(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 248214 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H01H 83/04 (06.01) H01H 83/14 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.04.14 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet 14.01.1 (86) Europeisk søknadsnr 11714674.6 (86) Europeisk innleveringsdag 11.03.09 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato 13.01.23 () Prioritet.03.19, AT, 40 (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR (73) Innehaver Eaton Industries (Austria) GmbH, Eugenia 1, 3943 Schrems, AT-Østerrike (72) Oppfinner DOBUSCH, Gerhard, Gentzgasse 129, A-1180 Wien, AT-Østerrike (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Jordfeilbryter (6) Anførte publikasjoner GB-A- 2 238 921 JP-A- 11 339 629 WO-A1-09/0470
1 Jordfeilbryter 1 2 3 Oppfinnelsen vedrører en jordfeilbryter i henhold til overbegrepet i patentkrav 1. Jordfeilbrytere er konsipert for beskyttelse av levende vesener og anlegg mot farlige jordfeil, og må utløses i henhold til aktuelle internasjonale, nasjonale hhv. regionale forskrifter ved forekomst av en jordfeil som ligger mellom den halve nominelle eller dimensjonerte jordfeil(strømmen) og den nominelle eller dimensjonerte jordfeil(strømmen). Jordfeilbrytere må videre i henhold til aktuelle internasjonale, nasjonale, hhv. regionale forskrifter inneha en prøve- eller testinnretning for testing av jordfeilutløsningens funksjonsevne. En slik testinnretning innbefatter som regel en prøve- testmotstand og en testknapp, idet ved anvendelse av testknappen en testkrets lukkes, og på den måten en simulert jordfeil fra en leder til en annen leder opprettes forbi den summasjons- eller kjernebalanserte strømtransformatoren. Forutsatt at jordfeilbryteren fungerer forskriftsmessig, utløses denne, og jordfeilbryterens utkoblingskontakter kobler ut lederne til et elektrisk forsyningssystem eller nett som skal beskyttes. I henhold til forskriftene må gjennomstrømmingen i den summasjons- eller kjernebalanserte strømtransformatoren som fremkalles ved aktiveringen av testinnretningen, være mindre enn 2, ganger gjennomstrømmingen forårsaket av den nominelle jordfeilen. Ved en jordfeilbryter med en nominell jordfeil på ma kan det derfor forskriftmessig ved nominell spenning strømme med opptil 7mA. En jordfeilbryter som utløses ved aktivering av testinnretningen, vil altså ikke nødvendigvis sikkert utløses også ved forekomst av en vesentlig lavere, faktisk jordfeil. Testkretsen må dessuten arbeide pålitelig over et bredere område av forsyningsspenninger. Altså må testkretsen fremdeles arbeide under forsyningspenninger på 8% av den nominelle spenningen, så vel som under de vanlige svingningene hos forsynings- hhv. nettspenningen på %. Videre finnes det fire-polede jordfeilbrytere som også kunne brukes som to-polede jordfeilbrytere. Dette fører til, ved en testkrets som er dimensjonert slik at jordfeilen som er simulert av denne tilsvarer den nominelle jordfeilen ved 8% av den nominelle spenningen, at den simulerte jordfeilen ved den maksimalt tillatte forsyningsspenningen stiger med 22%. En jordfeilbryter som på grunn av en vellykket test med en såpass høy simulert jordfeil regnes som funksjonelt trygg, representerer derfor en mulig fare for levende vesener og anlegg, ettersom det ved den nominelle jordfeilen dermed ikke kan konkluderes sikkert med at jordfeilbryteren vil fungere godt. GB 2 238 921 A avdekker en jordfeilbryter i henhold til overbegrepet i krav 1. Formålet for oppfinnelsen er følgelig å gi en jordfeilbryter av typen nevnt innledningsvis, med hvilken de nevnte ulempene kan unngås, og med hvilken jordfeilbryterens funksjonsevne kan kontrolleres nøyere, og som byr på en enkel oppbygning. I henhold til oppfinnelsen oppnås dette gjennom kjennetegnene fra patentkrav 1.
