Lokalt utviklingsarbeid og læreplan



Like dokumenter
KULTURSKOLEN ER DØD LENGE LEVE KULTURSKOLEN!

Mangfold og fordypning. Rammeplan for kulturskolen

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Høringsuttalelse: Ny rammeplan for kulturskolen, "Mangfold og fordypning"

Mangfold og fordypning / Kulturskole for alle? Kulturskolenes rammeplan

Molde kommune Rådmannen

VEDTEKTER FOR SNILLFJORD KULTURSKOLE

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Rammeplan for kulturskolene På vei til mangfold

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Virksomhetsplan

* Hans Willoch Bræin

Vedtekter for Agdenes musikk- og kulturskole

En visuell inngang til den nye rammeplanen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Kulturskolen som ressurs

Eidsvoll kommune Kulturhuset

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Kvalitet i SFO. Rammeplan Bergen

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen.

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

STRATEGI Revidert

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Årsplan Gimsøy barnehage

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

PULS for kulturskolen

KULTURSKOLEPLAN FOR KULTURSKOLEN ASKIM, SKIPTVET, SPYDEBERG

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/14 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur HØRING: NY RAMMEPLAN FOR KULTURSKOLEN - MANGFOLD OG FORDYPNING

Studieplan 2012/2013

Rammeplan for kulturskolen. Fra forord:

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Innhold. Forord... 11

Strategiplan pedagogisk IKT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Innhold. Forord Forord til andre utgave... 13

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Innhold. innledning kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 14/26 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Organisering av opplæringa

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Årsplan Venåsløkka barnehage

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Transkript:

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby

Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det?

Ett skritt tilbake Hvilke intensjoner lå bak ønsket om en ny rammeplan? Hvor står vi akkurat nå? Hva er mulighetene?

Fra Rammeplan for kulturskolen Den enkelte kulturskole er ansvarlig for å utvikle lokale læreplaner med basis i rammeplanen for alle fag skolen tilbyr. Den enkelte kulturskole avgjør selv fagtilbudet, organisering av tilbudene og utformingen av lokale læreplaner på grunnlag av rammeplanen. Innenfor de fagene skolen tilbyr, skal den lokale læreplanen omfatte beskrivelse av alle tre programmene. Kulturskolelæreren og - lederen bør i større grad skoleres i utforsking og dokumentasjon av egne praksiserfaringer, gjerne i samarbeid med høyere utdanning. Kulturskolens personale bør ha muligheter til å delta i regionale, nasjonale og flernasjonale fag- og forskningsnettverk.

1.2. Kulturskolens formål Kulturskolen skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse.

Kulturskolens verdigrunnlag «Kulturaktiviteter gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap. Av stor betydning er det også at kulturaktiviteter gir skolering til deltagelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati» (Kulturutredningen 2014 s.10) Kulturskolen er en sentral del av den sammenhengende utdanningslinjen som kvalifiserer elever til videregående opplæring i kunstfag og til høyere kunstfaglig utdanning

Bredt anlagt syn på kunstens og kulturens funksjoner Kunst som erkjennelsesvei som bidrag å forstå seg selv (og andre) som menneske(r) Kunst og kultur har dannende og personlighetsdannende funksjoner som identitetsmarkør, skaper tilhørighet, sosiale og kulturelle felleskap Kunst og kultur har konkrete nyttefunksjoner Generelle pedagogiske effekter Kunst har terapeutiske funksjoner Selvregulering Kunst har rekreasjons- og underholdningsfunksjoner

Kulturskolen mål: gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag gi alle elever mulighet til å finne og formidle egne kunst- og kulturuttrykk styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse styrke elevenes evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag i samarbeid med skoleverket bidra til et helhetlig kunst- og kulturfaglig tilbud til alle barn og unge som lokalt ressurssenter medvirke til å styrke kulturell kompetanse og utfoldelse i samarbeid med kulturlivet tilby kunst- og kulturfaglig støtte til opplæring og formidling til hele lokalsamfunnet

Summeoppgave: I hvilken grad mener du at kulturskolen i dag bidrar til å nå disse målene?

Nye utfordringer Graderte programmer Større fleksibilitet i undervisnings/-innhold og -organisering Tydeligere krav til dokumentasjon av hva elevene skal lære og hvordan de skal lære dette

Et regnestykke: En elev vil gå på kulturskolen for å kvalifisere seg til opptak i høyere utdanning? Gitt at du trenger ca 8000 timer øving som forberedelse; Hvor mye må en elev øve pr uke i de 12 årene ( fra 6 til 18 år) som kulturskoleelev? Ca 14 timer eller 2-3 timer pr dag Hvordan kan kulturskolen tenke for å møte en slik utfordring om volum og intensitet for den enkelte elev?

Den didaktiske relasjonsmodell MÅL RAMME-FAKTORER INNHOLD ELEV- OG LÆRER- FORUTSETNINGER ARBEIDS MÅTER VURDERING

En didaktisk orientering Didaktikk handler om hvordan vi planlegger, begrunner, velger, gjennomfører og evaluerer vår egen virksomhet som pedagoger For å utvikle gode kunstpedagogiske fagmiljø, trenger vi å snakke sammen om hva vi gjør, hvordan og hvorfor Didaktikk plasserer fagene våre i skole og samfunn Påstand: Kulturskolene trenger sterke, samarbeidsorienterte fagmiljø for å kunne gi elevene det optimale tilbud innenfor de rammene vi rår over.

