Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson /
Side 2 ulrika håkansson /
Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson /
Hva er Psykiske problemer? Rusproblemer? Vold? Somatisk sykdom? Hva er det for barnet? Et hvert inntak eller situasjon som kan skade et ufødt barnet Når problemet påvirker de funksjoner du skal ivareta Når problemet påvirker emosjonelle bånd til viktige personer Frid Hansen Side 4 ulrika håkansson /
Å ikke vaske yndlingsbuksene eller hva er det EGENTELIG som er skadelig? Side 5 ulrika håkansson /
Foreldres reflekterende funksjon We each seek to know that we are held in the mind and heart of another (Diana Fosher) A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy, 2002) Side 6 ulrika håkansson /
Hvilke barn gjør deg bekymret? - ikke alltid de man tror Side 7 ulrika håkansson /
Barn gjør det de kan og det beste de har lært seg de fleste reaksjoner er normale Tegn på bekymring Barns atferd er en invitasjon til å utforske bakgrunn og årsak Fysiske problemer Emosjonelle og relasjonelle (mot voksne og barn) Lek Samspillet mellom foreldre og barn Signaler hos foreldre Side 8 ulrika håkansson /
Beskyttende faktorer hvis det er noe som er vanskelig hjemme Mange ulike, men særlig viktig og potent er: God kognitiv og sosial utvikling Venner, nettverk, kontakt med andre voksne Omsorgskompetanse hos foreldre Sensitivitet, ansvarlighet, mentalisering og Hvordan kan vi være behjelplige med det vi vet hjelper barnet og familien? Mentalisering i systemet foreldre, barn og behandlere (emosjonelle indre behov og eksterne uttrykte behov) Side 9 ulrika håkansson /
Vi søker alle etter relasjoner Medfødt atferdssystem Alle barn ønsker å føle seg trygge og er programmert å søke det, samt knytte seg til omsorgspersonen Tilknytning Aktivering av foreldreomsorg Hos alle Når vi er i relasjon Når vi ser relasjon x; når vi ser et samspill pappa på kafe + nyblitt familie på kafe Hovedoppgaver Utforsking Trygghetssøking Regulering følelser Tilpassning til det systemet som blir gitt oss Side 10 ulrika håkansson /
http://www.youtube.com/watch?v=kd43cosmy88&feature=related http://www.youtube.com/watch?v=kd43cosmy88&feature=related Side 11 ulrika håkansson /
Et barn har det sjelden bedre enn sine foreldre Pat Crittenden Hun sier at barnet ikke merker noe. Barnet er sannsynligvis den som merker mest Gjennom å behandle forelderen hjelper vi også barnet det er i terapirommet endringen skjer Ja, men noen gang har barnet ikke tid Han vil helst ikke snakke om barnet sitt. Hvorfor ikke smertefult/skamfult eller handler det om at man ikke gir riktig åpning X; psykotisk forelder Terapeutisk allianse!!!!!!!! X; øye Hvem er viktigst i livet ditt? Hvem bekymrer du deg mest for når ting er strevsomt? Hvorfor skulle det være annerledes for våre pasienter? Når du har en pasient/klient som er forelder er det en hel familie som er ditt ansvar Side 12 ulrika håkansson /
Side 13 ulrika håkansson / Linas historie
Usynlige barn? Kunne dette skjedd i dag? Våres barn og andres unger!!! Hva synes vi er greit at barn må tåle? Et barn er et barn! Side 14 ulrika håkansson /
Tabu og skam Vi blir taus i og utenfor familien familien bærer på en hemmelighet (annerledes) Usynliggjøring = ugyldiggjøring å gjøre det til noe skammelig Å oppleve skam = å være skam Benektning umulig for barnet å bruke forsvarsmekanismer Mister troen på at det man ser er sant Barnet selv må beskytte seg mot det han ser foregår. Det vi tror er å beskytte et barn kan være svært forvirrende Også vi i hjelpeapparatet kan oppleve det som tabu, og ha fordommer om hvem som er misbruker og/eller har psykiske problem Å skjule unngå nære relasjoner mister korrigerende opplevelse og å få støttende relasjoner Hos fagpersoner; personlige, samfunnsmessige, faglige og tverrfaglige Side 15 ulrika håkansson /
Psykologisk Tidlig voksne - følelsesmessig umodne Vant å ta ansvar for andres sinnsstemning men Liten erfaring med å kjenne etter hva de ønsker for egen del identitetskonflikter Som gjør at det er vanskelig med nære relasjoner og at sette grenser for seg selv. Relasjonelle problemer Side 16 ulrika håkansson / Lav selvfølelse Følelseslabilitet Følelsesflathet - avstumpede følelser Vansker å sette ord på følelser Vansker å forholde seg til følelser Undertrykking av sterke føleleser (glede og sorg ) Avmakt innfor andre
