KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY HØRINGSUTGAVE STAVANGER KOMMUNE

KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY HØRINGSUTGAVE STAVANGER KOMMUNE 1

2

KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY HØRINGSUTGAVE 3

Forord Den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009 har fått stor betydning for denne revisjonen av kommuneplanen. Loven stiller tydelige krav til samfunnsdelen i kommuneplanen. Rådmannen har vært opptatt av at samfunnsdelen skal være grundig gjennomarbeidet med særlig fokus på menneskene i byen. For å få et godt grep om dette arbeidet, ble scenariene Stavangerbilder 2025 utarbeidet. Deretter ble det gjennomført en omfattende medvirkningsprosess etter ønske om sterk deltakelse fra byens befolkning. Resultatene er dokumentert i vedlegg til kommuneplanen. Arealdelen er tilpasset ny lov i plankart, bestemmelser og retningslinjer, og ivaretar spesielt behovet for å følge opp klima- og miljøplanen. Derfor blir det viktig å lykkes med samordnet areal- og transportplanlegging og å fortette byen med god kvalitet. Kommunedelplanen for kulturminner er utarbeidet samtidig med kommuneplanen. Foreslåtte bestemmelser og retningslinjer i kulturminneplanen inngår også i kommuneplanen. Forslaget til revidert kommuneplan har tre hoveddeler. I Innledning: Her omtales planens bakteppe, visjon, målstruktur, oppfølging/gjennomføring, og et sammendrag av planen. II Politikk for utvikling av Stavanger-samfunnet: De fem hovedmålene suppleres med delmål og strategier som gis en nærmere omtale. III Arealforvaltning: Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Planbeskrivelse som omtaler endringer som er gjort i arealdelen. Arbeidet med kommuneplanen ledes fra KBU ved kommuneplanavdelingen. Rådmannens lederteam er administrativ styringsgruppe. Alle kommunens hovedavdelinger er representert i prosjektgruppa: Ingvild Hauge Byberg, Økonomi/Oppvekst og levekår Carl Rees Halvorsen, Personal og organisasjon Sten Larsen, Oppvekst og levekår Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår Christian Buch Hansen, Kommunikasjon Olav Stav, Bymiljø og utbygging Marit S. Storli, Kultur og byutvikling Mirjana Gvozdic, Kultur og byutvikling Kommuneplanen vil bli fulgt opp og konkretisert gjennom kommunens handlings- og økonomiplan. Stavanger 05.05.2010 Inger Østensjø rådmann Halvor S. Karlsen direktør Gunn Jorunn Aasland kommuneplansjef Marit S. Storli prosjektleder Rådhuset med en del av Rettedal monumentet, Gunnar Torvund 2006. Foto: Egil Bjørøen 4

Innholdsfortegnelse DEL I. Innledning...9 Muligheter og utfordringer...10 Visjon og verdier...11 Mål for langsiktig byutvikling...15 Oppfølging og gjennomføring...15 Kryssende interesser...15 Sammendrag...15 DEL II. Politikk for utvikling av Stavangersamfunnet...25 En god by å bo i Befolkning og boliger...25 Fortetting med kvalitet...29 Barn og unge...33 Levekår og folkehelse...35 Grønnstruktur...39 Senterstruktur...41 Samordnet arealbruk og transport...43 Miljøprofil i bygg...49 Samfunnssikkerhet...51 Mangfold og deltakelse Mangfold...55 Samfunnsdeltakelse...56 Internasjonalt engasjement Internasjonalt engasjement...59 Stavanger i regionen...60 Kultur...63 Robust og nyskapende næringsliv Næringsliv...65 Universitet og studenter...66 Handlekraftig organisasjon Kommunens organisasjon...69 DEL III. Arealforvaltning...71 Boligbebyggelse...72 Bebyggelse for kominerte formål...76 Bebyggelse for offentlig tjenesteyting...79 Byggeområder for idrettformål...80 Senterstrukturen...83 Kulturminner...83 Grønnstrukturen...84 Omtale av arealplankart...85 Omtale av bestemmelser og retningslinjer...89 Bestemmelser og retningslinjer...90 Vedlegg... 111 - Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid - Stavangerbilder 2025, ikke trykket vedlegg finnes på www.stavanger.kommune.no - Medvirkning ved kommuneplan 2010-2025. Datert september 2009. Eget hefte. 5

6

DEL I Innledning Muligheter og utfordringer Visjon og verdier Mål for langsiktig byutvikling Oppfølging og gjennomføring Kryssende interesser Sammendrag 7

Norsk oljemuseum. Foto: Egil Bjørøen Epoken som oljeby vil gå over i historien akkurat som sildebyen, sjøfartsbyen og hermetikkbyen. Det er vi nødt til å forberede oss på. Nå er utfordringene så store at vi må tenke helt nytt 8

SAMMEN GIR VI LIV TIL BYEN Det er naturlig at Stavangers bysang starter med Rygjafylkets fjell og dype fjord, Jadarlandets brede, brune jord. Stavanger har alltid vært preget av et godt samvirke med omgivelsene sine. Gjennom mange år har også mennesker fra andre steder flyttet hit og bidratt til å videreutvikle byen. Stavanger er virkelig en åpen by, vendt mot havet og verden. Fra havet har vi fått ressurser til næringsutvikling, og fra andre land har vi fått nye kulturelle impulser. Fortsatt utvikler vi Stavangers særpreg i et spennende samspill mellom inspirasjon utenfra, lokal skaperkraft og en ned-arvet mentalitet preget av sosiale likeverdsidealer. Vi vil at byen skal være kjent for å ha små sosiale forskjeller, et raust kulturelt mangfold og gode fellesskap i alle bydeler. Det skal være mange møteplasser hvor mennesker fra forskjellige miljøer kan treffes for trivelig samvær. Ingen trenger å komme til ferdig dekket bord. Alle kan bringe med seg noe til fellesskapet. Vi skal føle at vi er ønsket og at vi kan bidra, ja, rett og slett vite at vi er nødvendige. For i Stavanger har alle et forvalteransvar. Det skal vi ikke gi fra oss. Vi skal sikre trygghet og velferd sammen, men også stimulere til ny næringsutvikling og sosial og kulturell verdiskaping. I Stavanger kan vi gjerne bo tett inntil hverandre, men likevel nær grønne lunger og frisk sjøluft. Avstandene er korte både til alt vi må og til alt vi vil. Det er gode muligheter til å gå, sykle eller bruke buss og bane. Derfor vil vi legge forholdene til rette for det. Det er fint med det som er nært og kjært. Likevel påvirkes utviklingen vår i stor grad av krefter utenfor Stavanger. Da er det viktig at byens innbyggere er bevisste og aktive i de større sammenhengene. Vi kan tenke globalt og handle lokalt, men også delta og bry oss regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å skape gode forutsetninger for utviklingen i vår egen by. Epoken som oljeby vil gå over i historien akkurat som sildebyen, sjøfartsbyen og hermetikkbyen. Det er vi nødt til å forberede oss på. Nå er utfordringene så store at vi må tenke helt nytt. Klimaendringene er et eksempel på det. I stedet for å sprenge grenser, må vi kanskje sette grenser og tenke mer helhetlig økologisk og etisk forsvarlig. I Stavanger kan vi våge å gå foran og ta de første skritt. Alt verdifullt, alt som vi setter pris på, men som ikke har noen pris, skal vi ta med. Vi kan skape kultur og næringsutvikling basert på god ressursforvaltning, på visdom og sosialt medansvar. Når vi forandrer vår måte å tenke på, skal vi også forandre vår måte å regne på. Da kan vi utvikle Stavanger på en troverdig og ansvarlig måte, og vi kan arbeide og puste fritt med god samvittighet. Vi kan alle sammen gi nytt liv til byen. Da blir Stavanger et godt sted å leve. For livet i byen skapes av luft og kjærlighet. Alt annet er ingenting uten det. Gunnar Roalkvam 9

