HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset, rådhuset Møtedato: 29.06.2011 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/11 11/476 SAKSLISTE RETNINGSLINJER FOR SKOLETUR FOR SISTE ÅRSTRINN I GRUNNSKOLEN I HERØY 14/11 11/593 RETNINGSLINJER - RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 15/11 11/610 STIFTELSE AV FELLES DESTINASJONSSELSKAP PÅ HELGELAND HELGELAND REISELIV AS 16/11 11/611 SAMARBEID OM FELLES ØKONOMIENHET I HALD (2011) 17/11 11/633 EVALUERING AV HALD IKS 18/11 10/1681 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2010 19/11 11/709 BUDSJETTREGULERING - TERTIALRAPPORT PR. 30.04.2011

20/11 11/708 RAMMER - ØKONOMIPLAN 2012-2015 21/11 11/634 HALD-SAMARBEID INNENFOR PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING 22/11 11/760 SALG AV 4 REKKEHUSLEILIGHETER I SVINGEN KJØP AV 2 NYE LEILIGHETER I ÅSEN 23/11 11/45 AVLASTNINGSBOLIG - VALSÅSEN 24/11 09/1692 HERØY KOMMUNE - 150 ÅR 25/11 10/133 SAMHANDLINGSREFORMEN -PROSJEKT HELSE UTEN GRENSER 26/11 11/663 FELLES OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERSNBARN OG SPESIALSKOLER I NORDLAND 27/11 11/429 NY HAVNE - OG FARVANNSLOV - DELEGASJON AV MYNDIGHET Herøy, 08.01.16

Sak 13/11 RETNINGSLINJER FOR SKOLETUR FOR SISTE ÅRSTRINN I GRUNNSKOLEN I HERØY Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B57 Arkivsaksnr.: 11/476 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/11 Formannskap 05.04.2011 13/11 Kommunestyret 29.06.2011 Formannskapets innstilling: Følgende retningslinjer legges til grunn for skoletur for siste årstrinn i grunnskolen i Herøy: 1. Skoleturen skal være en del av undervisningsopplegget for 10. årstrinn, og den er underlagt skolens ansvar faglig, sikkerhetsmessig og økonomisk. 2. Rektor skal tas med på råd under planleggingen av skoleturen og han har det endelige ansvaret for å godkjenne opplegget. 3. Skolen skal gi elever som ikke deltar et fullgodt undervisningsopplegg i tidsrommet skoleturen varer. 4. Skoleturen bør ikke ha varighet over fem skoledager, og den skal legges opp slik at den ikke ekskluderer elever fra å delta. 5. Skoleturen skal plasseres slik at den ikke kommer i konflikt med forberedelse og gjennomføring av eksamen. 6. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det finnes tilstrekkelig finansiering for å kunne gjennomføre turen uten økonomisk risiko. Jamfør Opplæringsloven 2-15 er det ikke anledning til å kreve egenandeler til skoleturen. 7. Innsamlede midler til skoleturen skal i sin helhet gå til å dekke reise og opphold. Et eventuelt overskudd skal avsettes til fond for finansiering av senere skoleturer. Skolen har ansvar for at de innsamlede pengene blir brukt på en etisk forsvarlig måte. 8. Skolen har ansvaret for at det føres et forsvarlig regnskap for skoleturen. I praksis kan dette gjennomføres ved at skolen fører regnskapet som et delregnskap i skolens regnskap. 9. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det er tilstrekkelig med voksne med på turen. Det skal som minimum være tre voksne reiseledere med på turen, inkludert kontaktlærer eller annen lærer som kjenner klassen. Begge kjønn skal være representert. 10. Under turen skal det føres tilsyn med elevene. Sikkerhetsregler for den enkelte aktivitet må gjennomgås og avtales på forhånd og følges opp. Hovedansvarlig leder må straks gi skolen melding dersom det oppstår uhell eller skade. 11. Alle deltakere skal være forsikret.

Sak 13/11 Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Herøy og utfyllende ordensregler for Herøy skole gjelder også på skoleturen. Side 4 av 67

Sak 13/11 Rådmannens innstilling Følgende retningslinjer legges til grunn for skoletur for siste årstrinn i grunnskolen i Herøy: 12. Skoleturen skal være en del av undervisningsopplegget for 10. årstrinn, og den er underlagt skolens ansvar faglig, sikkerhetsmessig og økonomisk. 13. Rektor skal tas med på råd under planleggingen av skoleturen og han har det endelige ansvaret for å godkjenne opplegget. 14. Skolen skal gi elever som ikke deltar et fullgodt undervisningsopplegg i tidsrommet skoleturen varer. 15. Skoleturen bør ikke ha varighet over fem skoledager, og den skal legges opp slik at den ikke ekskluderer elever fra å delta. 16. Skoleturen skal plasseres slik at den ikke kommer i konflikt med forberedelse og gjennomføring av eksamen. 17. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det finnes tilstrekkelig finansiering for å kunne gjennomføre turen uten økonomisk risiko. Jamfør Opplæringsloven 2-15 er det ikke anledning til å kreve egenandeler til skoleturen. 18. Innsamlede midler til skoleturen skal i sin helhet gå til å dekke reise og opphold. Et eventuelt overskudd skal avsettes til fond for finansiering av senere skoleturer. Skolen har ansvar for at de innsamlede pengene blir brukt på en etisk forsvarlig måte. 19. Skolen har ansvaret for at det føres et forsvarlig regnskap for skoleturen. I praksis kan dette gjennomføres ved at skolen fører regnskapet som et delregnskap i skolens regnskap. 20. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det er tilstrekkelig med voksne med på turen. Det skal som minimum være tre voksne reiseledere med på turen, inkludert kontaktlærer eller annen lærer som kjenner klassen. Begge kjønn skal være representert. 21. Under turen skal det føres tilsyn med elevene. Sikkerhetsregler for den enkelte aktivitet må gjennomgås og avtales på forhånd og følges opp. Hovedansvarlig leder må straks gi skolen melding dersom det oppstår uhell eller skade. 22. Alle deltakere skal være forsikret. Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Herøy og utfyllende ordensregler for Herøy skole gjelder også på skoleturen. Side 5 av 67

