Velkommen til Reproduksjonsmedisinsk seksjon

Transkript

1 Velkommen til Reproduksjonsmedisinsk seksjon Gynekologisk avdeling Kvinne- og barneklinikken

2 2 Innhold Velkommen 3 Om seksjonen 4 Ufrivillig barnløshet 5 Årsak og behandling 5 Søknadsprosess 7 Assistert befruktning 8 Egguthenting 10 Etterbehandling 11 Befruktning 11 Embryoinnsetting 11 Sykemelding 12 Befruktning med spermier fra testikkel eller bitestikkel 12 Befruktning med donorsæd 13 Veien videre 14 Hvis du blir gravid 14 Hvis du ikke blir gravid 14 Komplikasjoner 15 Resultater 15 Ventetid 15 Hvordan kommer dere i kontakt med oss? 16 Egenandel og pasientbetaling 17 Kontaktinformasjon 19

3 Velkommen til Reproduksjonsmedisinsk seksjon Professor, seksjonsleder Tom Tanbo Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. På Oslo Universitetssykehus tilbyr vi individuell behandling, basert på lang erfaring og vitenskaplig ekspertise. Vi er opptatt av at dere opplever trygghet og kvalitet. Veien til vellykket behandling kan være lang. I denne brosjyren finner dere viktig informasjon om barnløshet, utredning og behandlingstilbud, søknadshåndtering og informasjon om enkelte metoder. For å få best mulig samarbeid, ber vi dere om å lese brosjyren og ta kontakt dersom noe skulle være uklart. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer som vi ikke får lagt inn fortløpende i brosjyren. Takk for at dere valgte Oslo Universitetssykehus. 3

4 Om seksjonen Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved OUS er landets største senter i sitt slag. Vi utreder og behandler par med ufrivillig barnløshet, og vi utfører alle behandlingstyper som er tillatt i Norge. Vi har også nasjonalt behandlingsansvar for enkelte kompliserte behandlingsformer. Siden 1984 er det per 2013 født ca barn etter behandling hos oss. Seksjonen er et tverrfaglig team, bestående av bioingeniører, biologer, leger, sekretærer, sykepleier, og vårt fagpersonell har lang erfaring, høy kompetanse og moderne utstyr som sikrer en trygg og individuell behandling Vår seksjon har enheter både på Rikshospitalet og Ullevål. Hvilket behandlingssted som velges for dere blir bestemt av legen som vurderer søknad om behandling. I noen tilfeller blir man overført fra det ene behandlingsstedet til det andre, ut i fra medisinske kriterier. En vesentlig del av vårt arbeidsområde er assistert befruktning. Det omfatter en rekke prosedyrer, slik som befruktning utenfor kroppen (IVF), spermiemikroinjeksjon (ICSI) og inseminasjonsbehandling med donorsæd. Seksjonen har laboratorium for sædanalyser, sædbank og ovarialvevbank, og har et aktivt forskningsmiljø. All utredning og behandling foregår poliklinisk eller som dagkirurgi. Operativ utredning og behandling foregår i Siden 1984 er det blitt født mer enn 7500 prøverørsbarn ved Rikshospitalet. samarbeid med Gynekologisk avdeling ved Ullevål sykehus. Vi vet av erfaring at behovet for informasjon er stort. Dette gjelder barnløshet generelt, men særlig assistert befruktning. Et nært samarbeid mellom klinikken og pasienten er avgjørende for vellykket behandling. Her vil dere finne en samling av generell, og mer spesiell informasjon om utredning og behandling av barnløshet. Den informasjonen som alle må være kjent med før behandling vil dere finne både på våre nettsider og i denne brosjyren. For oppdatert og mer utfyllende informasjon viser vi til vår hjemmeside: 4