Muligheter og utfordringer Stavanger er en av landets best stilte kommuner i et av verdens beste land å bo i. Byens og regionens innbyggere skal i årene framover høste gleden av tunge offentlige investeringer i kultur og infrastruktur som får en positiv langsiktig betydning for levekår og livskvalitet. Eksempler på dette er Stavanger 2008 og de kulturinvesteringer som knytter seg til utbygging av kulturarenaer, og investeringer i dobbeltspor på Jærbanen, fornyelse av skolebygg- og skolegårder, stor barnehageutbygging og forbedring av ledningsnett i vann- og avløpssektoren. Slike investeringer hever kvaliteten på bystrukturen og tjenestetilbudet, og gir en tryggere ramme for videre byvekst og samfunnsutvikling. Siden forrige kommuneplan ble vedtatt våren 2006 har kommunen opplevd en periode med stor aktivitet og økonomisk høykonjunktur. Befolkningen har vokst med 8 700 innbyggere og det er bygd 3 900 boliger. Det er rehabilitert seks skoler og bygd én ny skole. Sju nye og tre utbygde barnehager er tatt i bruk. Dobbeltsporet jernbane med turvei langs er bygd og tatt i bruk. Byveksten har for det meste skjedd ved gjenbruk av eksisterende byggeområder gjennom byfornyelse og fortetting. Både by- og tjenesteutvikling har som mål å skape gode livsbetingelser for menneskene i dag og i framtiden. Næringslivets investeringer gjennom en lengre periode med økonomisk vekst har gitt nye arbeidsplasser og mange innflyttere. Klar over regionens sårbarhet i forhold til petroleumsnæringen, har lokalt næringsliv, utdanningsinstitusjoner og myndigheter blant annet drøftet utviklingsscenarier og satt i gang viktig arbeid på flere innsatsområder. Ressursene på sokkelen kan nyttes mer effektivt og miljøvennlig, og kompetansen i petroleumsnæringen har også stor overføringsverdi til andre næringer. Det fokuseres på utvikling av flere næringsmessige fundamenter å stå på, og den samlede kompetanse skal økes både i bredden og dybden. Mange nasjonale og globale utviklingstrekk vil prege utviklingen i Stavanger. Det globale fokuset på klima med påfølgende nasjonale planer og rammevilkår, vil bare øke i årene som kommer. Store folkemengder flytter på tvers av landegrensene. Informasjonsflyten skjer globalt og er svært omfattende. Gjennom flere år hatt Stavanger-regionen hatt landets største vekstrate utenfor hovedstadsområdet. Da blir det viktig å styre byutviklingen i en ønsket retning. Regionens felles marked for bosted, arbeidssted og daglige gjøremål utvides stadig. Velstanden øker, folk har bedre helse og lever lengre. Byens innbyggere har stadig høyere forventninger til kommunens tjenester, og færre deltar i frivillig arbeid. Våren 2009 utarbeidet kommunen scenarier, Stavangerbilder 2025, for å få et godt kunnskapsgrunnlag for revisjon av kommuneplanen. Stavangerbilder 2025 er et interaktivt verktøy som finnes på kommunens hjemmeside, og ble benyttet da medvirkningssamlingene ble gjennomført våren 2009. Scenariene får fram kommunens muligheter og utfordringer avhengig av globale og lokale påvirkningskrefter. Det er særlig tre utfordringer som vil prege bysamfunnet og som kommunen må innrette seg etter i kommuneplanperioden: Kommunen har vedtatt at byens klimagassutslipp skal reduseres med 20 % i 2020 sammenliknet med 1990-nivået. Det er utarbeidet en strategi for å nå disse målene, vedtatt i programmet for det nasjonale prosjektet Framtidens byer og konkretisert i klima- og miljøplanen 2010-2025. Programmet er identisk med de forpliktelsene kommunen har gjennom ordføreravtalen (Covenant of Mayors) og i World Energy City Partnership (WECP). Særlig viktig er det at utslippene fra transportsektoren reduseres. Kommunen har kun 10 år på seg til å vise hvordan kursen skal endres. Kommunen må også tilpasse byen til konsekvenser av klimaendringene, som høyere vannstand. I kommuneplanen besvares denne utfordringen særlig i kapittelet om samordnet areal og transport. Andelen mennesker med livsstils- og aldersrelaterte sykdommer vil øke. Det vil fortsatt skje en økning innenfor store sykdomsgrupper, spesielt innenfor livsstilssykdommene. Da blir det viktig å satse på helsefremmende og 10

