Assistert befruktning i laboratoriet



Like dokumenter
Alder og fertilitet. Bakgrunn. Mødre godt opp i alderen. Hvorfor vente? Modell: Biologiske fakta. Fødselsrate egne egg vs donor egg

ASSISTERT BEFRUKTNING

Infertilitet - fra diagnose til behandling

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

Infertilitet Hvilke muligheter og utfordringer har vi?

Infertilitet Utredning og behandling

PRISLISTE - ASSISTERT BEFRUKTNING

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Vedrørende uthenting av sædceller fra testikler og bitestikler

Ny metode for assistert befruktning: in vitro-modning av ubefruktede egg (IVM)

Disposisjon. Hvorfor PGD? Embryobiopsi. Preimplantation Genetic Diagnosis PGD. Arne Sunde. Fertilitetsseksjonen, St.

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Det er mulig å kontakte en privat fertilitetsklinikk uten å ha henvisning fra lege.

Velkommen til Reproduksjonsmedisinsk seksjon

PROFESJONSSTUDIET I MEDISIN VED UNIVERSITETET I TROMSØ NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

Velkommen til Reproduksjonsmedisinsk. Rikshospitalet. Gynekologisk avdeling Kvinne- og barneklinikken

Assistert befruktning

Oogonese. Assistert befruktning i laboratoriet. Spermatogenese. Sperm. Sædanalyse, WHO. Sædanalyse ved forsamtale. Formål:

Assistert befruktning A.R.T Assisted Reproductive Techniques

Velkommen til Seksjon for barnløshet og assistert befruktning

ART. Assistert befruktning. Kurs O Infertilitet - fra diagnose til behandling

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Fertilitetsseksjonen

IVF og perinatalt utfall

Teori bak hormonstimuleringen. Stimuleringsmodeller ved IVF/ICSI. Hormonstimulering ved assistert befruktning

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

Fertilitetsseksjonen

Storresolusjon Bioteknologi

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Egglageret. Hvorfor? FERTILITETSBEVARENDE BEHANDLING. Hvilke tilbud finnes til jenter og unge kvinner?

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Vår ref: / Deres ref: 07/371- Dato: Vedrørende vurdering av metode for uthenting av spermier fra testikkel eller bitestikkel

Meld. St. 39. ( ) Melding til Stortinget. Evaluering av bioteknologiloven

Evaluering av bioteknologiloven 2015 Oppdatering om status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven

Mannlig infertilitet. Infertilitet mannlige årsaker. 14. januar 1992 Belgia (Lancet juli 1992)

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Minner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St.

Infertilitet - fra diagnose til behandling. Torsdag 26. april 2018 Tromsø. Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Assistert befruktning med donorsæd

SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan

Infertilitet - fra diagnose til behandling. Onsdag 25. mai 2016, Bergen. Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Klinisk og etiske perspektiver på PGD

Hormonstimulering ved assistert befruktning

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter

PGD. å overføre alvorlig, arvelig sykdom

NORSKREVMATIKERFORBUND

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Seksjon for assistert befruktning

Veileder om assistert befruktning med donorsæd oppdatert november 2015

Forplantning Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal

1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg?

Mannlig infertilitet: Intracytoplasmatisk

Minner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St.

KJØNNSDYSFORI. Hvordan kan jeg bli forelder. Fertilitet. Informasjonsbrosjyre

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Kjønnsceller fra andre celler

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endringer i bioteknologiloven

Innst. S. nr Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 ( ) ( )

Mannlig infertilitet. Mannlig subfertilitet. Assistert befruktning metoden som velges avhenger av sædkvaliteten

Håndbok for sædanalyse Nivå - dokument nr.: 2-KKL.IVF.8.02 Utarbeidet av:

Oppsummering av tilsyn med verksemder som er godkjende for å handtere humane celler og vev til assistert befruktning

Ot.prp. nr. 26 ( ) Om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg)

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Innspill til høring - Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta

IN VITRO FERTILISERING TROMSØ UTVIKLING AV ET BLASTOCYSTREGIME OG RESULTATER I TO KARAKTERISTISKE PERIODER

BIOS 1 Biologi

Egglageret. Til hvem? Hvorfor? Sjanse for å gå i menopause FERTILITETSBEVARENDE BEHANDLING. Hvilke tilbud finnes til jenter og unge kvinner?

