1 R E G U L E R I N G S F Ø R E S E G N E R REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 26. BNR. 1. HILLE PÅ STORAKALSØY I AUSTEVOLL. September 2016 Innhald 1 AVGRENSING AV PLANEN... 2 2 REGULERINGSFORMÅL... 2 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG:... 3 3.1 Område for fritid og turisme:... 3 3.5 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag:... 3 3.6 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone:... 4 4 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR:... 4 4.1 Område for Veg:... 5 4.2 Område for Parkering:... 5 4.3 Område for kai:... 5 5 Grønnstruktur:... 5 5.1 Grønnstruktur:... 5 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag:... 5 6.1 Hamneområde i sjø:... 5 7 FELLESBESTEMMELSER... 5 7.1 Bevaring landskap og vegetasjon- attendeføring av landskap m.m:... 5 7.2 Universell utforming:... 6 7.3 Vatn og avløp:... 6 7.4 Eigedomsforhold:... 6 7.5 Om byggegrense i plankart:... 6 7.6 Utbyggingsrekkjefylje:... 6
2 1 AVGRENSING AV PLANEN Planområde er på 2,3 dekar medrekna sjøareal. Om ein berre tek landarealet inkludert molo er planen på vel 0,7 dekar. Avgrensing av planområde. 2 REGULERINGSFORMÅL Området vert regulert til fylgjande føremål:
3 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG: 3.1 Område for fritid og turisme: 3.1.1 Innanfor dette området kan utleigeleiligheit for overnatting til turisme oppførast i samsvar med planen. Dette gjeld 1 leiligheit i andre høgda i eksisterande naustbygg. Næringsverksemda skal ha eit slikt omfang at det i seg sjølv, åtskilt frå anna næringsverksemd og minst går inn under skattelova sitt næringsomgrep. Utleigeleiligheita skal nyttast for kortidsutleige. 3.1.2 I 1. høgda kan det vera bod, reiskaps- og naustrom og bad/toalett i tilknyting til utleige-leilegheita. 3.1.3 Utnyttingsgrad (BYA) for byggeområdet er 100%. 3.1.4 Bygningane og bruken av dei må ikkje hindre fri ferdsle i strandsona. 3.1.5 Bygningane skal i hovudsak utformast i tre, brannskiljande konstruksjonar. Bygningane skal utførast i samsvar med gjeldande byggeføresegner. Fargeval skal tilpassast naturmiljøet og eventuelt andre bygningar i området. Taktekking skal vera betong takstein, tegl, naturstein eller anna naturmateriale med matt overflate. 3.1.6 Bygningane skal plasserast som vist på planen og kan dekka heile byggeområde med BYA 100% då parkering er avsett i eige føremål. 3.1.7 Bygg som er regulert til fritids- og turisme er i dag bygd. Skulle det i framtida komma nytt bygg her skal det plassering av bygg framgå av tilhøyrande situasjonsplan i byggesøknaden. 3.1.8 Bygg i planområdet skal ha saltak eller anna skråtak med takvinkel mellom 25 og 45 grader. 3.1.9 Maks mønehøgd frå planert terreng er 7,2 meter. Mønehøgd vert rekna ut frå ferdig planert terreng. Innmåling av eksisterande terreng skal sendast med byggesøknad før terrengarbeid. 3.2 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag: 3.2.1 Område for flytebrygger og for manøvrering, opplag, fortøying av småbåtar langs kai og flytebrygge.
4 3.2.2 Flytebryggje kan byggjast i tre, metall eller betong og skal ikkje vera lengre enn 15 meter medrekna landgang. Breidda skal ikkje vera større enn 3 meter. Brygge skal plasserast innafor område «sbh». Illustrasjon syner ynskja plassering. Illustrasjon ynskja plassering av flytebrygge. 3.2.3 Plassering av fleire flytebrygger vert vurdert konkret av kommunen gjennom søknad der naboar vert varsla. Ein skal setja vekk avbøtande tiltak dersom det skulle visa seg at tiltaket kan føra til skade for det marin biologiske mangfaldet og fiskebruksområde. 3.2.4 For sjøområde sør for molo skal lengda på bryggene ikkje vera lenger enn 7,5 meter inkludert landgang og ikkje større enn 15 m². 3.2.5 Bygging av kaier, utlegging av flytebrygger, utfyllingar m.m. krev tillatelse frå kommunen, jf. havne- og farvannsloven 27. 3.2.6 Tiltak bygd i og ved sjø skal dimensjonerast med tanke på bølger og bølgedrag. 3.3 Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone: 3.3.1 Gjeld landområde ved innkøyring til parkeringsplass. Her er bruken som i dag med lagring av diverse utstyr båtar og liknande. 3.3.2 Utstyr m.m. skal ikkje plasserast slik at det vert til hinder for inn og utkøyring av Parkeringsplass, samt til fare for mjuke trafikantar. Ein skal setja vekk avbøtande tiltak dersom det skulle visa seg at tiltaket kan føra til skade for marin biologisk mangfald og fiskebruksområde. 4 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR:
5 4.1 Område for Veg: 4.1.1 Gjeld for tilkomst til parkeringsplass frå naboeigedom. Veg skal haldast fri for hindringar. 4.2 Område for Parkering: 4.2.1 Parkeringsplass (P) er felles for brukarane av område. Her føregår parkering, inn og utkjøring, samt vending av bilar. 4.3 Område for kai: 4.3.1 Faste brygger kan byggjast i tre, naturstein eller betong. Dei skal ikkje vere lengre enn nausttomta si breidde mot sjøen. 4.3.2 Her skal ein ikkje setta opp stengsler og anna hindringar som avgrensar ållmenheita si tilgjenge langs strandlina. 4.3.3 Molo kan byggast som anvist på plankart med steinfylling over det som i dag er skjær. Det kan lagast kai rundt molo. 5 Grønnstruktur: 5.1 Grønnstruktur: 5.1.1 Gjeld for det meste område bak det som i dag er naust og som er merka som rasfarleg område i plan. Dette er bratt berg ein ikkje kan ferdast i, utanom i sør der det er flatare berg med gras. Område må sikrast før ein kan søka bruksendring til fritids- og turisme. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag: 6.1 Hamneområde i sjø: 6.1.1 Område for tilkomst til småbåthamnområde og båt trafikk også til kringliggande eigedomar. 7 FELLESBESTEMMELSER 7.1 Bevaring landskap og vegetasjon- attendeføring av landskap m.m: 7.1.1 Skjæringer og fyllingar (molo) skal gjevast ei tiltalande form og handsaming. Inngrep som bryt den naturlege terrengform bør unngåast. 7.1.2 Eventuelle verskotsmasser frå gravearbeid, utsprengingar, nedrivingar o.l. skal
6 deponerast på godkjent fyllplass. 7.1.3 Eventuelle døde tre og anna sterkt skada vegetasjon etter anleggsarbeid skal ryddast ut og erstattast med ny til plantning. 7.1.4 For å unngå eller avgrense skader på naturmangfald skal det takast utgangspunkt i miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar jf. nml. 12, som ut frå ei samla vurdering av tidlegare, noverande og framtidig bruk av mangfald og økonomiske forhold, gir dei beste samfunnsmessige resultat. 7.2 Universell utforming: 7.2.1 Prinsippet om universell utforming skal ivaretakast i planlegginga og krava til det enkelte byggetiltak. Det same gjelder omsynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgjevnadane. 7.2.2 Nye kaiar og molo skal opparbeidast med krav til universell utforming. Nivåsprang er ikkje ynskjeleg i fotgjengarareal 7.3 Vatn og avløp: 7.3.1 Vatn og avlaupsanlegg skal vera ferdig utbygde før igangsetjing vert gjeve. 7.4 Eigedomsforhold: 7.4.1 I den grad det er uoverensstemmelse mellom plankart og grenser slik dei er skildra i eksisterande tinglyste målebrev/ skylddelingsforretningar eller rettsprotokoll etter jordskifte, gjelder sistnemnte grensebeskrivelser føre plankartet. 7.5 Om byggegrense i plankart: 7.5.1 Byggegrense er samanfallande med føremålsgrense dersom andre byggegrenser ikkje synast på plankart. Byggegrenser vil synast som stripla linjer i digitalt kartgrunnlag. 7.6 Utbyggingsrekkjefylje: 7.6.1 Rassikring skal vera ferdig utført og godkjent før bruksendring frå naust til fritids- og turisme kan omsøkast. 7.6.2 Slamavskiljar og avløpsleidning skal vera godkjent og ferdig lagt ut av rørleggar før før bruksendring frå naust til fritids- og turisme kan gjevast ferdigattest. Storebø: 19.09.2016 Austevoll kommune