Sak 13/11 Behandling/vedtak i Formannskap den 05.04.2011 sak 40/11 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Følgende retningslinjer legges til grunn for skoletur for siste årstrinn i grunnskolen i Herøy: 23. Skoleturen skal være en del av undervisningsopplegget for 10. årstrinn, og den er underlagt skolens ansvar faglig, sikkerhetsmessig og økonomisk. 24. Rektor skal tas med på råd under planleggingen av skoleturen og han har det endelige ansvaret for å godkjenne opplegget. 25. Skolen skal gi elever som ikke deltar et fullgodt undervisningsopplegg i tidsrommet skoleturen varer. 26. Skoleturen bør ikke ha varighet over fem skoledager, og den skal legges opp slik at den ikke ekskluderer elever fra å delta. 27. Skoleturen skal plasseres slik at den ikke kommer i konflikt med forberedelse og gjennomføring av eksamen. 28. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det finnes tilstrekkelig finansiering for å kunne gjennomføre turen uten økonomisk risiko. Jamfør Opplæringsloven 2-15 er det ikke anledning til å kreve egenandeler til skoleturen. 29. Innsamlede midler til skoleturen skal i sin helhet gå til å dekke reise og opphold. Et eventuelt overskudd skal avsettes til fond for finansiering av senere skoleturer. Skolen har ansvar for at de innsamlede pengene blir brukt på en etisk forsvarlig måte. 30. Skolen har ansvaret for at det føres et forsvarlig regnskap for skoleturen. I praksis kan dette gjennomføres ved at skolen fører regnskapet som et delregnskap i skolens regnskap. 31. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det er tilstrekkelig med voksne med på turen. Det skal som minimum være tre voksne reiseledere med på turen, inkludert kontaktlærer eller annen lærer som kjenner klassen. Begge kjønn skal være representert. 32. Under turen skal det føres tilsyn med elevene. Sikkerhetsregler for den enkelte aktivitet må gjennomgås og avtales på forhånd og følges opp. Hovedansvarlig leder må straks gi skolen melding dersom det oppstår uhell eller skade. 33. Alle deltakere skal være forsikret. Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Herøy og utfyllende ordensregler for Herøy skole gjelder også på skoleturen. Side 6 av 67

Sak 13/11 Saksutredning: Retningslinjer for skoleturer for avgangsklassene i grunnskolen i Herøy ble første gang vedtatt i Hovedutvalget for Persontjenester den 14.03.00 i sak 3/00. Kommunen har siden vært gjennom en omorganisering, og erfaringer så langt har også vært medvirkende til behovet for en revisjon. De viktigste forslagene til endringer er en stadfestelse av at skoleturen er en del av skolens undervisningsopplegg, og derfor underlagt opplæringsloven med forskrifter. Dette medfører også at disse skoleturene står under skolens juridiske ansvar. Dette ansvaret kommer til uttrykk gjennom at skolen har det endelige ansvaret for turen både faglig, sikkerhetsmessig og økonomisk. Side 7 av 67

Sak 13/11 Følgende retningslinjer foreslås innført fra og med 01.08.11. RETNINGSLINJER FOR SKOLETURER FOR SISTE ÅRSTRINN I GRUNNSKOLEN I HERØY 1. Skoleturen skal være en del av undervisningsopplegget for 10. årstrinn, og den er underlagt skolens ansvar faglig, sikkerhetsmessig og økonomisk. 2. Rektor skal tas med på råd under planleggingen av skoleturen og han har det endelige ansvaret for å godkjenne opplegget. 3. Skolen skal gi elever som ikke deltar et fullgodt undervisningsopplegg i tidsrommet skoleturen varer. 4. Skoleturen bør ikke ha varighet over fem skoledager, og den skal legges opp slik at den ikke ekskluderer elever fra å delta. 5. Skoleturen skal plasseres slik at den ikke kommer i konflikt med forberedelse og gjennomføring av eksamen. 6. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det finnes tilstrekkelig finansiering for å kunne gjennomføre turen uten økonomisk risiko. Jamfør Opplæringsloven 2-15 er det ikke anledning til å kreve egenandeler til skoleturen. 7. Innsamlede midler til skoleturen skal i sin helhet gå til å dekke reise og opphold. Et eventuelt overskudd skal avsettes til fond for finansiering av senere skoleturer. Skolen har ansvar for at de innsamlede pengene blir brukt på en etisk forsvarlig måte. 8. Skolen har ansvaret for at det føres et forsvarlig regnskap for skoleturen. I praksis kan dette gjennomføres ved at skolen fører regnskapet som et delregnskap i skolens regnskap. 9. Skolen skal i samarbeid med foreldrene se til at det er tilstrekkelig med voksne med på turen. Det skal som minimum være tre voksne reiseledere med på turen, inkludert kontaktlærer eller annen lærer som kjenner klassen. Begge kjønn skal være representert. 10. Under turen skal det føres tilsyn med elevene. Sikkerhetsregler for den enkelte aktivitet må gjennomgås og avtales på forhånd og følges opp. Hovedansvarlig leder må straks gi skolen melding dersom det oppstår uhell eller skade. 11. Alle deltakere skal være forsikret. 12. Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Herøy og utfyllende ordensregler for Herøy skole gjelder også på skoleturen. Side 8 av 67

Sak 13/11 Vurdering: De nye retningslinjene bør innføres med full virkning fra 01.08.11. Det er for sent for skolen å overta regnskapsansvaret for årets skoletur. De nye retningslinjene bør likevel gjelde for denne turen også så langt de passer. Side 9 av 67

Sak 14/11 RETNINGSLINJER - RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/593 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/11 Formannskap 13.05.2011 14/11 Kommunestyret 29.06.2011 Formannskapets innstilling: Forslag til retningslinjer for Råd for eldre og funksjonshemmede godkjennes med endring av pkt. 5 slik: Kommunestyret har vedtatt at rådet skal ha 7 representanter og 7 vararepresentanter. Rådet skal også være representert av funksjonshemmede organisasjoner og 3 medlemmer m/vara. oppnevnes etter forslag fra Herøy pensjonistforening. Rådet står fritt til å innkalle nødvendig ekspertise ved behandling av saker. Rådmannens innstilling Forslag til retningslinjer for Råd for eldre og funksjonshemmede godkjennes. Behandling/vedtak i Formannskap den 13.05.2011 sak 45/11 Behandling: Repr. Vegar Dalen framsatte følgende tilleggsforslag til pkt. 5 i retningslinjene: Kommunestyret har vedtatt at rådet skal ha 7 representanter og 7 vararepresentanter. Rådet skal også være representert av funksjonshemmede organisasjoner og 3 medlemmer m/vara. oppnevnes etter forslag fra Herøy pensjonistforening. Rådet står fritt til å innkalle nødvendig ekspertise ved behandling av saker. Tilleggsforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: Forslag til retningslinjer for Råd for eldre og funksjonshemmede godkjennes med endring av pkt. 5 slik: Kommunestyret har vedtatt at rådet skal ha 7 representanter og 7 vararepresentanter. Rådet skal også være representert av funksjonshemmede organisasjoner og 3 medlemmer m/vara. oppnevnes etter forslag fra Herøy pensjonistforening. Rådet står fritt til å innkalle nødvendig ekspertise ved behandling av saker. Saksutredning:

Sak 14/11 Kommunestyret vedtok i møte 22.03.11 sak 1/11 å opprette fellesråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre med betegnelsen: Råd for eldre og funksjonshemmede. Endringen skjer med virkning fra kommende valgperiode, høsten 2011. Med bakgrunn i endringen er det utarbeidet forslag til retningslinjer som vil erstatte; reglement for Herøy eldreråd, vedtatt av kommunestyre 29.04.04 og retningslinjer for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vedtatt av kommunestyre 18.04.08. Vedlegg: Forslag til retningslinjer. Side 11 av 67