5 Ufrivillig barnløshet Hos par som prøver å få barn, vil det være ca 20 % sannsynlighet for å oppnå graviditet i hver syklus i løpet av det første halvåret. I løpet av ett år, vil 90 % ha blitt gravide, etter to år 95 %. Dersom et par ikke oppnår graviditet i løpet av ett år, defineres de som ufrivillig barnløse. Det vil si at ca 10 % av parene som ønsker graviditet, vil få problemer med å oppnå det. I Norge dreier det seg om ca 3000 nye par per år. De tre hyppigste enkeltårsakene til ufrivillig barnløshet er nedsatt sædkvalitet, skadede eggledere og eggløsningssvikt. Årsak og behandling Forutsetning for medisinsk behandling er at man har gjennomgått en utredning for å finne årsaken til at man ikke blir gravid. Først når man har en oppfatning av hva årsaken kan være, kan man igangsette relevant behandling. De undersøkelser som regelmessig blir gjort i forbindelse med utredning er sædanalyse, hormonanalyser for å se om kvinnen har eggløsning og undersøkelse av om egglederne er åpne. Dette kan gjøres på flere måter (røntgen/ ultralyd med kontrast eller kikkhullsoperasjon). Dersom det foreligger mistanke om endometriose ( no/) bør det gjøres kikkhullsoperasjon. Foto: istock spermie inn i egget (ICSI) være aktuelt. Hvis det hos mannen ikke finnes spermier i sæden kan det gjøres uthenting av spermier fra testikkel eller bitestikkel (TESA) kombinert med ICSI. Behandling med donorsæd gjøres der det ikke er mulig å få tak i spermier eller hvor det foreligger genetiske årsaker. Lesbiske par som lever i et stabilt forhold behandles med inseminasjon med donorsæd. Behandling av ufrivillig barnløse kan gjøres med medikamenter, operasjon, assistert befruktning, en kombinasjon av disse. Ved nedsatt sædkvalitet er prøverørsbefruktning (IVF) aktuelt. Ved svært nedsatt sædkvalitet vil mikroinjeksjon av en 5

6 Visste du at... Assistert befruktning er en avansert og meget komplisert behandling, som følger en tett tidsplan og krever godt samarbeid mellom dere og oss. Derfor er det viktig av dere forstår hvilke trinn en vanlig IVF-behandling består av: + Modning av flere egg ved hjelp av hormonstimulering + Igangsetting av eggløsning + Uttak av eggene + Preparering av sædcellene + Befruktning og modning av befruktede egg i laboratoriet + Innsetting av befruktede egg + Eventuell nedfrysing av overtallige befruktede egg De som har tette eller ødelagte eggledere kan behandles enten med operasjon eller IVF. IVF ble utviklet nettopp med tanke på kvinner med ødelagte eggledere. Siden resultatene ved IVF er bedre enn ved operasjon, gjøres det bare i spesielle situasjoner operasjon for tette eggledere. Eggløsningsforstyrrelser behandles med hormoner i form av tabletter eller sprøyter, kombinert med samleie dersom kvinnen har åpne eggledere. I noen tilfeller kan et kirurgisk inngrep på eggstokken føre til spontan eggløsning. Ved endometriose synes operasjon å være fordelaktig. IVF gir også gode resultater. Ved uforklarlig barnløshet vil man være noe avventende i begynnelsen, fordi det viser seg at mange blir gravide av seg selv, de trenger bare litt lengre tid. Hvor lenge man aktivt skal forsøke før behandling igangsettes er avhengig av kvinnens alder. Hvis kvinnen er over 35 år bør man ikke forsøke mer enn ett år. Hormonbehandling kombinert med IVF gir gode resultater. Kvinner som har kommet i for tidlig overgangsalder kan bare behandles med eggdonasjon, men eggdonasjon er ikke tillatt i Norge. Adopsjon vil kunne være et alternativ for noen 6

7 Søknadsprossess Bioteknologiloven krever at det skal foretas en vurdering av paret med hensyn på medisinsk og psykososial egnethet. Søknaden blir vurdert av lege ved seksjonen individuelt. Foreligger det alvorlig sykdom hos en av dere, må det vedlegges positiv uttalelse fra behandlende lege. Kvinnen bør heller ikke ha sykdommer som kan forverres av behandling eller svangerskap, eller som kan medføre alvorlige komplikasjoner i svangerskapet. Hun bør heller ikke være betydelig overvektig, da overvekt og fedme gir dårligere resultater, økt risiko for spontanabort og komplikasjoner i svangerskapet. Selv om vi ikke har noen formell øvre aldersgrense, vil alle pasienter bli vurdert med hensyn til markører for aldring av eggstokkene og egganlegg. Med økende alder vil disse markørene bli mer og mer ugunstige, og gjenværende egg vil oftere ha kromosomfeil. Kombinasjon av alder og dårlige markører for eggstokkfunksjonen vil kunne medføre avslag på behandling. Pasienter som har vært til behandling eller undersøkelse av helsevesen i land utenfor Norden de siste 12 mnd, skal testes for multiresistente bakterier (MRSA) før planlagt time på OUS. Prøvene tas hos egen lege. Vi anbefaler at kvinnen begynner med folattabletter som kjøpes reseptfritt på apoteket i god tid før start av behandling. Foto: istock Foto: Per M. Didriksen, Rikshospitalet HF, illustrasjonsfoto 7