Barn med et voksent ansvar Når foreldrene ikke fyller de funksjonene man forventer av dem, vil barna i familien ha en tendens til å overta den voksnes plikter og ansvar Barna føler ofte et stort ansvar for å ta vare på sine foreldre når disse ser ut til å klare seg dårlig Overansvarlighet skjuler ofte et lavt selvbilde som sier at man må gjøre seg fortjent til å bli respektert og elsket X; Lina viste hva de forskjellige lærene satte pris på en følelse av åbety noe. Gjette seg til andres behov prøvde hun å skaffe seg ros, opmerksomhet og bekreftelse Barna involveres i de voksnes konflikter og problemer (økonomi, ekteskapsproblemer) Lojalitetskonflikt. Velger alltid den svake Side 17 ulrika håkansson /
Opplevelse av skyld Opplevelse av skyld magisk tenking fortsetter ofte hos ungdommer og voksne. Årsaksforklaringer der de selv har skyld. Føler seg ansvarlige for å løse familiens problemer Blir pålagt skyld av foreldrene dine (om du bare ikke ) Side 18 ulrika håkansson /
Barns forhold til syklusen hos forelderen Familiens samspill følger en syklus som styres av forelderens lidelse. Familien tilpasser seg de ulike fasene i syklusen Barns problemer med foreldrenes lidelse eksisterer selv om symptomet ikke er til stede Samspillet preges ofte av; Ustabilitet og uforutsigbarhet grunnleggende behov for stabilitet fratatt Omskiftinger mht regler, grenser og rutiner barn tilpasser seg det som forventes av dem i de ulike stadiene (dannelse av selv) Ofte gode kriseløsninger, men dårlige på hverdager. Betyr IKKE robusthet snarere motsatt X; håndtere overdoser osv, men hvordan håndtere hverdagen? Side 19 ulrika håkansson /
Å konstruere en historie om eget liv* Fundamentalt å søke sammenheng for å forstå sitt liv Det første som kommer aktiv søkende etter sosial kontakt. Ansiktet hjelper barnet å forstå seg selv og den andre Det siste som forlater oss x;dement dame Når man forstår hva som skjer og hva som skal skje gir det mening X; fremmedspråklig i barnehage X; Vide i mammas mage Historien rundt det å være fosterbarn Vår måte å fortelle vår historie på viser hvordan vi forstår det som har skjedd i våres liv Vår måte å fortelle historien måten vi finner mening i våres eget liv - på og vår måte å understreke forskjellige aspekter er det som best forutsetter hvordan barn vil knytte seg til oss Å høre foreldrenes og barnas narrativ og jobbe med dem vil føre til økt forståelse større sammenheng større mestring vekst i det vanskelige Hos mange barn er historien ufullstendig, falsk, taus osv. 20 Side 20 ulrika håkansson / 29.05.2013
Hvorfor snakke med barn og foreldre? Hvis man er skadet i en relasjon må man også heles i en relasjon Samtale kan gjøre en vanskelig situasjon lettere for barnet en signal om at han/hun er viktig Bidra til å forstå sammenhenger, og å få oversikt, forutsigbarhet og kontroll Slik blir forholdet til egne følelser, reaksjoner, opplevelser og behov også tydeligere Avmakt, forvirring og resignasjon reduseres Barnet får mer overskudd til å møte hverdagen Barnet blir tydeligere for seg selv Med på å opparbeide et tillitsforhold mellom barnet og den voksne Kan gjøres fra svært ung alder, men med alderstilpasset teknikk Side 21 ulrika håkansson /
Å være mentaliserende med foreldre å hjelpe med foreldrerollen når den er strevsom Vær mot andre som du ønsker at andre skal være mot sine barn Side 22 ulrika håkansson / 29.05.2013
Råd fra Lina Lina nå er Linas anbefalinger! Våg å se. Jeg prøver å skjule meg, men husk at det i lang tid ikke var noen som ville se alt det jeg viset så godt jeg kunne jeg ville egentlig bare bli sett! Jeg var heldig som var narkoman slik at noen endelig såg meg! Våg å snakke om det. Tenk så godt om noen bare hadde sagt at de såg at jeg ikke hadde det godt når jeg var liten noen som bekreftet det jeg følte. Barn har godt av å bli bekreftet på det de føler! Våg å stå i det. Også om jeg e sint, truer, er barnslig og fortvilt. Det viser at du bryr deg om meg Ha kunnskap om både det som er normalt og det som ikke er normalt og våg å si noe om det. Jeg hadde ingen aning om hvordan verden skulle se ut, og hadde trengt at noen fortalte meg det Våge å bety noe for noen og bry deg om. Være betydningsfull for ren annen. Det har hjulpet meg å bety noe for meg selv og før mine barn Side 23 ulrika håkansson /
Råd fra meg - Se barnet også via forelderen! 24 Side 24 ulrika håkansson /
Side 25 ulrika håkansson / 25
Takk for meg Ta gjerne kontakt; Ulrika Håkansson ulrika.hakansson@bufetat.no tlf; 466 16 452 Side 26 ulrika håkansson /