Sak 15/11 STIFTELSE AV FELLES DESTINASJONSSELSKAP PÅ HELGELAND HELGELAND REISELIV AS Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 11/610 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/11 Formannskap 13.05.2011 15/11 Kommunestyret 29.06.2011 Formannskapets innstilling: 1.Herøy kommunestyre tilrår at arbeidet med etableringen av et felles reiselivsselskap på Helgeland - Helgeland Reiseliv - iverksettes etter de hovedprinsippene som er spesifisert i saksfremlegget. 2.Herøy kommunestyre gir sin tilslutning til at utarbeidede forslag til vedtekter, forslag til samarbeidsavtale med kommunene og forslag til strategidokument for Helgeland kan utgjøre et utgangspunkt for de endelige vurderingene / formuleringene under det nye selskapets stiftelsesmøte høsten 2011. 3.Herøy kommune tegner aksjer for inntil kr. 30000. Investeringen innarbeides i budsjett for 2012. 4.Herøy kommune kjøper tjenester for inntil kr. 65 pr. innbygger. Innarbeides i driftsbudsjettet for 2012. Rådmannens innstilling 1.Herøy kommunestyre tilrår at arbeidet med etableringen av et felles reiselivsselskap på Helgeland - Helgeland Reiseliv - iverksettes etter de hovedprinsippene som er spesifisert i saksfremlegget. 2.Herøy kommunestyre gir sin tilslutning til at utarbeidede forslag til vedtekter, forslag til samarbeidsavtale med kommunene og forslag til strategidokument for Helgeland kan utgjøre et utgangspunkt for de endelige vurderingene / formuleringene under det nye selskapets stiftelsesmøte høsten 2011. 3.Herøy kommune tegner aksjer for inntil kr. 30000. Investeringen innarbeides i budsjett for 2012. 4.Herøy kommune kjøper tjenester for inntil kr. 65 pr. innbygger. Innarbeides i driftsbudsjettet for 2012. Behandling/vedtak i Formannskap den 13.05.2011 sak 47/11 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres.

Sak 15/11 Vedtak: 1.Herøy kommunestyre tilrår at arbeidet med etableringen av et felles reiselivsselskap på Helgeland - Helgeland Reiseliv - iverksettes etter de hovedprinsippene som er spesifisert i saksfremlegget. 2.Herøy kommunestyre gir sin tilslutning til at utarbeidede forslag til vedtekter, forslag til samarbeidsavtale med kommunene og forslag til strategidokument for Helgeland kan utgjøre et utgangspunkt for de endelige vurderingene / formuleringene under det nye selskapets stiftelsesmøte høsten 2011. 3.Herøy kommune tegner aksjer for inntil kr. 30000. Investeringen innarbeides i budsjett for 2012. 4.Herøy kommune kjøper tjenester for inntil kr. 65 pr. innbygger. Innarbeides i driftsbudsjettet for 2012. Saksutredning: Historisk sett har det i reiselivssammenheng vært fire regioner på Helgeland. Alle disse regionene har hatt samarbeid over kommunegrensene for å utvikle reiselivet. Kommunene og næringen i Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad har tidligere utgjort Torghatten reiselivslag. Kommunene og næringen i Vefsn, Grane og Hattfjelldal etablerte i sin tid Indre Helgeland reiselivslag. Disse to organisasjonene ble i år 2002 slått sammen til Destination Helgeland as. Helgelandskysten Reiseliv arbeider i dag for næringen og kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna, mens næringen og kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy utgjør medlemmene i Polarsirkelen Reiseliv. Historien har på mange måter vist at ingen av disse organisasjonene har vært slagkraftige nok til virkelig å få realisert det uforløste potensialet reiselivsnæringen over hele Helgeland har. Styrene og de ansatte i destinasjonsselskapene Destination Helgeland, Helgelandskysten Reiseliv og Polarsirkelen Reiseliv satte, på bakgrunn av en grundig gjennomført undersøkelse i reiselivsnæringen og kommunene over hele Helgeland, i gang en felles prosess for å vurdere mulighetene til å etablere ett felles destinasjonsselskap på Helgeland. Den 25. januar 2011 ble det holdt en presentasjon for ordførere fra hele Helgeland, hvor disse ga sin tilslutning til å gå i gang med prosessen. Informasjon om prosessen for å etablere ett nytt felles destinasjonsselskap er sendt pr. brev datert 31. januar 2011 til alle kommuner på Helgeland. I tillegg har det vært flere mediaoppslag omkring prosessen fra januar til april i alle Helgelandsaviser. Tidsplanen for prosessen har vært og er som følger: 9. desember 2010 Felles styremøte i alle tre destinasjonsselskap Januar og februar 2011 Gjennomføring av grundig spørreundersøkelse i reiselivsnæringen og blant kommunene på Helgeland 25. januar Presentasjon av innhold og tidsplan for prosessen for ordførere på Helgeland under fellesmøte i Mosjøen 15.-16. februar: Felles samling for utvikling av forslag til visjon, mål og strategi Side 13 av 67

Sak 15/11 8.-9. mars: Felles samling for utvikling av forslag til vedtekter, org. form, representasjon og lignende Mars: Forslag presenteres for referansegrupper fra næringen og kommunene, ved enighet sendes saken sendes til respektive generalforsamlinger 12. april: Vedtak i tre generalforsamlinger, saken sendes til behandling i respektive kommuner Mai / juni: Vedtak i 18 kommunestyrer på Helgeland... 01.01.2012: Nytt felles selskap formelt etablert Kommuneundersøkelsen viser at kommunene samlet sett mener at destinasjonsselskapene i dag har en meget viktig rolle innenfor markedsføring og profilering av Helgeland (for eksempel gjennom felles web-side), utøvelsen av turistinformasjon til tilreisende samt være et talerør for næringen. Videre er kommunene opptatt av at destinasjonsselskapene burde utvikle pakker og opplevelser som kan selges på vegne av næringen, bedre skiltingen, samt bistå med kompetanse til næringen. 100% av kommunene mener at destinasjonsselskapenes har en viktig eller svært viktig rolle for å skape utvikling i reiselivsnæringen på Helgeland. (Undersøkelsen er vedlagt) Næringsundersøkelsen viser at 90% av reiselivsnæringen mener at destinasjonsselskapenes har en viktig eller svært viktig rolle for å skape utvikling innen reiselivet på Helgeland. 95% av næringen mener at dagens samarbeid mellom destinasjonsselskapene er viktig eller svært viktig, og 84% av reiselivsnæringen på Helgeland mener det er strategisk riktig å etablere ett felles destinasjonsselskap (fremfor tre som i dag). Reiselivsnæringen mener at destinasjonsselskapene i dag har en meget viktig rolle innenfor markedsføring og profilering av Helgeland (for eksempel gjennom felles web-side), utøvelsen av turistinformasjon, skilting og brosjyreutvikling og distribusjon m.m. (Undersøkelsen er vedlagt) Reiseliv er en av de næringene som har et uforløst vekstpotensial i regionen. Dersom dette potensialet skal kunne realiseres er det behov for koordinering og samarbeid innad i næringen og kommunene i mellom. Nærings- og kommuneundersøkelsen som er gjennomført på Helgeland februar 2011 viser at et kompetent og handlekraftig felles destinasjonsselskap som koordinator, tilrettelegger og utvikler i dette arbeidet vil være en av forutsetningene for å lykkes innenfor reiselivet på Helgeland. Representanter fra styrene og de ansatte i destinasjonsselskapene har på bakgrunn av det overnevnte vært samlet over flere samlinger og møter for å vurdere mulighetene for å etablere ett felles destinasjonsselskap. På bakgrunn av overnevnte prosess er det utarbeidet følgende underlagsdokumentasjon til saken: 1. Oversikt over dagens situasjon i hvert av destinasjonsselskapene 2. Kort statusrapport for samarbeidet mellom destinasjonsselskapene pr. i dag 3. Forslag til strategidokument for Helgeland Reiseliv as 4. Forslag til organisasjonskart for Helgeland Reiseliv as 5. Forslag til budsjett for Helgeland Reiseliv as 6. Utkast til vedtekter for Helgeland Reiseliv as 7. Utkast til fremtidig samarbeidsavtale mellom Helgeland Reiseliv as og kommunene på Helgeland (18 stk.) Side 14 av 67