Fertilitet etter kreft

Resultater etter assistert befruktning i en offentlig fertilitetsklinikk

Vår ref: 31 06/ Deres ref: /INR Dato: 24. januar 2006

Til menn: Utilstrekkelig spermatogenese på grunn av hypogonadotrop hypogonadisme.

FERTILITETSBEVARING VED SEKSJON FOR ASSISTERT BEFRUKTNING

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Vår ref: 31 06/ Deres ref: /INR Dato:

Mannlig infertilitet. Mannlig subfertilitet. Infertilitet. Assistert befruktning metoden som velges avhenger av sædkvaliteten

Naturlig syklus. Stimuleringsmodeller ved IVF/ICSI. Hormonstimulering ved assistert befruktning (ART) Hormonstimulering ved assistert befruktning (++)

August Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

Stamfisk og kjønnsmodning. Birgitta Norberg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll

Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet. Bioteknologiloven. Bioteknologiråd. Første bioteknologilov Evaluering av bioteknologiloven.

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?

Velkommen til Stork IVF Klinik

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.

In Vitro Fertilisering, IVF. Standardisering og kravspesifisering av medisinsk faglig innhold

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010

Grenseløs bioteknologi?

Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: /INR Dato:

bruksanvisninger Introduksjon Advarsel Slik virker FertilCount For produktet FertilCount

Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital

Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Mannlig infertilitet. Infertilitet mannlige årsaker. Assistert befruktning metoden som velges avhenger av sædkvaliteten

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Fagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon

Skal tilgangen til medisinsk begrunnet lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev utvides?

Transkript:

Assistert befruktning i laboratoriet Assistert befruktning i Norge Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Oslo 2010: > 23 000 ART barn født 1994: 1/100 barn 2009: 2.9/100 barn Medisinsk sregister (MFR) Assistert befruktning i Norge Assistert befruktning i Norge Medisinsk sregister (MFR) Medisinsk sregister (MFR) 50% IVF 40% ICSI 10% andre (PESA/TESA, sæddonasjon,tin, IUI) Flerlingeraten er redusert fra ca 42% (2002) til ca 20% (2008) pga single embryo transfer (SET)

Historien om ART ART metoder i Norge 1959: kaniner født IVF 1965: humane oocytter fertilisert in vitro 1978: naturlig syklus IVF (Louise Brown) 1983: med donerte oocytter 1983: frys/tin 1983: modning og fertilisering av umodne oocytter dyrket frem in vitro (IVM) 1986: PESA 1989: PGD for kjønnsbundet sykdom 1990: vitrifisering av embryo 1992: ICSI 1993: TESA 2005: ovarialvev transplantasjon 2014: livmor transplantasjon Intrauterin inseminering (IUI) In vitro fertilisering (IVF) Intracytoplasmisk spermie injeksjon (ICSI) Kryopreservering (frys): oocytter, sæd og embryo Uthenting av sædceller fra testiklene (PESA/TESA/TESE) Sæddonasjon (mannlig faktor og lesbiske par) Kryopreservering av ovarialvev In vitro modning (IVM) Preimplantasjons genetisk screening (PGD) i utlandet Lovverket Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (Bioteknologiloven) Godkjent virksomhet rapporteres årlig til Helsedirektoratet Ufrivillig barnløse som lever i et langvarig parforhold (2 år eller mer) ICSI: tillatt i en prøveperiode fra høsten 1995 PESA/TESA/TESE: prøveordning fra 2004 Sæddonasjon tillatt (men ikke lenger anonym sæddonor siden 2005) Lesbiske par kan behandles (siden 2009) Oppbevaring av frosne embryo i opptil 5 år (tidligere 3 år) PGD nemd Eggdonasjon, surrogati, behandling av enslige og preimplanatasjons genetisk screening (PGS) forbudt Assistert befruktning +

MEIOSEN Bare i eggstokken (oocyttene) og i testikkelen (spermiene) Fullføring av meiosen kan ta mange år (opptil 50 år) En runde med DNA replikasjon og to celledelinger Fire haploide datterceller som er genetisk forskjellig fra morcellen OOGENESEN Mitose i tidlig fosterstadiet Meiose I: begynner i fjerde mnd i fosterstadiet, stanser i Profase I ved 20 uker Pause i opptil 50 år Etter puberteten: LH, fullføring av meiose I, 1. pollegme (oocytt modning) Meiose II: fullføring av meiose II (og bare ) fertilisering av en spermie (oocytt aktivering), 2.pollegeme SPERMATOGENESEN 1. Spermatocytogenesen: spermatogonia til spermatocytt 2. Meiose: spermatocytt til spermatid 3. Spermiogenese: spermatid til spermatozoa: -Spermatozoa frigis inn i tubuli lumen SPERMIOGENESE - Spermiemodningen forts i epididymis i 2 uker Spermatocytogenese + spermiogenese = spermatogenese ( 74 days)

Behandlingsforsøk IVF/ICSI Dag 0: sædanalyse, sædpreparering, egguttak (ovum pick up = OPU), inseminering (IVF/ICSI) Dag 1: bedømmelse av befruktning Dag 2 5: vurdering av embryokvalitet og utvelgelse av embryo til tilbakesetting av livmor (ET) Dag 2 5: ET Dag 0 5: Kryopreservering (frys) av egg (oocytter), befruktede egg (zygoter), embryo, blastocyster Bioteknologirådet DAG 0: SÆDANALYSE SÆDPREPARERING Swim up Analyserer konsentrasjon og motilitet Preparerer sædprøver med bevegelige spermier Swim up: sæd på bunnen av reagensglass med medium over i varmeskap (37 C) ca 45min - 1 time Beste svømmerne øverst, de døde på bunnen Naturlig Fjerne sædplasma - hindrer kapasitering samt fjerning av prostaglandiner som kan forårsake kontraksjoner i livmor DAG 0: SÆDPREPARERING gradient sentrifugering Sæd på toppen Sentrifugeres gjennom flere lag medium med ulik tetthet Beste sædcellene på bunnen Grums og andre celler over Sædprøver med få sædceller Kapasitering Kapasitering Kapasitet til å bindes til og penitrere oocytten Økning i membranens fluiditet Hyperaktiv bevegelse Ca 6 timer, 37-39 C Fjerner epididymale og seminal plasma proteiner rundt spermiene Follikkelvæsken kan forårsake kapasitering Akrosomreaksjon: 1) ytre akrosomale membraner smelter sammen med plasmamembranen på hodet til spermien 2) Akrosomale granuler brytes ned; frigir lysiner 3) Plasmamembranen på spermiehodet og oocyttens plasmamembran fusjonerer

Preparert sæd kan benyttes til. Intrauterin inseminering (IUI): Indikasjon: mild mannlig faktor, ukjent årsak til fertilitet In vitro fertilisering (IVF): kvinnelig/ukjent årsak, mild mannlig faktor Intracytoplasmisk spermieinjeksjon (ICSI): mannlig faktor, tidligere forsøk med lav/ingen befruktning IVF IVF/ICSI: DAG 0: egguthenting (OPU = ovum pick up) Forbereder skåler med medium dagen før Follikkelvæske med egg (oocytt) Observeres i et mikroskop av embryolog ca 100 μm i diameter Antall egg (gjennomsnittlig 8 stk) Skylling NB: temperatur! DAG 0: Kvalitet/modenhet oocytter ICSI: Modenhet oocytter Modne oocytter for å fertiliseres IVF: kompaktheten av cumulus celler rundt egget (cumulus oophorus) PV ICSI eggene må vurderes om modne (MII) Fjerne cumuluscellene Oocytt GV 1.PB CYTOPLASMA rundt egget- denudering Legges i HYASE Pipeteres inn og ut Cumulusceller GV = germinal vesikkel MI OOLEMMA MII MII = metafase II av denuderings - pipette MI = metafase I = Zona Pellucida

