MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/11 10/2018 ARBEID I VANNOMRÅDET VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/11 10/2018 ARBEID I VANNOMRÅDET VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING 69/11 10/2479 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM NÆRINGSARBEID Etter formannskapsmøtet settes møte i valgstyret: Godkjenning/underskrift av valgprotokoll Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 68/11 Formannskapet Saksbehandler: Siv Kristin Berge Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2018 Arkivnr.: M10 SAK: ARBEID I VANNOMRÅDET VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING I II Saksdokumenter (vedlagt): Budsjett prosjektleder i 15 mnd Saksdokumenter (ikke vedlagt): Vannregionmyndighetens forventninger til kommunene i arbeidet med vannforvaltning etter vannforskriften, jf. brev av fra Nordland fylkeskommune III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Innledning Dette saksframlegget er skrevet av Nordland fylkeskommune etter avtale på oppstartsmøte hvor alle berørte kommuner i vannområdet deltok. Målet er å få oppgaven politisk forankret i hver kommune og å få en omforent enighet om organisering og kostnader. Totale kostnader er beregnet til kr med prosjektleder i 100% stilling i 15 måneder. Andel som må fordeles på kommunene er satt til kr ,-, se vedlagt budsjett m/finansieringsplan. Dette forutsetter at det innvilges skjønnmidler fra Fylkesmannen med kr ,-. Søknadsfrist for dette er 15.oktober, jf. brev av fra Fylkesmannen i Nordland til alle kommunene i fylket. Vefsn forbereder og sender søknaden. Vevelstad er med i to vannområder og prioriterer det andre som for de vil være det viktigste, se nærmere forklaring i framlegg. Vevelstad er derfor ikke tatt med i fordelingen. Vefsn blir koordineringskommune og får arbeid/kostnader knyttet til det. Det er derfor tenkt at Vefsn tar sin andel i form av dette arbeidet, og at kr ,- fordeles på de øvrige 6 kommuner(hattfjelldal, Grane, Leirfjord, Alstahaug, Dønna og Herøy), hver med kr ,-. 2

3 Sak 68/11 Dersom annen finansiering for koordineringsarbeidet kommer på plass vil kr ,- bli å fordele på 7 kommuner. Sammendrag I perioden skal det utarbeides en regional forvaltningsplan for alt vann i Nordland. Planen skal utarbeides i tråd med vannforskriften, som er Norges implementering av EUs vanndirektiv. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. Arbeidet følger en organisering der kommunene i Nordland er organisert i 10 vannområder. I tillegg til Alstahaug inngår kommunene Herøy, Dønna, Vefsn, Leirfjord, Grane, Hattfjelldal og Vevelstad i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vevelstad kommune er delt mellom to vannområder. De vil prioritere innsatsen i vannområde Bindalsfjorden, men vil måtte innlemmes også i tiltaksprogrammet for vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Arbeidet skal ledes av lokale vannområdeutvalg bestående av berørte kommuner og regionale sektormyndigheter. Ved inndelingen i vannområder er det tatt utgangspunkt i naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørsfelt, fjorder og kystområder. I tillegg er det lagt vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommunene i vannområdene. Kommunal forankring av arbeidet er viktig. Arbeidet vil også foregå på tvers av kommunegrenser og fagområder. Disse forholdene taler for at det er behov for å ansette en prosjektkleder i vannområde. Prosjektlederens hovedansvar vil være å drive prosessen. Stillingen finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunene i vannområde og Nordland fylkeskommune. Det søkes også om skjønnsmidler fra fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. I Norge er direktivet implementert i en egen forskrift, Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriften trådde i kraft Denne beskriver blant annet hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal organiseres. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal den også sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Side 3 av 13