2 1 2 3 Med dette kan funksjonsevnen til jordfeilutløsningen hos en jordfeilbryter i henhold til oppfinnelsen kontrolleres på mer eksakt vis enn til nå. Med dette kan man oppnå at den simulerte jordfeilen som er fremskaffet gjennom anvendelse av testknappen i avhengighet med forsyningsspenningen som faktisk finner sted på jordfeilbryteren, kun varierer i en størrelsesorden på omtrent %, i motsetning til variasjoner på over 0% i henhold til teknikkens tilstand presentert innledningsvis. Dermed kan det etter en vellykket test av jordfeilbryteren konkluderes med at den gjeldende jordfeilbryteren også fungerer i et faktisk inntreffende av jordfeil, og også faktisk vil utløses. Dermed kan defekte jordfeilbrytere detekteres og byttes ut. Dermed kan sikkerheten for levende vesener og anlegg økes betydelig. En jordfeilbryter i henhold til oppfinnelsen har videre en meget enkel oppbygning. Dermed er de fordelaktige virkningene som ble anført i det foregående enkle å iverksette, og bringer kun lave tilleggskostnader med seg. Dermed kan spredningen av den foreliggende oppfinnelsen fremmes, noe som vil kunne føre til økt sikkerhet ved et stort antall elektriske anlegg. Takket være den enkle oppbygningen er det mulig å utføre testkretsen fullstendig uavhengig av nettspenning, hvorved denne er meget feilsikker, og videre er tillatt i alle land på denne jord. Underkravene som i likhet med patentkrav 1 danner en del av beskrivelsen, vedrører ytterligere fordelaktige utforminger av oppfinnelsen. Oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til de vedlagte tegningene, der kun foretrukne former for utførelse er fremstilt som eksempler. Det vises her: Fig. 1 et koblingsskjema for en første foretrukken form for utførelse av en jordfeilbryter i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 2 et koblingsskjema for en andre foretrukken form for utførelse av en jordfeilbryter i henhold til oppfinnelsen. Figurer 1 og 2 viser foretrukne former for utførelse av en jordfeilbryter 1, omfattende minst én summasjons- eller kjernebalansert strømtransformator 2, gjennom hvilken minst en første leder 3 og en andre leder 4 til et elektrisk forsyningssystem eller (kraft)nett som skal beskyttes, er ført eller rutet, hvor minst én sekundærvikling er anordnet på den kjernebalanserte strømtransformatoren 2, hvor sekundærviklingen er forbundet med en utløsningsinnretning 6 ved hjelp av en krets, hvor den første lederen 3 er forbundet med den andre lederen 4 ved hjelp av en prøve- eller testkrets 7, idet testkretsen 7 omfatter minst én første prøve- eller testmotstand 8 og en testknapp 9, hvor testkretsen 7 omfatter en andre prøve- eller testmotstand, som er anordnet i serie med den første testmotstanden 8 ved hjelp av en krets, hvor den andre testmotstanden er brokoblet ved hjelp av en shuntledning 11, hvor shuntledningen 11 er ført gjennom den kjernebalanserte strømtransformatoren 2, og hvor minst én første spenningsavhengig motstand 12 er anordnet i shuntledningen.
3 1 2 3 Med dette kan funksjonsevnen til jordfeilutløsningen til en jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen kontrolleres på mer eksakt vis enn til nå. Med dette kan man oppnå at den simulerte jordfeilen som er fremskaffet gjennom anvendelse av testknappen 9, i avhengighet med forsyningsspenningen som faktisk finner sted på jordfeilbryteren 1, kun varierer i en størrelsesorden på omtrent %, i motsetning til variasjoner på over 0% i henhold til teknikkens tilstand som ble presentert innledningsvis. Dermed kan det etter en vellykket test av jordfeilbryteren 1 konkluderes med at den gjeldende jordfeilbryteren 1 også fungerer i et faktisk inntreffende av jordfeil, og også faktisk vil utløses. Dermed kan defekte jordfeilbrytere 1 detekteres og byttes ut. Dermed kan sikkerheten for levende vesener og anlegg økes betydelig. En jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen har videre en meget enkel oppbygning. Dermed er de fordelaktige virkningene som ble anført i det foregående enkle å iverksette, og bringer kun lave tilleggskostnader med seg. Dermed kan spredningen av den foreliggende oppfinnelsen fremmes, noe som vil kunne føre til økt sikkerhet ved et stort antall elektriske anlegg. Takket være den enkle oppbygningen er det mulig å utføre testkretsen 7 fullstendig uavhengig av nettspenning, noe som gjør at denne er meget feilsikker, og videre kan brukes i alle land på denne jord. Ved en jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen kan det dreie seg om enhver type jordfeilbryter 1, som især kan omfatte ytterligere funksjonaliteter og moduler enn de beskrevet i den foreliggende