Sak 15/11 8. Hvordan få fart på reiselivet destinasjonsnivået i Nord-Norge. (Debattgrunnlag) Rapport fra Landsdelsutvalget i Nord-Norge, 2010 9. Hvordan styrke destinasjonsnivået i Nord-Norge? (se spes. punkt 5) Uttalelser fra NHO Reiseliv Nord-Norge, 17. november 2010 10. Næringsundersøkelse (medlemsundersøkelse) blant reiselivsnæringen på Helgeland (2011) 11. Kommuneundersøkelse blant kommunene på Helgeland (2011) 12. Vedtak i alle tre selskapers generalforsamlinger 12. april 2011 Med bakgrunn i gjennomførte spørreundersøkelser i næring og kommuner, vedlagt underlagsdokumentasjon, samt resultatene fra den gjennomførte prosessen med representanter for styrene, de ansatte, reiselivsnæringen og lokalpolitikere har de 3 destinasjonsselskapenes respektive generalforsamlinger den 12. april 2011 vedtatt følgende hovedprinsipper for etableringen av ett felles destinasjonsselskap på Helgeland: - Det etableres ett felles destinasjonsselskap på Helgeland, fremfor tre som i dag (18 kommuner). Selskapet skal være i drift fra 01.01.2012. Selskapet skal organiseres som et aksjeselskap med aksjelovens krav vedrørende drift / styring av selskapet. Det foreslås å gi selskapet navnet Helgeland Reiseliv as. - Målet er at selskapet skal ha en aksjekapital på kr. 2 000 000,- Dvs. 2000 aksjer til kr. 1000 pr. stk. Kommunene på Helgeland (18 stk.) skal i sum eie mer enn 50% av aksjekapitalen, men ingen enkeltpart kan eie eller stemme for mer enn 5% av aksjene. - Styret skal ha minst 5 og høyst 9 medlemmer, etter generalforsamlingens beslutning. Sammensetningen av styret skal gjøres på bakgrunn av kompetanse og det skal tilstrebes geografisk spredning i forhold til de - historisk sett - fire reiselivsregionene på Helgeland. Det skal sikres regional politisk involvering i utvelgelsen av styremedlemmer. - Styreledere og nestlederne i selskapene Destination Helgeland, Helgelandskysten Reiseliv og Polarsirkelen Reiseliv vil utgjør et interimsstyre for etableringen av Helgeland Reiseliv us. frem t.o.m. gjennomført stiftelsesmøte. Daglig ledere har sekretariatsfunksjonen. - Alle turistkontor består som i dag (Brønnøy, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen), med utgangspunkt i dagens fordeling av årsverk på de ulike kontorene: Brønnøysund 2 årsverk, Mosjøen 1,5 årsverk, Mo i Rana 3 årsverk og Sandnessjøen 2 årsverk. - En person på hvert turistkontor blir utnevnt som områdeansvarlig. Dvs. at det etableres en områdeansvarlig person i hver av de - historisk sett - fire reiselivsregionene på Helgeland. Denne personen skal ha et særskilt ansvar for oppfølgingen og informasjonen til næringen og kommunene i respektive region, samt bidra til å få synliggjort dette områdets spesielle naturattraksjoner og opplevelsesmuligheter. - Ingen av de fire kontorene utpekes som et hovedkontor. Forretningsadressen legges til Træna kommune. Postadressen følger sak / områdekontor eller daglig leder. - De fire regionskontorene skal styrke samarbeidet med alle øvrige og sesongåpne turistkontorer på Helgeland, og bidra til at disse blir best mulig. - Helgeland Reiseliv skal søke et aktivt utviklingssamarbeid med andre destinasjonsselskap / -foreninger. Da kanskje spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, samt i nærliggende områder i Sverige. Herunder Sagaveien, Blå vegen, Kystriksvegen og Nord-Norsk Reiseliv. - Det skal opprettes samarbeidsavtaler mellom Helgeland Reiseliv as og de ulike kommunene på Helgeland (18 stk.). Med gjensidig forståelse av forventede leveranser fra Helgeland Reiseliv as, og en forståelse for at en felles satsing innen reiseliv best løses gjennom et interkommunalt samarbeid på Helgeland, kjøper hver kommune tjenester av Helgeland Reiseliv as tilsvarende kr. 65,- pr. innbygger pr. år. Dagens ordning med kjøp at tjenester i 3 ulike destinasjonsselskaper vil da utgå 31.12.2011. Se vedlagte forslag til samarbeidsavtale med kommunene. Side 15 av 67

Sak 15/11 Vurdering: Det er meget positivt at en nå synes å komme fram til en felles organisering av reiselivsarbeidet på Helgeland. For Herøy kommune vil dette medføre en kostnadsøkning på ca. kr. 22275 pr. år. Selv med denne kostnadsøkningen vil jeg anbefale at Herøy kommune slutter seg til denne organiseringen. Vedlegg: Side 16 av 67

Sak 16/11 SAMARBEID OM FELLES ØKONOMIENHET I HALD (2011) Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 11/611 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/11 Formannskap 13.05.2011 16/11 Kommunestyret 29.06.2011 Formannskapets innstilling: 1) Herøy kommune slutter seg til avtalen om felles økonomienhet i HALD. 2) Det økonomiske oppgjøret for Herøy kommune baserer seg på gjeldende avtale inntil overkapasiteten i Dønna og Leirfjord er nullstilt og at alle kan behandles på samme grunnlag. Rådmannens innstilling 1) Herøy kommune slutter seg til avtalen om felles økonomienhet i HALD. 2) Det økonomiske oppgjøret for Herøy kommune baserer seg på gjeldende avtale inntil overkapasiteten i Dønna og Leirfjord er nullstilt og at alle kan behandles på samme grunnlag. Behandling/vedtak i Formannskap den 13.05.2011 sak 48/11 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1) Herøy kommune slutter seg til avtalen om felles økonomienhet i HALD. 2) Det økonomiske oppgjøret for Herøy kommune baserer seg på gjeldende avtale inntil overkapasiteten i Dønna og Leirfjord er nullstilt og at alle kan behandles på samme grunnlag. Saksutredning: Det vises til vedlagte saksframlegg.