4 Sak 68/11 Forskriften er hjemlet i tre lover: forurensningslovens 9, vannressurslovens 9 og 65 plan- og bygningslovens (pbl) 3-6, 8-1 og 9-7. Fylkeskommunen er regional planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er også vannregionmyndighet etter vannforskriften. Vannforskriften er blant annet hjemlet i pbl 3-6. Denne paragrafen omhandler felles planleggingsoppgaver. Her er arbeidet med samordnet vannplanlegging omtalt. I vannområdet Ranfjorden ble det i perioden gjennomført en pilot for arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften (Fase 1). Dette arbeidet resulterte i en egen forvaltningsplan med tiltaksprogram som ble vedtatt av fylkestinget i Nordland i Planen ble godkjent ved kongelig resolusjon i juni Arbeidet med slike piloter ble gjennomført i alle vannregionene i Norge. Problemstilling Arbeidet etter vannforskriften følger av seksårige sykluser (fig 1). I perioden skal det utarbeides en felles regional plan med tilhørende tiltaksprogram for hele Nordland. Dette arbeidet har følgende fremdriftsplan: Organisering og kunnskapsbygging Utvikling av mål og tiltak Høring, vedtak og godkjenning av forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er et virkemiddel for å nå en målsetting om god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i fylket innen Planens tiltaksprogram skal inneholde tiltak som skal settes inn der man ser at miljømålet ikke kan nås. Tiltakene skal utarbeides og gjennomføres gjennom samhandling. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man også sørge for at tilstanden ikke forverres. Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak påligger den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Kommunene vil i så måte være ansvarlig for finansiering og gjennomføring av tiltak innen egne sektorer. Tabell 1. Høringer i planprosessen hvor berørte parter i vannområdene er høringspart Aktivitet Arbeidsperiode Høring Vedtak Side 4 av 13

5 Sak 68/11 Karakterisering og klassifisering 2012 Vesentlige utfordringer Høsten 2012 Tidlig 2013 Tiltaksanalyse Forvaltningsplan med tiltaksanalyse Høsten 2014 Innen utgangen av 2014 Kommunene skal bidra både til å kartlegge miljøtilstanden i sin kommune, og analysere hvilke tiltak som må gjennomføres for at hele vannområde skal få et godt vannmiljø. Kommunene skal også sørge for en tiltaksutredning innenfor de områder de er sektormyndighet, som for eksempel: Drikkevannsforsyning Kommunalt avløp og utslipp fra spredt bebyggelse Utslipp og avrenning fra landbruket En fornuftig og bærekraftig arealbruk Ikke konsesjonspliktig småkraft Arbeidet etter vannforskriften krever derfor at kommunen aktivt bidrar i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget og planleggingsarbeidet. Uten medvirkning fra lokale myndigheter knyttet til kunnskapsinnhenting og utarbeidelse av tiltak, vil den regionale planen ha liten virkning. Kommunene har særlig mye kunnskap om forholdene i vannforekomstene, hva som påvirker dem og hvilke rettigheter og interesser som knytter seg til dem. Kommunene er også en viktig arena for folkelig mobilisering og engasjement. Dessuten vil mange av kompromissene, samordningen og den endelige tilpasningen av politiske vedtak også til slutt skje i kommunen. Det er også i kommunene tiltakene som skisseres i det regionale tiltaksprogrammet skal gjennomføres. Tabell 2. Milepæler og arbeidsoppgaver for arbeidet i hvert vannområde i Nordland i perioden fram til År Kvartal Innhenting av kunnskap om tilstand, påvirkning og risiko Økonomiske analyser/trender Skaffe en oversikt over vesentlige vannforvaltningsutfordringer i vannområdene Lokale tiltaksanalyser Gjennom å delta i dette arbeidet vil kommunen selv kunne være med å påvirke hvordan det skal være i sin kommune, hvilke verdier som veier tyngst, etc. Den ferdige forvaltningsplanen, samt pågående kunnskapsinnhenting vil også bidra positivt ved at kommunen både får bedre oversikt og kunnskap om vannet i egen kommune. Den samlede kunnskapen vil også være et godt verktøy for en bærekraftig og effektiv forvaltning av kommunens vannressurser. Eksempler på områder hvor dette vil kunne bidra positivt i kommunal saksbehandling og forvaltning er: Behandling av uslippsøknader Problemstillinger tilknyttet landbruket I arbeidet med overordnete planer, herunder konsekvensutredninger Side 5 av 13

