- Samhandlingsreformen Veien videre.. bærekraftig utvikling for framtidas behov
Gjennomføring av samhandlingsreformen Mål og virkemidler Mål: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremming og forebygging Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Mer helhetlige og koordinerte tjenester Virkemidler: Lover og forskrifter Avtaler Eierstyring av spesialisthelsetjenesten Faglige styringsverktøy Planarbeid Ny finansieringsmodell
Forutsetninger Verken kommunene eller helseforetakene vil makte å møte morgendagens helseutfordringer hvis vi forsetter i samme spor som i dag. Kommunene styrkes gjennom sine tilbud og de samhandlingsopplegg som etableres, og derved reduseres presset på innleggelser og reinnleggelser. Større deler av behandlingen utføres der folk bor. Rask utskriving fra sykehuset, bruk av spesialisthelsetjenesten til det de er best på.
Grunnleggende forutsetning: å etablere en felles forståelse i kommuner og helseforetak av Målgruppe Utfordringsbilde Løsningsforslag Ønsket måloppnåelse.
Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp
Samhandlingsreformens betydning for spesialisthelsetjenesten Forskyving av tyngdepunktet fra spesialisthelsetjenesten til mer fokus på kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten enda spissere Kompetanseutveksling. Utviklingsmuligheter for lokalsykehusene i nært samarbeid med kommunene. Samhandlings- og koordineringsfunksjonen en tydelig ledelsesmessig og organisatorisk forankring. Konsentrere seg om oppgaver der sykehusene har sitt fortrinn Helhetlige pasientforløp med sikte på å lede pasienten dit kompetansen finnes. Helse Sør-Øst er godt forberedt på samhandlingsreformen. Plan for strategisk utvikling og Omstillingsprogrammet mot 2020 hovedstadsprosessen har det samme hovedsyn på helse-norges utfordringer som samhandlingsreformen
Hovedtrekk framover Nasjonal Helseplan Spesialisthelsetjenesten: - Se tjenesten under ett, inkl. avtalespesialister - Desentraliserte tilbud til de store sykdomsgruppene - Videreutvikling i takt med endringene i kommunene - Ytterligere spesialisering, samtidig utvikling av desentralisering - Lovpålagt samhandling (avtaler/fora, lokale samarbeidsprosjekter, felles planprosesser)
Krav til foretakene Lokalsykehus og distriktsmedisinske sentra hovedarena for de store sykdomsgruppene Krav om å inngå i lokale samarbeidsprosjekter der det er kostnadseffektivt og gir like gode, eller bedre tjenester. Tjenestene skal understøtte kommunenes nye rolle Ved omstillinger skal brukere, ansatte og kommuner tas med. Behov for breddekompetanse ved små sykehus skal legges til grunn ved funksjonsfordeling Samarbeid om samlokalisering av lokalsykehus og DMS Spesialisthelsetjenesten skal bidra med kompetanseutveksling og oppbygging i kommunene. Ventetiden skal ned og det skal ikke være fristbrudd Samhandlings- og koordineringsfunksjonen skal ha en tydelig ledelsesmessig og organisatorisk forankring
Status i Helse Sør-Øst Styresak 108/08 Inndeling i sykehusområder (80% av behandlingen) Samling av spesialiserte funksjoner og desentralisering av alminnelige tilbud Planlegging av tilbud skal skje sammen med kommuner og brukere Avtaler og fora skal videreutvikles med fordeling av ansvar, gjensidig kompetanse- og informasjonsutveksling, deltakelse i planprosesser og plikt til å vurdere konsekvenser for hele behandlingskjeden ved endringer i tilbudet. Sykehusområdene skal utvikle lokalbaserte tjenester i samarbeid med kommunene.
