Klinisk og etiske perspektiver på PGD
|
|
- Frøydis Mathisen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klinisk og etiske perspektiver på PGD Ola Didrik Saugstad Pediatrisk Forskningsinst Rikshospitalet, UiO Trondheim, 26/4-06
2 Preimplantasjons diagnostikk Ved å fjerne 1-2 celler på 8 celler stadiet kan et embryo gen-testes Bruk: Påvise sykdom eller sykdomsanlegg hos embryo Velge ut embryoer med spesielle egenskaper (for eksempel HLA forlikelighet) Ca 1000 barn er født
3 Hvorfor Det er en tung byrde å føde et sykt barn Sparer ressurser barn med medfødte defekter årlig Det er en plikt å arbeide for å redusere sykdom til et minimum Barn med kromosomfeil etc har mindre rett til å leve opp???
4 Påvise sykdom Screene for kromosomfeil eller genetisk sykdom (Kjønnsbestemmelse er tillatt i Norge ved X- bundet sykdom i familien) HLA typing for å lage donor søsken Stamceller fra navlestrengsblod Benmargstransplantasjon Cancer hos søsken Genetisk sykdom hos søsken Nyretransplantasjon Levertransplantasjon Kjønnseleksjon Andre indikasjoner Sansedefekter Intelligens? Velge ut fostere med spesielle egenskaper (hår, øyenfarge, lengde, etc)
5 When applied to human biology, this inquiry reopens the most fundamental questions concerning the very definition of life and the adequacy of our current scientific approach to inform discussion of the ethical dilemmas raised by our new perspectives and powers. WB Hurnblut, Pediatric Research 2006;59:4R-12R
6 Soria Moria Erklæringen Åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk
7 Høringsnotat om endring i bioteknologiloven Forskning på overtallige befruktede egg og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk Helse og Omsorgsdepartementet 2006
8 Helse og Omsorgsdepartmentet Videre bør reguleringen av PGD ses i sammenheng med at det nå foreslås å åpne for forskning på overtallige befruktede egg. Med en adgang til å forske på overtallige befruktede egg, vil man kunne ha mulighet til å bygge opp en kompetanse innen PGD i Norge. Helse og Omsorgsdepartementet, 2006
9 Helse og Omsorgsdepartmentet Det sentrale kriteriet for vurdering av om PGD skal tilbys som behandling, har vært at det dreier seg om en alvorlig arvelig sykdom. Departmentet foreslår at dette prinsippet videreføres PGD bør benyttes kun i spesielle situasjoner hvor det er snakk om alvorlig, arvelig sykdom. Departmentet er imidlertid av den oppfatning at dersom PGD kan utelukke alvorlig arvelig sykdom når det er stor fare for at et par kan få et alvorlig sykt barn, vil det være etisk akseptabelt å tilby slik behandling.
10 Hva er alvorlig arvelig sykdom? Store smerter og tidlig død? (Bioteknologinemdas mindretall) Redusere livslengde og livskvalitet (Departementets syn) Eks β thalassemia major (Mehmet) livslengde år Alvorlig, arvelig sykdom skal være uten behandlingsmulighet dvs uten kurativ behandling Dersom det finnes tilfredstillende behandling, vil sykdommen ikke lenger være alvorlig (Bioteknologinemdas flertall) Departmentet ønsker ikke å gi en liste over hvilke sykdommer som anses alvorlig
11 Sansynligheten for at en alvorlig, arvelig sykdom vil inntreffe Alvorlig monogen eller kromosomal arvelig Sykdom som kvinnen og/eller mannen er bærer av Stor fare for at barnet vil arve den aktuelle genfeilen eller kromosomanomalien Det må også være høy penetrans, dvs høy risiko at et barn som arver genfeilen eller kromosanomalien blir affisert av sykdommen Det overlates til det medisinsk faglige skjønn å avgjøre hvorvidt det foreligger en tilstrekkelig høy risiko for alvorlig, arvelig sykdom
12 Embryo med bærerstatus Skal man unngå å sette inn et embryo med bærerstatus? Målet for behandlingen er ikke å utrydde sykdommen, men å hjelpe en familie med å få et friskt barn Hvis det ikke finnes andre egg skal parret selv ta beslutningen
13 PGD i kombinasjon med vevstyping Ved hjelp av PGD i kombinasjon med vevstyping er det mulig å hjelpe foreldre: Som er bærere av alvorlig, arvelig sykdom slik at de kan få et barn uten den aktuelle sykdommen. I tillegg kan man velge ut et egg med samme vevstype som et allerede sykt barn. Ved hjelp av PGD i kombinasjon med vevstyping, vil det kunne være mulig å få et friskt barn som kan tjene som vevsforlikelig donor for et sykt søsken.