oppfinnelsen. Som fremstilt på fig. 1 og 2, er jordfeilbrytere 1 i henhold til oppfinnelsen særlig konsipert for bruk på et elektrisk forsyningssystem eller nett med to hhv. fire ledere 3, 4, 21, 22. Det kan riktignok konsiperes former for utførelse med ethvert spesifiserbart antall ledninger hhv. ledere til et elektrisk strømforsyningssystem eller -nett hhv. strømfordelingssystem eller -nett. En jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen innehar - som kjent - minst én summasjonseller kjernebalansert strømtransformator 2 med en transformatorkjerne, omfattende et magnetisk materiale, gjennom hvilken minst den første og den andre lederen 3, 4 er ført som primærvikling. Betegnelsen «ført gjennom den kjernebalanserte strømtransformatoren» refererer her, som i den videre beskrivelsen av oppfinnelsen, til den vanlige utførelsen av den kjernebalanserte strømtransformatoren med en ringformet transformatorkjerne som innehar en åpning gjennom hvilken de aktuelle lederne 3, 4, 21, 22 er ført. Helst er disse lederne 3, 4, 21, 22 videre ført hhv. viklet minst én gang rundt om tverrsnittet til denne «ringen». På den kjernebalanserte strømtransformatoren 2 er det videre anordnet en sekundærvikling for deteksjon av et jordfeilsignal som helst er dannet av en leder, for eksempel en tynn tråd, som er viklet flere ganger rundt om tverrsnittet til «ringen». Sekundærviklingen er ved hjelp av en krets i det minste indirekte forbundet med en utløsningsinnretning 6 som
4 1 2 3 helst er laget som en permanentmagnetutløser, hvorved en sikker og rask adressering av jordfeilbryteren 1 kan oppnås. Utløsningsinnretningen 6 virker mekanisk på utkoblingskontaktene via en brytermekanisme 1, som er vist på fig. 1 og 2 ved en punktert linje. Ved forekomst av en farlig jordfeil frembringes et tilsvarende jordfeilsignal i sekundærviklingen, og utløsningsinnretningen 6 virker på utkoblingskontaktene 17, 18, 19, 23, 24 som åpnes og kobler ut den første og den andre lederen 3, 4 hhv. eventuelt den tredje og fjerde lederen 21, 22. Det kan også være planlagt utforminger av en utløsningsinnretning 6 som avviker fra dette, for eksempel en nettspenningsavhengig utløsningsinnretning. En jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen innehar videre en testkrets 7 som er utformet og konsipert for å forårsake en simulert jordfeil. Testkretsen 7 forbinder herved den første lederen 3 med den andre lederen 4, der denne forbindelsesledningen ikke er ført gjennom den kjernebalanserte strømtransformatoren 2 (/ ), men «utenfor» forbi denne. Testkretsen 7 er under normal drift av jordfeilbryteren 1 ikke lukket, derfor går det ingen strøm i denne testkretsen 7. For å lukke testkretsen 7 innehar denne en testknapp 9. Videre innehar testkretsen 7 minst én første testmotstand 8. Som testmotstand 8 i den aktuelle oppfinnelsens forstand karakteriseres en motstand som i det vesentlig fungerer som en ren ohmsk motstand, hhv. som i det minste fungerer som ren ohmsk motstand ved frekvensen til forsyningssystemet eller nettet som skal beskyttes. Testkretsen 7 innehar ytterligere, i henhold til de foretrukne formene for utførelse vist på fig. 1 og 2, en såkalt femte utkoblingskontakt 19, som er forbundet mekanisk med brytermekanismen 1 hhv. med de ytterligere utkoblingskontaktene 17, 18, 23, 24, og som ved åpning av første, andre, tredje hhv. fjerde utkoblingskontakter 17, 18, 23, 24 også åpnes. Dermed kan man forhindre at, ved anvendelse av testknappen 9 og allerede påfølgende utløsning av jordfeilbryteren 1, det fortsatt går strøm via testkretsen 7 og testmotstanden 8. En slik fortsettende strøm ville føre til betydelige energitap på testmotstanden 8, noe som ville kunne føre til termisk ødeleggelse av testmotstanden hhv. testmotstandene 8,. Med den femte utkoblingskontakten 19 kan dette forhindres på sikkert vis, og den første testmotstanden 8 hhv. den andre testmotstanden kan, med henblikk til dennes tillatte energitap, velges lav. I henhold til oppfinnelsen er det planlagt at testkretsen 7 innehar en andre testmotstand. Denne andre testmotstanden er helst også utformet som ohmsk motstand. Den andre testmotstanden er ved hjelp av en krets anordnet i serie med den første testmotstanden 8 i testkretsen 7. I henhold til oppfinnelsen er det videre planlagt at den andre testmotstanden er brokoblet ved hjelp av en shuntledning 11. Denne shuntledningen 11 er ført gjennom den kjernebalanserte strømtransformatoren 2, altså gjennom åpningen til en ringformet konsipert kjernebalansert strømtransformator 2. I shuntledningen 11 er minst én første spenningsavhengig motstand 12 anordnet ved hjelp av en krets.
