 1995 ble symptomene hos Ap og flere andre i de samme og nærliggende lokaler, knyttet opp imot dårlig inneklima. I 1996 ble muggsoppen (aspergillus niger) påvist i innemiljøet, spesielt i ventilasjonsanlegget. Påvisningen av slik muggsopp er grundig utredet av Sintef/Unimed og behandlet i flere rapporter. Det er imidlertid usikkerhet om soppen er eneste årsak til symptomene, da symptomene vedvarte etter at soppen var fjernet. Det er reist spørsmål om også vannskader og fuktig gulvbelegg kan være en årsak. Symptombildet er ikke forenlig med kjent akseptert medisinsk sykdom, men har helt klar relasjon til innemiljøet der hun arbeider, mener avdelingsoverlege Finn Levy. Han opplyser at symptomene også har opptrådt ute (luftforurensning) og i mange andre innemiljøer, spesielt etter høsten Det er ingen objektive tegn eller funn ved laboratorieundersøkelser som kan forklare hva slags mekanisme som er aktuell. Sykdomstegn kan ikke påvises. Symptomene er typisk uspesifikke, invalidiserende og synes relatert til uspesifikk overfølsomhet for en rekke miljøfaktorer. Hun har gjennomgått nevropsykologisk undersøkelse høsten I konklusjonen fra denne undersøkelsen uttaler psykolog Elisabeth Wigaard at det ved undersøkelsen ikke fremkommer sikre testmessige indikasjoner på hjerneorganisk dysfunksjon. Resultatene er innenfor et normalt variasjonsområde med registrering av gode kognitive kapasiteter knyttet til de mest sentrale funksjonsområder. DEN ANKENDE PART, Ap, ved prosessfullmektigen, har lagt ned påstand om at Ap får godkjent MCS som yrkessykdom etter folketrygdloven kapittel 13 med tilhørende forskrifter. Som begrunnelse for denne påstanden har han i hovedsak anført følgende: Prosessfullmektigen anfører at vurderingen er ufullstendig når det ikke tas hensyn til sykdommens art og årsakssammenheng. Vedtaket bygger på uriktig lovforståelse når det anføres at eksponering fra innemiljø automatisk faller utenfor loven, uavhengig av eksposisjonens art, omfang, sykdomsbilde m.v. Prosessfullmektigen gir deretter en redegjørelse for de inneklimaproblemer som har vært i Xs lokaler, blant annet sopptoksiner, vannlekkasjer, ventilasjonsproblemer og andre forhold som støv og varme. Han opplyser om mange ansatte med sykdomsplager fra innemiljøet. Flere ansatte skal ha sluttet på grunn av inneklimaet. Arbeidstilsynet har påpekt brudd på regelverket og gitt pålegg om forbedringer. Med støtte i overlege Levys erklæring hevder prosessfullmektigen at Ap symptomer synes å ha startet eller i det minste blitt sterkt forverret etter luftforurensninger i forbindelse med vannskader i hennes arbeidsmiljø, og bør således ansees som yrkesrelatert. Prosessfullmektigen hevder i senere prosesskriv at det er begått saksbehandlingsfeil av Rikstrygdeverket ved å innhente yrkesmedisinsk vurdering fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt ved professor dr. med. Tor Norseth. ANKEMOTPARTEN, Rikstrygdeverket, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes. Som begrunnelse for denne påstanden er i hovedsak følgende forhold anført: Rikstrygdeverket redegjør for sitt generelle syn på begrepet «kjemisk overfølsomhet». MCS er et begrep innen den del av paramedisin som kaller seg klinisk økologi. Det er en filosofi som forsøker å avsløre årsakssammenheng mellom en persons plager og matvarer eller lavgradig eksponering for kjemiske stoffer. Det har vært hevdet at MCS er en følge av overbelastning av vedkommendes adaptasjonskapasitet overfor miljøbelastninger, i følge enkelte i form av en allergi i videste forstand. Synonymer som MCSS (multiple chemical sensitivity syndrome), «total allergy syndrome» og «environmental illness» benyttes også om samme tilstand. Personer som mener seg å lide av denne tilstand, er ofte betydelig hemmet av den, i den forstand at de kan utvikle voldsomme reaksjoner ved forskjellige eksponeringer som for andre mennesker oppfattes som helt dagligdagse eller umerkelige. Rikstrygdeverket redegjør deretter for forskning og uttalelser i internasjonale fagkretser for begrepet MCS som er uavklart og kontroversielt. Begrepet har ingen sykdomskode eller klar definisjon og ingen anerkjente diagnostiske tester. Rikstrygdeverket hevder at websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 3/7