6 Sak 68/11 Kostnader og finansiering av prosjektleder Nordland fylkeskommune innvilger støtte inntil kroner ,- for arbeidet i perioden ut Videre tilskudd fra fylkeskommunen ut over 2012, avhenger av årlige tildelinger fra Direktoratet for naturforvaltning. Det foreslås følgende kostnads- og finansieringsplan for perioden : Kostnader; Finansiering; Lønn, sos.utg. prosjektleder ,- Skjønnsmidler ,- Kontor, reise, møter, Nordland fylkeskommune ,- bevertning etc ,- Kommunene i vannområdet ,- Sum ,- Sum ,- Vurderinger Utarbeidelse av regionale planer krever lokal forankring. Når det gjelder utarbeidelse av en forvaltningsplan for alt vann i fylket, vil dette være helt avgjørende. Vannet eies og brukes lokalt. Kommunene er en viktig sektormyndighet innenfor en rekke felt som omhandler vann. Dette knyttet til vann- og avløp, landbruk, arealbruk og forurensning. Basert på erfaringer fra pilotarbeidet i Fase I, har det vist seg formåltjenlig å opprette vannområdeutvalg i vannområdene. I disse vannområdeutvalgene bør alle kommunene i vannområde og regionale sektormyndigheter være representert. Det har også vist seg svært nyttig å knytte en prosjektstilling til dette arbeidet. Prosjektlederen vil kunne skape den nødvendige oversikten på tvers av kommunegrenser og fagområder samt å ha nødvendig tid til å drive prosessen fremover. Finansieringen av en slik prosjektleder må skje gjennom et spleiselag mellom Nordland fylkeskommune og kommunene i vannområdet. Det søkes også om skjønnsmidler fra fylkesmannen. Side 6 av 13

7 Sak 68/11 IV Koordinators (saksbehandlers) innstilling: 1. Vannområdeutvalget i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden konstitueres som et samarbeid mellom de berørte kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 2. Vefsn kommune utpekes som vertskommune i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vefsn kommune har arbeidsgiveransvar for en prosjektleder for arbeidet i perioden fram til utgangen av Stillingen kan forlenges og stillingsbrøken økes, dersom ytterligere finansiering kommer på plass. 3. Alstahaug kommune avsetter kroner ,- som kommunens bidrag til samarbeidet for perioden fram til utgangen av Kostnadene belastes kommunalteknisk sektor i I 2012 fordeles kostnadene med 1/3 på hver av sektorene kommunalteknikk, plan og landbruk. Foranstående vedtak forutsetter at de øvrige seks kommunene i vannområdet fatter likelydende vedtak, og at skjønnsmidler fra fylkesmannen innvilges iht. finansieringsplan. Begrunnelse: Forvaltningsplan for vannregion Nordland skal sikre helhetlig beskyttelse og framme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann (ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen) og grunnvann. Enighet om organisering og finansiering av arbeidet i det enkelte vannområde er viktig. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Koordinators/saksbehandlers innstilling tiltres. Siv Kristin Berge avd.ing. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Bjørn Frammarsvik Sektorleder Børge Toft Administrasjonssjef Side 7 av 13

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 65/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2479 Arkivnr.: 026 SAK: INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM NÆRINGSARBEID I II Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til vedtekter Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn HALD IKS har vært i operativ virksomhet siden starten av Etableringen skjedde ved en virksomhetsoverdragelse fra omstillingsorganisasjonen HALD as. IKS er en forkortelse for Interkommunalt Selskap, en organisasjonsform som er regulert i en egen særlov Lov om interkommunale selskap. Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna er eiere av selskapet. Det var første gang i Nord-Norge, muligens også nasjonalt, at interkommunalt samarbeid om næringsutvikling ble formalisert på en slik måte. Selskapet har fire ansatte, to som har næringsarbeid som hovedoppgave og to som arbeider med reiseliv/turistinformasjon. Kontorplass leies i Sentrum Næringshage. Selskapet ledes av et styre med fire medlemmer, hvor rådmenn/administrasjonssjefer har hatt posisjonene. Øverste organ i HALD IKS er representantskapet, bestående av de fire ordførerne og fire næringslivsrepresentanter (en fra hver kommune). Roy Skogsholm er styreleder og Ivan Haugland leder av representantskapet. I desember 2010 reviderte Alstahaug kommune sin økonomiplan, og tok ut sitt drifts- og utviklingsbidrag fra HALD IKS med virkning fra Ved etableringen av HALD IKS ble 8