1 2 3 Som spenningsavhengig motstand 12 er helst enhver form for motstand foretrukket som, ved en anvendt spenning under en bestemt grensespenning, innehar en høy, især en veldig høy motstand, og som ovenfor denne grensespenningen innehar en veldig lav motstand. I praksis kan denne grensespenningen også være utformet som et grensespenningsområde, med et visst overgangsområde for grensespenningen. Helst er den i det minste ene, første spenningsavhengige motstanden 12 utformet som varistor og/eller som suppressordiode og/eller zenerdiode 13. I samsvar med de foretrukne utformingene av i det minste én første spenningsavhengig motstand 12 som halvlederkomponent, betegnes den såkalte grensespenningen også som sammenbrudd-spenning. De gjeldende komponentene, betegnet som foretrukne former for utførelse, innehar hver og én forskjellige karakteristiske egenskaper, som for eksempel strøm/spenningsforløp, sammenbruddsspenninger, spenningsfall og lignende. Avhengig av konkrete brukstilfeller kan derfor én av de foretrukne komponentene prioriteres. På grunn av oppbygningen i krets i henhold til oppfinnelsen kan man oppnå, inntil et bestemt, spesifiserbart spenningsfall på den andre testmotstanden, altså inntil oppnåelse av sammenbruddsspenningen, at shuntledningen er høyohmsk hhv. i det vesentlige ikkeledende. I dette tilfellet arbeider testkretsen 7 slik som kjent, idet den første og den andre testmotstanden 8, fungerer som en enkeltmotstand. Så fort spenningsfallet på den andre testmotstanden når hhv. overskrider sammenbruddsspenningen til den første spenningsavhengige motstanden 12, blir denne første spenningsavhengige motstanden 12 lavohmsk, og danner en parallellkrets til den andre testmotstanden. Ved at shuntledningen 11 er ført gjennom den kjernebalanserte strømtransformatoren 2 (/ ), føres en del av den simulerte jordfeilen som strømmer gjennom den første testmotstanden 8 igjen gjennom den kjernebalanserte strømtransformatoren 2, noe som er grunnen til at denne delstrømmen ikke detekteres som jordfeil. Dermed kan man oppnå at jordfeilen som faktisk detekteres av sekundærviklingen ved stigende spenningsdifferanse mellom den første og den andre lederen 3, 4 ikke stiger videre, men forblir begrenset på en relativt konstant verdi hhv. område. På grunn av restmotstanden som den spenningsavhengige motstanden 12, 14 i sin kretskoblede tilstand fortsatt innehar, hhv. på grunn av spenningsfallet på overgangssjiktet i halvlederen, strømmer også fortsatt en del av den simulerte jordfeilen gjennom den andre testmotstanden og forbi den kjernebalanserte strømtransformatoren 2. Angående størrelsen til den første og den andre testmotstanden 8, og eventuelt valget av i det minste den første spenningsavhengige motstanden 12, kan man spesifisere størrelsen hhv. høyden til den simulerte jordfeilandelen som strømmer via den andre testmotstanden, og som faktisk står klar til å bli detektert som jordfeil av sekundærviklingen. I henhold til en første foretrukken utforming av den første og den andre testmotstanden 8,, er det eksempelvis planlagt at den første testmotstanden 8 påviser
6 1 2 3 en verdi på 1k Ohm, og den andre testmotstanden en verdi på 60 Ohm. I henhold til en andre foretrukken utforming av den første og den andre testmotstanden 8,, er det eksempelvis planlagt at den første testmotstanden 8 påviser en verdi på 4k7 Ohm, og den andre testmotstanden en verdi på 1k Ohm. Som utvidelse av den foreliggende oppfinnelsen kan det videre være planlagt at det i shuntledningen 11 er anordnet en tilleggsmotstand i serie ved hjelp av en krets med den i det minste ene, første spenningsavhengige motstanden 12. Denne tilleggsmotstanden er helst utformet som en konvensjonell, ohmsk motstand. Dermed kan spenningsfallet forhøyes over hele shuntledningen 11, og dermed kan den simulerte jordfeilen som strømmer via den andre testmotstanden, fortsatt spesifiserbart påvirkes