Skriving i alle fag NCS Konferens Göteborg 15-16 oktober 2015 Frøydis Hertzberg, Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no
I Norge: Etter 2006 skal fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle trinn: Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Lesing Regning Digitale ferdigheter
Tre grunner til at skriving i fagene er viktig: Større krav til fagkunnskap følges av større krav til tekststrukturering Den fortellende (berettende) skrivestilen som er dyrket fram gjennom norskfaget i grunnskolen, er utilstrekkelig i faglig skriving, og elevene mangler gode mønstre for fagskrivingstekster Tekstnormene varierer fra fag til fag
To typer skriving: Tenkeskriving (også kalt eksplorerende skriving, refleksjonsskriving, skrive for å lære, «inntekster») Presentasjonsskriving (også kalt mottakerbasert skriving, «ut-tekster»)
Tenkeskrivingen unndrar seg vanlige krav til korrekthet og form kan ses som et fristed for tanken skal ikke rettes eller vurderes, men kan godt deles med andre Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Skriv alt du vet om Napoleon Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Presentasjonsskriving eksempler på oppgavetyper drøftingsoppgaven i samfunnsfag tekstanalysen i norsk- eller svenskfaget kulturkunnskapsoppgaven i fremmedspråk forklaringen i matematikk treningsplanen i idrettsfag feltrapporten i biologi praksisrapporten på yrkesfag Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Presentasjonsskrivingen skal vurderes etter normer som gjelder i det faget, den sjangeren og den kommunikasjonssituasjonen derfor er framstillingsformen av stor betydning
Skumutvikling ved risting HENSIKT Vi ønsket å undersøke denne hypotesen: Vil mer vaskemiddel (zalo) gi mer skum? UTSTYR Vi fikk utlevert disse utstyrene: 3 10 ml Målesylindere: Zalo: x3 FORSØK Først tok vi zalo i hver målesylinder. I den første tok vi 2 cl, i den andre tok vi 4 cl og i den tredje tok vi 5 cl med zalo. Så tok vi like mye vann i hver
Felles for presentasjonsskriving på tvers av fag Krav til formalia (rettskrivning, tegnsetting) Evne til å bygge opp en tekst (innledning, midtdel, avslutning) og å dele den inn i avsnitt Evne til å føre et resonnement Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Viktig på på høgstadiet og gymnaset: Kildebasert argumentasjon Elever har vansker med å finne relevante kilder å bruke kildene på en adekvat måte i sin egen tekst å finne og ordne argumenter, særlig argumenter som går mot deres egen overbevisning å bruke argumentene på en relevant måte i en saklig debatt eller i en drøftingsoppgave
Eksempel fra Nadderud gymnas Fag: Biologi 1 (Vg2) Tidsbruk: 4 økter à 90 min, og i tillegg noe hjemmearbeid Kompetansemål: Diskutere problemstillingar som gjeld organdonasjonar og medisinske kriterium for død Lærer: Randi Fritzvold 13
Oppgaveteksten: Arne har en søster som plutselig blir rammet av alvorlig nyresvikt og trenger en nyretransplantasjon for å overleve. Det viser seg at Arne har samme vevstype som henne og Arne blir derfor spurt om han kunne tenke seg å gi bort en av sine to nyrer til henne. Et menneske greier seg nemlig med bare en nyre. Hva tror du Arne vil svare? Hva kan være argumenter for og imot? (Stiftelsen Organdonasjon, 2009)
Elevene får hjelp til å finne kilder: Læreboka: Bios (Sletbakk, 2007) www.bion.no Bioteknologinemda sier nei til egen xenotransplantasjonslov ( Borge, 2007) www.organdonasjon.no Filmen En gave for livet www.engaveforlivet.no
De to første fasene i førskrivingsarbeidet 1. Samle argumenter (individuelt) 2. Se sammenhengen mellom ulike argumenter (gruppe) Instruks: Lag én bunke med pro-argumenter og en med contra Prøv å finne grupper av 2 3 argumenter innenfor hver bunke som passer sammen Gå rundt og se hva de andre gruppene har funnet Se etter motsetningspar, både innen og mellom pro og contra bunkene. (Lærers kommentar: Vanskelig) Alle noterer ned til slutt hva gruppa har kommet fram til. (Så begynner skrivingen av førsteutkast )
Foto: Ivan Brodey, fra artikkelen Norge visar vägen Skriva i naturvetenskap är alla lärares ansvar av Maria Lannvik Duregård, Origo 6/2009
Videre arbeidsgang: Finne de beste argumentene Skriving av førsteutkast etter introduksjon av modelltekster, skriverammer og undervisning i avsnittstruktur Lærer kommenterer utkastene på ITL Skriving av endelig tekst hjemme
Først og fremst vil han mest sannsynlig ha lyst redde livet til søsteren. Etter som at han er familiemedlemmet med vevstypen som passer best, vil han muligens føle seg litt forpliktet til å ofre en av sine nyrer for at søsteren skal overleve. Den umiddelbare tanken, vil nok være at han vil redde livet til søsteren sin. Det at han har vevstypen som passer best, betyr at mange av antigenene som sitter på overflaten av cellene hans er like søsterens antigener. Da er det mindre risiko for at søsterens immunforsvar vil oppfatte Arnes nyre som fremmed og motkjempe den, og til slutt avstøte den.