9 Sak 69/11 det bestemt at selskapet skulle evalueres i løpet av Vedtaket i Alstahaug kommunestyre gjorde at denne prosessen ble iverksatt i februar Konklusjonene i evalueringsrapporten ble behandlet av både styre og representantskap i HALD IKS, som anbefalte at samarbeidet mellom de fire kommunene ble videreført. Siden HALD IKS, ved etableringen i 2008, var en utvikling av næringsarbeidet på kommunalt nivå så var det både nødvendig og riktig å se på behovet for endringer, både i selskapets mandat og organisering. Dette lå i det forslaget til vedtak som ble oversendt fra HALD IKS sitt representantskap til eierkommunene; Selskapsform, arbeidsoppgaver og styrende organ skulle vurderes, og om nødvendig, endres. Kommunestyrene i Herøy, Leirfjord og Dønna vedtok det forslag til vedtak som representantskapet i HALD IKS foreslo. Alstahaug kommunestyre vedtok; HALD IKS avvikles og administrasjonssjefen får i oppdrag å opprette dialog med Herøy/Leirfjord/Dønna kommuner for å se på videre næringssamarbeid basert på en vertskommunemodell/kjøp av tjenester/felles Næringsforening. På bakgrunn av vedtakene i de respektive kommunestyrene har HALD IKS sitt styre arbeidet frem et nytt forslag til hvordan næringsarbeidet kan organiseres i fellesskap mellom de fire kommunene. Saksutredning I HALD IKS sin Strategiplan er følgende hovedsatsinger beskrevet i prioritert rekkefølge: Primæroppgave: En kundeorientert og kvalitetsmessig service til bedrifter og etablerere med utviklingsmuligheter og omstillingsbehov. Satsingsfelt 1: Strategisk innsats for å bedre samferdselstilbudet i regionen Satsingsfelt 2: Aktiv innsats for å bedre rekruttering av arbeidskraft og innbyggere til regionen Satsingsfelt 3: Bidra aktivt til å maksimere utviklingsmulighetene for regionen innenfor olje/gass Satsingsfelt 4: Bidra i viktige utviklingsprosjekt innenfor havbruk/fiskeri, reiseliv og miljøbasert næringsutvikling. Første kvartal 2011 ble det gjennomført en evaluering av HALD IKS. Konsulentselskapet PwC ble innleid til å gjennomføre evalueringen, som ble avsluttet gjennom overleveringen av rapporten Evaluering av HALD IKS. Langt mellom liv og lære. Konklusjonen i rapporten er tydelig; Selskapet har løst sin primæroppgave godt, og får gode skussmål for sitt arbeid. I forhold til satsingsfeltene 1-4 er resultatene utydelige - og det er vanskeligere å se hva som har vært HALD IKS sitt bidrag i disse prosessene. Side 9 av 13