8 Assistert befruktning Betegnelsen assistert befruktning omfatter flere metoder, som alle innbærer hormonstimulering av kvinnen, samt en eller annen form for bearbeidelse av sædcellene og/eller eggene. Standardmetoden er in vitro fertilisering (IVF). Metoden går ut på at befruktningen skal skje utenfor kroppen i stedet for inne i egglederen. For at dette skal kunne gjøres, må man stimulere til eggmodning og ta ut eggene fra eggstokkene rett før eggløsning. For å få akseptable resultater ved IVF, er modning av flere egg nødvendig. Dette oppnås ved hormonstimulering i form av injeksjoner, oftest i kombinasjon med nesespray. Nedenfor beskrives den vanligste fremgangsmåten ved OUS, men husk: deres behandling kan bli annerledes, f. eks. uten nesespray. Man begynner med nesespray ca. en uke før forventet menstruasjon i den syklusen det er avtalt behandling. De fleste bruker spray ca. to til tre uker før de begynner med hormonsprøyter. Hensikten med nesespray er å dempe kvinnens egenproduksjon av kjønnshormoner. Denne egenproduksjonen kan ellers føre til spontan eggløsning før planlagt egguttak. I løpet av de første 14 dagene med nesespray får man vanligvis en vaginalblødning, som er en ønsket effekt av nesesprayen. Blødningen må ha startet minimum tre dager før planlagt oppstart med hormonsprøyter, hvis ikke må man kontakte oss, for å avtale evt. kontroll. Vanlige bivirkninger av nesesprayen er hodepine (ta evt. Paracet, ikke Ibux), hetetokter og humørsvingninger. Symptomene vil oftest forsvinne når man begynner med hormonsprøytene. Noen kvinner må bruke nesespray i lengre tid før hormonstimuleringen. Dette bestemmes av lege, og gjelder særlig kvinner med betydelig endometriose. Hvor lenge man bruker spray på forhånd påvirker ikke resultat av forsøket. Sprayen skal brukes under hele behandlingen til man får beskjed om å slutte. Vi beregner ca. 2-3 uker før man skal starte med daglige hormonsprøyter. Forutsetningen for å kunne starte med hormonsprøyter er at man har fått en blødning som beskrevet over. Før oppstart med sprøyter skal det gjøres en ultralydundersøkelse hos oss. Det finnes flere forskjellige hormonpreparater på markedet (Gonal-F, Puregon, Fostimon og Menopur). Noen får også en langtidsvirkende preparat som heter Elonva. Hvilken type du skal bruke, bestemmes av lege. Sprøytene skal modne flere egg i motsetning til en vanlig syklus der 8

9 Foto: istock det modnes ett. Sprøyten settes på magen. Dosen bestemmes ut fra alder, vekt og sykdomshistorie. Bivirkninger: Etter et par dager med sprøyter, vil noen merke tyngde eller stikninger i magen. Dette er helt normalt, og er forårsaket av at eggstokkene begynner å øke i størrelse. Hvor lenge man skal bruke sprøyter er vanskelig å forutse, men for de fleste går det 9-12 dager før eggene er modne etter sprøytestart. Etter 8-9 dager med sprøyte må man til en kontroll for å sjekke utviklingen. Legen gjør da vaginal (gjennom skjeden) ultralydundersøkelse, og vil vurdere om det er nødvendig å justere dosen på sprøyten og når vi skal ta ut egg. Ultralydundersøkelsene har til hensikt å vurdere effekten av hormonsprøytene med hensyn til antall og størrelsen på de enkelte eggsekkene. I noen tilfelle vil det være aktuelt å supplere ultralyd med blodprøve. Analyse av blodprøven tar noen timer, så man må påregne ventetid denne dagen. Noen ganger må man til flere kontroller før det blir bestemt tid for egguthenting. Etter en kort undersøkelse hos lege, er det mulighet for spørsmål hos sykepleier. Under hormonstimuleringen anbefales det at man bruker kondom for å unngå spontan graviditet. Når de største eggposene er mm diameter, setter man eggløsningssprøyte. Denne igangsetter eggenes sluttmodning. Etter eggløsningssprøyten skal man ikke ta mer nesespray! Det er meget viktig å sette denne sprøyten på det tidspunktet man har fått oppgitt på sykehuset. Hvis ikke, risikerer man at vi ikke får ut egg! Fra eggløsningssprøyten er satt går det timer til egguthenting. 9

