Universell utforming i sentrum. Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2014-15

Like dokumenter
Universell utforming i sentrum

Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming i Erfaringer og bakgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Slik gjør vi det på Sortland

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Stedsutviklingssamling april 2018

Fire gateoppgraderingsprosjekter

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Tromsø 31. januar 2017 Byplanlegger Elin Lunde

Gode byrom er viktig for gående!

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Hva kan dette bli? Levanger kommune. Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL. Berit Hakkebo Rådgiver, Rådmannens stab

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Vitalisering av sentrum

Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming Underveissamling Bergen mars 2015 Program

Stedsutvikling og universell utforming

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling

Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming i Nytt prosjekt intensjoner og utfordringer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

PÅGÅENDE BYMILJØPROSJEKTER GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN. OLAV TRYGGVASONS GATE Kollektivgate med sykkelfelt SANDGATA KANALPARK

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Verksted Retningslinjer - Uterom

Kvalitet i bygde omgivelser

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

God miljømessig og økonomisk vital sentrumsutvikling

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

NTNUs campus et nasjonalt løft for omstilling og utvikling Næringsforeningen i Trondheimsregionen 24. mai

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Verksted Retningslinjer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

ENDELIG MØRKVED! Områdeplan for Mørkved Bydelssenter. Folkemøte Mørkved. 04.juni 2019

UU-soner i by - resultater

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

Innlandet universelt utformet 2025

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Oslo kommune Levende Oslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Konsekvensutredninger overordnede planer

35 år med utviklingsarbeid?

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Bufdirs arbeid med CRPD. Karen-Sofie Pettersen, Bufdir

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Oslo kommune Eiendoms- og byfornyelsesetaten Bydelsadministrasjonen EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

Partssamarbeid og utvikling Samarbeid lønner seg

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Tettstedsutvikling Eidsvåg,

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Byutvikling med kvalitet -

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum

Liveable Cities Levende Oslo

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Universell Utforming

Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune. Tegning: Egil Bjørøen

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?

Norge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Virksomhetsplan

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

KNUTEPUNKT OG FORTETTING HVORDAN VIRKER PLANENE?

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua

Transkript:

Universell utforming i sentrum Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2014-15 Oppstartssamling - Gardermoen 24. 25. november 2014

Sentrumsprosjekter Byer og tettsteder har vært og er i kontinuerlig endring i Norge Byfornyelsesprosesser og tettstedsutviklingsprosjekter blir satt i gang Sentrumsområdene fortettes og urbaniseres for å bli mer attraktive Kommunene ønsker å holde på innbyggere og å stimulere handel og næring Prosjektøkonomi Foto: Strandgata på Gjøvik 2014

Gater, torg og byrom i sentrum knutepunkt for offentlig infrastruktur offentlige tjenester transporttilbud levende sentrum handel kultur friluftsliv bærekraftig tettstedsog byutvikling SOSIOKULTURELL Identitet Tilgjengelighet Liv og aktiviteter Brukskvaliteter Grønnstruktur Materialkretsløp Energireduserende tiltak Hydrologisk kretsløp Miljøvennlig transport MILJØMESSIG ØKOLOGISK Kultur Medvirkning Næringsliv Drift og vedlikehold Prosjektøkonomi Kommune økonomi Fig: Modell for bærekraftige byrom ØKONOMISK

Utfordrende å gjennomføre knapphet på areal hensyn til eksisterende rammer ulike sektorinteresser konkurrerende sektormål tverrfaglig øvelse komplekse prosjekt Prosjektøkonomi sentrum - alltid i endring og utvikling Foto: Torggata i Oslo etter ferdigbygd gateprosjekt i 2014

Generell manglende kompetanse på planlegging og bygging av uterom med høy brukskvalitet i sentrumsområder universell utforming i alle prosjektledd fra registrering og analyse til drift av ferdig anlegg Prosjektøkonomi Foto: Storgata på Gjøvik under bygging i 2011

Eksempelsamling 8 sentrumsprosjekt fra norske byer og tettsteder Hvert eksempel et konkret prosjekt eller program som har hatt som ambisjon å løse tilgjengelighetsutfordringer Alle prosjekteksemplene er hentet fra kommuner som har deltatt i «Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner» Finansiert gjennom midler fra tidligere Miljøverndep. (K1-2013) Møre og Romsdal fylkeskommune er prosjekteier og prosjektet har vært ledet av Deltasenteret

Prosjektoversikt Trondheim Designprogram Torvet Ålesund Løvenvoldgata Moss Dronningens gate Hamar Strandgata Gjøvik Storgata Leirvik (Stord) Øvre Borgata Stranda sentrum 7

Hovedtemaer i artiklene Bakgrunn og motiv for prosjektet Hva og hvem som utløste prosjektet Aktører og roller Gjennomgang av prosess fra idefase til ferdig anlegg Viktige veivalg i prosjektprosessen Beskrivelse og vurdering av sluttresultat Oppfølging og status i ettertid