10 Sak 69/11 I prosessen med å videreføre samarbeidet om næringsutvikling mellom kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har også ordførere og ledere for næringsforeninger/handelsstandsforeninger vært involvert. Det har vært fokusert på at det ikke er en videreføring av HALD IKS som har vært målet, men å kunne skape en ny organisasjon som svarer på de utfordringene som evalueringsrapporten tydeliggjorde og som reduserer den økonomiske forpliktelsene til de involverte kommunene. Prosessen har endt opp med følgende konsept; Navn: Blir bestemt senere Selskapsform: Aksjeselskap. Aksjekapital: ,- Aksjonærer: Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna eier 25% av selskapet hver. I aksjonæravtalen bestemmes det at hver av eierne kan selge seg ned til 20%. Salg skal skje til strategiske eiere og godkjennes av generalforsamlingen (vedtektfestes). Styret: Styret skal ha 5-7 medlemmer. Styret har ansvaret for økonomi og personell, og leder selskapet etter de retningslinjene som generalforsamlingen vedtar. For alle styrets medlemmer er kompetanse et sterkere kriterium enn geografi. Generalforsamling/eiermøter: Generalforsamlingen består av ordførerne i eierkommunene, eventuelt supplert med representanter for andre eiere i selskapet. Generalforsamlingen er eiernes forum. Det må vurderes, eventuelt skrives inn i aksjonæravtalen, om det skal være eiermøter utover generalforsamlingen. Det må også vurderes hvordan rapportering skal skje fra selskapet og til eierkommunenes politiske fora. Etablering: Etableringen av selskapet er en virksomhetsoverdragelse fra HALD IKS. Gjennom etableringen av Helgeland Reiseliv, vil de to ansatte innen reiseliv blir overført til det selskapet (allerede prinsippvedtak i representantskapet i HALD IKS), mens de to ansatte innen næring overføres til det nye selskapet. Den formelle etableringen skjer på stiftelsesmøte ultimo oktober. Selskapets arbeidsoppgaver: 1. Førstelinjetjeneste i forhold til næringsarbeid for eierkommunene. Det vil si rådgivning/bistand til bedrifter, gründere og etablerere. 2. Saksbehandling for eierkommunene. 3. Egne prosjekt eksternt delfinansiert. Side 10 av 13

11 Sak 69/11 4. Prosjektledelse og deltagelse for/i eierkommunene. 5. Salg av tjenester (til andre kommuner, organisasjoner og bedrifter). 6. Administrativ bistand til næringsselskap/handelsstandsforeninger i eierkommunene. 1., 2. og 6. går inn i grunnavtalen som tegnes mellom selskapet og den enkelte kommune. For 3., 4., og 5. tegnes det egne avtaler. Grunnavtalen tegnes for 4 år (3+1), og sikrer driftskapitalen i selskapet. Økonomi; Selskapet har en budsjettramme på ca ,-. Kostnaden fordeles likt mellom kommunene slik. I tillegg bidrar vertskommunen med ,- som vertskommunebidrag. Dette som en kompensasjon for den fordelen det medfører å ha selskapet lokalisert i sin kommune. Budsjett: Kostnader Inntekter Lønn, alt inkludert: ,- Alstahaug: ,- Husleie: ,- Dønna: ,- Reise og diett: ,- Herøy: ,- Regnskap, revisjon: ,- Leirfjord: ,- Diverse: ,- Vertskommunetilskudd: ,- Totalt: ,- Salg av tjenester; ,- Totalt; ,- Hver eierkommune kan, uten ekstra kostnad, benytte ressurser tilsvarende et halvt årsverk, fra selskapet. Tjenester utover dette faktureres det for etter en på forhånd avtalt pris. VURDERING I forslaget som foreligger er det nye selskapet basert på det beste fra HALD IKS, arbeidet som har skjedd i forhold til eksisterende næringsliv, gründere og etablerere. Den delen av HALD IKS sitt mandat, som lå mot den politiske sfæren, slik som samferdsel og olje/gass er nå definert som oppgaver som tilligger regionrådet og den enkelte kommune. Skal det nye selskapet engasjere seg i disse temaene, vil det være på oppdrag/bestilling fra for eksempel kommunene og/eller regionrådet. Konsekvensen av en slik endring i arbeidsoppgavene er at det nye selskapet vil bli mye tydeligere. En tydelighet som blir ytterligere understreket ved at det blir den enkelte kommune sin førstelinjetjeneste i næringsarbeidet. I praksis løses dette ved at representanter for selskapet vil ha faste kontordager i den enkelte eierkommune, og dermed også bli en mer integrert del av kommunenes administrasjon og politiske miljø enn hva HALD IKS noen gang hadde mulighet til å bli. Relatert til Landbruk i Alstahaug Kommune mener administrasjonssjefen at førstelinjetjenesten skal utføres av Sektor for Landbruk og Miljø. Dette er en oppgave de har forvaltet på en tilfredsstillende måte gjennom flere år. De besitter den nødvendige kompetanse og har fornøyde brukere. Dagens avtale med Innovasjon Norge må også justeres ift dette. Side 11 av 13