framtid. Sammen skal ansatte og folkevalgte legge til slik at Stavanger alltid er et godt sted å leve, bo og ar kommunen skape et dynamisk samfunn i takt med sin sykdomsforebyggende tiltak. Tjenestetilbudet må moderniseres, slik at eldre og mennesker med kroniske lidelser kan klare seg selv lengst mulig. Andelen eldre mennesker vil øke i perioden. Det er større helsemessige variasjoner minoritetsbefolkningen enn i befolkningen ellers. Kommunen må utvikle helsetilbud som fanger opp dette, både for bidra til bedre helse, og for å legge til rette for et velfungerende og aktivt liv. Det kan bety at et lavere antall yrkesaktive skal holde oppe kvaliteten på velferdsgodene til flere. En utfordring blir da å få rekruttert tilstrekkelig antall medarbeidere til å levere kommunens tjenestetilbud. Kapittel om levekår og kommunens organisasjon legger føringer for oppfølging i planperioden. Kommunens økonomi blir sannsynligvis mer anstrengt utover i planperioden. Inntektene blir trolig lavere sett i forhold til utgiftene. Andelen yrkesaktive går ned og skatteinntektene reduseres. Fortsatt høy investeringsaktivitet i ulike sektorer, med tilhørende rente- og driftskostnader, vil bli en utfordring. Temaet er omtalt i kapittel om kommunens organisasjon. Det blir også tema i Handlings- og økonomiplanen. Verdiene uttrykker hvordan kommunen skal arbeide Visjon og verdier kjennetegne kommunens organisasjon: Er til stede: I Stavanger kommune er mennesker grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse Kommunens visjon Sammen for en levende alle livets faser og situasjoner møter vi deg med å by har vært ledestjernen også når vi ved ikke revisjonen er i direkte møte av med deg, men m kommuneplanen. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå fora Sammen skal ansatte måte å i tenke Stavanger på. Vi søker kommune det fremragende i alle v forvalte de ressurser, Vi har tradisjoner, kunnskap og kvaliteter søker stadig og ny kunnskap. Vi verdier som er Stavanger. potensiale og Ansatte bidrar til og at folkevalgte har et felles handlinger ansvar gir for vi fortid, kommende nåtid generasjoner og muligh andre får utnytte sitt. Gj Skaper framtiden: I Stavanger kommune skaper framtid. Sammen skal ansatte og folkevalgte tankekraft og handlekraft til å fornye og sette plan legge til rette for på at en Stavanger slik måte at alltid våre skal produkter være og tjenester hold et godt sted å leve, til rette bo og for en arbeide. bærekraftig Sammen utvikling der god livsk med innbyggerne står skal sentralt. kommunen skape et dynamisk samfunn i takt med sin samtid. Verdiene uttrykker hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen. Disse verdiene skal kjennetegne kommunens organisasjon: Er til stede, Vil gå foran, Skaper framtiden. Servicetorget, Stavanger kommune. Foto: Kjetil Alsvik 6 11

12

BYEN VÅR Drivande skyer og solglimt i grått, ein himmel i stadig forvandling, øve et mangfold av stort og av smått, ein spennande, evig forandring. Dansande bølger og heftige kast, gjer bud om heilt nye tankar; ska me riva oss laus eller gro fast, heisa seil eller kasta anker? Legande vindar øve land og fjord, gjer lengsel te gadene våre. Adle som vandre og adle som bor lar drømmane seila av gårde. Herlige dråbar på håve og tag, de komme tebage fra havet. De spyle og vaske foran og bag og dempe ner jaget og kavet. Sånn vil me ha deg, om tidå hu går, og verden bler mindre og større. For veret det passe te byen vår; det e kje om å gjørr å ver tørre. Gunnar Roalkvam 13

Kiellandstatuen, Magnus Vigrestad 1927. Foto: Egil Bjørøen Store nye tanker, som flytter støttene langt fremover, begynner alltid med å være umulige. I politikken kaller man dem utopier, og i musikken fremtidsmusikk; men overalt holder man seg for ørene. Ti således skal det gå, når støttene flyttes så langt frem, at menneskenes tunge masse roper: umulig, så langt når vi aldri, vi vil ikke engang. Men er de først satt de fjerne merkepeler, så er det som de trekker massen til seg, og etter en forbausende kort tid, er vi der alle, forsamlet ganske usjenert omkring det umulige. Uten de store umulige krav, står alle ting stille. Alexander L. Kielland, 1891 14

Mål for langsiktig byutvikling Kommuneplanen skal legge til rette for at kommunen og bysamfunnet jobber målbevisst over lang tid. Målmodellen ble vedtatt gjennom planprogrammet for revisjon av kommuneplanen. Visjonen danner retningen for byens utvikling. Bærekraftig utvikling er fellesnevneren for målene i modellen. Som del av bærekraftsbegrepet er det særlig viktig at hensynet til miljø, mangfold, folkehelse og samfunnssikkerhet ivaretas på tvers av alle planens tema. Alle målene skal avstemmes mot bærekraft. En god by å bo i Sammen for en levende by Mangfold og deltakelse Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Handlekraftig organisasjon De vertikale søylene viser fem mål for langsiktig utvikling av Stavanger: 1. En god by å bo i 2. Mangfold og deltakelse 3. Regionsenter med internasjonalt engasjement 4. Nyskapende og robust næringsliv 5. Handlekraftig organisasjon Kryssende interesser Mange strategier og tiltak passer godt inn under ett mål, men kan samtidig være i strid med ett eller flere andre mål i kommuneplanen. De mest åpenbare motsetningene mellom ulike interesser finnes mellom overordnet mål om bærekraft og noen av delmålene. Eksempelvis er det er miljøvennlig å bo i byer med høy tetthet, blant annet fordi slike byer kan tilby korte reiseavstander og miljøvennlige transporttilbud. Samtidig er faren til stede for at slitasje på friområdene øker og at naturmangfoldet reduseres, at landbruksområdene og uberørt natur settes under press og at livskvaliteten til innbyggerne til syvende og sist blir redusert. Kommunen må fortløpende avveie prioriteringer for å nå overordnede mål. Kryssende hensyn må avklares før beslutningstakere kan gjøre gode valg, finne kompromisser og redusere ulemper. I valg som blir gjort, er det avgjørende at samfunnet ikke tar ut ressurser økonomisk, sosialt eller miljømessig som gjør Bærekraftig utvikling det vanskeligere for kommende generasjoner å få et godt liv i Stavanger. Oppfølging og gjennomføring Kommuneplanen følges opp gjennom de ulike virksomhetsområdenes strategiske og operative arbeid. Aktuelle mål og strategier nedfelles og konkretiseres i de enkelte avdelingers egne planer og/eller i handlings- og økonomiplanen, og ligger til grunn for saksbehandling og prosjektutvikling. I handlings- og økonomiplanen vil det også framgå hvilke deler av organisasjonen som får ansvaret for å følge opp de ulike satsingsområdene og strategiene i kommuneplanen. Kommunen ønsker en mer tydelig sammenheng mellom kommuneplanen og handlingsog økonomiplanen, og vil justere formen på sistnevnte slik at langsiktige og kortsiktige styringsdokumenter blir mer harmonisert. Det stilles også krav til slik sammenheng i den nye plan- og bygningsloven. Sammendrag På de neste sidene følger oppsummert delmålene og alle strategiene som er nedfelt i planforslaget, ordnet etter målområde og kapittel i planen. 15