10 Egguthenting (Ovum Pick up = OPU) Paret skal møte samtidig ca ½ til 1 time før uthenting, klokkeslett blir oppført på et skjema for viktige tidspunkt. Vi anbefaler at man spiser frokost før man kommer. Sædprøve tas fortrinnsvis hjemme, hvis reiseveien er under 1 ½ time. Mannen skal ikke ha hatt sædavgang de siste to dagene før egguthenting. Henvend dere i resepsjonen når dere kommer. Ved egguthenting fører legen ultralydstaven inn i skjeden og punkterer hver enkelt eggpose med en tynn nål festet på ultralydstaven. Prosedyren tar ca 5-15 min. Partner må alltid være med for å signere på samtykkeskjema. Dette gjelder også når det skal brukes donorsæd. Når dere kommer til sykehuset, skal kvinnen ta smertestillende og beroligende tabletter som hun får utdelt. Umiddelbart før selve uthentingen blir det satt lokalbedøvelse i toppen av skjeden. Egguthentingen foregår ultralydveiledet gjennom skjeden. Hver eggsekk punkteres, innholdet (follikkelvæsken) suges ut og undersøkes under mikroskop for å se om man finner egg. Inngrepet tar ca 5-15 minutter, avhengig av hvor mange eggposer det er og hvor lett eggene lar seg hente ut. Etter at uthentingen er over, kan man reise hjem etter å ha snakket med personalet om hva som skal skje videre. Ved embryoinnsetting fører legen et tynt kateter inn i livmoren. Embryoet(ene) sprøytes inn gjennom kateteret. På grunn av tablettene kvinnen har fått, skal hun ikke kjøre bil selv denne dagen. Det er vanlig å blø litt etterpå og ha litt smerter eller murring i magen. Ved behov for smertestillende i etterkant, kan man ta Paracet. 10

11 Foto: istock Etterbehandling Hormonstimulering kan resultere i en unormalt høy konsentrasjon av østradiol i blodet. Siden det etter eggløsning skal være et visst forhold mellom østradiol og progesteron, gir vi et tilskudd av progesteron. Progesteron bygger opp livmorslimhinnen, slik at forholdene er optimale for at embryoet lettere kan feste seg. Egguthentingsdagen starter kvinnen med progesteron i form av gel eller tabletter (Crinone, Lutinus), som skal settes i skjeden 2-3 ganger daglig i dager. Bruker man gel, skal man være i lett aktivitet i ca. 15 minutter etterpå, og vi anbefaler at man ikke tar gelen rett før man skal legge seg. Bivirkninger kan være økt utflod, ømme bryster eller hodepine. Befruktning Befruktning kan skje ved to metoder: ved IVF tilsettes sædceller til hvert egg; ved ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) føres en enkelt sædcelle inn i hvert egg. ICSI brukes ved betydelig nedsatt sædkvalitet, eller hvis tidligere behandling har resultert i dårlig eller manglende befruktning. Dagen etter uttaket sjekker laboratoriet om eggene har blitt befruktet. Du blir oppringt fra laboratoriet om resultatet (Ullevål) eller må selv ringe til laboratoriet kl (Rikshospitalet). Etter befruktning dyrkes de befruktede eggene (embryo) i ytterligere en eller to dager. Embryoinnsetting Embryo settes som regel tilbake 2 til 3 dager etter egguttaket. Hvilken dag og klokkeslett dere skal komme, får dere beskjed om fra sykehuset. Vi ønsker at det skal være urin i blæren når du kommer til innsetting, det gjør innsettingen lettere. Vi anbefaler derfor at du ikke går på toalettet den siste timen før du kommer. Tilbakesettingen er normalt ikke smertefull; et tynt plastkateter blir ført inn i livmoren og i utgangspunktet settes inn ett eller i enkelte tilfeller to embryo. Antall embryo som settes tilbake er avhengig av alder, antall tidligere forsøk og embryokvalitet. Tvillingsvangerskap medfører økt risiko for mor og barn og bør derfor unngås. Overtallige embryo av god kvalitet blir frosset ned til senere bruk. Du kan leve som normalt denne dagen og i tiden etterpå, men ikke bade i badekar eller ha samleie den første uken. Dette av hensyn til infeksjonsfare. Samleie kan også medføre befruktning av egg som vi ikke fikk ut ved egguthenting og som ligger i egglederene. Det kan medføre flerlingesvangerskap med ukjent antall fostre, noe vi sterkt ønsker å unngå. 11