Sak 17/11 EVALUERING AV HALD IKS Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/633 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/11 Formannskap 13.05.2011 17/11 Kommunestyret 29.06.2011 Formannskapets innstilling: 1. Samarbeidet innenfor næringsrettet arbeid i regionen bør videreføres. Framtidig organisering skal kun ivareta næringslivsrettet (mot etablert næringsliv og gründere) og næringsrettet saksbehandling for kommunene. Overordnet næringsarbeid/næringspolitikk og samferdsels-saker ivaretas av kommunene og Helgeland Regionråd. 2. Det skal utredes hvordan virksomheten skal organiseres, også en eventuell mulig tilknytning til Helgeland Regionråd IKS (HRR IKS). 3. Deltakerkommunene knytter seg til virksomheten med en egen avtale for hver kommune som beskriver oppgaver og økonomisk oppgjør. 4. Det skal utarbeides et driftsbudsjett som er basert på minimum 2 stillinger. Budsjettet skal balansere med basis i avtalte oppdrag og oppgjør. Godtgjørelsen skal fordeles på et grunnbeløp som har basis i befolkningen i den enkelte kommune og resten skal være godtgjøring for avtalte tjenester. 5. Utviklingsmidlene (Næringsfondsmidler og lignende) beholdes og fordeles av den enkelte kommune. 6. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av en representant fra hver kommune og en næringslivsrepresentant fra hver kommune som utreder retningslinjer for virksomheten. 7. Kommunestyrene gir representantskapet fullmakt til å gjennomføre omorganiseringen. Herøy kommune ber om at saken sendes tilbake til behandling i kommunene når pkt. 2 og pkt. 6 er ferdig utredet.

Sak 17/11 Rådmannens innstilling 1. Samarbeidet innenfor næringsrettet arbeid i regionen bør videreføres. Framtidig organisering skal kun ivareta næringslivsrettet (mot etablert næringsliv og gründere) og næringsrettet saksbehandling for kommunene. Overordnet næringsarbeid/næringspolitikk og samferdselssaker ivaretas av kommunene og Helgeland Regionråd. 2. Det skal utredes hvordan virksomheten skal organiseres, også en eventuell mulig tilknytning til Helgeland Regionråd IKS (HRR IKS). 3. Deltakerkommunene knytter seg til virksomheten med en egen avtale for hver kommune som beskriver oppgaver og økonomisk oppgjør. 4. Det skal utarbeides et driftsbudsjett som er basert på minimum 2 stillinger. Budsjettet skal balansere med basis i avtalte oppdrag og oppgjør. Godtgjørelsen skal fordeles på et grunn-beløp som har basis i befolkningen i den enkelte kommune og resten skal være godtgjøring for avtalte tjenester. 5. Utviklingsmidlene (Næringsfondsmidler og lignende) beholdes og fordeles av den enkelte kommune. 6. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av en representant fra hver kommune og en næringslivsrepresentant fra hver kommune som utreder retningslinjer for virksomheten. 7. Kommunestyrene gir representantskapet fullmakt til å gjennomføre omorganiseringen. Behandling/vedtak i Formannskap den 13.05.2011 sak 49/11 Behandling: Ordfører Arnt-Frode Jensen framsatte på vegne av Herøy AP følgende tillegg: Herøy kommune ber om at saken sendes tilbake til behandling i kommunene når pkt. 2 og pkt. 6 er ferdig utredet. Tilleggsforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: 1. Samarbeidet innenfor næringsrettet arbeid i regionen bør videreføres. Framtidig Side 19 av 67

Sak 17/11 organisering skal kun ivareta næringslivsrettet (mot etablert næringsliv og gründere) og næringsrettet saksbehandling for kommunene. Overordnet næringsarbeid/næringspolitikk og samferdsels-saker ivaretas av kommunene og Helgeland Regionråd. 2. Det skal utredes hvordan virksomheten skal organiseres, også en eventuell mulig tilknytning til Helgeland Regionråd IKS (HRR IKS). 3. Deltakerkommunene knytter seg til virksomheten med en egen avtale for hver kommune som beskriver oppgaver og økonomisk oppgjør. 4. Det skal utarbeides et driftsbudsjett som er basert på minimum 2 stillinger. Budsjettet skal balansere med basis i avtalte oppdrag og oppgjør. Godtgjørelsen skal fordeles på et grunnbeløp som har basis i befolkningen i den enkelte kommune og resten skal være godtgjøring for avtalte tjenester. 5. Utviklingsmidlene (Næringsfondsmidler og lignende) beholdes og fordeles av den enkelte kommune. 6. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av en representant fra hver kommune og en næringslivsrepresentant fra hver kommune som utreder retningslinjer for virksomheten. 7. Kommunestyrene gir representantskapet fullmakt til å gjennomføre omorganiseringen. Herøy kommune ber om at saken sendes tilbake til behandling i kommunene når pkt. 2 og pkt. 6 er ferdig utredet. Bakgrunn: I henhold til den inngåtte selskapsavtalens 3, skal det i løpet av 2011 gjennomføres en evaluering av HALD IKS og eierkommunene skal beslutte om selskapet skal videreføres eller ikke. Saksutredning: Representantskapet har gitt styret oppdraget med å gjennomføre evalueringen. Styret gjennomgikk oppgaven og utarbeidet et mandat for oppdraget og valgte å søke ekstern bistand. Styret gikk ut med en tilbudsforespørsel til etablerte konsulenter på området. Det forelå to tilbud: Bedriftskompetanse AS og PWC. Styret anså begge som skikket for oppdraget og antok laveste tilbud som kom fra PWC. Oppdraget ble grundig drøftet med konsulenten før oppstart og vi hadde et oppfølgingsmøte under vegs. Framlagte rapport ble gjennomdrøftet før PWC la fram sin endelige rapport som følger som vedlegg. Endelig rapport forelå 31.03. 2011. Før evalueringen startet ble det holdt et orienteringsmøte med de ansatte. De ansatte ble videre orientert om endelig rapport og styrets konklusjon i møte 08.04. 2011. Side 20 av 67

