Fornyings- og administrasjonsdepartementet PB 8004. Dep. 0030 Oslo Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Norway Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Oslo, 17.02.2006 Abelias innspill til høring om IKT-politikken Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og IKT-bedrifter. Abelia representerer ca 470 bedrifter med ca 25 000 ansatte innenfor områdene forskning, utdanning, IKT og konsulenttjenester. IKT brukes stadig mer i alle typer næringsvirksomhet, i offentlig forvaltning og av husholdningene. IKT er et sentralt virkemiddel for å øke omstillingsevnen innenfor norsk næringsliv og i offentlig forvaltning. IKT legger grunnlag for nye arbeidsmetoder og nye forretningsmodeller, og IKT skaper nye markeder, tjenester og aktører. Resultatet er at IKT har stor betydning for omstilling, sysselsetting og verdiskaping, og at innretningen på IKTpolitikken får en stor betydning for verdiskapingen. Abelia er av den grunn svært positiv til at departementet tar et initiativ til å se hele IKTpolitikken i sammenheng, og at det inviteres til innspill til hvordan politikken på dette feltet kan utvikles videre. Abelia ønsker å ha en tett dialog med departementet fremover om utformingen av fremtidens IKT-politikk. Abelia har det siste året utformet en IKT-politisk plattform i form av en brosjyre som vi tidligere har sendt departementet. Brosjyren inneholder ti forslag til en IKT-politikk som stimulerer til investeringer, innovasjon og økt konkurransedyktighet. Abelia har videre etablert et fagforum for konvergens og regulering som har som formål å vurdere mulige regulatoriske barriere og næringspolitiske muligheter - for innovasjon i grenselandet mellom telekommunikasjon og medier. Abelia har også fått utarbeidet en rapport av konsulentselskapet Intech om tjenesteutvikling og regulering på konvergerende tele-, medie, og internett-plattformer. I tillegg har Abelia utarbeidet et notat om IKT i skolen. Alle disse tre dokumentene gir gode og konkrete innspill til departementets utforming av fremtidens IKTpolitikk. Dokumentene legges ved dette innspillet.
Abelia vil sortere sitt innspill langs noen utvalgte kategorier. Inndelingen av IKT i kategorier kan i seg selv sies å være en selvmotsigelse, gitt stor dynamikk og raske endringer. Inndelingene reflekterer således ikke noe forsøk på å lage en fastlagt struktur, men reflekterer snarere noen av de temaene som Abelia har vært opptatt av. 1. IKT og konvergens De siste årene har det vært en stor økning i utbredelsen av bredbånd og bruk av nettbasert innhold. Internett som felles grensesnitt mot alle brukere, tilgang til rikt medieinnhold (spill, video/tv, musikk) i ulike kommunikasjonskanaler, inklusive mobilitet og mobilt internett bidrar til økt konvergens mellom tele og medier, og med programvare og betalingsformidling. Denne utviklingen har ført til at organisasjoner som bl.a. OECD og EU har begynt å analysere konvergensutviklingen med fornyet styrke. Konvergensen endrer grunnlaget for IKT-politikken. IKT-politikken har så langt vært knyttet til ulike søyler eller båser. Samferdselsdepartementet har (hatt) ansvaret for telepolitikken, Kulturdepartementet for mediepolitikken, Moderniseringsdepartementet (og før det Næringsdepartementet) for samordning av it-politikken, inkludert bredbånd og IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor, og dagens Næringsdepartement med ansvar for innovasjonspolitikken, inkludert innovasjon og IKT. Gitt at IKT griper inn i alle områder i samfunnet vil også andre departementers fagområder være påvirket av de mulighetene som IKT gir, bl.a. knyttet til elektronisk betalingsformidling og finansregulering, men også innenfor helse, transport og skole mv. Abelia mener at en båsstruktur som beskrevet ovenfor bidrar til en uklar ansvarsfordeling for eksempel knyttet til bredbånd, deler av kringkastingsreguleringen og til IKT-sikkerhet, men også står i fare for ikke å fange opp den teknologiske- og markedsmessige utviklingen som har skjedd de siste årene. Skal IKT-politikken (og politikk generelt) være relevant må det gjenspeile den faktiske utviklingen og de faktiske