Befolkning og boliger Delmål En by som tar vare på knappe arealer ved begrenset vekst og høy tetthet. Balansert befolkningssammensetning i alle bydeler. En by uten opphoping av dårlige levekår. Strategier Planlegge bolig- og tjenesteproduksjon på grunnlag av en velfundert framskriving av folkemengden. Videreføre en aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler. Unngå deling av boliger, og planlegge for flere større boliger i sentrumsnære områder med opphoping av levekårsproblemer. Samordne boligbyggingen med skoletilbudet og tilgjengelighet til miljøvennlig transport. Øke andelen universelt utformede boliger. Fortetting med kvalitet En god by å bo i Delmål En grønn og vakker by med høy tetthet og gode levekår. Strategier Planlegge for fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen. Se fortetting i bolig- og næringsområder i sammenheng med kvalitetskrav for utearealer i all planlegging og saksbehandling. Planlegge for samlokalisering og felles bruk av grønne områder med tanke på rekreasjonstilbud til flere aldersgrupper. Benytte levekårsrapporter og samordne fortettingsprosjektene innenfor nærmere avgrensede områder. Utarbeide kvalitetskriterier for bolig- og næringsområder til bruk i planlegging og saksbehandling, samt utvikle virkemidler for å utnytte næringsområdene bedre. Forebygge og redusere støyproblemer, samt prioritere stilleområder Barn og unge Delmål Attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen Strategier Planlegge barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet, for positiv utvikling og læring i nærmiljøet. Tilrettelegge for god folkehelse med trygg, meningsfull og aktiv fritid. Utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med barn, unge og deres foresatte 16

Levekår og folkehelse Delmål God helse for alle. Reduserte sosiale helseforskjeller. Strategier Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. Følge opp kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, og stille økte kvalitetskrav til idrettsanlegg. Ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi, og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeid med brukerne om tjenesteutvikling. Sørge for kompetanseutvikling og karrieretilbud for å beholde dyktige medarbeidere og sikre nyrekruttering En god by å bo i Grønnstruktur Delmål Stavanger skal være en by som ivaretar innbyggernes grunnleggende behov for naturlige omgivelser. Alle innbyggerne skal ha tilgang til sammenhengende turveinett innen 500 meter fra boligen. Senterstruktur Strategier Styrke samarbeidet med nabokommunene om grønnstrukturen. Balansere målkonflikter mellom bruk og vern i utviklingen av de grønne områdene. Øke størrelsen og kvaliteten på grønne områder og Dimensjonere drift og vedlikehold i forhold til befolkningsvekst og klimaendringer. Gi strandsonen en særlig kritisk vurdering ved endringer i arealbruk. Delmål Stavanger skal ha en struktur med region- og kommunesenter, bydelssentre og lokale sentre. Hvert enkelt senter skal ha en klar rolle i forhold til sitt nærområde og omland. Strategier Sentrene skal være kompakte og oversiktlige med korte avstander til funksjoner og kollektivtransport. Tilrettelegge for utvikling i Stavanger sentrum og ivareta sentrums historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby. Plassere sentrene i den enkelte bydel ut fra nærhet og tilgjengelighet for innbyggerne. Avgrense sentrene med hensyn til korte gangavstander og oversiktlighet. 17

Utforme sentrene basert på universell utforming og estetiske hensyn. Legge til rette for innhold i sentrene som sikrer mangfold og attraktivitet. Samordnet areal og transport En god by å bo i Delmål Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk. Konkurransekraften for kollektivtransport skal økes i forhold til privatbilen. Stavanger kommune skal være en trygg og god by å være syklist i. Næringstransporten skal ha tilgang til en godt fungerende infrastruktur. Arbeidsplassintensive virksomheter skal ligge i bybåndet. Miljøprofil i bygg Delmål Stavanger by skal redusere energiforbruk i og klimagassutslipp fra bygg og anlegg i samsvar med ordføreravtalen. Samfunnssikkerhet Strategier Koordinere krav til fortetting, lokaliseringsstyring, parkering og kollektivtransporttilbud. Legge til rette for høyt antall arbeidsplasser nær Stavanger sentrum, i bybåndet og langs bybanetrasé gjennom Forus. Bruke parkeringsnorm som virkemiddel i utviklingen av Stavanger som miljø- og klimavennlig by. Legge til rette for gode sykkeltraseer og sikker sykkelparkering. Kreve mobilitetsplan for nye virksomheter og næringsbygg. Bruke bompenger som virkemiddel for å finansiere nye transportforbindelser. Strategier Fremme bruken av energikilder som medfører lavest mulig utslipp av klimagasser. Gå foran i arbeidet med å skape energieffektive bygg. Fremme bruk av miljøvennlige bygningsmaterialer og utfasing av uheldige materialer. Bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt for å stimulere til løsninger som fører til god måloppnåelse. Ha reguleringsbestemmelser om kvalitetsprogram som er tilpasset aktuelle utbyggingsoppgaver, og som spesielt ivaretar miljømål. Delmål En by som ivaretar innbyggernes liv og helse under ulike former for påkjenninger. Strategier Kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen. Sikre beredskap for å kunne takle uventede påkjenninger. Planlegge for å forebygge vold i offentlige rom. Arbeide systematisk med samordnet innsats for å bedre trafikksikkerheten. 18

Mangfold Mangfold og deltakelse Delmål En by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Trygghet mot diskriminering. Samfunnsdeltakelse Delmål Lokaldemokrati med god mulighet til samfunnsdeltakelse. Strategier Benytte mangfold som en viktig ressurs i kommunens arbeid. Ta i bruk gjeldende lovverk på området og arbeide aktivt for å hindre diskriminering. Innarbeide prinsipper for universell utforming i kommunens planer. Strategier Legge til rette for og oppmuntre til deltakelse Sikres innbyggerne gode kanaler for å kommunisere med kommunen Kommunisere aktivt og kontinuerlig med innbyggerne Internasjonalt engasjement Regionsenter med internasjonalt engasjement Delmål En by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Stavanger kommune skal bidra lokalt til å utjevne global urettferdighet. Stavanger i regionen Delmål Attraktiv kunnskapsby for alle innbyggere i regionen. Strategier Bygge videre på etablerte internasjonale nettverk og utvikle nye nettverk. Bygge på innbyggernes internasjonale kontaktflate. Utvikle og delta i klima- og miljøprosjekter sammen med næringsliv, universitet og forskningsmiljøer. Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter innefor helse og velferd. Strategier Utvide interkommunalt samarbeid om regionale planer, programmer og kommunale tjenester. Styrke samarbeidet innenfor storbyområdet som naturlig geografisk enhet. Arbeide for økt åpenhet og effektivitet i samarbeidet med andre kommuner i regionen. 19

