MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 79/11 11/912 GBNR 042/093 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN OG BYGNINGSLOVEN

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solbakken Selskapshage, Sundøy Møtedato: Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant. Lovlige forfall meldes til telefon Vararepresentanter møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 79/11 11/912 GBNR 042/093 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN OG BYGNINGSLOVEN 80/11 11/1142 VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Leirfjord, Ivan Haugland ordfører

2 Sak 79/11 GBNR 042/093 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN OG BYGNINGSLOVEN Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 042/093 Arkivsaksnr.: 11/912-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/11 Formannskapet Innstilling: Med henvisning til Pbl. 1-8 og Pbl. 19-2, 2. ledd, avslås søknaden om dispensasjon. Lovens forutsetninger for å innvilge søknaden anses ikke som oppfylte. Saksutredning: Saken omhandler søknad om riving av naust og oppføring av fritidsbolig på samme tomt. Det søkes om rammetillatelse. Eiendommen ligger på nordsiden av Meisfjorden, på nordsiden av FV 213 og består av to teiger. På den ene teigen står et bolighus som benyttes som fritidsbolig, mens det står et naust på den andre. Området er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF2-område. Området er ikke regulert i egen plan. På eiendommens naboeiendommer er det i all hovedsak fritidsboliger. Omsøkt tiltak vil ligge ca meter fra sjø. Fylkesmannen har bedt kommunen om å ikke innvilge dispensasjonssøknaden. Vurderinger: Forholdet til Pbl. 1-8 Omsøkt tiltak ligger innenfor den såkalte strandsonen, og er således i strid med det generelle forbudet mot tiltak i denne sonen, jfr. Pbl Forholdet til Kommuneplanen Eiendommen ligger i et område som i Kommuneplanens arealdel er regulert til LNF2-område. I planens tekstdel står blant annet følgende: Fritidsbebyggelse vil bare tillates når det foreligger reguleringsplan. Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og sjø. Det foreligger ikke reguleringsplan, og tiltaket er nærmere sjø enn 100 meter. Med andre ord er omsøkt tiltak i strid med bestemmelsene i Kommuneplanen. Side 2 av 9

3 Sak 79/11 Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er festet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Videre sier Pbl følgende: Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Fylkesmannen har i sin uttalelse bedt kommunen om å ikke innvilge dispensasjonssøknaden. Dette må tillegges vekt i kommunens vedtak. Hensynene bak bestemmelsen i Kommuneplanen Å oppføre en fritidsbolig der det ikke foreligger reguleringsplan strider som nevnt ovenfor mot Kommuneplanen. Hensynet bak denne bestemmelsen er å gi politikerne styring med framtidige bosetningsmønstre i kommunen. Å tillate oppføring av fritidsbolig i dette området vil derimot ikke medføre at disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt, all den tid området i dag bærer preg av å allerede være bebygd med fritidsboliger. Hensynene bak Pbl. 1-8 Det primære hensynet bak Pbl. 1-8 som gjør seg gjeldende i denne saken er sikring av allmennhetens tilgang til strandsonen. Fylkesmannen påpeker i sin uttalelse at oppføringen av en fritidseiendom vil medføre en sterkere privatisering av området. Det er hold i denne påstanden, men saksbehandler deler ikke Fylkesmannens oppfatning at tilsidesettingen av hensynene bak bestemmelsen er av vesentlig karakter. Fordeler og ulemper Hvorvidt fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene er høyst usikkert. Fylkesmannen påpeker at de ikke kan finne andre fordeler ved å innvilge dispensasjon enn at tiltakshaver får oppfylt sitt ønske om å bygge. All den tid strandsonen privatiseres ytterligere ved gjennomføring av omsøkt tiltak er dette en vurdering som saksbehandler kan støtte. Med andre ord vil fordelene ved å innvilge søknaden ikke være klart større enn ulempene. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Søknaden må følgelig avslås. Side 3 av 9

4 Sak 79/11 Vedlegg: Dispensasjonssøknad Fylkesmannens uttalelse Situasjonsplan Mappevedlegg: Søknad Korrespondanse Side 4 av 9