transaksjonene i samfunnet. Riktignok har telepolitikk blitt ekompolitikk og Samferdselsdepartementet har fått ansvar for regulering av all elektronisk infrastruktur, men det bør etter Abelias mening tas et mer helhetlig grep som sikrer at potensialet for innovasjon utnyttes til fulle, bl.a. ved å sikre at det ikke eksisterer barrierer for verdiskaping i grenselandet mellom ulike lovområder. Gitt IKTs gjennomgripende karakter foreslår Abelia at det på kort sikt etableres et IKT-utvalg, bestående av ulike myndigheter og aktører fra bransjen, som har som formål å vurdere om rammeverket er tilpasset utviklingen og å påse at verdiskapingspotensialet utnyttes best mulig. Sammensmeltingen av telekommunikasjon og medier er et eksempel på et område med stort potensialet for verdiskaping. For å realisere verdiskapingspotensialet mener Abelia det er viktig at tv-operatørene får lov til å utvikle nye kommersielle tilbud innenfor nye kanaler og at telekom-tilbydene ikke blir pålagt tradisjonell tv-regulering. Abelia ber derfor om at myndighetene ikke utvider den tradisjonelle tv-reguleringen (jf. EU-kommisjonens utkast til nytt TV-direktiv) til å omfatte audiovisuelle tjenester via mobiltelefonen og over internett. Innhold levert over mobiltelefonen og via internett er i dag områder med stor kreativitet og tjenesteinnovasjon, og som dessuten fungerer godt takket være en utbredt selvregulering i bransjen. Å gå inn for en tidlig regulering av disse markedene uten noe påviselig behov for regulering, vil redusere innovasjonstakten og verdiskapingen og dessuten i stor grad være irreversibelt. Myndighetene bør her heller benytte et vær-varsomt-prinsipp, og gå inn for regulering kun dersom selvreguleringen i bransjen ikke viser seg å fungere tilfredsstillende. 2
I en nylig utkommet rapport fra det britiske konsulentselskapet Ovum på oppdrag fra Ofcom (britisk tilsyn på området elektronisk kommunikasjon), heter det at en utvidelse av den tradisjonelle tv-reguleringen til nye områder vil ha betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. I tillegg til kostnader knyttet til legal usikkerhet og regulatorisk byrde, pekes på spesielle kostnader knyttet til; at nye tjenester som IPTV og mobil-tv må forholde seg til europeiske kvoteregler og reklameregler i en oppbygging av nye markeder; at store ISP er kan vurdere å flytte utenlands for å slippe unna en utvidet tv-regulering; og at nye aktører i bransjen kan finne det vanskelig å utvikle attraktivt innhold, noe som i sin tur kan svekke bredbåndsopptaket. Temaet IKT og konvergens vil også bli omtalt nedenfor under overskriften IKT og statens rolle som regulatør. 2. IKT som virkemiddel for innovasjon og tjenesteutvikling Nettverkseffekter Norge er et høyt automatisert samfunn som ligger på verdenstoppen i bruk av og etterspørsel etter IKT. Høyt inntektsnivå, høy utdannelse og relativ små inntekstforskjeller fører til at nye teknologier og tjenester når brede lag av befolkningen på et tidlig stadium. Dette gir Norge unike muligheter til å utvikle innovative kommunikasjonsformer og samarbeidsmønstre. Rask spredning og opptak av nye tjenester og produkter er kjerneelementene i nettverksøkonomien. En nettverksøkonomi er preget av sterke eksterne effekter, der verdien av et produkt avhenger av hvor mange som bruker den spesifikke tjenesten (kundesettets størrelse), og hvem som bruker tjenesten (kundesettets sammensetning). Ved en rask spredning av nye tjenester har etterspørselen en tendens til å bli selvforsterkende, fordi størrelsen og relevansen på nettverket blir drivere i seg selv. Men nettverkseffekter fører til problemer med markedssvikt. Introduksjonen av nye tjenester kan være krevende og dyrt, fordi kundene må vurdere nettverkets størrelse og sammensetning/relevans før de kan vurdere egen nytte av å ta i bruk teknologien eller tjenesten. De innovasjonspolitiske implikasjonene av dette er at myndigheten må stimulere etterspørselen etter IKT og teknologier som formidler transaksjoner mellom bedrifter og mennesker etc. Dette kan gjøres ved at myndighetene selv etterspør teknologi og tjenester eller at forsknings- og innovasjonsmidler (Norges forskningsråd, Innovasjon Norge osv.) også rettes mot anvendelser av IKT, for eksempel ved å kanalisere midler til store brukere av IKT, dvs. å søke å koble krevende og store kunder med utviklingsmiljøer innenfor IKT. Sektorer som offshore, marin, maritim, helse og transport er eksempler på slike sektorer. Når vi nå opplever at sysselsettingen øker i tjenestenæringene og synker i industrien samtidig som volumveksten i industrien fortsetter, kan det bare forklares med høy automatiseringsgrad og offensiv bruk av teknologi, særlig IKT. IKT-næringen spiller dermed en nøkkelrolle i forhold til vekst og innovasjon i en rekke ulike bransjer. Videre utvikling av landets IKTnæring og vår evne til å utnytte IKT på en måte som understøtter nettverkseffektene må derfor være helt sentrale elementer i en helhetlig innovasjonspolitikk. Abelia mener også at innovasjonstakten i IKT-sektoren er så stor at faren for monopoldannelser som følge av nettverkseffekter sjelden vedvarer, og at de dessuten kan løses med alminnelig konkurranserett (mer om dette nedenfor) FoU og tematisk satsinger I og med at IKT er et område som betyr mye for konkurranseevnen i alle sektorer i næringslivet, betyr det mye for den totale verdiskapingen i landet. IKT-sektoren er samtidig 3
en av de mest forskingsintensive bransjene, dvs. at det ligger mer forskning bak hvert produkt/tjeneste enn i de fleste andre sektorer. Økte bevilgninger til IKT-forskning vil derfor gi et stort bidrag til å bedre et lands konkurranseevne og verdiskaping. Abelia mener av denne grunn at myndighetene må øke rammene for IKT-forskningen både i forhold til nasjonale og internasjonale programmer. Tradisjonelt har Norge vært langt framme i å utvikle og ta i bruk løsninger for trådløs kommunikasjon: fra trådløs telegraf til satellittkommunikasjon og videre til omfattende bruk av mobilkommunikasjon og andre trådløse tjenester. Selv om vi ikke produserer mobiltelefoner her i landet, er vi i verdenstoppen når det gjelder mobile tjenester. Vi er også en betydelig eksportør av mobile tjenester. Det er betydelig kreativitet og omfattende tjenesteinnovasjon når det gjelder mobile og trådløse tjenester i Norge. Det er mange nye bedrifter og viktig innovasjon i for eksempel grenselandet mellom telekom- og mediebransjen. Abelia mener Norge som et lite land må konsentrere ressursene om områder der vi ha særlige fortrinn og muligheter for å lykkes. Forsknings- og innovasjonspolitikken på IKT-området bør derfor prioritere trådløse teknologier og anvendelser, og generelt bidra til å understøtte eksisterende klynger der Norge allerede er sterke, som for eksempel innenfor offshore, maritim og marin. Bredbånd Regjeringen har varslet at den vil bruke 2006 på å kartlegge bredbåndssituasjonen i Norge, og at det i budsjettet for 2007 eventuelt vil bli bevilget midler til bredbåndsutbyggingen. Abelia mener at bredbåndspolitikken så langt har fungert bra og at markedet har sørget for god dekning og økende kapasitet. Aktørene i markedet har tilpasset seg denne politikken og flere lokale aktører har foretatt betydelige investeringer for å øke bredbåndstilgangen i sine lokalsamfunn. Abelia mener det generelt en dårlig politikk å bruke offentlig midler på bygge ut bredbånd som aktørene i markedet uansett vil bygge ut, og det også er en dårlig ide å sette spesifikke tekniske grenser for hva som er bredbånd. Folk har ulike behov som endrer seg over tid, og ulike teknologier har ulike egenskaper. Etterspørselen i markedet bør avgjøre hvilken løsning som tilbys. Abelia mener myndighetene heller bør sørge for at bruken av bredbånd øker. I dag har ca 95% av befolkningen tilgang til bredbånd, mens det er ca 50% som har tatt det i bruk. Regjeringen kan for eksempel sørge for at flere offentlige tjenester tilbys elektronisk, og at det i tillegg satses offentlige midler på å øke bruken av IKT i skolen. Det vises her til eget notat om IKT i skolen. En eventuell støtte til utbygging av bredbånd bør dersom det likevel bestemmes - gis på en måte som ikke svekker incentivene til en markedsbasert utbygging og ikke disfavoriserer de aktørene som faktisk har sørget for bredbånd i lokalsamfunnene. Tilgang til offentlig informasjon Den elektroniske innholdsindustrien har en meget stort verdiskapingspotensialet, og dette markedet er trolig kun i sin spede begynnelse. Norge har et meget godt utgangspunkt i å ta del i denne verdiskapingen, gitt det som tidligere er sagt om nettverkseffekter ovenfor pluss en moderne offentlig sektor, og dermed kunne skape tjenester og selskaper med internasjonalt format. 4