Regionsenter med internasjonalt engasjement Kultur Delmål En åpen og gjestfri kulturby basert på nyskaping og kvalitet. Strategier Følge opp satsingsområdene i kulturplanen fram til 2017. Videreutvikle etablerte og planlegge for nye kulturarenaer. Planlegge kulturtilbud som gjenspeiler befolkningsutviklingen med økende andel innvandrere og eldre. Næringsliv Robust og nyskapende næringsliv Handlingsrettet organisasjon Delmål Stavanger skal være knutepunktet og drivkraften i næringsregionen. Universitet og studenter Delmål Universitetet skal ha en sentral rolle i kommunens langsiktige utvikling. En attraktiv og levende studentby. Utdannings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet. Kommunens organisasjon Delmål Kommunens organisasjon skal være en aktiv samfunnsbygger. Godt tjenestetilbud i dag og i framtiden. Strategier Delta i arbeidet med regionale planer og strategier for næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft. Utvikle virkemidler som gjør byen attraktivt for kunnskapsbedrifter. Utdanne, tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft. Samarbeide med næringslivet om å inkludere innvandrere i arbeidslivet. Samarbeide med næringslivet for å redusere utslipp av klimagasser. Strategier Ha en aktiv rolle i utviklingen av Stavanger som student- og universitetsby og i planlegging av studentboliger. Bidra til samarbeid om en helhetlig utbygging av universitetsområdet. Styrke utviklingen av infrastruktur som kan bidra til økt internasjonalisering av universitets- og forskningsmiljøene. Styrke samarbeidet mellom utdanningsog forskningsmiljøene, næringslivet og kommunen. Strategier Ha robuste fagmiljø og effektiv drift. Være helhetsorientert og nytenkende. Ha kompetente og myndiggjorte medarbeidere. 20

21

Detalj fra utsmykkingen av Paradis stasjon. Kunstner: Anna Sigmond Gudmundsdottir 22

DEL II Politikk for utvikling av Stavanger-samfunnet Befolkning og boliger Fortetting med kvalitet Barn og unge Levekår og folkehelse Grønne områder Senterstruktur Samordnet arealbruk og transport Miljøprofil i bygg Samfunnssikkerhet Mangfold Samfunnsdeltakelse Internasjonalt engasjement Stavanger i regionen Kultur Næringsliv Universitet og studenter Kommunens organisasjon 23

Stavanger kommune vil viderføre en aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler 24

Vi blir flere og alle skal bo Befolkning og boliger Delmål En by som tar vare på knappe arealer ved begrenset vekst og høy tetthet. Balansert befolkningssammensetning i alle bydeler. En by uten opphoping av dårlige levekår. Strategier Stavanger kommune vil: planlegge bolig- og tjenesteproduksjon på grunnlag av en velfundert framskriving av folkemengden. videreføre en aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler. unngå deling av boliger, og planlegge for flere større boliger i sentrumsnære områder med opphoping av levekårsproblemer. samordne boligbyggingen med skoletilbudet og tilgjengelighet til miljøvennlig transport. øke andelen universelt utformede boliger. Folketallsutvikling Befolkningsveksten i Stavanger har helt siden 1965 vært jevn, rundt 1,0 prosent per år. Innenfor denne rammen har sammenhengen mellom aktiviteten i oljerettet virksomhet og antall nettoinnflyttinger vært tydelig, og gitt kortvarige perioder med lav eller høy vekst i takt med oljeprisen. I årene 2006-2009 har utviklingen i Stavanger vært preget av høykonjunktur og sterk innvandring fra land med lett adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA), sammen med betydelig innenlandsk flyttetap, i stor grad til nabokommunene. Befolkningsveksten i årene 2006-2009 er uten sidestykke den største i kommunens historie. Kommuneplanen bør derfor tilrettelegge for større vekst enn ved tidligere kommuneplanrevisjoner, men lavere enn i perioden 2006-2009. Noe av veksten kommer av fødselsoverskudd, men hovedtyngden blir arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Også etter 2025 bør kommunen ha områder tilgjengelig for viktige behov, for eksempel tilknyttet offentlig tjenesteyting. For videre beregninger er befolkningsveksten derfor satt til 1,2 prosent. Botetthet Det enkleste målebegrepet for botetthet eller boligkonsum er personer per bolig. I 1970, 1980 og 1990 var botettheten henholdsvis 2,9, 2,6 og 2,3 personer per bolig. Fra 1990 lå botettheten stabilt på 2,3 personer per bolig til 2005. Boligbyggingen tok seg sterkt opp etter århundreskiftet, samtidig som boligproduksjonen ble vridd fra større til mindre boligtyper som et resultat av økningen i antallet husholdningermed én til to personer. Dette reduserte botettheten til 2,1 personer per bolig. Fig 1 Befolkningsutvikling 1994-2025 fordelt på aldersgrupper. 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 20-34 35-49 50-64 65-79 6-12 13-19 0-5 80+ 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 25 Polen Tyrkia Tyskland Sverige Pakistan USA Storbritannia Somalia Danmark Vietnam India Bosnia-Hercegovina

Framskriving av boligbehovet tar utgangspunkt i at dagens botetthet for de ulike aldersgruppene og husholdningstypene beholdes. Da må 13 600 boliger, eller i gjennomsnitt 850 boliger per år, fullføres i kommuneplanperioden. Nye boliger skal komplettere boligmassen slik at den tilpasses strukturelle endringer i folkemengden. Mange i den sterkt voksende gruppa unge pensjonister disponerer store boliger, ofte i husstander med bare én eller to beboere. Tilbud av gode, universelt utformede boliger i alle bydeler kan frigi store boliger til store familier. Aldersgruppa 65-79 år øker i særklasse mest. De aller eldste - over 80 år - har sterkest vekst i slutten av kommuneplanperioden og bidrar til eldrebølgen. Sammensatte levekår Levekårsundersøkelsen dokumenterer at Stavanger har ujevn fordeling av gode levekår med lappeteppestruktur som ikke er knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest skille. Et sammenhengende område av sentrums- og sentrumsnære levekårsoner kommer dårligst ut. Området preges av småboliger og utleieboliger bebodd av husstander tidlig i boligkarrieren og/eller vanskeligstilte på boligmarkedet. De mindre sentrale utbyggingsbydelene domineres av større selveierboliger med stort innslag av barnefamilier. I sentrumsnære områder med opphoping av levekårsproblemer bør nye boligprosjekter inneholde et vesentlig innslag av større boliger. I slike områder skal deling av boliger som regel ikke tillates og sammenslåing av boliger stimuleres. Tilsvarende skal småboliger etableres i bydeler med lav andel unge voksne. Konsentrerte boligformer, som ivaretar mange av eneboligens fordeler, må utvikles i sentrumsnære områder og langs bybåndet nord/ sør. Kommunen er spesielt opptatt av å bygge gode boliger med godt bomiljø tiltenkt barnefamilier i disse områdene. Kommunen kan bidra med grundig planlegging, tilrettelegging av tomter og tilpassing av selvbyggermodellen til nye typer områder. I et deregulert boligmarked vil husstander med liten egenkapital og lav eller usikker inntekt ofte ha problemer med å etablere seg i egen bolig. Særlig gjelder dette for pressområder med høy vekst, som i storbyområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Den boligsosiale handlingsplanen definerer tiltak for husstander som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Hensynet til utjevning av levekårene skal vektlegges også i forhold til kommunale boliger. Når områder med mange kommunale boliger framstår som attraktive og gode boområder, vil det bidra til å utjevne forskjeller og medføre en variert befolkningssammensetning. Boligutbyggingen samordnes med transport- og skoletilbudet Boligutbyggingen skal knyttes til tilfredsstillende kollektivtilbud og sykkelveger. Om hensiktsmessig kan boligbygging utsettes til egen trasé eller andre framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og syklistene er fullført. Der kollektivtilbudet og sykkelvegene er tilfredsstillende, kan boligbygging framskyndes. Boligutbygging skal knyttes til områder med tilfredsstillende skoletilbud. Boligbygging skal utsettes i områder med liten kapasitet og framskyndes i områder med stor kapasitet. Tilfredsstillende skoleveg anses som del av skoletilbudet. Kvalitetskrav til boliger Gjennomsnittstørrelsen på boliger i Stavanger er redusert de siste ti årene. Antall rom per bolig er redusert og småboligene er blitt mindre. Det samlede boligtilbudet vil blant annet ha stor betydning for hvor godt rustet byen er til å håndtere et stadig økende antall eldre mennesker. Jo flere boliger som tilfredsstiller prinsippet om universell utforming, jo lavere blir behovet for spesialinstitusjoner og ombyggingstiltak. Folk kan bli boende hjemme i sin egen bolig lenger. For å tilpasse boligtilbudet til framtidige behov, anbefales at minst 70 prosent av nye boliger skal være universelt utformet med spesifikke krav angitt i bestemmelser. Plan- og bygningslovens formålsparagraf bestemmer at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Universell utforming er ikke et entydig definert begrep. Boliger uten heis 26

skal ha alle nødvendige funksjoner tilgjengelige på inngangsplanet. Rom i andre etasjer kommer i tillegg. Universell utforming i boliger er vanskelig å oppnå hvis boligens areal er mindre enn 55 m². Fortettingsandelen skal være 70 prosent Fortettingsandelen, dvs. andelen av nye boliger som årlig etableres innenfor eksisterende bystruktur, har steget til 90 prosent i perioden 2006-2009, og den var i gjennomsnitt 76 prosent i 2000-2009. Fortetting åpner for befolkningsvekst, begrenset transportbehov, miljøvennlig transport og mindre behov for nedbygging av jordbruksområder. Høy fortetting møter følgelig krav i forhold til bærekraftig utvikling og er i samsvar med kommuneplanens mål for langsiktig byutvikling. Erfaringer etter 2005 viser at fortettingsandelen bør reduseres noe for å oppnå bedre kvaliteter på bomiljøet. Fortettingsandelen i kommuneplanperioden bør være rundt 70 prosent. Det er behov for bedre styring av utbyggingen i sentrumsnære områder og langs bybåndet i samsvar med de boligpolitiske målene. Den aktive boligpolitikken skal videreføres og tilpasses nye utfordringer Stavanger kommune har helt fra 1960-tallet tradisjoner med aktiv boligpolitikk og gode resultater, både for den enkelte innbygger og for byen som helhet. Boligmassen, som ble utbygd under denne boligpolitikken, har en god struktur med relativt liten grad av segregering. Med dereguleringen av boligmarkedet og den reduserte feltutbyggingen er kommunens rolle endret. Kommunen opptrer i mindre grad som grunneier i områdene for byomforming enn i feltutbyggingsområdene. Gjennom områdeog reguleringsplaner, strategiske grunnkjøp og utbyggingsavtaler er kommunen likevel aktiv i byomformingsområdene. Kommunens rolle ved prosjekter og ifylling har så langt vært liten. fortetting. Dessuten må boligutbyggingsplanen vurdere hvilke oppgaver som skal løses med planlegging og utbyggingsavtaler etter planog bygningsloven og hva som skal bestemmes av kommunen som grunneier. Boligutbyggingsplanen må videre foreslå et opplegg for informasjon og veiledning om ifylling. Planen må tilpasse kommunens virkemiddelbruk til fortetting av den utbygde by. Virkemidler finnes for planlegging av boligene i feltene, byomformingsområdene og prosjektene i forhold til de prioriterte boligpolitiske mål. Virkemidler finnes også for å tilpasse boligutbyggingens rekkefølge til infrastrukturens kapasitet og kvalitet. Oppstart og gjennomføring er imidlertid avhengig av private aktørers forventninger til markedet. Det krever tid og ressurser å ta i bruk nye virkemidler. Noen definisjoner: Feltutbygging: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i ikke-utbygd område. Byomformingsområder: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i områder kommuneplanen avsetter som byomformingsområde, dvs. utbygd område som får endret funksjon. Prosjekter: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i utbygd område eller område brukt til annet formål. Ifylling: Utbygging av færre enn 10 boliger. Søra Bråde. Foto: BitMap Kommunens rolle i byomformingsområdene og ved prosjekter og ifylling må gjøres klarere, og ansvar må fordeles tydeligere for at målene i boligpolitikken skal bli fullgodt ivaretatt. Kommunens boligutbyggingsplan som oppdateres jevnlig må ta stilling til hvilken rolle kommunen skal spille i de ulike kategoriene av 27

Eiganes Park Stavanger kommune vil planlegge for fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen 28

Byen som lar oss komme nærmere hverandre Fortetting med kvalitet Delmål En grønn og vakker by med høy tetthet og gode levekår. Strategier Stavanger kommune vil: planlegge for fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen. se fortetting i bolig- og næringsområder i sammenheng med kvalitetskrav for utearealer i all planlegging og saksbehandling. planlegge for samlokalisering og felles bruk av grønne områder med tanke på rekreasjonstilbud til flere aldersgrupper. benytte levekårsrapporter og samordne fortettingsprosjektene innenfor nærmere avgrensede områder. utarbeide kvalitetskriterier for bolig- og næringsområder til bruk i planlegging og saksbehandling, samt utvikle virkemidler for å utnytte næringsområdene bedre. forebygge og redusere støyproblemer, samt prioritere stilleområder Bakgrunn Diskusjonen omkring tetthet har pågått siden 1970-tallet, da NBI-rapporten Tetthet i boligområder ble lansert. Problemstillinger knyttet til tetthet og bærekraft har fått fornyet fokus på grunn av klimaendringene. Samordnet arealog transportplanlegging har dermed høy prioritet, og Stavanger satser nå sterkt på fortetting og byomforming. Samtidig tyder mye på at det skjer endringer i norske boligidealer (jfr Sintefs rapport om byboliger, 2003). Særlig unge og eldre etterspør urbane boliger, men også barnefamilier er mer åpne for å bo i by. Arkitektur og vakre omgivelser har betydning for folk flest, men kommer i annen rekke i forhold til sosio-økonomiske hensyn. Kvaliteter som trekkes fram, er mangfold og valgfrihet, med nærhet til venner og jevnaldrende. Tilgangen på grønne arealer og uterom er også viktig, sammen med tryggheten som skapes gjennom godt naboskap. Rådmannen ser nå behov for å utvide og oppdatere kommunens regelverk for fortetting. Tetthet og kvalitet Stavangers tetthetsnorm med to boliger per dekar for nye hovedutbyggingsområder er benyttet gjennom flere tidligere kommuneplanrevisjoner. Erfaringer tilsier at denne normen er lite hensiktsmessig i arbeidet med fortettingsprosjekter. Ved denne planrevisjonen er derfor et nytt begrep for grad av utnytting tatt i bruk: prosent BRA, (bruksareal delt på tomteareal i prosent). Begrepet benyttes i bestemmelser om tetthet i kommuneplanens arealdel. Bestemmelsene får konsekvenser for utforming av bebyggelse, for utearealer, for lokalklima og for sammenheng med de nærmeste omgivelsene. Andre viktige tema i fortettingsplaner er forholdet mellom boligstørrelser og ønsket husholdningsstruktur. Nye tekniske løsninger og hensynet til bokvalitet gir også store utfordringer. Nyere forskning har utredet kvalitetsbegreper og hvilke krav som må stilles til gode boligområder. Høy tetthet er forenlig med god livskvalitet, men her er behov for kvalitetskriterier: knyttet til den enkelte bolig, med boligstørrelse og tilhørende utearealer til boligområdet, med boligtyper, byggehøyder, romdannelser og trafikkløsning til byområdet, med levekår, boligstørrelser, kapasitetshensyn, stedstilpasning, mv. Nærhet blir et viktig stikkord, med tilgang til kollektivtransport, tjenester og offentlige funksjoner. At et boligområde ligger nær arbeidsplasser og grønnstruktur, regnes også som en kvalitet. Sjekklister for bo- og livskvalitet i fortettingsområder kan også bli nyttige planverktøy. Rammer og retningslinjer for tetthet i Stavanger Effektiv arealutnytting og fortetting er strategisk viktig i samordnet areal- og transportplanlegging. For nye boligprosjekter i sentre og innenfor bestemte gangavstander til hovedtraseer for kollektivtrafikk, er det ønskelig med høy tetthet. Her er samtidig behov for enkle og anvendelige regler for planlegging og saksbehandling av fortettingsprosjekter. Kommunen har erfart at muligheten for å oppnå høy kvalitet i boligprosjekter reduseres sterkt når tomteutnyttingen i boligområder overstiger 100 prosent BRA. Ny bestemmelse 29

i kommuneplanens arealdel tar hensyn til dette. Her foreslås grad av utnytting i boligområder nær/i sentre og nær hovedkollektivtraseer til maks 100 prosent BRA. Det er maksimale gangavstander til sentre, bane og buss, som avgrenser områdene med høyest tetthet. For resten av byen settes graden av utnytting i nye boligprosjekter til maks 70 prosent BRA. I disse byområdene er det også utarbeidet forslag til generelle bestemmelser om fortetting og deling av tomter for eksisterende ene- og tomannsboliger. Høyere tetthet enn disse bestemmelsene angir, må bare vurderes for boligprosjekter av svært god kvalitet. Enkelte byområder og bomiljøer utenfor trehusbyen skal skjermes mot fortetting. Dette gjelder bebyggelse med et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Områdene er vist på kart i kulturminneplanen. Tidligere retningslinjer for transformasjonsområder er bearbeidet og endret til bestemmelser for byomforming. Tilhørende tabell med grad av utnytting er også endret. Ny øvre grense for utnytting i ren næringsbebyggelse er i tabellen satt til 220 prosent BRA. Denne grensen anbefales å gjelde generelt, også for andre næringsområder i Stavanger kommune. For næringsområdene må det utvikles kvalitetskriterier, der estetiske hensyn med stedstilpasning og utforming av uteoppholdsarealer har betydning. Erfaringer med fortettingsprosjekter i Stavanger viser at bygninger over fem etasjer i de fleste tilfeller bør unngås av hensyn til eksisterende bebyggelse og stedskarakter. Kommuneplanen forslår derfor en generell bestemmelse med maksimalt fem etasjer i sentrale deler av byen, og maksimalt fire etasjer i andre byområder. Støy skal forebygges og reduseres Støy kan defineres som uønsket lyd. Støy er forurensning etter forurensningsloven og er et økende problem. Det henger sammen med økt trafikk, mer tungtransport, fortetting, arealbruk, 24-timers samfunnet, støyende fritidsaktiviteter og kulturarrangementer. Gode lydforhold der man bor og oppholder seg er viktig for trivsel og helse. Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Den viktigste støykilden i Stavanger er biltrafikken. Det er mange støyutsatte boliger langs hovedvegene. Friområdene Sørmarka, Mosvatnet og Store Stokkavatn er sterkt eksponert for støy fra kyststamveien E39. For eksisterende boliger, skoler, barnehager og helseinstitusjoner gjelder forskrift om begrensning av forurensning, som setter grense for maksimalt støynivå innendørs til 42 desibel (db). Dersom denne grensen overskrides, har anleggseier plikt til å gjøre nødvendige, støyreduserende tiltak. Støy i arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven skal håndteres iht. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjene anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt støykilder: Rød sone: Nærmest støykilder, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomme bruksformål Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres Det er laget støysonekart for hovedveger, jernbanen og Stavanger lufthavn, samt skytebanen på Madla. Støy er beregnet for 2009-situasjonen og en prognosesituasjon. På plankartet er støysonene vist på temakart med røde og gule støyhensynssoner. Bestemmelser stiller krav til planlegging av ulike typer områder, virksomheter og bebyggelse. T-1442 anbefaler at kommunen utarbeider støysonekart til kartlegging av eksisterende stilleområder. I tettstedsbebyggelse defineres stilleområder som et avgrenset område egnet for rekreasjonsaktivitet og hvor støynivået er under 50 db Lden. Utenfor tettstedsbebyggelse er dette områder hvor støynivået er under 40 db Lden. Foreliggende støysonekart viser at deler av friområdene på Lundsneset, Store Stokkavatn og Hålandsvannet tilfredsstiller disse kravene. I planperioden vil kommunen jobbe videre med å prioritere stilleområder og gjennomføre tiltak for å sikre lavt støynivå i disse for framtiden. 30