Sak 17/11 Arbeidsmetodikk og prosess framgår i rapporten fra PWC. PWC konklusjon: Vi har valgt å kalle denne rapporten langt mellom liv og lære. Tittelen retter seg mot de mål som er satt for selskapet i forhold til ressursene som er gjort tilgjengelig for HALD IKS. Selskapet har to ansatte som skal bidra til økt rekruttering av arbeidskraft og økt innbyggertall, bedre samferdselstilbud, generere eksterne tilskuddsmidler og legge til rette for bistand til næringslivet. Dette vurderer vi som særdeles vanskelig å oppnå for HALD IKS. Selskapet har etter vår vurdering valgt å sette seg i førersetet på hovedsatsningsområdet som er å legge forhold til rette for bistand til næringslivet. Dette har gitt partene økt nytteverdi, mens øvrige målsettinger gir både eierkommuner og næringsliv liten nytteverdi. Vi anbefaler at HALD IKS videreføres som interkommunalt selskap, alternativt fusjonert med annet eksisterende samarbeid innen næringsutvikling. Uavhengig av partnerskapet er det imidlertid en forutsetning at representantskapet utarbeider en tydeligere og mer konsentrert strategi på hva selskapet da faktisk skal ha av konkrete oppgaver. Styret i HALD IKS bør følge opp strategiene på en helt annen måte enn hva som er tilfelle i dag. For å få maksimal nytteverdi av HALD IKS anbefaler vi å rendyrke selskapet som en førstelinjetjeneste som bistår eierkommunene og næringslivet innen næringsrelaterte spørsmål. Dagens ansvar i forhold til rekruttering av arbeidskraft, samferdsel og økt innbyggertall foreslås rendyrket mellom kommunene og Helgeland regionråd (HRR). Når det gjelder eierkommunenes deltakerkontingent og utviklingsmidler bør dette speile de respektive kommuners bestillinger til HALD IKS. Styret følger de konklusjoner som er lagt og legger dette til grunn for innstillingen til representantskapet. PWC konklusjon er at HALD IKS har hatt for vide oppgaver og til dels jobbet med samme oppgaver som andre regionale organer og kommuner. De anbefaler å spisse oppgavene til næringslivsrelatert arbeid og næringsrettet arbeid for kommunene. PWC påpeker at styringsformen ikke har vært heldig. Representantskapet har inntatt den styrende rollen både på strategisk nivå og daglig nivå mens styret kun har fungert som et forvaltningsstyre etter mønster fra Helgeland Regionråd IKS (HRR IKS). Næringslivsrepresentantene har gått inn som medlemmer av representantskapet og har ikke vært representert i styret. Dette mener PWC er feil. Styret burde ha vært det utøvende organet og der burde næringslivsrepresentantene ha sittet mens representantskapet kun skulle ivareta strategier og rammer. PWC anbefaler en grundig gjennomgang av dette. Styret har ikke utredet dette på nåværende tidspunkt da dette vil avhenge av hvilken organisasjonsform en velger framover. PWC anbefaler at næringssamarbeidet fortsetter enten i dagens organisasjonsform eller i en organisasjon tilknyttet et etablert selskap for eksempel HRR IKS. Til dette vil styret bemerke: Side 21 av 67

Sak 17/11 Vi er i ferd med å etablere en rekke interkommunale samarbeid i mange forskjellige organisasjonsformer; samarbeid etter kommunelovens 27, IKS og forskjellige former vertskommunesamarbeid. Vi oppretter stadig nye organisasjoner med styrende organer og de samme personer møter seg i hjel i de forskjellige styrene. Etter vår oppfatning bør vi ordne i dette landskapet. De lovpålagte oppgavene passer best i vertskommunemodellen. Disse har sin styring i vertskommunen etter kommunelovens bestemmelser. Andre oppgaver der organiseringen er mindre lovfestet som næring, RKK, planlegging o.s.v. kan mest fordelaktig organiseres i IKS, men vi trenger sannsynligvis ikke mer en et felles IKS som ivaretar juridiske/økonomiske ansvar for samarbeidet. Da vi vedtok opprettelsen av HRR IKS tok vi høyde for at flere interkommunale samarbeid kunne knyttes til HRR IKS. HRR IKS ivaretar da kun forvaltningen av samarbeidet mens hvert enkelt samarbeid har sitt fagstyre. Samarbeidet om vann og avløp, HEVA, som omfatter alle kommunene på Helgeland er allerede knyttet opp mot HRR IKS men de har sitt eget fagstyre. Et fagstyre kan også ha representasjon utenfor kommunene der dette er fordelaktig. Styret foreslår at næringssamarbeidet organiseres i en ny organisasjon tilknyttet HRR IKS med et eget fagstyre der næringslivet også er representert. Styret vil overlate til en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og næringslivet å finne endelig organisasjonsform. Deltakerkommunene knytter seg til samarbeidet gjennom spesifikke avtaler som fastlegger hvilke oppgaver som skal utføres og hvor stor godtgjørelsen skal være fra hver enkelt kommune. En hoveddel av økonomien bør sikres gjennom et grunnbeløp basert på folketall i kommunene mens det resterende skal være godtgjørelse for de oppdrag som utføres for kommunene. På denne måten kan kommunene til en viss grad bestemme sine forpliktelser fleksibelt og det er lettere å spore hva en betaler for. Styret foreslår at utviklingsmidlene (næringsfond og lignende) beholdes og fordeles av kommunene etter innstilling fra egen kommunal administrasjon eller utredning fra næringsorganisasjonen (ORG) innstilling fra rådmannen. Vedlegg: Rapport fra PWC Langt mellom liv og lære av 31.03.2011 Side 22 av 67

Sak 18/11 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2010 Saksbehandler: Kjell Erling Bardal Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 10/1681 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/11 Formannskap 14.06.2011 18/11 Kommunestyret 29.06.2011 Formannskapets innstilling: 1. Herøy kommunes regnskap for 2010 med et regnskapsmessig mindreforbruk/regnskapsmessig overskudd på kr. 5200098,96 godkjennes. 2. Overskuddet disponeres slik: - kr. 930655 overføres til utsatte tiltak fra 2010 i.h.t. saksframlegg - kr.4269443,96 avsettes til disposisjonsfond 3. Årsmeldingen for 2010 godkjennes 4. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etteretning Rådmannens innstilling 1. Herøy kommunes regnskap for 2010 med et regnskapsmessig mindreforbruk/regnskapsmessig overskudd på kr. 5200098,96 godkjennes. 2. Overskuddet disponeres slik: - kr. 930655 overføres til utsatte tiltak fra 2010 i.h.t. saksframlegg - kr.4269443,96 avsettes til disposisjonsfond 3. Årsmeldingen for 2010 godkjennes 4. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etteretning Behandling/vedtak i Formannskap den 14.06.2011 sak 55/11 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 5. Herøy kommunes regnskap for 2010 med et regnskapsmessig mindreforbruk/regnskapsmessig overskudd på kr. 5200098,96 godkjennes. 6. Overskuddet disponeres slik: - kr. 930655 overføres til utsatte tiltak fra 2010 i.h.t. saksframlegg - kr.4269443,96 avsettes til disposisjonsfond 7. Årsmeldingen for 2010 godkjennes 8. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etteretning