5 En forutsetning for å få til en blomstrende applikasjonsindustri er at offentlig data utvikles og legges til rette for tredjeparts applikasjonsutviklere, og ikke minst at disse dataene tilbys til en rimelig pris. Abelia oppfordrer derfor regjeringen til å følge opp de signalene som gis i enorge 2009 der det heter at Regjeringen vil gjøre de enklere og rimeligere for norske bedrifter å få tilgang til offentlig innsamlet informasjon. 3. IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor IKT har et stort potensial når det gjelder å legge til rette for nye arbeidsprosesser som igjen kan bidra til; i) flere og bedre brukerrettede tjenester, ii) næringsutvikling, og iii) bedre bruk av offentlige ressurser. Moderne arbeids- og forretningsprosesser er i dag i varierende grad IKT-støttet. Utviklingen går i en retning av at IKT vil muliggjøre langt større fleksibilitet i disse prosessene. Dette er nødvendig for at organisasjonenes prosesser i økende grad kan tilpasses stadig mer krevende brukere. Man snakker om en radikal overgang til tjenesteorienterte forretningsprosesser. Programvarebransjen intensiverer for tiden innsatsen for å rekonfigurere nettet slik at man kan utvikle nye tjenester ved å sette sammen løst koblede moduler med standardiserte grensesnitt og formater. Programvaren vil i langt større grad enn i dag få en tjenesteorientert arkitektur. Her vil det være helt avgjørende for norske aktører å følge med både av hensyn til konkurransedyktigheten til industrien generelt og til IKT-leverandørene spesielt. Dette vil selvsagt også være av helt avgjørende betydning for fornying av offentlig sektor Elektronisk samhandling Abelia er positiv til det initiativet som departementet har tatt for å få til en kostnadseffektiv og brukerrettet elektronisk samhandling i offentlig sektor. Elektronisk samhandling og gjenbruk av data er nødvendig for å sikre en innovativ, brukerrettet og kostnadseffektiv utnytting av itinvesteringer i offentlig forvaltning. Abelia er derfor positive til at myndighetene legger vekt på å fremme bruk av åpne standarder og reell interoperabilitet, og er enig i at åpne standarder og en tjenesteorientert arkitektur på tvers av de enkelte sektorene i forvaltningen vil ha en positiv effekt i privat sektor gjennom bedre utnyttelse av ressursene i næringslivet. Gitt de relativt store utfordringene med å etablere en tjenesteorientert arkitektur (bl.a. knyttet til stabilitet i tekniske grensesnitt, standardisering og på mange områder en veldefinert semantikk, tilgjengelighet til egne og andres applikasjoner, ulike fagapplikasjoner og utviklingsverktøy), mener Abelia at det er behov for et sentralt grep for å sikre at utfordringene nevnt ovenfor finner sin løsning. Videre arbeid bør også rette søkelyset på de organisasjonsendringene som ny it-arktitektur medfører. Departementet bør bl.a. legge økt press på at alle skjemaetater tar i bruk tjenesteportalen Altinn, og at Altinn utvikle nye verdiøkende og interaktive tjenester for næringslivet. Programvare Økt bruk av internett innebærer at programvare spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet, og at programvarepolitikken får økt betydning for næringsutvikling. Abelia mener at myndighetene bør føre en preferansepolitikk for bruk av åpne standarder ved offentlig innkjøp og bruk av programvare. Den enkelte offentlige virksomhet vil ved innkjøp av programvare ikke nødvendigvis ta hensyn til at det kan ha verdi for andre virksomheter at programvaren er basert på en åpen standard. En preferansepolitikk for bruk av åpne standarder vil derfor være et viktig virkemiddel for å få ulike it-systemer til å snakke sammen og således stå sentralt i fornyingsarbeidet.