hhv. innstilles. I henhold til de særlig foretrukne, første og andre former for utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, vist på fig. 1 og 2, er det planlagt at en andre spenningsavhengig motstand 14 er anordnet i serie med den første spenningsavhengige motstanden 12 i shuntledningen. Med en slik andre spenningsavhengig motstand 14 kan eksempelvis spenningsfallet via shuntledningen 11 påvirkes videre. Videre, takket være en andre spenningsavhengig motstand 14 finnes det ved unipolare komponenter, som for eksempel ved utforming av den første spenningsavhengige motstanden 12 som zenerdiode, en mulighet for å gjøre den aktuelle jordfeilbryteren 1 vekselspenningskompatibel. I denne sammenheng er det derfor videre planlagt at den andre spenningsavhengige motstanden 14 er utformet som zenerdiode 13. Her er det særlig fordelaktig hvis den første spenningsavhengige motstanden 12, som er utformet som zenerdiode 13, er anordnet i shuntledningen 11 ved hjelp av en krets, i en polaritet som er motsatt den andre spenningsavhengige motstanden 14. I det følgende vil den første og andre foretrukne formen for utførelse av den foreliggende oppfinnelsen bli beskrevet i detalj ved hjelp av fig. 1 og 2. Figur 1 viser en spesielt foretrukken, første form for utførelse av en jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen, for nettspenningsuavhengig jordfeilutløsning, som skjematisk fremstilling av de funksjonelle modulene. En jordfeilbryter 1 av denne typen er konsipert for beskyttelse av anlegg og mennesker, hvor, ved forekomst av en farlig jordfeil, (for)brukerne hhv. lasten 16 til et forsyningssystem eller nett som er koblet til jordfeilbryteren 1, omfattende den første lederen 3 og den andre lederen 4, blir koblet ut. Jordfeilbryteren 1 innehar koblingsklemmer, især skruklemmer, for kobling av i det minste en første og en andre leder 3, 4 til et elektrisk forsyningssystem eller nett. Det fremstilte koblingsskjemaet i henhold til fig. 1 viser en form for utførelse med kun en første og en andre leder 3, 4. I den første og den andre lederen 3, 4 er det anordnet første og andre utkoblingskontakter 17, 18, altså bryterkontakter, som er planlagt hhv. utformet for å koble ut hhv. avbryte den første hhv. andre lederen 3, 4, så vel som for den påfølgende lukkingen. De beskrevne
7 1 2 komponentene hhv. modulene som er fremstilt på fig. 1, er anordnet sammen i et hus av isolerende materiale som i det minste innehar åpninger for koblingsklemmene og for en manuelt håndterbar spak for manuell åpning hhv. lukking av første og andre utkoblingskontakter 17, 18. Videre kan det være planlagt at en jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen innehar ytterligere - ikke fremstilte hhv. beskrevne - moduler hhv. komponenter, for eksempel en indikator for bryterens posisjon, en utløsningsindikator og lignende. Fig. 1 viser videre som eksempel en last 16 i betydningen av en elektrisk forbruker. Jordfeilbrytere 1 i henhold til oppfinnelsen er helst utformet som nettspenningsuavhengige jordfeilbrytere 1. Modulene som er anordnet i en slik nettspenningsuavhengig jordfeilbryter 1 for deteksjon av en jordfeil og utløsning av jordfeilbryteren 1, og altså av utkoblingen utført av utkoblingskontaktene 17, 18, får den nødvendige strømmen for utløsningen fullt og helt fra jordfeilen hhv. fra jordfeilsignalet som er proporsjonalt med denne i sekundærviklingen, og innehar derfor ingen aktive, elektroniske komponenter, som for eksempel transistorer og/eller operasjonsforsterkere, og ingen nettsystemkomponenter for forsyning av slike aktive komponenter. Testkretsen 7 er forbundet med den første lederen 3, og forløper helt frem til den allerede omtalte, femte utkoblingskontakten 19, som er ledende forbundet med testknappen 9. Testknappen 9 er videre ledende forbundet med den første testmotstanden 8, hvis andre tilkobling er ledende forbundet med både den andre