12 Sak 69/11 Ved å organisere det nye selskapet som et aksjeselskap, blir også styring og forvaltning tydeligere. Ansvar og mandat for styret og generalforsamlingen er tydelige og definerte, noe som også vil slå positivt ut for driften av selskapet. Næringslivets deltagelse i styret anses som avgjørende for å få et selskap som tilpasses næringslivets behov og ønsker. Nærhet med næringslivet er avgjørende for hvilken grad av suksess et næringsselskap kan oppnå. I finansieringen av selskapet er det lagt inn lik kostnadsfordeling mellom kommunene. En modell som ikke har vært brukt så mye i interkommunalt samarbeid på Helgeland så langt. Bakgrunnen for valget av denne modellen er at den enkelte kommune kan hente ut arbeidsressurser tilsvarende et halvt årsverk fra det nye selskapet og at den like fordelingen av kostnadene derfor er det mest naturlige og rettferdige. Hva den enkelte kommune kan forvente å få av tjenester fra selskapet blir regulert i en grunnavtale, som i utgangspunktet er lik for alle fire eierne. Ønsker kommunene tjenester utover dette, inngås det avtaler om omfang og kostnad i hvert enkelt tilfelle. Grunnavtalen tegnes med en varighet på år. Det betyr at avtalen vurderes etter 3 år. Hvis en kommune velger å si opp sin avtale etter 3 år, gjelder avtalen fortsatt det påløpende kalenderåret. Her mener jeg kommunestyret bør vurdere å forbeholde seg retten til å kunne si opp avtalen når de måtte ønske, men med et års oppsigelsestid gjeldene fra 31.desember det året avtalen sies opp. Vertskommunebidraget, se inntekstbudsjettet for selskapet, er en ordning som er hentet fra interkommunalt samarbeid andre steder. Det å være vertskommune gir positive effekter i forhold til aktivitet, som skaper inntekter for næringslivet. Kommunene som ikke er vertskommune får ikke disse inntektene, og denne ulikheten blir utjevnet gjennom vertskommunebidraget. Dette er en ny tenkning i vårt distrikt, og kommunestyret bør evt ta en prinsippiell diskusjon rundt dette. Økonomien til det nye selskapet er nøktern. Det må i driften holdes fokus både på kostnader og inntekter. Samtidig gir ressursene i selskapet eierkommunene god tilbakebetaling for det som blir investert, og leveransene er meget målbare gjennom de avtalene som inngås mellom selskapet og kommunene. Svakheten ved tidligere samarbeid om næringsutvikling ser ut til å være redusert, og selskapet virker robust nok til å kunne takle de utfordringene som ligger i dets mandat. Det tette samarbeidet mellom selskapet og eierkommunene underbygger denne forventningen. IV Administrasjonssjefens innstilling: Alstahaug kommune går inn som eier av det nye interkommunale næringsselskapet, basert på det mandat, arbeidsoppgaver og budsjetter som ligger i saksutredningen. Alstahaug kommune går inn med 25 % av aksjekapitalen, tilsvarende ,-, og tegner også grunnavtalen med selskapet. Grunnavtalen gjelder for 4 år, og er oppsigelig med et års oppsigelsestid regnet fra den 31. desember det år avtalen sies opp. For grunnavtalen betaler Alstahaug kommune ,- pr. år. Beløpet indeksreguleres hvert år. Under punktet selskapets oppgaver tilføyes følgende; Relatert til landbruk i Alstahaug Kommune skal førstelinjetjenesten utføres av Sektor for Landbruk og Miljø Side 12 av 13

13 Sak 69/11 Dagens avtale med Innovasjon Norge må også justeres ift dette. Administrasjonssjef får fullmakt til å ferdigforhandle avtalen med selskapet. Ved stiftelse av selskapet er det ordfører, eller den som blir gitt fullmakt av ordfører, som representerer kommunen. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 13