Slik angis støynivå: Lden er beregnet gjennomsnittlig støybelastning over året, medregnet både dag og natt. Antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett Basestasjoner for mobiltelefoni må vurderes som søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Det må kreves regulering til arealformål (helst samlet plan) tilsvarende som for transformatorstasjoner. Master over to meter er søknadspliktige. Det må også stilles krav til estetisk utforming av master og teknikkbokser. Samlokalisering med andre mobiloperatører eller med andre funksjoner kan kreves av hensyn til arealbruk og visuell støy. Statens strålevern anbefaler at man etterstreber å holde strålingsnivåene lavest mulig. Man bør også unngå at dekningsfeltene for to eller flere master overlapper hverandre. Dette kan løses ved god mobildekning, fordi strålingsnivåene blir lavere når basestasjonene står tett. Utsnitt fra støysonekart. Rød sone: Nærmest støykilder, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomme bruksformål. Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres 31

Stavanger kommune vil utvikle gode samarbeidsformer i arbeidet med barn, unge og deres foresatte 32

Små mennesker, stor framtid Barn og unge Delmål Attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen Strategier Stavanger kommune vil: planlegge barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet knyttet til positiv utvikling og læring i nærmiljøet. tilrettelegge for god folkehelse. utvikle gode samarbeidsformer i arbeidet med barn, unge og deres foresatte. Utvikle attraktive oppvekstmiljø Trygghet er en forutsetning for en god oppvekst. Den utvikles best i et nært og godt oppvekstmiljø. Kommunen må legge vekt på tjenester som gir vilkår for gode familieliv. Barnehage, skole, idrettsanlegg, turområder og andre muligheter for fysiske og sosiale aktiviteter bør finnes i nærmiljøet. Et godt og stimulerende nærmiljø gir barn og unge et rikere liv gjennom sosial samhandling og kulturell utfoldelse. Gi det enkelte barn støtte Gode oppvekstmiljø krever tiltak som gir barn og unge positiv utvikling og trygghet. Forskning understreker betydningen av tidlig oppdaging av risikofaktorer og tidlig intervensjon. Både i helsestasjon, barnehage og skole er det viktig å fange opp barn med særskilte behov tidlig. Kommunen skal ha nødvendig kompetanse, gode støttesystemer og verktøy til å gi riktig hjelp til rett tid. Stavanger skal være en by hvor barn eller unge ikke lider som følge av alvorlig omsorgssvikt. Ulike kommunale tjenesteområder skal samarbeide om å prioritere tiltak som kan sikre barnas rettigheter og utvikle deres evne og mulighet til å mestre hverdagen. Sikre alle et barnehagetilbud av høy kvalitet i nærmiljøet Skole og barnehage er viktige elementer i et godt oppvekstmiljø. På samme måte som for skole, må det derfor utvikles inntakskriterier for barnehagen som tar utgangspunkt i avstanden mellom hjem og barnehage. Et barnehagetilbud i nærmiljøet reduserer også foreldrenes bilavhengighet på reiser mellom hjem, barnehage og jobb. En egen plan for utbygging av barnehagene i Stavanger kommune vil utrede dette nærmere. Samtidig som målet om full barnehagedekning nås, må det fortsatt rettes fokus på kvalitet i innholdet. Barnehagen skal være en god læringsarena som inkluderer alle barn. Den er en viktig arena for å utvikle kulturell identitet, og barna skal få kulturelle erfaringer fra den lokale, nasjonale og globale verden. Stavanger kommune vil legge vekt på å utvikle en barnehage hvor alle barn skal oppleve glede og mestring i samvær med andre. Barnehagene skal anerkjenne og synliggjøre alle språk og kulturer, samt sikre god språkutvikling hos minoritetsbarn. Styrke elevenes muligheter for læring og mestring Stavangerskolen skal fortsette å stille seg høye læringsmål. Elevenes læring og mestring skal gi trivsel, og elevene skal gå ut av grunnskolen med god basiskompetanse i lesing, skriving, regning og IKT. Dette gir grunnlag for økte kunnskaper og ferdigheter i skolefagene og er en forutsetning for å motvirke ulikheter i samfunnet. Like viktig er det at skolen bidrar til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. I skolen skal elevene lære å sette pris på fysisk aktivitet, samt møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Skolebruksplanen som ble vedtatt i 2009, viser at det er nok skolekapasitet i de aller fleste bydeler. Et mulig unntak er Hinna bydel, der det knytter seg noe usikkerhet til utbyggingen av Jåttå nord. Det kan bli behov for utbygging på både barne- og ungdomstrinnet i denne bydelen. I forhold til ledig skolekapasitet kan det legges til rette for ytterligere utbygginger i bydelene Tasta og Hundvåg. Kvernevik i Madla bydel vil ha god kapasitet i forhold til utbygging på Nore Sunde. 33