Pedagogens praktiske yrkesteori P3 etiske overveielser P2 - kunnskaper P1 - handlinger

Refleksjon som forutsetning for å utvikle faget og egen yrkesteori Praktisk yrkesteori hva er det? private, sammenvevde, men stadig foranderlige system av kunnskap, erfaringer og verdier som til enhver tid har betydning for vår undervisningspraksis (Handal/Lauvås) Praktisk yrkesteori HANDLING, KUNNSKAP og FERDIGHETER og UTFORSKNING av egen praksis Planarbeid som faglig fellesskap Muligheter for refleksjon ligger i forarbeid og etterarbeid Refleksjon kan bidra til å skape forbindelseslinjer mellom nivåene i praksistrekanten

Erfaringens muligheter og begrensninger Muligheter Trygghet til å prøve ut nye arbeidsmåter, nytt materiale, nye organiseringsformer Utvikle begreper for å dokumentere og diskutere Eierskap, «levd liv», tillit og troverdighet Begrensninger- «Dette har jeg prøvd mange ganger, og det har alltid virket. Hvorfor skulle det ikke virke fortsatt?» Manglende evne/vilje til å se kontekstuelle endringer som utfordringer Tillit og troverdighet er «ferskvare» skapes bare gjennom kontinuerlig fornying

Hvordan vil vi arbeide med lokale planer for kulturskolen? Nasjonale føringer i rammeplanen Fagplanene beskriver ulike program (Mål, innhold ) Progresjon (Eksempler? Minimumskrav?) Vurdering (kriterier? På programnivå? Rutiner for vurdering?) Kvalitetssikring (Tilbakemelding? Rapportering? Individbasert? Skolebasert?)

Hva bør læreplanene inneholde? Felles beskrivelser for mål, innhold og vurdering i hvert fag? Beskrivelser av de enkelte programmene (Mål, innhold, arbeidsmåter, progresjon, organisering og intensitet i undervisning/eget arbeid.) Hvordan skal vi bruke planen for å vurdere undervisningen? Lokale valg hva, hvordan?

Soria Moria eller? Hvordan kan vi gjøre arbeidet med lokale læreplaner til et spennende faglig utviklingsprosjekt?

Det lokale perspektivet Rammeplanen er veiledende Arbeidet med de to første kapitlene konsentrerte seg om å finne de overordnede føringer for hva som skal kjennetegne en kulturskole Det lokale arbeidet skal fortolke de nasjonale føringene inn i de lokale behov og den lokale praksis Bidra til en videre utvikling av «best practice» og en tydeligere beskrivelse av hva denne praksisen består av

Veien videre

Hva har vi? Mye god undervisningspraksis Praksisen er i liten grad formulert og verbalisert Det kan være vanskelig for andre enn læreren å vite hva som foregår i undervisningen, hvilke valg læreren tar og hvordan den enkelte elev sikres best mulig opplæring Det lokale læreplanarbeidet skal både ivareta den gode undervisningen og bidra til nytenking når det gjelder innhold, arbeidsmåter og organisering av undervisningen

Individuelle utfordringer: Hva har du lyst til å videreutvikle i din undervisning? Hvordan vil du jobbe med dette NÅ? Bruk 3 minutter individuelt og 3 minutter med en kollega.

Samarbeid og samhandling i praksisfellesskap Hvordan kan vi skape forum og klima for samarbeid mellom kollegaer og på tvers av fag? Kulturskolenes særtrekk; som skoleslag uten forskrifter og juridisk forpliktende læreplanverk som selv må sette sine standarder og vise resultat

Lokalt læreplanarbeid som utviklingsarbeid Utforsking av etablert praksis Hvordan beskrive det vi allerede gjør? Hva er styrkene og utfordringene i vår undervisning? Hvordan kan mitt fag/emne videreutvikles når det gjelder innhold og arbeidsmåter? Aktivere praksisfellesskap Faglige nettverk Tverrfaglige nettverk

Hva med kvalitetssikringen? Hvordan definere kvalitet? Har vi behov for ulike kvalitetskriterier: Pedagogiske Kunstneriske Filosofiske Ulike kvalitetsområder Undervisnings- og læringskvalitet Kvalitet i rammefaktorene Virksomhetskvalitet Hvem skal være med å diskutere kvalitetsspørsmålene?

Hvilke muligheter ligger i å etablere praksisfellesskap?

Hva betyr det å drive et lokalt utviklingsarbeid? Samarbeid Internt Eksternt Forpliktelser I eget personale Overfor elever og foreldre Oppdragsgivere Egenutvikling Motivasjon Inspirasjon

Kompetanseutvikling i egen virksomhet Kompetanse er summen av kunnskaper ferdigheter inspirasjon idèutvikling erfaringsdeling

Systematikk Hvordan bygger vi opp et system for god undervisning i våre fag?

LYKKE TIL I DET VIDERE ARBEIDET! Takk for oppmerksomheten!