Sak 18/11 Bakgrunn: Kommunen skal i.h.t. Kommuneloven 48 hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte kommunens driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret på grunnlag av formannskapets innstilling. I formannskapets innstilling skal det gis forslag til bruk av overskudd/inndekning av underskudd. Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap. Underskudd skal føres opp i inneværende års investeringsbudsjett Regnskapet er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Uttalelser vil foreligge før kommunestyrets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter Saksutredning: Innledning I 2010 kom de siste elementene av omstillingsprosessen på plass. For øvrig har 2010 vært preget av meget stor aktivitet. Spesielt vil jeg peke på utbyggingen av Herøy Marine Næringspark. Dette var et meget krevende oppdrag for egen administrasjon og for innleide aktører. Det er godt å konstatere at det hele ble gjennomført med et meget tilfredsstillende resultat. Og resultatene har ikke latt vente på seg. De kommunale investeringene er nå etterfulgt av store investeringer ved Marine Harvest og nå ny kassefabrikk som igjen fører til nye arbeidsplasser og innbyggere. Det felles interkommunale barnevernet kom på plass med Leirfjord som vertskommune. Også dette en meget krevende prosess som nå gir positive resultater faglig sett. Videreføringen av økonomisamarbeidet har også hatt stor fokus. Fra 1.7.2011 oppretter HALD-kommunene en felles økonomienhet. Det er i løpet av 2010 også kommet på plass en rekke nye fagsystemer tilknyttet økonomisystemet. NAV- Herøy har i en prosjektperiode påtatt seg driftsansvaret for NAV-Dønna. Dette blir permanent fra 1.9.2011. På slutten av året kan vi konstatere at det meste er kommet på plass etter en lang og tung omstillingsprosess. Det er ro og organisasjonen arbeider hardt og godt og frambringer ønskede resultater både økonomisk og kvalitetsmessig. Det økonomiske resultatet er meget tilfredsstillende og sykefraværet har gått ned fra 9,3 % i 2009 til 6,1 % i 2010. Det mest positive med 2010 er folketallet i kommunen stiger for første gang på 21 år. Driftsresultat Regnskapet for 2010 gjøres opp med et mindreforbruk/overskudd på kr. 5200099. Dette overskuddet skriver seg fra: 1. Økte skatteinntekter kr. 1055000 2. Utsatte driftsoppgaver kr. 704000 3. Mindre avdrag og renter kr. 534000 4. Mindreforbruk drift kr. 851099 5. Interne finanstransaksjoner (pensjon) kr.2056000 Side 24 av 67

Sak 18/11 Normalt ville de økte skatteinntektene på kr. 1055000 til kommunen ha ført til tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. På samme måte som i 2006 gjorde Regjeringen et unntak på dette. Føringene på interne finanstransaksjoner på kr. 2086000, er regnskapstekniske disposisjoner i forhold til kommunens pensjonsforpliktelser. Utsatte oppgaver vil påføre kommunen en framtidig utgift på kr. 704000. Disse midlene bør derfor overføres til 2011. De to største postene er tiltak i prosjektet Økt bosetting og tiltak for flyktningene der inntektene kommer før utgiftene i tid. Det reelle overskuddet i 2010 er derfor på kr. 1385099. Dette må betegnes som et godt samsvar mellom budsjett og regnskap. Jeg vil framheve en meget god økonomistyring av driftsenhetene. Den nye lederstrukturen med månedlige økonomioppfølginger har i så måte virket positivt. Innsparingene skyldes i hovedsak på vikarbruk der en har benyttet billigere vikarer fordi en ikke klarer å få tak i fagfolk til vikartjeneste. Dette er et økende problem. Siden 2010 er det året alt er på plass etter omstillingen må vi si oss meget godt fornøyd med resultatet. Omstillingen har virket etter planen og økonomien er under god styring. Investeringsregnskapet Det er investert for 39,95 mill kr. i 2010. Av dette utgjør investeringen i Herøy Marine Næringspark 28,1 mill kr. Underfinansiering i 2009 er finansiert i 2010 og ført opp som investering i 2010. Husleieavtalene for administrasjonsbygget og barnehagen er å betrakte som leasingavtaler. Disse leieavtalene er i 2010 innført i investeringsregnskapet med nåverdi. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Lånegjelden er eksklusiv startlån 150,3 mill kr. eller kr. 91121 pr. innbygger. Dette er den nest høyeste i Nordland. En del av denne lånegjelden nedbetales med tilskudd fra Kystverket og Nordland Fylkeskommune til næringsparken som kommer i løpet av 2011. En god del av investeringene i næringsparken finansieres med MVA-refusjon. Videre innkreves havneavgift og leie. Nettoutgiftene på kommunen ligger på ca. kr.300000 pr. år inntil flere leietakere kommer på banen. Investeringene i næringsparken fortsetter i 2011 der alle investeringer er selvfinansierende gjennom leieavtaler. Utsatte driftsoppgaver Følgende driftsoppgaver er utsatt fra 2010 til 2011: Driftstiltak prosjektet økt bosetting kr. 244000 Tiltak i grendene kr. 100000 Integrering av flyktninger kr. 360000 Totalt kr. 704000 Det første prosjektet ble finansiert med skjønnsmidler i 2010 og det siste med midler fra IMDI. Tiltak i grendene er allerede delvis gjennomført i 2011. Ingen av disse tiltakene er finansiert i 2011 og er derfor avhengig av overføring fra 2010. Prosjektet økt bosetting har søkt om overføring av totalt kr. 470655 fra 2010 til 2011. Det var i tillegg til de utsatte driftstiltakene på kr. 244000 tatt opp et lån på kr. 222000 for finansiering av prosjekter i 2010. Dette lånet er allerede benyttet for å utbalansere investeringsregnskapet i 2010. Totalt sett mangler derfor prosjektet finansiering på kr. 466000 i 2011. Jeg foreslår at de får innvilget overføring totalt kr. 470655 fra overskuddet i 2010. Side 25 av 67

Sak 18/11 Jeg foreslår derfor følgende overføringer fra overskuddet i 2010 til budsjettet for 2011: Tiltak prosjektet økt bosetting kr. 470655 Tiltak i grendene kr. 100000 Integrering av flyktninger kr. 360000 Totalt kr. 930655 Årsmelding 2010 Årsmeldingen i 2010 utgis som i fjor i 3 deler. Del 1 Generell del som beskriver den generelle utviklingen i kommunen. Del 2 Resultatenhetenes årsmelding og Del 3 Årsregnskap. Vurdering: Overskuddet i 2010 er på ca. 4 % av sum driftsinntekter. Fylkesmannens krav er 3-5 %. Vi ligger derfor på normalen i forhold til god økonomistyring. Vi må imidlertid ikke glemme at mesteparten av overskuddet skyldes ekstraordinære forhold. Det reelle overskuddet i forholdet til et normalår er ikke mer enn kr. 1385099 som utgjør ca. 1 % av driftsinntektene. Når vi vet at budsjettet for 2011 er svært stramt er det viktig å avsette midler for å dekke eventuelle tap. Jeg foreslår derfor å avsette kr. 4269443,96 til disposisjonsfondet. Jeg anbefaler at årsmeldingen godkjennes. Vedlegg: Årsmelding med regnskap for 2010 Side 26 av 67