ICSI: OOCYTTKVALITET Cytoplasma (vakuoler, mørkt, lyse flekker) Unormal størrelse Zona pellucida Perivitillin-rommet (PV) 1.pollegeme Modenhet vakuole Stort PV-rom Normal Unormal Dag 0: ICSI = intracytoplasmatisk spermieinjeksjon Modne egg (MII) Immobiliserer en spermie morfologisk normal, svømmer godt Inn i egget, suger ut litt cytoplasma, oolemma breakage Avleverer spermie ved oolemma på motsatt side Unngå å stikke rett under pollegemet Bedømmes dag 1 for befruktning spindel 1.pollegemet = PB Dag 0: IVF Sperm oocytt sammensmelting S til 50 000 100 000 preparerte spermier til hvert egg i fertiliseringsmedium Befrukter egget selv, gjerne i løpet av 1-2 t Må ha cumulusceller Denuderes på dag 1 for å se befruktning Flere proteiner i zona pellucida involvert Avhengig av temperatur, ph og [Ca 2+ ] Endringer i intracellulært Ca 2+ i oocytten fullfører meiose II

Kortikal reaksjon Frigjøring av kortikale granuler rett under zona pellucida Indusert av Ca 2+ Hindrer polyspermi ved endringer i zona pellucida (blir hard) Spermiekjernen går inn i oocytten og utvikles til mannlig pronucleus (forkjerne) DAG 1: FERTILISERING - ZYGOTE Sjekker fertilisering 16 19 timer inseminering/mikroinjeksjon Gjennomsnittlig 60-70% av oocyttene 1PB Nucleolar precursor bodies 2PN 2PB 2PB 1PN Ikke fertilisert 0 pronuclei = PN, 1PB Fertilisert = zygote 2PN, 2PB DAG 1: FERTILISERING 2PB Dag 1/Dag 2: EMBRYOUTVIKLING Early cleavage 25-27 timer inseminering/mikroinjeksjon: 2 celler økt graviditets og implantasjonsrate (Lundin et al., 2001) Dag 2: 44 48 timer inseminering: 2 6 celler; 4 celler foretrekkes (Ziebe et al., 1997) 2PB 1PN 3PN 1 4 1 2 1PN, 2PB 3 PN, 2PB 2 3

Dag 3/dag 4: EMBRYOUTVIKLING Dag 3: 64 72 timer inseminering: 4 10 celler; 8 celler foretrekkes, morula Dag 4: morula: 16 celler. Kompaksjon: tight junctions og desmosomer holder cellene tett sammen Dag 5: EMBRYOUTVIKLING- BLASTOCYST Dag 5: blastocyst; ca 100 celler, inner cell mass (foster), trophectoderm (placenta) og blastocoel (væskefylt rom). Tynn zona pellucida. Hatching: Trophectoderm cellene kommer ut av zona pellucida. 5 6 1 8 2 8 1 2 10 3 11 12 13 4 5 ICM BL TE BL 4 7 3 7 9 6 Morula TE ICM = inner cell mass TE = trophectoderm BL = blastocoel Hatching ICM EMBRYOMORFOLOGI delingshastighet Antall blastomerer: «Ikke for sent, ikke for raskt» Dag 1: early cleavage Dag 2: 4 celler Dag 3: 8 celler Synkronisert deling (2,4,8,16.) Dag 4: morula Dag 5: blastocyst/ekspandert blastocyst 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Antall blastomerer dag 2 og dag 3 2 celler 3 celler 4 celler > 4 celler Ziebe et al, Human Reprod., 1997 Implantasjonsrate

EMBRYOMORFOLOGI - fragmentering Økende grad av fragmentering korrelerer med aneuplodi Økende grad av fragmentering korrelerer negativt med graviditets- og implantasjonsrater (Ziebe et al., 1997) Kan inneholde kromosomer (Chavez, et al., 2012) Svært ofte sett i humane embryo (75 %) (Hnida et al., 2004) EMBRYOMORFOLOGI blastomerstørrelse Ujevne blastomerer korrelerer med sannsynlighet for aneuploidi (Hardarson et al, 2001) Ujevne blastomerer har økende grad av multinukleære blastomerer og lavere implantasjonsrate (Hardarson et al., 2001) Kan endres gjennom celleutviklingen EMBRYOMORFOLOGI antall kjerner Èn synlig kjerne i hver blastomer Multinukleære blastomerer: binukleære, multinukleære, mikronukleære nuclei Blastomerer med èn kjerne og multinukleære blastomerer Dess flere blastomerer med èn synlig kjerne, jo høyere graviditetsrate (Palmstierna et al., 1998) Multinuklære blastomerer korrelerer med kromosomale avvik (Hardarson et al., 2001) Embryo med multinukleære blastomerer er assosiert med lavere implantasjons-, graviditets- og srate (Van Royen et al., 2003) nuclei nuclei