14 Mehmet saken Enkelt individet vs. prinsipper Mehmet er 6 år gammel gutt med β-thalassemi. Uten en benmargstransplantasjon vil han dø i løpet av noen ti år Han har ingen forlikelige nære slektninger Fremmed benmarg gir rimelige resultater, men ikke så gode som med forlikelig benmarg fra søsken Mehmet s foreldre søker om tillatelse til vha IVF gjøre preimplantasjonsdiagnostikk og sette inn de(t) egg(ene) som er HLA forlikelige med Mehmet Man kan høste stamceller fra navlestreng eller helst benmarg fra søskenen og transplantere Mehmet. Dette vil kunne gjøre ham frisk (> 90% )
15 Bruk av HLA typing og IVF reiser følgende problemstillinger 1 Er det riktig å designe babier? Og hvis ja, hvor skal grensen gå 2 Er det riktig å lage donor søsken og er det etisk forsvarlig å fjerne to celler fra et foster 3 Langtidseffekter ( inkl psykologiske) Metoden er forbudt i Florida, Minnesota, Louisiana, Maine og Pennsylvania fordi mulige skadeffekter på embryoet/barnet ikke er kjent 4. Hvor effektiv er behandlingen? 5. Hensynet til det syke barns/individs liv og helse 1 og 2 må spesielt veies opp mot 5
16 Ad 3: Komplikasjoner ved å PGD Strom CM et al: Neonatal outcome of preimplantation genetic diagnosis by polar body removal: the first 109 infants. Pediatrics Oct;106(4):650-3 CONTEXT: Our center developed the technique of preimplantation genetic diagnosis (PGD) by sequential polar body removal (PBR) for the diagnosis of Mendelian disorders and aneuploidies. This study examines the obstetric and neonatal outcome of the first 109 live births after PGD by PBR. OBJECTIVE: To determine if there were any observable effects of PGD by PBR on perinatal morbidity and mortality, birth defects, and growth parameters. RESULTS: There was no significant decrease in birth length or weight, or the frequency of small for gestational age infants. No specific pattern of birth defects was observed. CONCLUSION: Thus far, there are no observable detrimental effects of PGD by PBR on children born after the procedure.
