Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15



Like dokumenter
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Delrapport Levande jord

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Levende Matjord Matjorda en levende organisme

Rapport Levande jord. Ane Harestad 1

Jordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi

Sluttrapport Levande jord

Levende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF august 2011

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Levende Matjord Fagdag med tema klima, miljø og bærekraftig utvikling hva kan vi gjøre i naturbruksutdanninga?

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Levende Matjord Bærekraftig jord hva er det?

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

Levende Matjord. «Vern av dyrka jorda mer enn vern av arealer» Fagsamling for landbruksforvaltninga i Rogaland mai 2017.

Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Levende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7:

Levende Matjord. HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Levende Matjord

Lag fest for jordlivet

Mål, strategi og tiltaksplan

Oppnådde resultater i )

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Bedre matjord

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Forutsetninger for god plantevekst

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Bruk av kompost i eit økologisk fruktfelt

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Jordliv. Tingvoll 12. mars 2018, Reidun Pommeresche

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Helhetlig jordarbeiding

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Rankekompostering. Hørthe 18. februar 2015

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

JORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

Effekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras

«Ta vare på matjorda ta vare på deg selv»

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten

Jordfruktbarhet - agronomi - klima

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet?

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Livet i jorda og torvfri jord

Hva er økologisk matproduksjon?

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Matjordas økosystem. Innledning. NORSØK FAGINFO Nr Norsk senter for økologisk landbruk

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

KARBONBINDING I JORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD SILJA VALAND, UNGE BØNDER-SAMLING MELSOM

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Droner og plantehelse

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag

Mold i jord. Skjer det noe med jordas moldinnhold og i så fall hva betyr det? Innledning. Hva skjer med jordas moldinnhold?

Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær

Husdyrgjødsel til biogass

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Fangvekster etter tidlige kulturer

Transkript:

Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15

Levende matjord er en humusorganisme

Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

Tall fra Kise forsøksgård

Endringer i moldinnhold i åpenåker på Østlandet mellom 1990 og 2001 (Hugh Riley): Distrikt Jordart Prøveantall Mold% v.start Mold% v. slutt t-test p- verdi Relativ endring/år Vestfold l./m.leire 37 3.3 3.1 * -0.71% Buskerud m./l.leire 36 3.8 3.5 ** -0.76% Østfold m.leire 46 3.7 3.7 n.s. -0.15% Aurskog m.leire 17 3.8 3.9 n.s. +0.22% Romerike m.leire 38 3.0 2.8 *** -0.98% Solør silt 38 3.8 3.3 *** -1.27% Toten l.leire 39 4.1 3.4 *** -1.47% Hedmark l.leire 40 4.7 3.9 *** -1.81% Alle skifter - 291 3.8 3.4 *** -1.03%

Levende matjord er en humusorganisme

Hvilke kilder av organisk materiale kan tilføres til økologisk jordbruksjord og hvordan kan vi forsikre oss om at materialet er av god kvalitet?

Meitemark kompost fra matavfall og biorest

KOMPOST TIL BRYGGING AV AEROB KOMPOSTKULTUR

ANALYSE KOMPOST STADIE 2 TIL AEROB KOMPOSTKULTUR EVJE GÅRD 2014 Analyserapport biologisk analyse av kompost Innsender: Anders Næss Dato prøvetatt: 21/8-14 Dato analysert: 22/8-14 VitalAnalyse Org.nr.: 983 494 463 Estimert biomasse Sopp (+) 3,0 μm: Prøve 1: 80 μg/g Prøve 2: 55 μg/g Sopp (-) 2,5 μm: Prøve 1: 0 μg/g Prøve 2: 20 μg/g Bakterier: Prøve 1 og 2: ca. 570 μg/g Vurdering: Prøve 1 er den samme komposten som ble analysert 19/6. Komposten virker nå mer moden, og har en veldig god diversitet av protozoer. Det kunne gjerne vært noe mer sopphyfer. Virker som en bra AKKU-kompost. Prøve 2 er en ferskere kompost. Den har enormt stort innhold av skallamøber, stor diversitet. Spirest:. Det var god spiring og vekst av karse i i begge glass, men noe svakere i prøve 2 enn i prøve 1. Spirene holdt seg friske også etter 10 dager. Diversitet av organismegrupper (observasjoner i % av mikroskoperte felt): Sopp Protozoer Nematoder Diatomeer 3,0 μm 2,5 μm Sporer f A/rA At C Cyster total (+/-) (+/-) 25 0 30 65 0 60 0 0 Merknader: Det var mange typer av både skallamøber (At) og flagellater (f) og flere ble observert i samme felt. Forklaring og vurderingskriterier: Det bør være minst 300 ug bakteriebiomasse og 300 ug soppbiomasse i jord og forholdet mellom dem bør være nær 1,0. Sopphyfer som tas med i biomasseestimat har bredde 3,0 μm og antas å være positive for jord og planter. Protozoer bør observeres i mer enn 50 % av mikroskoperte felt og representere mer enn en organismegruppe, helst også med ulike organismer innen gruppen (for eksempel flere typer flagellater). Mer enn 20 % ciliater er et minus da det indikerer anaerobe forhold. Bakteriespisende nematoder er et pluss.