6 En ensidig og utelukkende preferansepolitikk for åpne standarder kan imidlertid ha negative implikasjoner for innovasjon, fordi incentivene til å vedlikeholde og videreutvikle standarden kan være mindre enn for utviklingen av proprietære løsninger. Abelia tror likevel at effekten av økt konkurranse som følge av åpne standarder, og innovasjoner på andre lag og andre områder enn lagringsformatet (ytelse, design o.l), totalt vil ha en positiv effekt. Eksemplet helsesektoren Innenfor helsesktoren er som kjent etterspørselen nesten uendelig elastisk, samtidig som helse er et at primærbehovene som det politisk er relativt liten uenighet om at folk bør få dekket uavhengig av betalingsevne. Denne kombinasjonen gjør at de fleste land har mer eller mindre politisk/offentlig involvering i helsesektoren. I tillegg kommer store investeringer og driftskostnader som betyr at mulighetene for bruk av IKT som effektiviseringsverktøy er nødvendig for å ikke få helsebudsjetter som er eksponentielle. Bruk av åpne standarder for å stimulere til felles it-arkitektur og skalerbare løsninger, bl.a. knyttet til pasientkontakt, journalføring mv., vil kunne bety store reduksjoner i offentlige utgifter. Smarte IKT-løsninger, bl.a. knyttet til bruk av sensorer, overvåking og trådløs kommunikasjon, vil også kunne bidra til å møte de store utfordringer man stor overfor i helsesektoren knyttet til en økt eldrebølge. IKT kan således bidra til at flere eldre kan være hjemme lengre, og at distribuert helsetjeneste (hjemmesykepleie og lignende) får den støtten som trenges via trådløs kommunikasjon med sykepleiere og leger. Abelia foreslår at det offentlig helsevesenet fremstår som en krevende kunde der brukervennlige og fremtidsrettede IKT-løsninger inngår i kravspesifikasjoner. Det offentlige vil således både bidra til en enklere hverdag for pasient og pleier, reduserte kostnader og dessuten til innovasjon og tjenesteutvikling. 4. IKT og statens rolle som regulatør I tillegg til rollen som tjenesteyter, innkjøper, bevilger og tilrettelegger/fasilitator spiller staten en viktig rolle som regulatør av og lovgiver for - konkurransen i IKT-markedet, både via generell konkurransepolitikk og via sektorspesifikke reguleringer bl.a. innenfor telekommunikasjon og medier. Abelia mener at den sektorspesifikke reguleringen gradvis bør oppheves og overlates til alminnelig konkurranselovgivning. Drivkreftene bak konvergensutviklingen (digitalisering, komprimering og IP-plattformen) innebærer at ulike typer infrastrukturer kan overføre samme type tjenester. Konsekvensen er økt konkurranse mellom kommunikasjonskanaler og plattformer, og redusert betydning for sektorspesifikke reguleringer. Den store dynamikken i IKT-bransjene betyr også som nevnt at monopoler sjeldent overlever lenge. Eksempler som illustrer dette er utviklingen av bredbånd og IP-telefoni som i stor grad bypasser fasttelefoni. Videre utviklingen av programvarebasert radiokommunikasjon og kognitiv radio som i større grad vil gjøre det mulig å benytte frekvensspekteret uavhengig av eksklusive tildelinger. Innenfor it-verdenen ser vi at nye aktører som Google lanserer nye forretningsmodeller via internett som undergraver monopoltilstander innenfor programvare. Innføring av disruptive teknologier og forretningsmodeller som eksemplene til en viss grad illustrerer - vil utgjøre en reell og potensiell begrensning for vedvarende monopoldannelser.