17 Ad 4 Hvor effektiv er behandlingen? HLA typing kombinert med IVF har til nå hatt lav suksess rate 0-30% Men Nylig publisert artikkel i JAMA (Mai 2004) ga suksess i 5 av 9 forsøk
18 Problemstillinger Det er legitimt å kjempe for sitt barns helse Det er legitimt å fremme alle barns helse Det er uetisk ikke å kjempe for syke barn Fosteret må også gis rettigheter og må forsvares Vi må arbeide for både syke barn og ufødt liv
19 Disse problemstillingene må veies opp mot hverandre. Først når alle fakta rundt hver enkelt av disse problemstillingene er på bordet, får vi en saklig og etisk debatt
20 Dilemma Selv om et foster skal ha vern må vi ikke stille oss slik at vi automatisk sier nei til å hjelpe fødte individer O.D. Saugstad i Dagen 21/6-2004
21 Embryoet og Fosterets status Er det et tidspunkt for når embryoet skal tillegges personstatus? 1.Gastrulasjonen: 14 dager gammel med dannelsen av primitiv strengen og nerveplaten Zygoten: forskjellig fra alle andre celler. Inneholder de biologiske prinsipper som kan føre til et fullt utviklet menneske. Allerede i zygoten er lengdeaksen tilstede. Blastocysten: 4-5 dager gammelt embryo med noen få celler. Disse er differensierte celler. De første celledelingene er asymmetriske 2. Implantasjonen: En prosess som foregår fra dag 6 til dag Bare et skritt videre i en kontinuerlig utvikling 3. Funksjon: Visse funksjoner (smerte) må være tilstede for å tillegge fosteret verdi. Vil mer funksjon gi mer verdi? Vanskelig kriterium for etikere Nyere forskning støtter mer og mer argumentet om at utviklingen er kontinuerlig og det er ikke mulig å sette noe skarpt skille i utviklingen hvor personstatus kan oppnås
22 Increasing attention to the nature of polarities in mouse and human embryos revealed the existence of an animal-vegetal axis in human oocytes and embryos. Combinations of meridional and transverse cleavage divisions, the latter due to spindle rotation, determined the unequal division of ooplasm to embryonic blastomeres. Blastomeres with differing functions were accordingly formed in 4-cell embryos, including founders of inner cell mass and trophectoderm. New forms of gene analysis led to the polymerase chain reaction, while fluorescence in-situ hybridization revealed astonishingly high degrees of heteroploidy in human embryos. Edwards RG. Reprod Biomed 2005;11:
23 Problemstillinger/indikasjoner som har dukket opp i kjølvannet av Mehmet saken 100 forskjellige genetiske sykdommer eg Fanconi anemi, leukemi Skal det settes noen grense for sykdommens alvorlighetsgrad? Hvem skal i så fall sette denne grensen Egenskaper som for eksempel kjønn. Hvem skal i tilfellet sette grenser?
24 Konsekvenser av å åpne for PGD m/ HLA typing En nemd skal i hvert enkelt tilfelle veie de fem punktene opp mot hverandre Hvis samfunnet aksepterer metoden er det samfunnets plikt å få utført den med de beste mulige resultater 1.Satse på utenlandske institusjoner og lage en behandlingsbro 2. Bygge ut det norske fagmiljøet til topp internasjonal Standard Hvis man ønsker denne type behandling bør man satse på å bygge ut norsk ekspertise bedre samfunnskontroll?
25 Preimplantasjon genetisk screening Ikke aktuelt nå. Hva med fremtiden? Screening for tilstand som skyldes 1 genfeil krever et embryo, 2 gen feil 4 embryor, 10 genfeil 100 embryoer, osv Nær fremtid: In vitro modning av egg vil gi et uendelig antall egg. Automatisk pre-implantasjonsdiagnostikk Fjernere fremtid: Forandre humane gameter (eller tidlig embryoer) Med formål å perfeksjonere.
26 Preimplantasjons diagnostikk Fremtiden I nær fremtid har man kanskje metoder som fører til at man kan fremstille hundrevis av egg som kan befruktes. Disse kan testes ut på alle mulige egenskaper. Et par som ønsker preimplantasjonsdiagnostikk kan derfor velge mellom hundrevis av egenskaper. Denne teknikken kommer snart. Den er kostbar. Vil det i fremtiden bli dannet en genetisk underklasse av dem som ikke kan betale seg ut av genetisk sykdom eller mindre attraktive egenskaper?