12 Sykemelding Kvinnen blir sykmeldt fra og med den dagen hun tar ut egg til og med dagen for innsetting. Partner kan få en erklæring på at man har vært til legespesialist. På dagen for innsetting av embryo får du med deg sykmelding, erklæring til HELFO for å søke om refusjon for medisinutgifter over kr, og blodprøverekvisisjon for å sjekke graviditet. Blodprøven skal tas uavhengig om du har fått blødning eller ikke. Selv om det blir tatt alle rimelige sikkerhetstiltak i forbindelse med frysing og tining av embryo, kan det unntaksvis skje tekniske problemer, slik at befruktede egg tapes eller blir ødelagt. Befruktning med spermier fra testikkel eller bitestikkel Hos menn som ikke har spermier i sæden eller ikke får ut noe ejakulat, kan uthenting av spermier fra testikkel eller bitestikkel være nødvendig. Denne behandlingsformen heter TESA/ PESA. Spermiene hentes oftest ut dagen før egguthentingen og eggene befruktes ved spermiemikroinjeksjon. Det lykkes ikke alltid å få ut spermier ved TESA /PESA. I en del slike tilfelle gjøres det en prøveuthenting av spermier fra testikkelen før oppstart av behandling. Dersom det da ikke finnes spermier eller antallet er svært lavt, må bruk av donorspermier avklares før oppstart av behandling. Visste du at... + Frysing og tining av embryo skjer under kontrollerte forhold i laboratoriet. Embryoene oppbevares ved 196 C i flytende nitrogen. + I henhold til bioteknologiloven kan embryo lagres i maksimum 5 år. Pasientene skal selv passe på at denne fristen ikke overskrides. Nedfrosne embryo, som ikke er tilbakeført i løpet av denne tiden, destrueres eller kan avgis til opplæring, kvalitetssikring eller forskning. + Ved tining er det ca % av frosne embryo som overlever. Sannsynligheten for graviditet kan være noe redusert ved tilbakeføring av frosne/tinte embryo. Foto: Peter Fedorcsak, Rikshospitalet HF 12

13 Foto: Peter Fedorcsak, Rikshospitalet HF Modent egg ICSI Befruktet egg Befruktning med donorsæd Behandling med donorsæd kan også være aktuelt i andre situasjoner enn den som nevnt over. Sædgiverne er friske menn mellom år, har god fysisk og psykisk helse og ingen arvelig sykdom. For hvert par velger klinikken en egnet giver. Det tas hensyn til parets utseende, herunder øye- og hårfarge, høyde, vekt og etnisitet. Sædgiverne er identifiserbare for barn født etter slik behandling, men ikke for dere som potensielle foreldre. Det betyr at barn født etter behandling kan få opplysninger om givers identitet etter fylte 18 år. Tilgangen på sæddonorer er varierende, vi kan derfor aldri på forhånd si helt nøyaktig når behandlingen kan starte, men dere vil få beskjed så snart vi har sæd disponibel. Etter at dere har fått denne bekreftelsen, skal kvinnen ringe på menstruasjon for å avtale behandling. På grunn av til tider stor pågang av pasienter, kan det av og til ta en til to måneder etter dette før behandlingen kan starte. Når behandlingen kan starte, ringer man for å melde menstruasjon, og får beskjed om hvilken dag man skal begynne. Først skal man ta Pergotime tabletter i 5 dager. Deretter skal man ta to til tre hormonsprøyter og det gjøres ultralydkontroll for å sjekke effekten av medisinene. Ultralyd gjøres på Rikshospitalet, evt hos egen lege hvis man har lang reisevei. Ved ultralydkontrollen måles antallet og størrelsen på folliklene, og det blir bestemt når eggløsningssprøyten skal settes. Av og til må man gjøre flere ultralyder før det kan bestemmes når eggløsningssprøyten kan settes, og når det blir inseminasjon. I sjeldne tilfeller viser ultralydkontrollen at det har utviklet seg for mange follikler/ eggposer, slik at behandlingen må avbrytes eller må omgjøres til IVF i stedet dersom det er mulig. Som regel insemineres det kun en dag. Sæden til valgt donor tines i laboratoriet. Den prepareres i noen timer, og så overføres den gjennom et tynt kateter, via skjeden, til kvinnens livmor. For å undersøke om du har hatt eggløsning, og har blitt gravid, skal du ta en blodprøve 7 og 16 dager etter eggløsningssprøyten ble satt. Du får rekvisisjon til dette ved inseminasjonen, og bekreftelse på oppmøte. 13

