Erfaringer med oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Dato 25.11.2014
Bakgrunn Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) er et privat ideelt somatisk sykehus, med ca. 170 senger totalt. Lokalsykehusfunksjon for indremedisinsk sektor som omfatter ca. 135 000,- innbyggere. Primær avtalepart for ØH-D tilbud mot 8 kommuner i Nordhordland, samt Samnanger kommune og likestilt part med Helse Bergen mot Bergen kommune. Tilbudet for Nordhordlandskommunene er lokalisert til interkommunal legevakt i Knarvik. 9 kommuner samarbeider om tilbud med 6 senger. Drift startet høsten 2013.
Utgangspunkt for analyse av effekt ØH-D tilbudet skal være et alternativ til akutt innleggelse i sykehus. Gitt innbyggertallet i HDS sektor skal ca. 25% av pasientene ved Medisinsk klinikk komme fra Nordhordland. Dimensjoneringen av døgntilbudet i Knarvik tilsvarer at en skal gi dette som et alternativ for ca. 20% av disse somatiske medisinske ØH-pasientene. Gitt beleggsprosenten i første halvår av 2014 på rundt 30 % burde en dermed helst sett en effekt i form av en 5-10 % reduksjon i medisinske ØH-innleggelser fra Nordhordland.
Oppsummering For pasienter under 80 år har det vært en viss reduksjon i innleggelser fra første halvdel av 2013 til samme periode i 2014 (på 3,4 % det vil si på 30 pasienter). Innstrøm av pasienter over 80 år ligger ganske stabilt på rundt 60 pr. måned. Sammenlikner vi de seks første månedene fra 2013 til 2014 har antallet faktisk økt fra 316 til 331, det vil si med 4,7 % (men altså små tall faktisk økning på kun 15 pasienter).
Antall ØH-pasienter fra NH Tekst
Hvor kan vi kanskje se en effekt? Foreløpig relativt små tall og vanskelig å dra endelige konklusjoner. Undersøkelsen må gjentas på årsbasis og vil da gi et bedre grunnlag for å måle effekt. Men her er det en har kunnet identifisere av mulige foreløpige tendenser: Ingen påvisbar effekt i form av reduksjon av diagnosetyper inn til HDS. 13 % reduksjon i innleggelser ved vår Obs. post av pasienter fra Nordhordland fra første halvår i 2013 til 2014. (Økningen fra 2012 til 2013 var imidlertid på 10 %, slik at her er det små tall og en er utsatt for betydelig naturlig variasjon...) Foreløpige tall fra HDS indikerer at tilbudet primært kan synes å ha hatt en effekt ved å ha forhindret innleggelser av en del pasienter under 70 år, hvorav mange av disse antas å ellers ville blitt innlagt på Obs. posten ved sykehuset.
Erfaringer med samarbeid om etablering av tilbudet HDS involvert fra starten av i planleggingen av tilbudet. Opplevd som helt avgjørende at man gikk hele veien sammen, og ikke begynte med separate prosesser! Medisinsk faglig ansvarlig personell ved HDS har samarbeidet med tilsvarende personell i Nordhordland om utviklingen av alle faglige prosedyrer. Den lille grad av uenighet som har oppstått underveis har vært knyttet til vurderinger av tidsplaner, og til forståelsen av konsekvenser av forutsetninger for finansiering fra sentrale myndigheter, aldri til faglige spørsmål.
Grad av involvering i driftsfasen HDS deltar i jevnlig felles driftsmøte for ØH-D tilbudet. HDS med i administrativt styringsorgan for den interkommunale legevakten. Nordhordland legevakt får tilbud om å delta på alle relevante interne fagsamlinger ved sykehuset, på lik linje med interne avdelinger. Representanter fra HDS inviteres med på større personalsamlinger. Tilbud om hospitering i Akuttmottak/Obs. post ved sykehuset fra både pleie- og legetjenesten ved legevakten. Praksiskonsulent fra pleietjenesten fra legevakten i Nordhordland. Samarbeid om kriterier for tilbakeføring av pasienter fra vårt Akuttmottak etter «diagnostisk» sløyfe.
Suksessfaktorer Viktig å ha en offensiv grunnholdning, der en fra kommunalt hold i utgangspunktet må være villig til å ta på seg nye medisinske utfordringer. Selvsagt under forutsetning av at begge parter i fellesskap har vurdert oppgavene som forsvarlige. En har i utviklingen av tilbudet hele tiden hatt et felles fokus på «eksklusjons»- og ikke «inklusjonskriterier». Avgjørende at en jobber for å komme opp i beleggsprosent, særlig i kjente pressperioder ved somatiske sykehus. Dersom en ikke lykkes med denne målsettingen blir sengene svært dyre i drift, også sammenlignet med senger i Spesialisthelsetjenesten. I praksis vil dette blant annet også kunne gi grunnlag for fortsatt problematikk med korridorpasienter i sykehus (i den grad sykehusene faktisk må redusere sitt sengeantall tilsvarende den økonomiske overføringen). Etablering av en supplerende sløyfe for diagnostisk støtte/vurdering via akuttmottak: Det bør være en åpning for at leger i sykehusenes akuttmottak, etter en felles vurdering, kan overføre egnete pasienter til kommunalt døgntilbud. Dette vil være spesielt aktuelt i tilfeller der det i en utredningsfase vurderes som nyttig/hensiktsmessig med et større diagnostisk apparat for å avklare tilstander, før en deretter kan starte og fullføre behandlingen på et lavere omsorgsnivå.