Sak 19/11 BUDSJETTREGULERING - TERTIALRAPPORT PR. 30.04.2011 Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 11/709 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/11 Formannskap 14.06.2011 19/11 Kommunestyret 29.06.2011 Formannskapets innstilling: 1. Tertialrapporten pr. 30.04.2011 godkjennes. 2. Det gjennomføres følgende reguleringer av budsjettet: Konto Oppr. budsjett Utgifter Inntekter Nytt budsjett 11000.1100 38 719-5 000 33 719Kutt 11300.1100 31 929-5 000 26 929Kutt 12000.1100 44 749-10 000 34 749Kutt 10502.1120 97 062-55 000 42 062Kutt 11000.1122 25 813-10 000 15 813Kutt Merknad 19501.1138 200 000-200 000 0Fjerning av feilført utgift - næringsfond 14708.1184 318 000 200 000 518 000Styrking av næringstilskuddet i næringsfond I 12000.1190 31 842-10 000 21 842Kutt 10100.1194 216 577-90 000 Reduksjon av lønnsrammen til ungdomsklubben pga. 126 577vakanse 12000.1194 12 737 90 000 Styrking av inventar og utstyr til ungdomsklubben pga. 102 737flytteutgifter 10100.240 0 4 371 208 300 000 4 671 208Styrking av lønnsressursene i barnehagen 16001.240 0-1 593 045 260 000-1 333 045Reduksjon av forventede inntekter fra foreldrebetaling 10103.260 0 10 378 080 145 000 10 523 080Styrking av lønn lærer og assistent 11200.2600 41 300-5 000 36 300Kutt 11159.2605 69 281-20 000 49 281Kutt 10100.290 0 658 370-30 000 628 370Kutt 11300.3001 42 600-10 000 32 600Kutt 12000.300 2 10 470-5 000 5 470Kutt 10100.305 0 621 020 50 000 671 020Styrking av lønnsressursene i hjemmetjenesten 11000.3050 12 906-5 000 7 906Kutt 11159.3303 611 240-50 000 561 240Kutt 11200.3303 84 083-5 000 79 083Kutt 11400.6020 26 535-10 000 16 535Kutt 11950.6040 122 248-30 000 92 248Kutt 11305.6110 12 737-5 000 7 737Kutt 11201.6200 10 614-5 000 5 614Kutt 11602.6200 30 000-10 000 20 000Kutt Flytting av midler til leasingutgifter på 11900.6250 0 1 700 000 1 700 000administrasjonsbygget 11500.6410 30 975-10 000 20 975Kutt 19300.801 0 0-500 000-500 000Styrking av budsjettet ved bruk av fondsmidler

Sak 19/11 15000.890 0 8 172 708 40 000 8 212 708Styrking av utgiftspost til renteutgifter pga prosjekt 140 15100.891 0 7 684 413-1 700 000 Overføring av midler til leasingavtale for 5 984 413administrasjonsbygget Sum 240 000-240 000 3) Kommunestyret viderefører 0.30 stilling som assistent og 0.50 stiling som lærer ved Herøy skole ut skoleåret 2011 2012. 4) Økningen finansieres over disposisjonsfondet. 5) Kommunestyret ber rådmannen utrede hvilken virkning økt bosetting har for barnehage og skoleverket. Spesielt ber man at det ses på hvilken kompetanse som det er behov for og hvor mye lærer-/assistentressurser som trengs i årene framover. 6) Utredningen legges fram for kommunestyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen i desember. Rådmannens innstilling 1. Tertialrapporten pr. 30.04.2011 godkjennes. 2. Det gjennomføres følgende reguleringer av budsjettet: Konto Oppr. budsjett Utgifter Inntekter Nytt budsjett 11000.1100 38 719-5 000 33 719Kutt 11300.1100 31 929-5 000 26 929Kutt 12000.1100 44 749-10 000 34 749Kutt 10502.1120 97 062-55 000 42 062Kutt 11000.1122 25 813-10 000 15 813Kutt Merknad 19501.1138 200 000-200 000 0Fjerning av feilført utgift - næringsfond 14708.1184 318 000 200 000 518 000Styrking av næringstilskuddet i næringsfond I 12000.1190 31 842-10 000 21 842Kutt 10100.1194 216 577-90 000 Reduksjon av lønnsrammen til ungdomsklubben pga. 126 577vakanse 12000.1194 12 737 90 000 Styrking av inventar og utstyr til ungdomsklubben pga. 102 737flytteutgifter 10100.240 0 4 371 208 300 000 4 671 208Styrking av lønnsressursene i barnehagen 16001.240 0-1 593 045 260 000-1 333 045Reduksjon av forventede inntekter fra foreldrebetaling 10103.260 0 10 378 080 145 000 10 523 080Styrking av lønn lærer og assistent 11200.2600 41 300-5 000 36 300Kutt 11159.2605 69 281-20 000 49 281Kutt 10100.290 0 658 370-30 000 628 370Kutt 11300.3001 42 600-10 000 32 600Kutt 12000.300 2 10 470-5 000 5 470Kutt 10100.305 0 621 020 50 000 671 020Styrking av lønnsressursene i hjemmetjenesten 11000.3050 12 906-5 000 7 906Kutt 11159.3303 611 240-50 000 561 240Kutt 11200.3303 84 083-5 000 79 083Kutt 11400.6020 26 535-10 000 16 535Kutt Side 28 av 67

Sak 19/11 11950.6040 122 248-30 000 92 248Kutt 11305.6110 12 737-5 000 7 737Kutt 11201.6200 10 614-5 000 5 614Kutt 11602.6200 30 000-10 000 20 000Kutt Flytting av midler til leasingutgifter på 11900.6250 0 1 700 000 1 700 000administrasjonsbygget 11500.6410 30 975-10 000 20 975Kutt 19300.801 0 0-500 000-500 000Styrking av budsjettet ved bruk av fondsmidler 15000.890 0 8 172 708 40 000 8 212 708Styrking av utgiftspost til renteutgifter pga prosjekt 140 15100.891 0 7 684 413-1 700 000 Overføring av midler til leasingavtale for 5 984 413administrasjonsbygget Sum 240 000-240 000 Behandling/vedtak i Formannskap den 14.06.2011 sak 56/11 Behandling: Ordfører Arnt-Frode Jensen framsatte på vegne av Herøy AP følgende tilleggsforslag: 1) Kommunestyret viderefører 0.30 stilling som assistent og 0.50 stiling som lærer ved Herøy skole ut skoleåret 2011 2012. 2) Økningen finansieres over disposisjonsfondet. 3) Kommunestyret ber rådmannen utrede hvilken virkning økt bosetting har for barnehage og skoleverket. Spesielt ber man at det ses på hvilken kompetanse som det er behov for og hvor mye lærer-/assistentressurser som trengs i årene framover. 4) Utredningen legges fram for kommunestyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen i desember. Votering: Rådmannens innstilling ble enst. vedtatt. Ordførerens tilleggsforslag ble enst. vedtatt. Side 29 av 67