14 Foto: Rikshospitalet HF Inngang til Kvinneklinikken, Rishospitalet. Veien videre Hvis du blir gravid Vi ønsker at du får tatt en tidlig ultralyd, ca 6 uker etter egguttak/inseminasjon. Vi foretrekker at denne undersøkelsen gjøres hos oss, men hvis det av forskjellige grunner kan være vanskelig, kan undersøkelsen gjøres hos egen gynekolog som har ultralydapparat. Hvis ultralyd gjøres hos egen lege, sender vi ut henvisning til ultralyd, og skjema som skal returneres til oss. Vi ønsker blant annet å vite om det er et eller to fostre. Vi er pålagt å sende et meldeskjema til Medisinsk Fødselsregister på alle som er blitt gravide etter IVF og ICSI. Hvis du begynner å blø før ultralyd, er det viktig at vi får beskjed om det også. Hvis du ikke blir gravid Du vil få mens ca. 14 dager etter egguttak/ inseminasjon. Du skal slutte med progesteronpreparatet som settes i skjeden etter 15 dager. Progesteron kan noen ganger forsinke menstruasjonen. Hvis du har fått satt inn frossent embryo og du blir gravid, skal du fortsette med medisiner til 10. svangerskapsuke. Ønsker dere ny behandling og har tilbud om det, får dere avtale om når neste 14

15 behandling skal skje når dere tar kontakt. Dere kan tidligst starte neste behandling etter en måned, men noen ganger tar det dessverre lengre tid, da vi ikke alltid har kapasitet til å ta imot alle som ønsker det. Ønsker dere å vente lengre mellom hvert forsøk, går det selvfølgelig bra, men hvis det går mer enn 6 måneder må dere gi beskjed, slik at vi ikke stryker dere fra listene våre. Blodprøver på HIV og hepatitt må tas hver 12. måned dersom behandling strekker seg over lengre tid. Komplikasjoner Risikoen for komplikasjoner ved assistert befruktning er liten. Egguthenting er et lite kirurgisk inngrep som en sjelden gang kan føre til blødning eller infeksjon. Noen kvinner overreagerer på hormonstimuleringen og kan bli overstimulerte. Eggstokkene blir da store på grunn av veldig mange modne eggposer/follikler. I slike situasjoner finnes det flere muligheter, men en sjelden gang kan forsøket bli avbrutt før egguthenting. Kvinnen kan også utvikle et overstimuleringssyndrom etter at hun har fått satt tilbake befruktet egg. Som regel har man da blitt gravid, og det er svangerskapshormonene som fører til overstimuleringen. Symptomer er at man blir stor og utspilt i magen. Man kan bli kvalm og få smerter. Hvis man får disse symptomene, er det viktig å kontakte sykehuset der man er behandlet. Resultater Ved IVF behandling vil ca % oppnå graviditet per forsøk. Dette vil resultere i at % av kvinnene føder barn etter 3 fullførte forsøk inkludert innsetting av nedfryste og opptinte embryo. Igjen vil kvinnens alder ha mye å si for sannsynligheten for å få barn. Sannsynligheten for å få barn mer enn halveres i løpet av 30 års alderen samtidig som risikoen for å abortere øker, men det er individuelle forskjeller. Resultatene etter ICSI behandling er de samme som ved IVF. Ved donorinseminasjon blir ca % gravide ved hvert forsøk og % oppnår å få barn. Ved hormonstimulering i forbindelse med eggløsningsforstyrrelse, vil sannsynligheten for graviditet per forsøk være ca %. Resultatene avhenger av en rekke faktorer hvorav kvinnens alder er den viktigste. Fra siste halvdel av trettiårene reduseres sannsynligheten for å bli gravid samtidig som risikoen for å abortere øker dersom man først har lykkes i å bli gravid. Kvinner som behandles med IVF på grunn av tette eggledere har en viss økt risiko for svangerskap utenfor livmoren, som i de fleste tilfelle må opereres. Ventetid Vår ambisjon er å gi rask og effektiv behandling og å unngå unødig ventetid. Noe ventetid må man allikevel regne med. Pasienter må vente på diverse prøvesvar og eventuelt gjøre flere undersøkelser, før søknaden blir godkjent. Når vi har feriestengt, eller har ekstra stor pågang, kan det forekomme ventetid før oppstart. Vi vil da reservere plass i første ledige måned slik at du vet når behandlingen blir. Dere må melde menstruasjonen hver måned for å bekrefte reservasjonen. 15