testmotstanden og shuntledningen 11. Den ytterligere tilkoblingen til den andre testmotstanden er ledende forbundet med både den andre lederen 4 og med shuntledningen 11. I shuntledningen 11 er en første og en andre spenningsavhengig motstand 12, 14 anordnet, som begge er utformet som zenerdiode 13. De aktuelle zenerdiodene 13 er her anordnet med motsatt polaritet i shuntledningen 11. Fig. 2 viser en andre foretrukket form for utførelse av en jordfeilbryter 1 i henhold til oppfinnelsen, som skiller seg fra den første foretrukne formen for utførelse vist på fig. 1 ved de ytterligere, tredje og fjerde tilstedeværende lederne 21, 22, som tredje og fjerde utkoblingskontakter 23, 24 er tilordnet. Den andre og den tredje lederen 4, 21 er ledende forbundet på belastningssiden av den kjernebalanserte strømtransformatoren 2 ved hjelp av en bro 2. Den videre oppbygningen av jordfeilbryteren tilsvarer fig. 1. Ytterligere former for utførelse i henhold til oppfinnelsen påviser kun en del av de beskrevne kjennetegnene, idet hver kombinasjon av kjennetegn, især også fra forskjellige beskrevne former for utførelse, kan være planlagt.
8 P A T E N T K R A V 1 2 3 1. Jordfeilbryter (1) omfattende minst én summasjons- eller kjernebalansert strømtransformator (2) gjennom hvilken i det minste en første leder (3) og en andre leder (4) for et elektrisk forsyningssystem som skal beskyttes, er ført eller rutet, hvor minst én sekundærvikling () er anordnet på den kjernebalanserte strømtransformator (2), idet sekundærviklingen () er forbundet med en utløsningsinnretning (6) ved hjelp av en krets, hvor den første leder (3) er forbundet med den andre leder (4) ved hjelp av en prøve- eller testkrets (7), idet testkretsen (7) omfatter minst én første prøve- eller testmotstand (8) og en testknapp (9), hvor testkretsen (7) omfatter en andre prøve- eller testmotstand () som er anordnet i serie med den første testmotstand (8) ved hjelp av en krets, hvor den andre testmotstand () er brokoblet ved hjelp av en shuntledning (11), og hvor minst én første spenningsavhengig motstand (12) er anordnet i shuntledningen (11) ved hjelp av en krets, k a r a k t e r i s e r t v e d at ved at shuntledningen (11) er rutet eller ført gjennom den summasjons- eller kjernebalanserte strømtransformator (2). 2. Jordfeilbryter (1) ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den første spenningsavhengige motstand (12) er laget eller dannet som en varistor. 3. Jordfeilbryter (1) ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den første spenningsavhengige motstand (12) er laget eller dannet som en suppressordiode. 4. Jordfeilbryter (1) ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den første spenningsavhengige motstand (12) er laget eller dannet som en zenerdiode (13).. Jordfeilbryter (1) ifølge ethvert av krav 1 til 4, k a r a k t e r i s e r t v e d at en andre spenningsavhengig motstand (14) er anordnet i serie med den første spenningsavhengige motstand (12) i shuntledningen (11). 6. Jordfeilbryter (1) ifølge krav, k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre spenningsavhengige motstand (14) er laget eller dannet som en zenerdiode (13). 7. Jordfeilbryter (1) ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at den første spenningsavhengige motstand (12) som er laget eller dannet som en zenerdiode (13), er anordnet i shuntledningen (11) ved hjelp av en krets og med en polaritet som er motsatt i forhold til den andre spenningsavhengige motstand (14). 8. Jordfeilbryter (1) ifølge ethvert av krav 1 til 7, k a r a k t e r i s e r t v e d at det i shuntledningen (11), ved hjelp av en krets, er en tilleggsmotstand anordnet i serie med den minst ene første spenningsavhengige motstanden. 9. Jordfeilbryter (1) ifølge ethvert av krav 1 til 8, k a r a k t e r i s e r t v e d at jordfeilbryteren (1) er laget eller dannet som en nettspenningsuavhengig jordfeilbryter.
9