Min vurdering: Prosjektet var vellykket fordi læren organiserte arbeidet etter en bevisst plan, med veksling mellom lærerstyring og elevaktivitet, grupper og individuelt arbeid elevene fikk hjelp til innhold og tekststruktur, og fordi kriteriene for argumenterende tekster var gjort tydelig for dem elevene fikk gode kilder å arbeide ut fra, og kildene ble tematisert i undervisningen
Flere og flere skoler arbeider som Nadderud Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) har etablert et nettverk av skoler som på eget initiativ har gjort fagskriving til satsingsområde Dette fagskrivingsnettverket danner grunnlaget for studien Skriving i fagene v. Astrid Roe, Sigrid Kjelland Olsen og Frøydis Hertzberg
Forskningsspørsmålene: Hvordan organiseres fagskrivingsprosjektene? Hvilke faglige elementer velger lærerne å fokusere på i møtene? Hvilke arbeidsformer brukes i klasserommet? Hva opplever lærerne som forutsetningene for å få fagskrivingsprosjektene til å fungere?
Materiale og metode Intervju med representanter for fire utvalgte skoler Spørreskjema til alle deltakere i skrivegrupper i de 16 skolene
De fire skolene: «Skogen» (8-10): innovativ skole med lang erfaring i prosjektarbeid og entreprenørskap «Plassen» (8-13): helt ny skole med fokus på medier og kommunikasjon «Marka» (11-13): en videregående skole med hovedvekt på yrkesfaglige programmer «Fjordbyen» (11-13): en videregående skole med hovedvekt på studieforberedende programmer
Spørreundersøkelsen 104 lærere fra 16 skoler (inkl. de fire) 10 videregående skoler (82 lærere, både YF og SF) 5 rene ungdomsskoler (19 lærere) 1 kombinert ungdomsskole og videregående skole (3 lærere) 68 kvinner og 36 menn Stor variasjon i antall lærere fra hver skole: En skole deltar med 31 lærere, en skole med 12 lærere og resten med færre enn 10 (helt ned i 1) lærere.
Hva fant vi?
Alle fagskrivingsprosjektene er organisert som møteplasser på tvers av fag. Hyppigste møtetemaer er skriveoppgaver og felles vurderingskriterier. Elevtekster diskuteres oftere i videregående enn på ungdomstrinnet, og da er responsstrategier det hyppigste diskusjonstemaet. Likheter og ulikheter mellom fagene diskuteres ofte Nesten alle lærere bruker førskriving eller idefase, gir lærerrespons, lar elevene vurdere egne tekster og tar i bruk ulike maler og modelltekster i større eller mindre grad. Modelltekstene er oftest elevtekster. Aviser og skjønnlitteratur brukes oftere som modelltekster på ungdomstrinnet enn på videregående, og mer i NoSaf enn MatNat. Det er mer samarbeid på tvers av fag på u-trinnet enn på vgs
Hva blir diskutert på møtene?
Hva diskuterer lærerne når det er snakk om elevtekster?
Prosessorienterte arbeidsmåter
Bruk av modelltekster på VG og u-trinn
Hovedinntrykk: Prosjektdeltakerne har opparbeidet et stort faglig handlingsrepertoar og høy grad av entusiasme. De lærer av hverandre, både gjennom de formelle møtene, gjennom ordninger med kollegaveiledning og gjennom uformelle samtaler. Kommunikasjonen på tvers av fag ser ikke ut til å være konfliktfylt.
Til slutt: Noen generelle råd til skoler som vil starte fagskrivingsprosjekter
Tre viktige forutsetningene for suksess: 1. Fast møtetid 2. En viss porsjon ildsjeler 3. Støtte fra ledelsen
Hvis du er leder: Finn noen lærere i personalet som du tror kan være med på å spre entusiasme om skriving i fagene. Lag plass til regelmessige møter. Skriving i fagene må bli et lederansvar og et kollektivt ansvar, og arbeidet må etterspørres og verdsettes.
Hvis du er lærer: Finn noen du vet du kan samarbeide med, og begynn med å diskutere elevtekster fra ulike fag, der faglæreren leder diskusjonen Begynn med gode tekster som kan tjene som modeller. Dårlige tekster fører til diskusjoner som får energien til å synke. Sørg for å få ledelsen med slik at arbeidet blir del av skolens strategi.
Tre interessante konsekvenser av samtalene om elevtekster: Taus kunnskap blir gjort eksplisitt (f.eks. kriterier for kvalitet) Man finner felles kriterier for vurdering der det er mulig, og blir bedre i stand til å forklare forskjellene der de finnes Samtalene sammen med erfaringsdeling rundt deltakernes skriveprosjekter i klassen - viser seg å føre til praksisendring hos lærerne Frøydis Hertzberg PLU 15.11.2012
Tre bud for samarbeidet mellom norsklærer/svensklærer og faglærer Bud nr 1: Unngå at norsklæreren ses på som den øverste autoriteten, den som «eier språket» Bud nr 2: Unngå at norsklæreren reduseres til rettepoliti Bud nr 3: Ha respekt for hverandres fagtradisjoner
Det er bare å sette i gang!