27 Bruk av embryonale stamceller Etisk problematisk for mange i mer eller mindre grad Usikkert om det kan brukes på mennesker Langt frem for human bruk Bruk av adulte stamceller Ikke etisk problematisk Mindre effektive enn embryonale stamceller Kortere vei til klinisk bruk
28 ANT: Altered Nuclear Transfer Standard metode: Kjernen fra en somatisk celle puttes inn i et egg uten kjerne. Elektisk strøm fører til celledelingen (Dolly metoden) ANT bruker samme teknologi, men cellekjernen er forandret før den føres inn i egget. Forandringen fører til at det ikke skapes noe embryo, bare pluripotente stamceller. Disse har ikke evnen til å organiseres og utvikle seg videre, men deler seg kun til stamceller. Dette blir altså mer å regne som en cellekultur
29 Utfordinger til dagens debatt De valg samfunnet gjør i dag vedrørende bruk av disse teknikkene Vil danne den etiske og praktiske plattformen for fremtidens teknikker. Med en gang nye teknikker og metoder er akseptert vil det etiske grunnlaget dette bygger på bli plattformen for fremtidens praksis. Nye generasjoner vil bygge på denne lag for lag. Derfor er grunnlaget vi legger i dag så viktig Det må være lov til å være uenig om bruk av moderne bioteknologi. Men det er skremmende når ledende politikere forteller at de ikke har noen motforestillinger mot bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, forsknng på befruktede egg, eller bruk av embryonale stamceller Den dårlige erfaringen med bruk av fostervev/celler og utviklingen av den lovende metoden ANT (Altered Nuclear Transfer) bør lære oss at man bør skynde seg langsomt i disse spørsmålene.
30 This conflict is sometimes framed as a battle between the subjectivity of personal religious belief and the objectivity of science, but it is far more fundamental than that. Distilled in this difficult debate are the most profound considerations concerning the relationship between the material, physiochemical and the moral meaning of human life WB Hurnblut Pediatric Research, 2006:59:4R-12R
31 Til ettertanke Hva gjør det med oss som enkelt mennesker og samfunn hvis vi systematisk fjerner avvikende fostre?
Disposisjon. Hvorfor PGD? Embryobiopsi. Preimplantation Genetic Diagnosis PGD. Arne Sunde. Fertilitetsseksjonen, St.
Disposisjon Preimplantation Genetic Diagnosis PGD Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital Litt embryologi & genetikk Meiose Embryo biopsi Diagnostikk FISH, CGH, PCR Norsk lovgivning Norsk praksis
DetaljerNORSKREVMATIKERFORBUND
NORSKREVMATIKERFORBUND Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: J.nr.: A.nr.: Deres ref.: KH [J-nr. her] [A-nr. her] 200601054-/INR Oslo, 27.06.06 VEDR.: HØRING - UTKAST TIL
DetaljerGrenseløs bioteknologi?
Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09.11.2009 Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus I forbindelse med vårt arbeid med informasjonsbrosjyre
DetaljerStorresolusjon Medisinsk Bioteknologi
VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske
DetaljerRevisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland
Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder
DetaljerFosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus
Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd
DetaljerHøringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)
HELSETILSYIIET tilsyn med sosial og helse Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VAR REF: I OUR REF: DATO: / DATE: 2006/482 I GHHuli 2006 Høringsuttalelse - utkast
DetaljerGenerelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader
Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for
DetaljerÅpen høring 6. april 006 R A P P O R T. Preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg
Åpen høring 6. april 006 R A P P O R T Preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Tore Wallem Utgiver: Bioteknologinemnda 1. opplag: januar 2007,
DetaljerHøring - utkast til endringer i bioteknologiloven
,0S9 - -.- Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven Bioteknologiloven foreslås endret på to områder: (1) Det åpnes for forskning på overtallig befruktede egg på bestemte vilkår. (2) Det vil tillates
DetaljerStorresolusjon Bioteknologi
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for
DetaljerFORSKNINGSETISKE VKOMITEER
FORSKNINGSETISKE VKOMITEER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo De nasjonale forskningsetiske komiteer Prinsens gate 18 P.b. 522 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 23 31 83 00 Faks: 23 31 83
DetaljerÅ velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?
1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no
DetaljerEmne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.
Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av
DetaljerGenetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester
NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som
DetaljerUttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven.