4 sålangt de har kunnet bringe på det rene, er det ikke fremlagt solid vitenskapelig dokumentasjon for tilstandens patofysiologi og eksistens som sykdomsentitet. Rikstrygdeverket påpeker at flere undersøkelser tyder på at det er en overvekt av psykiske lidelser (affektiv lidelse angst, somatisering) hos personer som hevdes å ha tilstanden. Rikstrygdeverket mener at med dagens kunnskap vil en person som mener seg å lide av MCS, ofte ha en psykosomatisk lidelse, uten at man i de fleste tilfeller kan sannsynliggjøre, at det er en spesiell påvirkning som har utløst tilstanden. Rikstrygdeverket støtter sitt syn også på uttalelse i en dom fra Høyesterett (sak nr. 342/97) og generell informasjon utarbeidet av spesialist i arbeidsmedisin, overlege Jan Haanes Marton, om «miljørelatert overfølsomhet om ukjent årsak». Etter å ha redegjort for gjeldende regelverk på området, foretar Rikstrygdeverket en vurdering av om den ankende parts «kjemiske overfølsomhet» går inn under folketrygdlovens 13-4 annet ledd bokstav a). Her kreves det at «sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med hva den aktuelle påvirkning kan fremkalle». Med «karakteristisk sykdomsbilde» legger Rikstrygdeverket til grunn et sykdomsbilde som i flere vitenskapelige undersøkelser er dokumentert å ha en regelmessig virkning av den aktuelle eksponering, og med en hyppighet som avhenger av påvirkningsgrad og tid. Rikstrygdeverket henviser til avgjørelser i tidligere saker for Trygderetten, samt ovennevnte sak for Høyesterett hvor Rikstrygdeverket mener at Høyesterett har tatt stilling til at MCS ikke kan godkjennes som egen sykdomsentitet. På denne bakgrunn kom Rikstrygdeverket til at den ankende parts symptombilde - beskrevet som MCS, ikke kan ansees som et karakteristisk sykdomsbilde i samsvar med hva den aktuelle påvirkning kan fremkalle, jf. folketrygdloven 13-4 annet ledd bokstav a). RETTENS BEMERKNINGER: Det skal innledningsvis presiseres at en betydelig del av prosessfullmektigens tilsendte materiale og anførsler er utarbeidet med sikte på den sak som er reist for byretten med krav på yrkesskadedekning etter yrkesskadeforsikringsloven 11 første ledd litra c. Tyngden av det tilsendte materialet er således utarbeidet for et annet rettsområde enn godkjennning etter folketrygdlovens regelverk. Retten skal i denne saken ta stilling til om Aps overfølsomhet, hva enten den benevnes som MCS, MCH eller IEI går inn under folketrygdloven 13-4 om yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 13-4 har bestemmelser om yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade lyder: «Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom a) sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, b) vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, c) symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og d) det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene. Det er et vilkår at påvirkningen som nevnt i bokstav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, se 13-6 til » Med hjemmel i første ledd har Sosial- og helsedepartementet den 11. mars 1997 fastsatt forskrift om websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 4/7

5 likestilling av yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. I følge overnevnte forskrift 1 bokstav a) likestilles sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning med yrkesskade. Sykdom som nevnt i forskriften skal bare godkjennes som yrkessykdom dersom vilkårene i lovens 13-4 annet ledd er oppfylt. Med forgiftning etter denne forskriften tenker man på den tilstand som oppstår når et stoff kommer inn i kroppen i skadelig stor mengde, slik at den skadelige virkning av stoffet begynner å vise seg. Følgetilstander etter kjemisk påvirkning kan i den aktuelle sammenheng ses på som en form for forgiftning. De giftige stoffene kan være av organisk eller uorganisk art og ha forskjellig konsistens. Som eksempler kan nevnes syrer, baser, lut, kalk, metaller og salter av disse, samt hydrokarboner, herunder løsemidler, som brukes i arbeidslivet. I foreliggende sak er det ikke konkretisert hvilke kjemiske stoffer Ap har vært påvirket av gjennom sitt arbeidsmiljø. Hun oppgir å ha hatt reaksjoner fra en rekke uspesifiserte stoffer. Muggsopp er påvist i nærheten av hennes kontor, men hun ble flyttet til annet kontor og soppskaden ble eliminert. Retten finner det tvilsomt om påstått eksponering fra en rekke