5 VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune går inn som eier av det nye interkommunale næringsselskapet, basert på det mandat, arbeidsoppgaver og budsjetter som ligger i saksutredningen. Leirfjord kommune går inn med 25 % av aksjekapitalen, tilsvarende ,-, og tegner også grunnavtalen med selskapet. Grunnavtalen gjelder for 4 år, og er oppsigelig etter 3 av disse. Ved en oppsigelse av avtalen vil den bli avsluttet etter det 4. året. For grunnavtalen betaler Leirfjord kommune ,- pr. år. Beløpet indeksreguleres hvert år. Rådmann får fullmakt til å ferdigforhandle avtalen med selskapet. Ved stiftelse av selskapet er det ordfører, eller den som blir gitt fullmakt av ordfører, som representerer kommunen. Saksutredning: Rådmannen i Herøy har utarbeidet et felles saksfremlegg med forslag til vedtak. Det forutsettes at de berørte kommuner fatter likelydende vedtak. Saksfremlegg med forslag til vedtak, legges frem for politisk behandling, uten endringer fra administrasjonen i Leirfjord kommune. BAKGRUNN HALD IKS har vært i operativ virksomhet siden starten av Etableringen skjedde ved en virksomhetsoverdragelse fra omstillingsorganisasjonen HALD as. IKS er en forkortelse for Interkommunalt Selskap, en organisasjonsform som er regulert i en egen særlov Lov om interkommunale selskap. Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna er eiere av selskapet. Det var første gang i Nord-Norge, muligens også nasjonalt, at interkommunalt samarbeid om næringsutvikling ble formalisert på en slik måte. Selskapet har fire ansatte, to som har næringsarbeid som hovedoppgave og to som arbeider med reiseliv/turistinformasjon. Kontorplass leies i Sentrum Næringshage. Selskapet ledes av et styre med fire medlemmer, hvor rådmenn/administrasjonssjefer har hatt posisjonene. Øverste organ i HALD IKS er representantskapet, bestående av de fire ordførerne og fire næringslivsrepresentanter (en fra hver kommune). Roy Skogsholm er styreleder og Ivan Haugland leder av representantskapet. I desember 2010 reviderte Alstahaug kommune sin økonomiplan, og tok ut sitt drifts- og utviklingsbidrag fra HALD IKS med virkning fra Ved etableringen av HALD IKS ble det bestemt at selskapet skulle evalueres i løpet av Vedtaket i Alstahaug kommunestyre gjorde at denne prosessen ble iverksatt i februar Konklusjonene i evalueringsrapporten ble behandlet av både styre og representantskap i HALD IKS, som anbefalte at samarbeidet mellom de fire kommunene ble videreført. Siden HALD Side 5 av 9