Uttalelse fra Norges kristelige legeforening (NKLF) om høringsnotat av april 2006 om endringer i bioteknologiloven. 1 Innledning 2 Det etiske grunnlaget 2.1 Befruktede eggs verdi 2.2 Skråplansargumentet
DetaljerGensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the
DetaljerGenetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)
Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk
DetaljerVår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06
Bioteknologine n The Norwegian Biotechnology Advisory Board Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001 Deres ref: 200601054-/INR Dato: 06.07.06 Høringssvar : Høring
Detaljer; UNIVERSITETET I OSLO
; UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato : 7. juli 2006 Deres ref.: 200601054-/INR
DetaljerVår ref: 31 06/00001-003 Deres ref: 200504384-/INR Dato: 24. januar 2006
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001-003 Deres ref: 200504384-/INR Dato: 24. januar 2006 Innspill til revisjon av bioteknologiloven preimplantasjonsdiagnostikk
DetaljerHvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter
Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter Jan E. Brinchmann Gruppeleder Nasjonalt senter for stamcelleforskning OUS/UiO og Seksjonsleder Ex vivo
DetaljerFra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD
gbecf Fra: Lene Roska Aalen [Lene.Aalen@kollsek.uib.no] Sendt: 30. juni 2006 13:23 Til: Postmottak HOD Kopi: post@medfa.uib.no; Postmottak-Arkivet; post@psyfa.uib.no Emne: Høring - utkast til endringer
DetaljerNTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og
DetaljerLov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).
Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Dato LOV 2003 12 05 100 Departement Helse og omsorgsdepartementet Sist endret LOV 2015 05 07 26 fra 01.01.2016, LOV 2015 06 19 65 fra
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerFra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver
Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning
DetaljerGenetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO linivers:4ei ET. ;TAT
UNIVERSITETET I OSLO linivers:4ei ET. ;TAT LEI :KIt FOR 5i i RAIAa;f;s7iASi0Nc&! t40tat MOTTATT Kvittert av Til: Forskningsadministrativ avdeling Postboks 1072 Blindern Det medisinske fakultet Fakultetssekretariatet
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerBioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i
Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerAugust 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven
August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerInnst. O. nr. 62. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 26 (2006-2007)
Innst. O. nr. 62 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen Ot.prp. nr. 26 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i bioteknologiloven (preimplantasjonsdiagnostikk
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
Detaljer1t2 Sosial-og helsedirektoratet
1t2 Sosial-og helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200601 054-/I N R Saksbehandler: afo Vår ref: 06/1873 Arkivkode: Dato: 3.07.2006 Høring - utkast til
DetaljerEtiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB
Etiske aspekter ved tidlig ultralyd Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Faktagrunnlaget sentralt Hva er de medisinske fakta? Hva er andre fakta? Hvem er berørte parter?
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerEtisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010
Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg
DetaljerPGD-ens paradokser. Bjørn Hofmann
PGD-ens paradokser Bjørn Hofmann Bakgrunn: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) er en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren i forbindelse med assistert reproduksjon.
DetaljerPGD. å overføre alvorlig, arvelig sykdom
PGD Preimplantasjonsdiagnostikk En mulighet for par med stor sannsynlighet for å overføre alvorlig, arvelig sykdom til sine kommende barn Foto: S. Ziebe. Rigshospitalets Fertilitetsklinik, Danmark Vi ønsker
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerBesl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )
Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov
DetaljerEt barn i ditt bilde
Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer rundt livets begynnelse Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer ved livets begynnelse BIOTEKNOLOGINEMNDA Utgiver: Bioteknologinemnda Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne
DetaljerGenetikk og nyfødtscreening. Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011
Genetikk og nyfødtscreening Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011 Far 1 gen Genfeil = Autosomal recessiv arv kromosompar Mor Kjønnsceller Barn Syk 25% Frisk bærer Frisk bærer
DetaljerDette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.
Pétur Benedikt Júlíusson, Jøran Hjelmesæth, Robert Bjerknes, Mathieu Roelants. Nye kurver for kroppsmasseindeks blant barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen. doi:10.45/tidsskr..0570. Dette appendikset er
DetaljerÅpen høring 28. november 2005. Åpen høring om. preimplantasjonsdiagnostikk. Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet
Åpen høring 28. november 2005 R A P P O R T Åpen høring om preimplantasjonsdiagnostikk Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerSosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør
IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer
DetaljerHøring - utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ADHD -foreningen Afasiforbundet i Norge Autismeforeningen i Norge Cerebral Parese-foreningen Forbundet Tenner og Helse Foreningen for Blødere i Norge Foreningen for
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda Årsrapport 2008 Innhold Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2008 6 Måloppnåelse
DetaljerKarin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon
v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda Årsrapport 2010 Innhold Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2010 5 God saksbehandling
DetaljerVår ref.: 2015/65 Deres ref.: Dato: 27. mai 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/65 Deres ref.: Dato: 27. mai 2015 Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2A Bioteknologirådet
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerGodkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset
DetaljerHelsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.
ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk
DetaljerHva kan vi lære av andre land?
Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning
DetaljerEtiske aspekter ved assistert befruktning
UNIVERSITETET I OSLO, DOMUS MEDICA Etiske aspekter ved assistert befruktning En komparativ analyse av bioteknologilovene i Norge og Frankrike Marianne Tønnessen 15.03.2011 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Abstrakt...
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerGEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd
GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerTilbakemeldingsskjema
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Laboratorieveileder for genetiske analyser av fødte Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til bestemte
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerIVF og perinatalt utfall
IVF og perinatalt utfall Nan B. Oldereid Klinikksjef gynekolog PhD, Livio IVF-klinikken Oslo Perinataldagen 28.03.19 Interessekonflikter Jeg har mottatt honorar/reisestøtte fra: Ferring Pharmaceuticals
DetaljerDeres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999
Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 0030 OSLO Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Evaluering av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi I brev av 30.
DetaljerHoldning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter
Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged
DetaljerInnhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20
Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi
DetaljerGenene mine og meg hva bør jeg passe på?
1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering
DetaljerVår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Mitokondriedonasjon Bioteknologirådet har på sine møter 22. april og 8. september 2015 og 2. februar
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsmelding
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1 Årsmelding 2011 Innhold 2 Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2011 5 Intern
DetaljerDEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop
DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato : 21.06.2006 Vår ref: 06/176-2 SSKO Deres ref: Høring - utkast til endringer i lov om humanmedisinsk
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerVår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006
Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 06/00001-002 Deres ref: 2005043884-/INR Dato: 24.01.2006 Innspill til revisjon av bioteknologiloven egg forskning på befruktede I forbindelse
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsmelding
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1 Årsmelding 2012 Innhold 2 Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2012 5 Helse,
DetaljerExercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
DetaljerVilkår for fosterdiagnostikk
Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: 04/00013-001 Dato: 13.04.2004 Vilkår for fosterdiagnostikk Bioteknologinemnda oversender her en uttalelse om vilkår for fosterdiagnostikk.
DetaljerViktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode
Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse
Detaljer25 år Det norske benmargsgiverregisteret. Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
25 år Det norske benmargsgiverregisteret Torstein Egeland Seksjon for transplantasjonsimmunologi Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Samtidig markerer vi 25 millioner benmargsgivere i Bone Marrow Donors
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +
Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m.
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24280486 Helse- og omsorgsdepartementet (11) Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/13738-5
DetaljerBeslutninger under usikkerhet og bruk av beslutningstrær
Bachelor-studiet i helseledelse og helseøkonomi. HMED 1102 Vår 2005 Beslutninger under usikkerhet og bruk av beslutningstrær Ivar Sønbø Kristiansen Institut for helseledelse og helseøkonomi, UiO P-pille
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerBruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavsplass, 0130 Oslo Vår ref.: 2017/54 Deres ref.: 17/10938-1 Dato: 20.09.2017 Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom Bioteknologirådet har mottatt brev
DetaljerDobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital
Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikknemnda. Årsrapport
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1 Årsrapport 2009 Innhold 2 Forord 3 Nemndas oppgaver og sammensetning 4 Nemndas sekretariat 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2009 6 God saksbehandling
DetaljerEtisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010
Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg
Detaljerakutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft
DetaljerÅ leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen
Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,
DetaljerHøringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m.
Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 02/01003 HRA/MARS 632.22/02/08 10.04.02 Høringssvar: Forbud mot terapeutisk kloning m.m. Bioteknologinemnda takker for brev av 31.01.02,
DetaljerInnst. O. nr. 71. ( ) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Dokument nr. 8:41 ( )
Innst. O. nr. 71 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Dokument nr. 8:41 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald
Detaljer