uspesifikke stoffer kan omfattes av forskrift av 11. mars 1997 om likestilling av yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Selv om det kan tenkes at Ap er blitt eksponert på arbeidsplassen for ulike stoffer fra inneklimamiljøet som kan omfattes av forskriften, må vilkårene i lovens 13-4 annet ledd være oppfylt før godkjenning. Retten har merket seg at Ap har subjektive plager som har isolert henne fra yrkeslivet og satt begrensninger for hennes livsutfoldelse. Det er påvist uheldige inneklimaforhold i enkelte av de lokaler i gata, hvor hun har hatt sitt arbeid. Ap har utviklet en overfølsomhet for ulike stoffer og lukter som kan grupperes under begrepet MCS, MCH eller IEI uten at det har latt seg gjøre å peke på noen sikker årsak til utviklingen av hennes helseplager. Ap mener selv at det er miljøproblemene ved inneklimaet på hennes arbeidsplass som har forårsaket hennes helseproblemer. Hun opplever det som sterkt urimelig at hennes plager ikke kan godkjennes, da de er påført i arbeid, på et arbeidssted, hvor arbeidsmiljøloven ikke ble fulgt og hvor mange arbeidstakere ble syke. Retten legger til grunn at det har vært problemer med inneklima i enkelte av lokalene i. Ap alvorlige symptomer startet våren 1994 ved flytting til et kontor i 2. etasje der hun ble sjenert og reagerte fysisk på lukt fra et kopirom. Det ble foretatt utbedringer ved blant annet skifte av gulvbelegg. Etter flytting til nyrenoverte lokaler i 7. etasje ved årsskiftet 1995 reagerte hun umiddelbart på støv, løsemidler fra maling, avgasser fra sponplater og lukt. Hun ble raskt flyttet til et kontor i 4. etasje hvor hun ikke opplevde problemer. I mai 1995 flyttet hun tilbake til 7. etasje til et utluftet og kullfilter-ventilert kontor. Hun ble raskt sykmeldt og fikk deretter nytt kontor i 5. etasje. Fra januar 1996 hadde hun hjemmekontor og hospiterte en periode på annet arbeidssted, men var likevel mye sykmeldt. I denne perioden ble det påvist muggsopp i 7. etasje. Ap reaksjoner ble opplevd som sterk rusfølelse, sløvhet, manglende konsentrasjon og ofte ledsaget av sterk hodepine. Hun utviklet etter hvert også overfølsomhet for skokrem, sponplater, maling, lakk, eksos og andre duftsterke produkter. Retten har merket seg at Ap i en periode våren 1996 hadde et hospiteringsopphold hos Y hvor hun fungerte helsemessig godt. Hun hadde deretter hjemmekontor frem til september 1996, men fikk økende plager og ble sykmeldt. Høsten 1997 falt hun helt ut av yrkeslivet til tross for arbeid i lokaler uten miljøproblemer. Hun utelukker selv psykiske årsaker til sine helseplager, da hun har trives på arbeidsplassen og avansert fra konsulent til informasjonssjef. Retten har merket seg at Ap har plager fra en rekke organer, men at det etter flere undersøkelser ikke er funnet objektive holdepunkter for sykdom. Hun har heller ikke utviklet allergi. Retten har videre merket websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 5/7

6 seg at intensiteten i plagene varierer uten at dette har klar sammenheng med eksponering. Det sentrale spørsmål i saken som retten skal ta stilling til, er om Ap lidelse har et karakteristisk sykdomsbilde og er i samsvar med det som den aktuelle påvirkning kan fremkalle. Trygderetten har i flere tidligere kjennelser drøftet hva som ligger i begrepet «karakteristisk sykdomsbilde». Retten har uttalt at det er et vilkår for godkjenning at sykdommen må være en typisk følge av påvirkningen ut fra anerkjent medisinsk viten. Sykdomsbildet må være dokumentert som en regelmessig virkning av den aktuelle påvirkning ut fra flere medisinske studier. Sykdomsbildet må videre kunne forventes ut fra kunnskap om virkningsmekanismer og om eksponeringens skadepotensiale. Flere epidemiologiske undersøkelser viser at mennesker blir syke eller får plager i innemiljø med dårlig inneklima. Disse undersøkelsene kan ikke dokumentere årsakssammenhenger. Konklusjonene om årsak er i disse tilfellene vanskelige på grunn av mange mulige sykdomsfremkallende komponenter i tillegg til uklare og uspesifikke kliniske reaksjoner uten biologisk forklaring. Trygderetten har i mange tidligere kjennelser uttalt at det ikke er et formelt vilkår for godkjenning at kravet til årsaksammenheng understøttes av vitenskapelige undersøkelser. Vurderingen av om sykdomsbildet «kan fremkalles» av den aktuelle påvirkning må på dette området som vanlig ellers bero på en alminnelig bevisbedømmelse. Det resultatet som det er så vidt overvekt av sannsynlighet for, må legges til grunn. Dersom mulig årsaksammenheng mellom eksponering og sykdom ikke understøttes av vitenskapelige undersøkelser og publikasjoner, skal det mye til for at det skal godtas. Om det foreligger vitenskapelig dokumentasjon som taler mot en sammenheng, er det lite tenkelig at årsakskravet er oppfylt. Det vises til Trygderettens kjennelser i ankesak TRR og TRR Retten skal bemerke at det verken nasjonalt eller internasjonalt foreligger enighet med hensyn til om MCS eller IEI er en sykdom med egen sykdomsklassifisering. Retten kan i denne saken vanskelig se noen klar sammenheng mellom den eksponering Ap har vært utsatt for og hennes symptomer/plager. Ap har hatt perioder med forverring av sine plager, ofte i forbindelse med flyttinger innen kontorlokalene i HH1. Noen ganger har dette ført til kortvarig bedring, men plagene har kommet tilbake etter kortere eller lengre tid. Selv i lokaler med godt innemiljø uten eksponering har hun etter en tid fått de samme plagene. Hennes symptomer med tørrhet i munnen og i øynene, særlig om natten, når hun ikke er eksponert fra arbeidslokalene, er ikke typiske for luftveisirritasjon. Eksponeringstiden med dårlig inneklima hvor hun var særlig plaget fant sted våren 1994 frem til og med høsten Hun har senere ikke arbeidet i de samme eksponerings-skadelige kontorlokalene i HH1. Hun har likevel hatt perioder med forverring også i den perioden da hun hadde hjemmekontor. Etter rettens vurdering foreligger det ikke i denne saken verken noe kvalitativt eller kvantitativt forhold mellom eksponering og effekt som er viktige momenter i en vurdering av et karakteristisk sykdomsbilde. Retten kan ikke se at det er påvist noen organisk, somatisk varig helseskade eller allergisk tilstand eller annen tilstand av organisk betinget økt sensibilitet for de aktuelle stoffer som er kjemisk/fysiologisk svært mangeartet. Forholdet mellom eksponering og effekt passer ikke med vanlige vitenskapelige aksepterte toksikologiske modeller. Retten er etter dette kommet til at Ap sykdomsbilde med overfølsomhet for en rekke uspesifikke stoffer og lukter, ikke er et karakteristisk sykdomsbilde i overensstemmelse med det som den aktuelle påvirkning kan fremkalle. Hennes plager kan ikke angis som noen anerkjent diagnose, men er en beskrivende betegnelse på en tilstand av ukjent årsak. Årsakene kan være mange, men ut fra foreliggende dokumentasjon er det klart at den uspesifikke påvirkning ikke har en slik skadeevne at den kan forklare sykdomsbildet. Denne konklusjonen er i overensstemmelse med Trygderettens praksis i mange tidligere saker hvor MCS eller IEI ikke kan ansees som et karakteristisk sykdomsbilde i folketrygdlovens forstand. Det vises til Trygderettens kjennelser i ankesakene med nr. TRR , TRR , TRR , TRR , TRR , TRR , TRR , TRR , TRR websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 6/7

7 3972, TRR og TRR Retten kan se at det for den ankende part kan oppleves som urimelig at ikke hennes helseplager skal godkjennes som yrkessykdom likestillet med yrkesskade. Retten må imidlertid forholde seg til gjeldende regelverk og den praksis som foreligger når det gjelder vurderingen av om overfølsomhet benevnt MCS, MCH eller IEI kan godkjennes som yrkessykdom likestillet med yrkesskade. Når vilkåret i folketrygdloven 13-4 annet ledd bokstav a ikke er oppfylt, finner retten det ikke nødvendig å drøfte om de øvrige vilkår i samme bestemmelse er oppfylt. Anken har etter dette ikke ført fram, og det påankede vedtak blir å stadfeste. Saksomkostninger: Prosessfullmektigen har nedlagt påstand om saksomkostninger. Etter trygderettsloven 25 første ledd kan retten bestemme at ankemotparten helt eller delvis skal bære de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part, hvis kjennelsen er til gunst for vedkommende. Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for Ap, kan saksomkostninger ikke tilkjennes. SLUTNING: 1. Rikstrygdeverkets vedtak av 3. juli 2000 stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Sist oppdatert 22. august 2013 websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftsok?txt=text&button=%a0+s%d8k+%a0&emne1=trr &emne2=&emne3=&emne4=&instans=&dato=&publisert=& 7/7