6 IKS, ved etableringen i 2008, var en utvikling av næringsarbeidet på kommunalt nivå så var det både nødvendig og riktig å se på behovet for endringer, både i selskapets mandat og organisering. Dette lå i det forslaget til vedtak som ble oversendt fra HALD IKS sitt representantskap til eierkommunene; Selskapsform, arbeidsoppgaver og styrende organ skulle vurderes, og om nødvendig, endres. Kommunestyrene i Herøy, Leirfjord og Dønna vedtok det forslag til vedtak som representantskapet i HALD IKS foreslo. Alstahaug kommunestyre vedtok; HALD IKS avvikles og administrasjonssjefen får i oppdrag å opprette dialog med Herøy/Leirfjord/Dønna kommuner for å se på videre næringssamarbeid basert på en vertskommunemodell/kjøp av tjenester/felles Næringsforening. På bakgrunn av vedtakene i de respektive kommunestyrene har HALD IKS sitt styre arbeidet frem et nytt forslag til hvordan næringsarbeidet kan organiseres i fellesskap mellom de fire kommunene. Saksutredning I HALD IKS sin Strategiplan er følgende hovedsatsinger beskrevet i prioritert rekkefølge: Primæroppgave: En kundeorientert og kvalitetsmessig service til bedrifter og etablerere med utviklingsmuligheter og omstillingsbehov. Satsingsfelt 1: Strategisk innsats for å bedre samferdselstilbudet i regionen Satsingsfelt 2: Aktiv innsats for å bedre rekruttering av arbeidskraft og innbyggere til regionen Satsingsfelt 3: Bidra aktivt til å maksimere utviklingsmulighetene for regionen innenfor olje/gass Satsingsfelt 4: Bidra i viktige utviklingsprosjekt innenfor havbruk/fiskeri, reiseliv og miljøbasert næringsutvikling. Første kvartal 2011 ble det gjennomført en evaluering av HALD IKS. Konsulentselskapet PwC ble innleid til å gjennomføre evalueringen, som ble avsluttet gjennom overleveringen av rapporten Evaluering av HALD IKS. Langt mellom liv og lære. Konklusjonen i rapporten er tydelig; Selskapet har løst sin primæroppgave godt, og får gode skussmål for sitt arbeid. I forhold til satsingsfeltene 1-4 er resultatene utydelige - og det er vanskeligere å se hva som har vært HALD IKS sitt bidrag i disse prosessene. I prosessen med å videreføre samarbeidet om næringsutvikling mellom kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har også ordførere og ledere for næringsforeninger/handelsstandsforeninger vært involvert. Det har vært fokusert på at det ikke er en videreføring av HALD IKS som har vært målet, men å kunne skape en ny organisasjon som svarer på de utfordringene som evalueringsrapporten tydeliggjorde og som reduserer den økonomiske forpliktelsene til de involverte kommunene. Side 6 av 9

7 Prosessen har endt opp med følgende konsept; Navn: Blir bestemt senere Selskapsform: Aksjeselskap. Aksjekapital: ,- Aksjonærer: Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna eier 25% av selskapet hver. I aksjonæravtalen bestemmes det at hver av eierne kan selge seg ned til 20%. Salg skal skje til strategiske eiere og godkjennes av generalforsamlingen (vedtektfestes). Styret: Styret skal ha 5-7 medlemmer. Styret har ansvaret for økonomi og personell, og leder selskapet etter de retningslinjene som generalforsamlingen vedtar. For alle styrets medlemmer er kompetanse et sterkere kriterium enn geografi. Generalforsamling/eiermøter: Generalforsamlingen består av ordførerne i eierkommunene, eventuelt supplert med representanter for andre eiere i selskapet. Generalforsamlingen er eiernes forum. Det må vurderes, eventuelt skrives inn i aksjonæravtalen, om det skal være eiermøter utover generalforsamlingen. Det må også vurderes hvordan rapportering skal skje fra selskapet og til eierkommunenes politiske fora. Etablering: Etableringen av selskapet er en virksomhetsoverdragelse fra HALD IKS. Gjennom etableringen av Helgeland Reiseliv, vil de to ansatte innen reiseliv blir overført til det selskapet (allerede prinsippvedtak i representantskapet i HALD IKS), mens de to ansatte innen næring overføres til det nye selskapet. Den formelle etableringen skjer på stiftelsesmøte ultimo oktober. Selskapets arbeidsoppgaver: 1. Førstelinjetjeneste i forhold til næringsarbeid for eierkommunene. Det vil si rådgivning/bistand til bedrifter, gründere og etablerere. 2. Saksbehandling for eierkommunene. 3. Egne prosjekt eksternt delfinansiert. 4. Prosjektledelse og deltagelse for/i eierkommunene. 5. Salg av tjenester (til andre kommuner, organisasjoner og bedrifter). 6. Administrativ bistand til næringsselskap/handelsstandsforeninger i eierkommunene. 1., 2. og 6. går inn i grunnavtalen som tegnes mellom selskapet og den enkelte kommune. Side 7 av 9