Trondheim Designprogram

Trondheim Designprogram Designprogram som har eksistert i 15-20 år med en oppgradering mht. uu Fører til en helhetlig og forutsigbar utforming av byrommene i Midtbyen Designprogrammet gir prinsipper for utforming supplert med normtegninger

Torvet i Trondheim

Torvet i Trondheim Spennende metode for medvirkningsprosess åpen dag og «lekelab» Bevisst bruk av media og hjemmeside info ut til alle Parallelle tematiske analyser - ny metode for registrering av bruk og adferd Bruk av designkonkurranser

Løvenvoldgata i Ålesund

FØR Løvenvoldgata i Ålesund ETTER Utfordring knyttet til bevaring av bygg og historiske strukturer med trange gater Brosteinsdekke storgatestein i kjørearealene Styrken i prosjektet er analysen og forprosjektet pedagogisk og utadrettet God intern opplæring, bevisstgjøring av involverte og info til handelsstanden

Dronningens gate Moss

Dronningens gate Moss Det eldste prosjektet (2006-2010) gågate ved kjøpesenter God planleggingsprosess privat/off. samarbeid Klager i ettertid stor vilje til evaluering og utbedringer (ekstern kvalitetssikring) Tilgrensende prosjekt drift og vedlikehold

Strandgata i Hamar

FØR Strandgata Hamar ETTER Samferdselsprosjekt, offentlig initiativ utvidelse av fortau Forbilde knyttet til prosess og medvirkning kommunalfaglig ressursgruppe Kollektivgate med tradisjonell sonedeling inn til fasade Bruk av kunstige ledelinjer «shared space» Forbildeprosjekt hos Vegdirektoratet

Storgata Gjøvik - gågate og miljøgate

FØR Storgata Gjøvik - gågate og miljøgate ETTER Tverrsektorielt samarbeid og spleiselag mellom offentlige og private aktører Tydelig politisk vilje - felles intensjoner og mål (tilgjengelighet, spleiselag, byjubileum) Ildsjelers entusiasme og ekstrainnsats - en forutsetning for at prosjektet kom i mål Utarbeiding av en helhetlig, rimelig og enkel planløsning Trenger oppfølging i ettertid mht. møblering og reklameskilt

Øvre Borggata i Leirvik, Stord

Øvre Borggata i Leirvik, Stord Øvre Borggata og Jens Hystadveg og et «shared space»-kryss (2005-2010) VA-prosjekt utløste dette tettstedsutviklingsprosjektet Et viktig identitetsprosjekt symboler i dekket Diskusjoner om lysstolper, haltende medvirkningsprosesser forbedret tilgjengelighet

Stranda sentrum

FØR Stranda sentrum ETTER Startet med stedsanalyse som metode endte i et stort rehabiliteringsprosjekt Helhetlig planlegging et viktig transportknutepunkt (bil, buss, ferje) Fra å være svært bilbasert fotgjengervennlig med nye møteplasser/uterom God planleggingsprosess delprosesser og medvirkning Knapphet på ressurser nøyaktig terrenginnmålinger gav godt prosjekteringsgrunnlag

Lysplan for hele sentrum Stranda sentrum Helhetlig lysplan for hele sentrum - trivelige og trygge uterom Kåret til beste byrom for mennesker med funksjonsnedsettelser i 2011 Spørreundersøkelse i etterkant (2010): 90% mente at alle fotgjengere hadde fått det bedre

Erfaringer fra prosjektene: Faktorer som fører til gode prosjekt og resultat: Sterke pådrivere, entusiasme og god forankring Ildsjeler som bidrar mer enn forventet God og kvalifisert prosjektplanlegging- og styring Godt samarbeidsklima med gjensidig respekt Klar formidling av prosjektets målsetninger i alle ledd Etablering av tydelige felles mål

Faktorer som fører til gode prosjekt og resultat: Gode og åpne beslutningsprosesser, fordi det alltid tas beslutninger og prioriteringer med grunnlag i verdivalg God vurderingsprosess med dokumentert drøfting av alternativer for å finne løsninger på dilemmaer og å unngå omkamper Avsette nok ressurser til justeringer, oppfølging og vedlikehold av løsninger som er valgt. Uteområder er ikke statiske og blir alltid utsatt for slitasje pga. bruk og klimapåkjenninger Foto: Dronningens gate i Moss

Utfordring: Vanskelig å bygge opp denne typen kompetanse i mange kommuner Hvordan kan vi videreføre opparbeidet kunnskap og erfaring fra ett prosjekt til nye tiltak, aktører og myndigheter? Foto: Løvenvoldgata i Ålesund sentrum

Første trinn i alle prosjekt: REGISTRERING Foto: Statens kartverk i gang med tilgjengelighetskartlegging i Ålesund sentrum

Eksempelsamlingen blir lagt ut på nett: Deltasenteret: www.deltasenteret.no Martine H. Wilberg Seniorrådgiver Deltasenteret, Landskapsarkitekt MNLA Tlf: 966 19 846 martine.wilberg@bufdir.no