AKKU Aerob kompostkultur

Kompost og AKKU (Aerob Kompost KUltur) er helsekost for syk jord! men den biologiske kvaliteten av kompost og AKKU må være bra! Aerobe organismer og prosesser er avgjørende.

Virvel-brygger (Vortex brewer) Virvel (vortex) i AKKUbryggeren The Vortex Brewer: http://vortexbrewer.com/

Utsprøyting av AKKU ved hjelp av standard sprøyteutstyr (kun til AKKU)

ANALYSE AEROB KOMPOSTKULTUR EVJE GÅRD 2014 Analyserapport biologisk analyse av AKKU (Aerob KompostKUltur) Rapporteringsdato: Prosjekt Innsender: Anders Næss VitalAnalyse Org.nr.: 983 494 463 Dato brygget: 5/7-14 Prøve analysert: 6/7-14 Kompost anvendt: Egen kompost, analysert 19/6-14. Biologisk diversitet i AKKU Sopp Protozoer Nematoder Bakterier 3,0 μm 2,5 μm Sporer f A (ra) At C (+/-) Diversitet (+/-) 40 40 10 100 40 60 10 - % felt observert 11 5,6 >38000 6400 12800 1600 μg/ml - ant/ml Vurdering: Svært god Meget god God OK Svak Dårlig Det er veldig god diversitet av protozoer, med noe mer sopp (og spesielt mindre av tynne, lyse hyfer, ville den blitt vurdert som meget god. Forklaring og vurderingskriterier: Registrering og telling av de ulike organismegruppene gjøres i minst 10 mikroskopfelt (ved 400X) per prøve og det noteres hvor mange % av feltene organismen blir observert i. Skal en AKKU vurderes som God må alle organismegrupper være tilstede i et minimun av felt. (Sopp >30%, Protozoer >30% hvorav < 10% ciliater, Bakterier > 10 μg/ml). Dette betyr at selv om det er mye bakterier og protozoer, er det ikke en god AKKU hvis det er lite sopp. Biomassen av hyfer 3,0 μm bør også være >20 μg/ml, mens det bør være <10 μg/ml av tynne hyfer. Det trekker også ned hvis det er liten diversitet innen organismegruppen (for eksempel mye av bare én type flagellater). Observasjon av bakteriespisende nematoder er et pluss.

Bruk av andre biologiske ressurser: LEVERGRAKSE

10. juni 2013

10. juli 2013 Limvann Levergrakse m/maursyre Levergrakse m/biosa rekeskall

ETTERVIRKNING ÅRET ETTER BEHANDLING MED LEVERGRAKSE OG REKESKALL EVJE GÅRD 2014 LEVERGRAKSE M/MAURSYRE REKESKALL LEVERGRAKSE M/BIOSA

Tilførsel av steinmel

Bruk av pionérvekster: Lodnevikke/vintervikke Blodkløver Perserkløver Alsikke kløver Honningurt Raigras Fôr reddik

Bruk av stengelbrekker og direktesåing i dekkvekst, grønngjødsling

Plantedekke etter rulling med stengelbrekker og direktesåing

Hovedfokus er å optimalisere symbiosen mellom planter/planterøtter, jordliv og organisk materiale og skape maksimal jordfruktbarhet for derved å sikre matproduksjon og matsikkerhet både kvantitativt og kvalitativt på lang sikt PLANTER/PLANTERØTTER Arter/sorter, plantehelse og dyrkingsteknikk Humusprosesser SYMBIOSE & METABOLISME Avlingsmengde Avlingskvalitet Høstbar avling Kretsløpsavling JORDLIV/MIKROLIV ORGANISK MATERIALE Humusprosesser og næringstilgjengelighet Jordstruktur og næringstilgang

Levende matjord er en humusorganisme

Takk for oppmerksomheten!