Fra omstilling til samhandlingsreform Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må 80-90 % av tjenestene skal leveres i sykehusområdet
Sykehusområder skal bidra til: Et mer helhetlig tilbud Samhandling mellom sykehusene Samordning mellom somatikk, psykisk helsevern og rus Trygghet og nærhet - en dør inn Samordning av akuttberedskap Riktig behandling på rett sted Breddekompetanse Spisskompetanse Desentralisering En større del av tjenestene kan løses innenfor sykehusområdet
Desentrale spesialisthelsetjenester hva er det? Desentralisert spesialistpoliklinikk, avtalespesialist eller ambulante spesialister Ambulante team Personell fra spes.h.tjenesten veileder personell i kommunene, ambulant eller via telemedisin Tilbud om sykehusbehandling i eget hjem Spesialisthelsetjenester ved DPS, DMS eller LMS (her lokalmedisinske sentra)
Kompetanse og rekruttering Avgjørende for å lykkes med reformen Mål: - Bedre fordeling av helsepersonell mellom kommuner og sykehus - Betydelig kompetanseheving i kommunehelsetjenesten Virkemidler: - Utdanne tilstrekkelig personell med riktig kompetanse - Arbeide systematisk med kompetanseheving spes. I kommunene - Stimulere til systematisk kompetanseoverføring på tvers og mellom nivåene - Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt og etablering av samarbeidsavtaler og fora er sentralt.
Utfordringer Hvordan unngå konkurranse om personell? Hvordan øke status og prestisje mht. arbeide i kommunehelsetjenesten Kompetanseutveksling Felles rekruttering og kompetanseutvikling Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt (avtaler) Spesialisthelsetjenesten avhengig av at kommune har tistrekkelig kompetanse og personellressurser. Ambulante tjenester/fellestjenester Sikre omsorgsforskning og praksisnær forskning
Forskning om samhandling må styrkes Regionale forskningsmidler, kommunale midler og regionale fond Det er gjennomført en del forskning om samhandling. Flere prosjekter er i gang. Kunnskapsformidlingen om forskningsresultater er svak. OMRÅDER MED SPESIELLE FORSKNINGSBEHOV Pasientforløp, identifisering av kliniske beslutninger og sykdomsfaktorer som påvirker forløpet. Optimalisering av informasjonsflyt mellom nivåene. Optimalisering av prehospital diagnostikk og behandling (unngå unødvendige innleggelser) Effektivitet /kostnader/kvalitet innen rehabilitering.
Gjennomføring av samhandlingsreformen Status hos oss Omstillingsprogrammet, styresak 108/08 Samarbeidsavtaler og fora i alle sykehusområder Regional samarbeidsavtale og kontaktmøte med KS og Oslo kommune Midler til samhandlingstiltak over flere år Helsedialog og www.helsedialog.no Mange gode samhandlingstiltak i regionen Fokusområder for samhandling Systematisk arbeid med pasientforløp Prinsipper for brukermedvirkning Fagråd med deltakelse fra kommuner og brukere Deltakelse i organisering og planlegging av DMS
Informasjon og kommunikasjon Gjennomføring av samhandlingsreformen og utformingen av en helse- og omsorgstjeneste som møter morgendagens utfordringer, vil kreve omfattende omstillinger. Et viktig virkemiddel for å lykkes med omstillingsprosesser, er god informasjon og kommunikasjon. I denne forbindelse handler det om kommunikasjon mellom politikere og myndigheter, ledere i helsetjenesten, helsepersonell, pasienter og den allmenne befolkning. Forståelse for endringsbehov skapes gjennom åpenhet og kunnskapsdeling. Det blir særlig viktig å finne og bruke gode eksempler, dvs. tiltak og organisasjoner som har lykkes, og som har erfaringer som andre kan dra nytte av i arbeidet med å utforme framtidens helse- og omsorgstjenestetjeneste. Sakset fra høringsnotatet.
Helsedialogprisen for 2009 Frisk Bris tilbyr rehabilitering hvor hele mennesket er i fokus. Samarbeidspartene baserer sin virksomhet på et menneskesyn hvor man tror at alle mennesker ønsker å være aktør i eget liv. Deltagerne blir møtt med fokus på funksjon og mestringsmuligheter, og ikke på et sykdoms- og diagnosegrunnlag.
Eksempel: Praksiskonsulenter (PK) Ide Mål Spesialisthelsetjeneste Primærhelsetjeneste Styrke og forbedre samarbeidet mellom sykehusets avdelinger, allmennleger og kommunehelsetjenesten Nettverk av praksiskonsulenter ansatt på deltidsbasis i sykehusets avdelinger 100-60% Typiske oppgaver: Forbedre rutiner og kvalitet på henvisninger (før opptak) Forbedringsarbeid for å unngå unødvendige hendelser i sykehus Elektronisk samarbeid med allmennleger Ambulant team Before After 40 Eksempel effekt: Opptak til nyre poliklinisk klinikk
Eksempel: Intravenøs behandling i sykehjem Utfordring Løsning Resultat Hyppige opptak av pasienter fra sykehjem med, for eksempel lungebetennelse eller dehydrering Problemer: Unødig overføring for pasienter Ytterligere krav til ressurser Økt antall korridorpasienter i sykehus Intravenøs behandling i sykehjem i stedet for i sykehus Opplæring av sykehjemmets omsorgspersonell (utført av sykehuset) Observasjon av infeksjoner og dehydrering Opplæring av sykehjemslegene Telefonkontakt med sykehuset Inntak fra sykehjem pga infeksjon eller dehydrering Før 100-36% Etter 64
Nasjonal rammeavtale lokal implementering Nasjonalt Nivå KS sentralt Nasjonal rammeavtale om samhandling HOD Regionalt Nivå Lokalt Nivå KS regionalt Oslo kommune Regional rammeavtale Lokale samhandlingsavtaler Opptakskommuner Opptakskommuner Opptakskommuner Helse Sør-Øst RHF Sykehusområder HF HF HF
Lars Hanssen på Helsekonferansen 2010:
Lars Hanssen på Helsekonferansen 2010:
KS og Helse Sør-Øst RHF inngikk i november 2009 en rammeavtale om samhandling FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Pasientenes behov skal være styrende for samarbeidet. Helhetlige pasientforløp som sikrer koordinerte tjenester på tvers av forvaltningsnivåer og organisasjonsgrenser Samarbeidet skal bevisstgjøre partene gjennom likeverdighet og gjensidighet, fokus på forbedring og dialog, god ressursutnyttelse og et formelt, overordnet, systematisk og konkret samarbeid. Være i samsvar med gjeldende avtaleverk i arbeidslivet Involverer brukerne og gi dem innflytelse Avtalen skal understøtte lokale avtaler og danne grunnlag for avtaler mellom kommuner og det enkelte helseforetak som likeverdige parter. TO ÅRLIGE KONTAKTMØTER Leder av KS fylkesstyrene, leder av rådmannsutvalgene, leder av styret for Helse Sør-Øst, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF. To brukerrepresentanter, partene kan bringe med representanter for de ansatte.
Status oppfølging av avtale KS og Helse Sør-Øst Arbeidsgruppe arbeider med forslag til felles fokusområder som konkretiserer satsning videre i lys av samhandlingsreformen Felles sekretariat som forbereder videre arbeid med: Styrking av felles fokus på folkehelsearbeid Startet felles prosess for å styrke forskning på samhandling bl.a gjennom samarbeid med de regionale forskningsfond Støtte av et stort antall samhandlingsprosjekter, spredning av erfaring og veiledning i samhandlingsspørsmål gjennom www.helsedialog.no
Spørsmål som må løses Hvor stor andel av sykehusbruken kan påvirkes av gode effekter av forebyggende tiltak.. Hva påvirker henvisningspraksis til spesialisthelsetjenesten....? Hva er et godt pasientforløp.. Hvordan identifisere forhold som bør endres for å understøtte god lokal oppgaveløsning..
Utfordringer Hvordan sikre (og måle) at tiltakene har effekt? Usikre/varierende rammebetingelser Effekter for pasientene Hvordan monitorere evt. uønskede virkninger av reformen? Fastlegenes ansvar og mulighet mht. å vurdere andre tiltak enn innleggelse i sykehus? Oppgjørsordninger unngå byråkrati. Avtaler - sikre at disse blir gode verktøy for aktørene
God samhandling krever øvelse