BLASTOCYSTMORFOLOGI MORFOLOGI- system Størrelse (ekspandert) Inner cell mass (ICM): antall celler og kompaksjon Trophectoderm (TE): struktur og antall celler : tynn TE ICM TE BLASTOCOEL ICM Morfokinetikk Time-lapse + morfologi Innebygd mikroskop i en inkubator (stabil temperatur og ph) Bilde hvert 5-20 min, 6 ulike plan Hele embryoutviklingen fra inseminering til transfer Oppdager dynamiske prosesser (fragmentering, antall kjerner) Oppdager unormale celledelinger (direkte eller reverserte delinger) Ziebe et al., 2003

Time lapse Dag 2, 3 eller 5: TRANSFER Embryoet/blastocysten legges i transfer skål med medium Suges opp i et kateter vha sprøyte Sprøytes inn i livmoren Kateteret sjekkes på! Dag 0, 1, 2, 3 eller 5, 6: FRYS Oocytter: MII (medisinsk grunnlag) Zygoter: 2 PN Embryo: dag 2 eller dag 3 Blastocyster: dag 5 eller dag 6 Sæd kreftbehandling/lagring Ovarialvev kreftbehandling (Nasjonalt senter OUS) transplanteres tilbake Slow freeze eller vitrifisering FRYS Fryseprosessen: vann i cellene, øker i størrelse ved isdannelse, cellene sprekker, vann i cellene ut, frysemedium inn som hindrer isdannelse, lagres i strå/ampuller i flytende nitrogen (- 196 C) eller nitrogendamp Slow freeze: sakte nedfrysning, lav konsentrasjon frysemedium, sakte økning i konsentrasjon, toksisk, maskin Vitrifisering: høy konsentrasjon av frysemedium, rask nedfrysning, rett i flytende nitrogen glass-struktur, toksisk, manuelt Embryo/blastocyster kan lagres i opptil 5 år

TIN Tineprosessen: frysemedium ut, væske fra mediumet inn i cellene igjen til normal størrelse Minst 50% av et embryos blastomerer (celler) må overleve Oppbygging av livmorslimhinnen Naturlig eller substituert syklus Dag -1 evt Dag 0 : TESA/PESA Ingen spermier i ejakulatet TESA = testikulær sperm aspirasjon PESA = percutanøs epidymal sperm aspirasjon Moser/kutter opp tråder av vev med spermier Bevegelige eller ikke-bevegelige spermier ICSI IVM = in vitro modning Umodne egg (GV) Follikler: 2 10 mm, ledende follikkel 10 mm Dyrkningsmedier til MII befruktning Polycystisk ovarie syndrom (PCOS) Østrogen og progesteron Ikke helt utviklet metode PGD = Preimplantasjons genetisk diagnostikk Alvorlig genetiske sykdommer med stor fare for overføring til eventuelle barn Maternelle og paternelle sykdommer Vevstype stamcelle donor for søsken med alvorlig, arvelig sykdom Blastomerer eller trofektoderm-celler Mosaikker Biopsi genetisk analyse seleksjon og transfer uaffektert embryo/blastocyst PGD-nemd Preimplantasjons genetisk screening (PGS) er forbudt i Norge

Framtidsutsikter i laboratoriet Kom gjerne på besøk Nye ikke-invasive metoder til å bedømme embryokvalitet (time-lapse, metabolomics, granulosaceller ) PGS versjon II Fryse alle embryo ET i tin syklus Oocyttfrys på sosialt grunnlag