Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?
|
|
- Marcus Tor Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 1 Oversikt Er vi på vei ned et moralsk skråplan? Hva er sykdommen som behandles med assistert befruktning? Hva er utfordringene med infertilitet som behandlingskriterium? Hva er utfordringene med ufrivillig barnløshet som behandlingskriterium? Sæddonasjon Eggdonasjon Surrogati Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 2
2 På vei ned skråplanet? Antakelse: 30 år med teknologien endrer vår aksept for bruk som før var forkastelig Men hva sa avisene i ? Mange ønsket den nye teknologien velkommen, som løsning for barnløse ektepar Advarte mot donasjonsløsninger og rugemødre Fare for svekkelse av menneskeverdet gjennom embryoforskning og genetisk valg og forbedring Tingliggjøring av mennesket og formeringen Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 3 VG, 7. desember 1985: Kåre Molne: Ufrivillig barnløshet er en sykdom, ikke luksus Offentlig helseansvar Nei til privatisering Ap, KrF, H og Sp: Tverrpolitisk enighet om at en gallopperende utvikling må reguleres politisk. Farlig grenseland hvor etiske juridiske og økonomiske problemer er i ferd med å minelegge terrenget. Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 4
3 Unaturlig, leker Gud J.Jervell: Ved hjelp av prøverørsbefruktning og kunstig inseminasjon er barnet ikke lenger et resultat av skaperordningen, men rett og slett et menneskelig produkt. Det kan ikke være tvil om at dette innebærer en avhumanisering og mekanisering av den menneskelige formering som også har økonomiske konsekvenser. (Aftenposten ) Leder til forskning på befruktede egg en klar trussel mot menneskeverdet Knyttes til genetisk ingeniørkunst med muligheten for å bestemme hva slags individ som skal fødes Fremtidshåp erstattes av kald kunnskap om fremtiden Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 5 Barnets rett, ikke foreldrenes N. K. Monsen: Lesbiske krever sæd stilt til sin disposisjon, ved kunstig inseminasjon. Homofile menn vil foreløpig bare ha rett til å adoptere. Et fremtidig krav om å få stilt til disposisjon egg og kunstig livmor, vil kunne bli en politisk sak for dem. Bak den vitenskapelige utviklingen og kravene om å få barn,, ligger en felles oppfatning om at barn er en rett. Dette synet på barn betyr, så vidt jeg kan forstå, en klar forringelse av menneskeverdet. (Aftenposten, ) Voksnes rett gir barnet følelsesmessige plikter Men: Barnet er sin egen rett, med umistelig rett til frihet Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 6
4 Ikke skråplan, men spiral Dagens debatt tar opp de samme tema som i 1985 Teknologien gir oss mer kontroll over reproduksjonen, den blir mer et menneskelig produkt Vi bruker den til seleksjon, vi forsker på befruktede egg Vi har fått en tiltakende rett til barn og teknologien brukes utenfor ekteskapet Men: Vi selekterer ikke for egenskaper, vi diskuterer ut fra barnets perspektiv og mange målbærer de samme kritiske argumenter, nå som da Ikke et bratt skråplan, men en slak spiral der de samme argument er i spill på nye måter Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 7 Verdier endres Uavhengig av tilgangen på assistert befruktning er samfunnets verdier i endring Nye samlivsformer Individualisering og privatisering Økt rettighetsfokus Enkeltsaker som endringsfaktor Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 8
5 Hva er sykdom? B. Hofmann: Sykdom kontekstavhengig mening Standard definisjon: Et helseproblem som utgjøres av en fysiologisk funksjonsfeil som resulterer i en faktisk eller potensiell reduksjon i fysisk kapasitet og/eller redusert antatt levealder (Twaddel, sitert etter H. Nordby, Tidsskr Nor Lægeforen 2, 2004) Alternativer: Subjektiv opplevelse av sykdom eller det som behandles på sykehus Definisjonspluralisme i motstrid til normativ definisjon, som muliggjør grensedragninger Hva behandles med assistert befruktning? Infertilitet/nedsatt fertilitet Ufrivillig barnløshet Gjør forskjell for hva vi skal regne som medisinsk behandling Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 9 Infertilitet som sykdom I dag følger vi Molne i å betrakte ufrivillig barnløshet som sykdommen som skal behandles Ut fra Twaddles definisjon er infertilitet eller nedsatt fertilitet sykdommen ikke barnløshet Hvordan vil denne definisjonen endre de etiske utfordringene? Nedsatt fertilitet en fysisk tilstand som i en del tilfeller kan behandles ved inseminasjon eller IVF ved bruk av parets gameter Når disse metodene ikke gir graviditet, kan ikke sykdommen behandles Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 10
6 Diskriminerende? Donorbasert assistert befruktning behandler ikke sykdommen, og er dermed ikke medisinsk behandling Man blir ikke fertil ved å bruke andres egg- og sædceller Vil dette diskriminere lesbiske, homofile, enslige? Bare dersom foreldreskap er en rettighet Rettferdighet ikke likebehandling, men likebehandling i moralsk relevant henseende Man har rett til samme behandling, men det fordrer at man har samme sykdom Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 11 Ikke-medisinsk assistert befruktning Fertilitetsdefinisjonen innebærer ikke nødvendigvis at donorbasert assistert befruktning forbys Faller utenfor helsevesenets oppgaver, men det er legitimt å benytte teknologisk hjelp til å få barn Innebærer at vi må regulere hva slags reproduksjonstilbud som skal tillates og ikke, også utenfor det medisinske feltet Vil kunne likebehandles med adopsjon angående tilgang og økonomi Etisk ryddigere og sammenfaller med våre intuisjoner (?) Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 12
7 Ufrivillig barnløshet som sykdom Den vide definisjonen av ufrivillig barnløshet som sykdom, gir to grensedragningsproblem Det gir flere mulighet til helsebehandling både når det gjelder hvem og hva Nye grupper inkluderes blant de som har behov for og dermed rett til behandling De som har en partner de ikke kan få barn med De som er ufrivillig barnløse pga legning De som ikke har en partner de kan eller ønsker å få barn med Nye behandlinger inkluderes Spørsmålet blir hva som er gode grunner for grensedragning angående tilgang Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 13 Etisk perspektivering Etiske spørsmål endres med perspektiv Retten til barn/familie (jfr dom i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 1. april 2010) Barnets beste/hensyn til barnet Godt foreldreskap Det gode samfunn Positiv rett til barn er etisk tvilsomt Negativ rett til ikke å hindres i å danne familie Positiv rett til helsemessig likebehandling Barnets beste problematisk fordi barnet eksisterer ikke når handlingen utføres Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 14
8 Foreldreperspektivet Når sykdommen er barnløshet, må helbredelsen være barn, dvs. å gjøre de barnløse til foreldre Builiding functional families is the primary goal of the treatment (B. Solberg, J. Med. Ethics, 35, 2009) Om behandlingen er etisk forsvarlig, avhenger av om det bidrar til å skape gode foreldre Ikke spørsmål om barn fyller foreldres følelsesmessige behov, men om det skapes gode familierelasjoner Altså ikke voksnes interesser eller rettigheter Dydsetisk perspektiv som reiser spørsmålet om hva godt foreldreskap innebærer Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 15 Eksistensielt perspektiv Foreldreskap ikke rettighet, selvrealisering eller interesse Skaper nytt liv som er forlengelse av oss selv, men som skal frigjøre seg, bli selvstendig Det gjelder for alle sosiale foreldreskap, uavhengig av biologisk tilknytning En livsform som gir spesielle forpliktelser Tilblivelse av liv er et under, kaller på religiøse metaforer Nytte-etisk og rettighets-basert argumentasjon fanger ikke dette aspektet Når formering underlegges teknologisk kontroll, kreves det at vi ivaretar foreldreskapets eksistensielle mening Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 16
9 Sæddonasjon og foreldreskap IVF med sæddonasjon er, fra et foreldreperspektiv, moralsk likt inseminasjon Godtar vi det første, som vi har gjort i lang tid, bør vi godta det andre Etiske utfordringer: Identitetsmessige problemer for barnet? Empirisk spørsmål, men mer sannsynlig ønskebarn -identitet Gir problematisk skille biologisk og sosial far Far mindre tilknytning til barn, ubalanse i foreldreskap? Mor sitt barn Empirisk spørsmål om ikke-anonym donasjon forhindrer eller skaper problemer Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 17 Eggdonasjon og familierelasjoner Eggdonasjon skiller seg på noen vesentlige punkter: Vanskeligere tilgang Fysisk belastning og risiko for donor Leder til to biologiske mødre Men: Skaper balanse i foreldreskap? Ved eggdonasjon er far genetisk involvert fra starten, mens mor bærer barnet fram Taler for at eggdonasjon er etisk mer forsvarlig fra et familieperspektiv enn sæddonasjon Danner tilknytninger fra første stund, og symmetri mellom foreldrene Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 18
10 Donorer til hvilken pris? Kostnaden med eggdonasjon er stor for donor Varekarakteren ved marked og markedsbetaling for egg er problematisk ut fra familieperspektivet Eggdonasjon mot betaling kan lede til donasjon med smerte og evt. risiko ut fra økonomisk tvang Løsning: Organisere frivillig donasjon fra kvinner som mener dette er en god sak Parallell til organdonasjon der altruisme eller ønsket om å hjelpe nærstående blir motivasjon Vil trolig gi lav tilgang og permanent prioriteringsproblem Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 19 Surrogat-moderskap Surrogati forsterker dobbelt moderskaps -problemet ved eggdonasjon Fra ett perspektiv bryter det med grunnleggende ideer rundt familiedannelse Det dannes avgjørende forbindelser gjennom svangerskapet Brytes ved fødsel Fra et annet perspektiv er det en variant av adopsjon, og et like godt utgangspunkt for fungerende familier Igjen vil spørsmålet om betingelsen for valget om å stille opp være avgjørende Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 20
11 Surrogati som vare eller gave Surrogati mot betaling er rent faktisk leie av en kvinnekropp for en tidsperiode Likhetene med andre former for kroppshandel blir påtrengende Det er en så belastende og tidkrevende prosess, at vi må anta at de fleste gjør det ut fra økonomisk tvang Utleie av kroppen av økonomisk tvang kan ikke inngå i statlige helsetilbud av etiske grunner Bare altruistisk surrogati uten kompensasjon unngår slik varekarakter Men altruisme vil neppe dekke etterspørselen Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 21 Oppsummering Vi er ikke på et skråplan Verdier er i endring, men det har komplekse årsaker og er neppe direkte følge av teknologiske endringer Det er gode grunner for å avgrense medisinsk assistert befruktning til behandling av fysiske fertilitetsproblemer Holder vi fast på ufrivillig barnløshet, vil familieperspektivet fange en rekke etiske intuisjoner Ut fra det vil det ikke være rimelig å avvise lesbiske og enslige Både sæd og eggdonasjon har etiske utfordringer Eggdonasjon mest problematisk pga av valget mellom kommersialisering eller permanent underskudd Surrogati vil være etisk uakseptabelt, såfremt det ikke skjer av altruisme Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 22
Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi
VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske
DetaljerStorresolusjon Bioteknologi
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for
DetaljerViktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode
Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse
DetaljerEggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU
Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte
DetaljerHØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN
Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c
DetaljerAugust 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven
August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerEndring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 622.2-07/002-001 Deres ref: 200606457-/03 Dato: 01.02.2007 Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske
DetaljerHøring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 07/027-002 Deres ref: 200701773 Dato: 10.09.2007 Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Bioteknologinemnda
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
DetaljerASSISTERT BEFRUKTNING I LYS AV ALMINNELIGE PRINSIPPER OM IKKE-DISKRIMINERING OG LIKEBEHANDLING
Mastergradsoppgave JUS399 ASSISTERT BEFRUKTNING I LYS AV ALMINNELIGE PRINSIPPER OM IKKE-DISKRIMINERING OG LIKEBEHANDLING Kandidatnr:167804 Veileder: Arne Dag Hestnes Innspill: Henriette Sinding Aasen Antall
DetaljerÅ velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?
1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no
DetaljerHøring - utkast til endringer i bioteknologiloven
,0S9 - -.- Høring - utkast til endringer i bioteknologiloven Bioteknologiloven foreslås endret på to områder: (1) Det åpnes for forskning på overtallig befruktede egg på bestemte vilkår. (2) Det vil tillates
Detaljer1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg?
5. mai 1995 uttaler Bioteknologinemnda: Spørsmål vedrørende mikroinjeksjonsbehandling i Norge. I brev fra Sosial-og helsedepartementet datert 12.12. 94 blir Bioteknologinemnda bedt om å vurdere spørsmål
DetaljerOm dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering
Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering Jan Roald og Sunniva Whittaker Jan.roald@nhh.no, sunniva.whittaker@nhh.no 14.06.2011 www.nhh.no Forskning Utvikling Allmennsfæren Behov
DetaljerBioteknologiloven/ Behandling i utlandet. Bioteknologiloven. Bioteknologiråd. Første bioteknologilov Evaluering av bioteknologiloven.
Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet Bergen 25/5-16 Torolf Holst-Larsen, Klinikk Hausken. Første bioteknologilov 1994 Norge ett av de første landene i verden som fikk lovregulering av medisinsk bruk
DetaljerHva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.
Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde
DetaljerSæd er ikke som blod
Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som
DetaljerBesl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )
Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov
DetaljerNIPT etisk dilemma på lab en?
NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date
DetaljerEllers vil jeg takke for hjelp og inspirasjon fra familie og venner, dere har bidratt på en måte som har gjort at jeg har kommet dit jeg er i dag.
Forord Når jeg nå sitter med det ferdige produktet av en masteroppgave er det flere personer jeg har lyst til å rette en spesiell takk til. Oppgaveskriving trenger motivasjon på ulike nivå, noe jeg har
DetaljerN O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap
1 Dato: Torsdag 9. februar 2012 Fra: Nordisk nettverk for ekteskapet Til: Stortingets familie- og kulturkomité N O T A T Sak: er til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi
DetaljerInnst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008)
Innst. O. nr. 63 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova,
DetaljerVår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015 Bioteknologirådets uttalelse om eggdonasjon Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2 Det
Detaljergodtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan
Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 07/027-004 Deres ref: 200803360-/TSV Dato: 14.11.2008 Høring forslag til forskrift til barnelova
DetaljerElevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04
Elevens stemme Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04 Eleven som aktør Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle elever danner seg subjektive
DetaljerHøringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201204292-/LTH Vår ref.: 2013/1 Dato: 08.01.2013 Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Bioteknologinemnda
DetaljerUfrivillig barnløs? om sorg og omsorg
Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn
DetaljerGensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens
DetaljerVår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010
Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 HØRING; NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste Grunnen til at Bioteknologinemnda
DetaljerFosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus
Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd
Detaljer11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).
Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerHVA ER LOV? BIOTEKNOLOGI, LOVGIVNINGS- PROSESSER OG SLEKTSKAP
HVA ER LOV? BIOTEKNOLOGI, LOVGIVNINGS- PROSESSER OG SLEKTSKAP NOEN ANTROPOLOGISKE PERSPEKTIVER 1 foredrag på møte i Bergen 5. november 2015 av professor Marit Melhuus, Sosialantropologisk institutt, Universitetet
DetaljerDet teologiske Menighetsfakultet Lærerråd. Uttalelse om Forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Innledning
Det teologiske Menighetsfakultet Lærerråd Uttalelse om Forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Innledning Det teologiske Menighetsfakultet (MF) har mottatt Barne- og likestillingsdepartementets Forslag
DetaljerDet er mulig å kontakte en privat fertilitetsklinikk uten å ha henvisning fra lege.
Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dette skyldes infertilitet. Infertilitet betyr manglende evne til å få barn. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det er viktig
DetaljerHøringsuttalelse til farskapsutvalgets forslag til endringer i barnelovens kapitler om foreldreskap - NOU 2009:5 Farskap og annen morskap
Barne-, ungdomso BARNE.013 LIKESTILUNGSDEP. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Adtiktaft. Dato: 2.10 Salumr Deres ref: Vår ref: 2009/53189-8 Arkivkode: 008 Dato: 18.08.2009
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerOppfølging av barn unnfanget med donerte kjønnsceller
Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Kopi: Helsedirektoratet Vår ref.: 2019/26 Deres ref.: Dato: 12.03.2019 Oppfølging av barn unnfanget med donerte kjønnsceller Fram til 1. januar 2005
DetaljerEtisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010
Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg
DetaljerGraviditet og abort. Her forklarer vi litt om graviditet og abort
Graviditet og abort Her forklarer vi litt om graviditet og abort GRAVIDITET OG ABORT Å bli gravid er alltid en spesiell opplevelse! Lengselen etter barn har ingenting med kjønn eller seksuell legning å
DetaljerÅpent møte om reproduksjonsturisme
Åpent møte 1. november 2007 R A P P O R T Åpent møte om reproduksjonsturisme Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge Utgiver: Bioteknologinemnda April 2008, bare tilgjengelig på www.bion.no
DetaljerBarnets rettsstilling ved internasjonal surrogati
Barnets rettsstilling ved internasjonal surrogati særlig om norsk lovgivning for fastsettelse av foreldreskap, og dets konsekvenser for barn født av surrogatmødre. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet
DetaljerMinner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St.
Minner om lovverket Gamet /Embryodonasjon og Surrogati Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St. Olavs Hospital Tillatt Sæddonasjon med kjent giver tillatt Tokjønnete og likekjønnete par Forbudt
DetaljerGrenseløs bioteknologi?
Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)
DetaljerGenredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet
Genredigering etiske spørsmål Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Håp, muligheter og trusler Ny teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene
DetaljerEt barn i ditt bilde
Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer rundt livets begynnelse Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer ved livets begynnelse BIOTEKNOLOGINEMNDA Utgiver: Bioteknologinemnda Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne
DetaljerDeres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999
Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 0030 OSLO Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Evaluering av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi I brev av 30.
DetaljerÅpen høring om barnløshet - Har vi alle rett til å få barn?
Åpen høring om barnløshet - Har vi alle rett til å få barn? Rapport fra Bioteknologinemndas 14. åpne høring den 7. april 1999 arrangert i samarbeid med Verdikommisjonen 0 1 Bioteknologinemnda og Verdikommisjonen:
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerS. 1: Vedtak sak KR 40/07 - Kirkerådets møte 13.-14.09. (Protokollen er pr. 27.09. ikke endelig godkjent av Kirkerådet)
KM 11.1.5/07 S. 1: Vedtak sak KR 40/07 - Kirkerådets møte 13.-14.09. (Protokollen er pr. 27.09. ikke endelig godkjent av Kirkerådet) S. 8: Vedtak sak KR/AU 08/07 - KR/AUs møte 20.09. KR 040/07 Høringsuttalelse
DetaljerEmne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.
Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av
DetaljerRevisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland
Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder
DetaljerSurrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014
Surrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014 Innhold Surrogatiutvalgets innstilling... 2 Begrunnelse for innstillingen... 3 Saksgang... 4 Landsstyrets vedtak mai, 2013:... 4 Mandat fra
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anders Svensson Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/187
SAKSFRAMLEGG 28.02.2014 Saksbehandler: Anders Svensson Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/187 RESERVASJONSMULIGHET FOR LEGER Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hvis staten åpner
DetaljerHøringsuttalelse Forslag til midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor i utlandet.
Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Oslo, 16. februar 2012 Høringsuttalelse Forslag til midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerNORSKREVMATIKERFORBUND
NORSKREVMATIKERFORBUND Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: J.nr.: A.nr.: Deres ref.: KH [J-nr. her] [A-nr. her] 200601054-/INR Oslo, 27.06.06 VEDR.: HØRING - UTKAST TIL
DetaljerMala Naveen. Den globale baby. Det norske surrogatieventyret i India
Mala Naveen Den globale baby Det norske surrogatieventyret i India Om forfatteren: MALA NAVEEN er kommentator i Aftenposten. I 2010 debuterte hun med romanen Desiland og ble nominert til Årets debutant
DetaljerMinner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St.
Minner om lovverket Gamet /Embryodonasjon og Surrogati Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St. Olavs Hospital Tillatt Sæddonasjon med kjent giver tillatt Tokjønnete og likekjønnete par Forbudt
DetaljerInnst. 313 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 95 L (2012 2013)
Innst. 313 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 95 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i bioteknologiloven (straffebestemmelsen
DetaljerHøringssvar - Endringer i ekteskapsloven mv.
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Dato: Vår ref: Deres ref: Arkiv nr: 31.08.2007 07/00068-003 ojh 542 Høringssvar - Endringer i ekteskapsloven mv. Forslag om endringer i
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerInnst. S. nr. 238. Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) (2001-2002)
Innst. S. nr. 238 (2001-2002) Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) Til Stortinget 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Det vises til
DetaljerNy vergemålslov. Lov av 26. mars 2010
Ny vergemålslov Lov av 26. mars 2010 Formålet med ny vergemålslov Sikre rettssikkerheten og rettslikheten for mennesker som er under vergemål Profesjonalisere vergemålsforvaltningen Styrke arbeidet med
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerArkivkode 3)3,.c.)c. Helsedirektoratet har mottatt høringsbrev datert 30. mars 2009.
Helsedirektoratet Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO BARNE-OG LIKESTIWNGSDEP. Arkivkode 3)3,.c.)c Saksbehandle./,5' Vår Dato: 14.08.200 - Helsedirektoratets høringsuttalelse
Detaljer1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens:
ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet Dissenser 1. Skole (s 12): Venstre vil videreutvikle arbeidet med «vurdering for læring» på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom dette
DetaljerJubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus
Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus 30. og 31. august 2018 Barnet - fanget i relasjoner Hvordan forstår barn seg selv og hvordan samtale med dem når de utsettes for overgrep og når dette avdekkes?
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerSvangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013
Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk
DetaljerStøttegruppen for Feildømte Fedre
BARNE- 1 E DER Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Arkiskodt. 2 Dato: Saksnr:. Deres ref. 200901465-/BGUS HØRINGSS VAR PÅ FARSKAPSUTVALGETS UTREDNING. NOU 2009:5 FARSKAP OG ANNEN MORSKAP. FASTSETTELSE OG ENDRING
DetaljerARBEIDSPROGRAM
Landsstyrets innstilling til ARBEIDSPROGRAM for FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i perioden 2018-2020 Innhold: Satsingsområde 1: Familier...1 Satsingsområde 2: Et godt helsetilbud til
DetaljerHøringssvar om Høringsnotat Lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m.