8 For 3., 4., og 5. tegnes det egne avtaler. Grunnavtalen tegnes for 4 år (3+1), og sikrer driftskapitalen i selskapet. Økonomi; Selskapet har en budsjettramme på ca ,-. Kostnaden fordeles likt mellom kommunene slik. I tillegg bidrar vertskommunen med ,- som vertskommunebidrag. Dette som en kompensasjon for den fordelen det medfører å ha selskapet lokalisert i sin kommune. Budsjett: Kostnader Inntekter Lønn, alt inkludert: ,- Alstahaug: ,- Husleie: ,- Dønna: ,- Reise og diett: ,- Herøy: ,- Regnskap, revisjon: ,- Leirfjord: ,- Diverse: ,- Vertskommunetilskudd: ,- Totalt: ,- Salg av tjenester; ,- Totalt; ,- Hver eierkommune kan, uten ekstra kostnad, benytte ressurser tilsvarende et halvt årsverk, fra selskapet. Tjenester utover dette faktureres det for etter en på forhånd avtalt pris. VURDERING I forslaget som foreligger er det nye selskapet basert på det beste fra HALD IKS, arbeidet som har skjedd i forhold til eksisterende næringsliv, gründere og etablerere. Den delen av HALD IKS sitt mandat, som lå mot den politiske sfæren, slik som samferdsel og olje/gass er nå definert som oppgaver som tilligger regionrådet og den enkelte kommune. Skal det nye selskapet engasjere seg i disse temaene, vil det være på oppdrag/bestilling fra for eksempel kommunene og/eller regionrådet. Konsekvensen av en slik endring i arbeidsoppgavene er at det nye selskapet vil bli mye tydeligere. En tydelighet som blir ytterligere understreket ved at det blir den enkelte kommune sin førstelinjetjeneste i næringsarbeidet. I praksis løses dette ved at representanter for selskapet vil ha faste kontordager i den enkelte eierkommune, og dermed også bli en mer integrert del av kommunenes administrasjon og politiske miljø enn hva HALD IKS noen gang hadde mulighet til å bli. Ved å organisere det nye selskapet som et aksjeselskap, blir også styring og forvaltning tydeligere. Ansvar og mandat for styret og generalforsamlingen er tydelige og definerte, noe som også vil slå positivt ut for driften av selskapet. Næringslivets deltagelse i styret anses som avgjørende for å få et selskap som tilpasses næringslivets behov og ønsker. Nærhet med næringslivet er avgjørende for hvilken grad av suksess et næringsselskap kan oppnå. I finansieringen av selskapet er det lagt inn lik kostnadsfordeling mellom kommunene. En modell som ikke har vært brukt så mye i interkommunalt samarbeid på Helgeland så langt. Bakgrunnen for valget av denne modellen er at den enkelte kommune kan hente ut arbeidsressurser tilsvarende et halvt årsverk fra det nye selskapet og at den like fordelingen av kostnadene derfor er det mest naturlige og rettferdige. Side 8 av 9

9 Hva den enkelte kommune kan forvente å få av tjenester fra selskapet blir regulert i en grunnavtale, som i utgangspunktet er lik for alle fire eierne. Ønsker kommunene tjenester utover dette, inngås det avtaler om omfang og kostnad i hvert enkelt tilfelle. Grunnavtalen tegnes med en varighet på år. Det betyr at avtalen vurderes etter 3 år. Hvis en kommune velger å si opp sin avtale etter 3 år, gjelder avtalen fortsatt det påløpende kalenderåret. Vertskommunebidraget, se inntekstbudsjettet for selskapet, er en ordning som er hentet fra interkommunalt samarbeid andre steder. Det å være vertskommune gir positive effekter i forhold til aktivitet, som skaper inntekter for næringslivet. Kommunene som ikke er vertskommune får ikke disse inntektene, og denne ulikheten blir utjevnet gjennom vertskommunebidraget. Økonomien til det nye selskapet er nøktern. Det må i driften holdes fokus både på kostnader og inntekter. Samtidig gir ressursene i selskapet eierkommunene god tilbakebetaling for det som blir investert, og leveransene er meget målbare gjennom de avtalene som inngås mellom selskapet og kommunene. Svakheten ved tidligere samarbeid om næringsutvikling ser ut til å være redusert, og selskapet virker robust nok til å kunne takle de utfordringene som ligger i dets mandat. Det tette samarbeidet mellom selskapet og eierkommunene underbygger denne forventningen. Vedlegg: Side 9 av 9