16 HVORDAN KOMMER DERE I KONTAKT MED OSS? Rikshospitalet Dere finner oss i Kvinne-barn bygget, 3. etg. Telefon Sykepleiere (tastevalg 1) har telefontid på hverdagen fra Har vi kapasitet, er det også telefontid fra kl Ved ferieavvikling vil dette avvike, men det vil bli lest inn beskjed med tidspunkter. Vennligst se oversikt på siste side for flere detaljer angående telefontid. Fax Ullevål Dere finner oss i bygg 8, 1. etg. Telefon: Sykepleier har følgende telefontid, der man melder menstruasjon og kan stille spørsmål vedrørende behandlingen. Mandag kl og Tirsdag kl Onsdag kl Torsdag kl Fredag kl Ved ferieavvikling vil dette avvike. MinJournal Gjennom internettsiden kan dere sende melding til sykepleierne. Her kan du melde fra om menstruasjonen, stille korte spørsmål om behandlingen, osv. Bruk av tjenesten krever at man har BankID/kodebrikke fra nettbank. Denne tjenesten gjelder for par som behandles på Rikshospitalet. Internett Her finner dere informasjon om de forskjellige behandlingene vi har. Svar på en del generelle spørsmål, søknadsprosedyre, ventetider osv. 16

17 Finne frem på Ullevål Blodprøver tas i bygg 3. Apoteket ligger mellom kreftsenteret, bygg 11 og Kiwi. Pasienthotellet er bygg 10. Parkering vi anbefaler parkeringshuset rett ved hovedinngangen. Finne frem på Rikshospitalet Blodprøver på tas på Avdeling for medisinsk biokjemi, i 1.etg rett innenfor hovedinngangen. Apoteket ligger vis a vis kiosken i 1.etg. Pasienthotellet ligger ved trikkestoppet. Parkering parkeringshuset rett etter rundkjøring etter avkjøring fra Ring 3. Etg 4 og 5 er forbeholdt besøkende og pasienter. Egenandel og pasientbetaling Man må betale egenandel for alle konsultasjonene hos legespesialist, dette føres på egenandelskortet. I tillegg er det en pasientbetaling på kr per fullført forsøk (IVF/ ICSI/AID). Dette kan ikke føres på egenandelskortet. Dere må selv dekke utgifter til medisiner på inntil kr Utlegg til medisiner utover dette kan dere få refundert fra HELFO etter avsluttet forsøk. Kravet må sendes HELFO innen 6 måneder etter at egenandelstaket er nådd. Foto: OUS Hovedinngang, Ullevål. 17

18 18 Fra Glassgata på Rikshospitalet.

19 Foto: Geir Dokken KONTAKTINFORMASJON Ullevål Tlf Rikshospitalet Telefontid Mandag og Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Telefontid hverdager Tlf Tlf / tastevalg 2 Tlf / tastevalg 1 Tlf / tastevalg 3 TELEFAKS Kl Kl og Kl og Seksjonens sentralnummer Sekretær, spørsmål om søknader og venteliste. For spørsmål og avtaler vedrørende behandling. Blodprøveresultater IVF laboratoriet. Spørsmål om eggene har blitt befruktet eller overlevd opptining. 19

20 Reproduksjonsmedisinsk seksjon Gynekologisk avdeling Besøksadr: Sognsvannsveien 20, Oslo (Rikshospitalet) Kirkeveien 166, Oslo (Ullevål) Postadr: NO-0027 Oslo Telefon: (Rikshospitalet) (Ullevål) E-post: Internett: Målgruppe: pasienter Ansvarlige: Gunnhild Bøyum, Peter Fedorcsak Trykk: Møklegaard Print Shop Dato: Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Post til foretaksledelsen: Oslo universitetssykehus HF, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo. Sentralbord: Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst RHF.