Høringssvar om Høringsnotat Lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. Bioteknologinemndas høringssvar ble overlevert Helsedepartementet i to deler. Del 1 06.01.03 og del 2 27.01.03. 1 Generelle kommentarer
DetaljerBør surrogati være tillatt i Norge?
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/58 Deres ref.: Dato: 20. mai 2015 Bør surrogati være tillatt i Norge? Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2 Bioteknologirådet
DetaljerTrygg i egen seksualitet. Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere
Trygg i egen seksualitet Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere Hva er Trygg i egen seksualitet? Fagdag/kurs for ansatte som har brukere med lett og moderat utviklingshemming
DetaljerSæddonasjon: Donoranonymitet og donorrekruttering
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/15 Deres ref.: Dato: 9. februar 2015 Sæddonasjon: Donoranonymitet og donorrekruttering Evaluering av bioteknologilovens 2-7, 2-8
DetaljerBør surrogati være tillatt i Norge?
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/58 Deres ref.: Dato: 20. mai 2015 FORELØPIG VERSJON FORBEHOLD OM SPRÅKLIGE RETTELSER Bør surrogati være tillatt i Norge? Evaluering
DetaljerVår ref.: 2011/68 Deres ref.: Dato:22.11.2011
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2011/68 Deres ref.: Dato:22.11.2011 Bioteknologinemndas uttalelse om eggdonasjon Sammendrag Bioteknologinemnda har vurdert om bioteknologilovens
DetaljerSkal enslige få assistert befruktning?
Helse- og omsorgsdepartementet Vår ref.: 2014/22 Deres ref.: Dato: 4.9.2014 Skal enslige få assistert befruktning? Evaluering av bioteknologilovens 2-2 og 2-3 om krav til samlivsform for assistert befruktning
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid
En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,
DetaljerKM 17.4/16. Kirkelig vigsel for likekjønnede par. Innstilling fra komite A. Sammendrag. DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet. Trondheim,
DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet KM 17.4/16 Trondheim, 06.-12. april 2016 2. Innstilling Referanser: KM 11/07; KR 29/09; KR 66/13; KR 01/14; BM 03/08; BM 36/08; BM 26/09; BM 40/09; BM 16/13; MKR 39/13;KR 01/14;
DetaljerRepresentantforslag 41 S
Representantforslag 41 S (2011 2012) fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold Dokument 8:41 S (2011 2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerReproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk
Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober
DetaljerVergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv?
Vergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv? Fylkesmannen i Østfold v/jorunn Syvertsen og Tone Aaland Svartveit 12. juni 2015 Dette skal vi snakke om: «Arbeidsfordeling»,
DetaljerBruk av sædvask ved assistert befruktning
Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale
DetaljerInnst. 259 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 8:41 S ( )
Innst. 259 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:41 S (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerHøringsuttalelse - utkast til endring i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)
HELSETILSYIIET tilsyn med sosial og helse Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VAR REF: I OUR REF: DATO: / DATE: 2006/482 I GHHuli 2006 Høringsuttalelse - utkast
DetaljerLegens møte med lesbiske
2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.
DetaljerStyrket beslutningsstøtte gjennom vergemål
Styrket beslutningsstøtte gjennom vergemål Pål Sondre Kristiansen Seniorrådgiver 12.06.2019 Lovens virkeområde -Vergemål for barn under 18 år for voksne (uten/ med fratakelse av rettslig handleevne) EMA
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerGentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerVedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak 32/2016-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Anne
DetaljerMøteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,
DetaljerFra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD
gbecf Fra: Lene Roska Aalen [Lene.Aalen@kollsek.uib.no] Sendt: 30. juni 2006 13:23 Til: Postmottak HOD Kopi: post@medfa.uib.no; Postmottak-Arkivet; post@psyfa.uib.no Emne: Høring - utkast til endringer
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq RAPPORT FRA EN INTERDEPARTEMENTAL wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
Detaljer