Abelia mener derfor at sektorspesifikk konkurranseregulering er i ferd med å utspille sin rolle innenfor IKT-sektoren, og at en horisontal konkurranseregulering er tilstrekkelig for å regulere denne sektoren. Slik den sektorspesifikke reguleringen av elektronisk kommunikasjon fungerer i dag kan den faktisk være et hinder for tjenesteutvikling og investeringer. Dette henger sammen med at utpekingen av de 18 markedene som er gjenstand for en mulig forhåndsregulering (ex ante regulering), i stor grad er en videreføring av markeder identifisert under det forrige ONPregimet (Open Network Provision), uten en ny og grundig vurdering av hvorfor nettopp de 18 markedene ble valgt ut. Dette innebærer at etablerte strukturer overføres fra det gamle ONPregimet fra begynnelsen av 90-tallet til det nye regimet. Denne tilnærmingen bidrar til å sementere eksisterende strukturer i den forstanden at tidligere separate teknologier og markeder også forblir fremtidige separate teknologier og markeder. En slik tilnærming kan være et hinder for tjenesteutvikling. Dette henger sammen med at de regulatoriske virkemidlene som anvendes innenfor disse eksisterende relevante markedene kan ha som effekt i markedet at de påvirker incentivene til aktørene som foretar valg ift. bruk av og investeringer i teknologi. Reguleringsprinsipper Abelia mener at reguleringen av IKT-sektoren enten det er ex ante eller ex post - bør baseres på noen overordnede prinsipper. Ett av de viktigste prinsippene er at myndighetene bør unngå en regulering av nye, fremvoksende tjenester og markeder. Dette henger sammen med at IKTsektoren er preget av nettverkseffekter, og at en understøtting av nettverksdynamikken bør bety at selskapene får anledning til å lansere nye forretningsmodeller og tjenester uten at disse blir bortregulert i startfasen. Rask spredning og opptak av nye produkter er som nevnt noe av styrkene for Norge på etterspørselssiden, og det er derfor viktig at tilbudet av nye tjenester får lov til å vokse seg til en kritisk masse før det underlegges reguleringer. Kombinasjonen av en sterk etterspørsel og en vid terskel for nye tilbud i markedet kan gi Norge et forsprang internasjonalt innenfor IKT, med mulighet for tjenesteutvikling og eksport. Det er i tråd med denne tankegangen at Abelia ovenfor foreslår at audiovisuelle tjenester i nye kanaler ikke underlegges regulering i startfasen. Utviklingen innenfor e-handel vil også føre til en sammensmelting av kommunikasjonstjenester og finansielle tjenester der nettoperatøren kan agere som bank. Dette fører med seg store regulatoriske utfordringer der lovgiver står overfor valget mellom å utvide regelverket fra en sektor til en annen eller å skreddersy ny lovgivning for nye hybride tjenester og markeder. Betalingsformidling via mobiltelefonen er et eksempel der en utvidelse av finansreguleringen kan hindre ny tjenesteutvikling, bl.a. knyttet til rigide og uproporsjonale krav til hvitvasking, krav til innløsningsrett og opphevelse av unntaket for 3-partssalg via kontantkort. Flere av disse områdene er i dag underlagt en stor grad av velfungerende selvregulering, fordi bransjen ser at det er i deres egeninteresse. Myndighetene bør derfor ikke innføre en eksplisitt regulering når selvreguleringen fungerer, og før det er et beviselig behov for slik regulering. Selvregulering er effektivt, konfliktdempende og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Et annet viktig prinsipp er at reguleringspolitikken ikke må favorisere bestemte teknologier, dvs. at myndighetene bør føre en teknologinøytral reguleringspolitikk. Dersom myndighetene plukker vinnerteknologier i markedet, vil det påvirke balansen og dynamikken i markedet og undergrave incentivene til innovasjon. Abelia mener at særreguleringen av kabel-tv er et eksempel på en teknologispesifikk regulering som bør oppheves. Kabelaktørene er i dag underlagt krav om formidlingsplikt, kanalvalg og forbud mot videresending av ulovlig innhold. Abelia mener særregulering av kabel-tv har mistet mye av sin kulturpolitiske funksjon grunnet økt kapasitet i nettene og flere ny kommunikasjonskanaler (IPTV, DTT, 7
8 DTH). 5. Avslutning Abelia er positiv til at departementet tar et initiativ for å se hele IKT-politikken i sammenheng. IKT-sektoren spiller en nøkkelrolle som drivkraft for konkurranseevne og verdiskaping i hele økonomien. For å realisere potensialet for økt verdiskaping og økt velferd mener Abelia at statens ulike roller i IKT-sektoren i større grad enn tidligere sees i sammenheng, slik at man sikrer seg at de ulike rollene staten innehar trekker i samme retning. Abelia har i sitt innspill konsentrert seg om noen hovedtemaer. Det betyr ikke at andre temaer ikke også er viktige for verdiskaping og velferdsøking. Abelia mener departementet i en eventuell Stortingsmelding om IKT-politikken bl.a. også bør rette søkelyset på opphavsrettigheter og DRM-systemer (digital rettighetshåndtering), og programvarepatentering, i tillegg til områder som IKT-sikkerhet, PKI og e-handel som departementet selv nevner i høringsbrevet. Med vennlig hilsen Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia