EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg

EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg INNKALLING Utvalg: Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen Dato: 19.10.2015 Tidspunkt: Kl. 12:00 Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 001/15 Spørsmål og orienteringer i møte 19.10.2015 Åpen 002/15 Avlastningstilbud for barn og unge Åpen 003/15 Skjenkebevilling for øl, vin og brennevin Mamas Pizza Egersund Åpen 004/15 Søknad om utvidet skjenkebevilling Peking House AS Åpen 005/15 Leder og stedfortreder for barnevernet Åpen 006/15 Omsorgstjenesten invitasjon til deltakelse i forsøk med statlig finansiering Åpen 007/15 Referatsaker Åpen 008/15 Søknad om tomt til redusert pris, bygging av 4 boliger tilrettelagt for funksjonshemma SAKEN ETTERSENDES Åpen 009/15 Oppnevning av politiske medlemmer i skolenes samarbeidsutvalg Åpen Eigersund, 13. oktober 2015 Bente Gravdal Utvalgsleder Irene Haydè Randen Utvalgsekretær Side 1 av 46

Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). Eventuelle forfall meldes til tlf. 901 33 107 til Målfrid Espeland Følgende vararepresentant kalles inn for fast medlem med forfall: Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kommunens internettsider www.eigersund.kommune.no/politisk. Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4.etasje. Side 2 av 46

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.10.2015 Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/2906 Journalpostløpenr.: 15/29491 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Målfrid Espeland Politisk sekretær 51 46 80 25 maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 001/15 Levekårsutvalg 19.10.2015 Spørsmål og orienteringer i møte 19.10.2015 Spørsmål og orienteringer: Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, www.eigersund.kommune.no Politiske saksdokumenter: http://bit.ly/1iywnuf Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Side 3 av 46

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 30.09.2015 Arkiv: : FA F40 Arkivsaksnr.: 15/2076 Journalpostløpenr.: 15/26467 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Helse og omsorgsstaben Nina Bolme Steinsholt Kommunalsjef helse og omsorg 51 46 80 79 nina.bolme.steinsholt@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 037/15 Felles brukerutvalg 14.10.2015 002/15 Levekårsutvalg 19.10.2015 Avlastningstilbud for barn og unge Sammendrag: Eigersund kommune har pr i dag 18 barn og unge i den kommunale avlastningsboligen på Blåsenborg, 34 barn har tilbud om avlastningsopphold i privat avlastning. I tillegg er det to barn som har sitt heldøgnstilbud ved Skogstjerna, Slettebø. Slik situasjonen er i dag, med de bygningsmessige begrensninger som gjelder for Blåsenborg avlastningsbolig, er det nødvendig å tenke nye løsninger, både på kort og på lang sikt. Arbeidsgruppen som har jobbet med denne saken har pekt på flere utfordringer og løsninger. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet fatter følgende vedtak i saken: 1. Rådmannen utreder muligheten for å ta i bruk et ekstra kommunalt bygg til bruk som avlastningsbolig. 2. Rådmannen vurderer å innarbeide kostnader til oppstart av nybygg som skal romme ny avlastningsbolig og barnebolig i budsjett 2016 2019. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, www.eigersund.kommune.no Politiske saksdokumenter: http://bit.ly/1iywnuf Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Saken legges frem for Felles brukerutvalg. Formannskapet fatter vedtak i saken Eventuell tidligere politisk behandling: Saken har ikke tidligere vært behandlet politisk. Side 4 av 46

Bakgrunn for saken er vedtak i Formannskapet mai 2015: a. Rådmannen nedsetter en arbeidsgruppe der ansatte og representant for NFU er representert. b. Arbeidsgruppen gjennomgår kapasiteten og utviklingstrekk i kommunens avlastningstilbud bl.a. på Blåsenborg og i privat avlastning. Det vurderes spesielt om potensialet i privat avlastning kan dempe kapasitetsutfordringene på Blåsenborg. c. Arbeidsgruppen fremlegger resultat av sitt arbeid i en sak til formannskapet innen budsjettbehandlingen høsten 2015. Andre opplysninger / fakta i saken: Arbeidsgruppen som har jobbet med denne saken har bestått av soneleder miljøtjenesten Sentrum/ Blåsenborg Solveig Strømstad, koordinator for barn og unge med nedsatt funksjonsevne Nina Ose og leder for NFU lokalt Tom Rune Sleveland. Tiltak som avlastning og barnebolig er lovpålagte tjenester hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven 3 2,pkt 6 c og d. Eigersund kommune har pr i dag 18 barn og unge i den kommunale avlastningsboligen på Blåsenborg, 34 barn har tilbud om avlastningsopphold i privat avlastning. I tillegg er det to barn som har sitt heldøgnstilbud ved Skogstjerna, Slettebø. Privat avlastning er et hjelpetiltak som gis til familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid og der barnets funksjonsnivå, medisinske forhold og atferdsmessige forhold, fremdeles er på et nivå som kan håndteres i private hjem. Terskelen for å be om hjelp, er for mange høy rent følelsesmessig, og erfaringsmessig er privat avlastning ett av de første hjelpetiltak som iverksettes. Noen av de yngste barna med større funksjonsnedsettelser, som pr i dag har tilbud om privat avlastning, må påberegnes at har behov for kommunal avlastning når de blir eldre og mer krevende. Det kan ikke forventes at private hjem skal kunne håndtere større hjelpemidler, sammensatte medisinske oppgaver og de atferdsmessige utfordringene tilknyttet enkelte barn. For de med mindre utfordringer, atferdsmessig og medisinsk, vil privat avlastning fortsatt være et svært godt tiltak. Den kommunale avlastningsboligen på Blåsenborg, ble ferdigstilt i 1995. Den var tiltenkt å gi avlastning og kortere og lengre plasseringer av ulike brukergrupper. Boligen er plassert sammen med kommunale utleieboliger for funksjonshemmede. Blåsenborg avlastningsbolig skal være et tiltak for barn og unge opp til 18 år/ utgang av videregående skole. I tillegg til avlastning på kvelder, helger og i ferier, gis det et tilrettelagt dagtilbud til en bruker på Blåsenborg. Avlastningsboligen inneholder fem soverom og to bad, samt stue og kjøkken. Den er universelt utformet, og har montert takheis i deler av boligen. Utfordringene i dag er blant annet at det er lite skjermingsmuligheter ved utageringer, og støynivået er til tider svært høyt samt at antall soverom begrenser kapasiteten. Ute er det en liten innebygd terrasse, det er ingen grøntareal som brukerne kan nyttiggjøre seg. Det er tidligere utredet mulighet for utvidelse av uteareal, men dette er ikke utført grunnet tekniske og praktiske muligheter for gjennomføring. Fra 1995 og frem til i dag er det skjedd en stor endring i forhold til hvilke barn og unge som innvilges avlastningstilbud. Tidligere var det relativt godt fungerende barn og unge. Noen av disse kunne dele soverom, slik at kapasiteten for overnatting var større. I dag er situasjonen annerledes. De som i dag får sitt tilbud på Blåsenborg, er i all hovedsak barn og unge med store og sammensatte hjelpebehov, både med tanke på hjelpemidler, medisinering, sondeernæring og atferdsmessige utfordringer. Disse barna kan ikke dele rom, slik at kapasiteten i forhold til overnatting er redusert. Inntil den siste tiden har det vært mulighet å tilby avlastning også for unge voksne på Blåsenborg. Av kapasitetsmessige og Side 5 av 46

økt etterspørsel etter plass er dette ikke lenger mulig. For å kunne tilby forsvarlig og nok avlastnings til barn og unge er det nødvendig at personer over 18 år nytter avlastningsplasser som er tiltenkt voksne, eller flytter i egen privat eller kommunal bolig. De fleste søknader om avlastning gjelder ettermiddags og døgnavlastningstilbud på hverdager, helger og ferier. Hver søknad blir individuelt vurdert ut fra kommunens retningslinjer for avlastningsopphold. Tilbudet gis på faste dager og helger for å skape forutsigbarhet. Foreldrene har ofte et ekstra stort behov for avlastning i sommerferien. De som har tilbud om kommunal avlastning, har også innvilget ekstra døgn til bruk om sommeren slik at familiene gis mulighet til å reise på ferie. Avlastningstilbudet gis da i kombinasjon med SFOtilbudet som nå har åpent hele sommerferien med unntak av pålagt uttak 2 sammenhengende uker. Flere av disse barn og unge vil på kortere og lengre sikt ha behov for tilrettelagte boliger samt dagtilbud. De aller fleste av dagens avlastningsbrukere vil ikke kunne nyttiggjøre seg et tilrettelagt arbeidstilbud på UniNor, og vil etter all sannsynlighet bli bruker av et dagsentertilbud. Den kommunale avlastningen gir en mulighet til sosialt samvær med andre barn og unge på tilsvarende funksjonsnivå. Dette er noe privat avlastning ikke kan gi. Det ble 9.september 2015 avholdt et åpent møte i regi av NFU, hvor foreldre og politikere var invitert. Mange av innspillene avdekket et stort behov for avlastning for at foreldrene fortsatt skal kunne stå i sine omsorgsoppgaver. Flere av barna med funksjonshemminger som i dag vokser opp i eget hjem med sine familier, ville, sett i ett historisk perspektiv, tidligere hatt sitt tilbud i heldøgnsinstitusjon. Etter HVPU reformen i 1991, er dette ikke lenger ett alternativ. Foreldre ivaretar i større grad omsorgsoppgavene selv, men da med behov for ulike kommunale hjelpetiltak. Det fremkom også på møtet at foreldrene er bekymret for at Lysgården/Tyrigården pr i dag er det eneste dagtilbudet som finnes for denne aktuelle brukergruppen. Det har kommet tilbakemeldinger om at flere foreldre nå er på bristepunktet, da de ikke får hjelp i det omfang de melder at de har behov for. Barnebolig har av noen blitt meldt som et mulig behov. Når behovet for avlastning er av et slikt omfang at barnet er mer i avlastning enn i eget hjem, er anbefalinger fra fylkesmannen at det da bør vurderes et heldøgnstilbud i form av barnebolig. Dersom barn/ unge under 18 år får heldøgnsomsorg utenfor foreldrehjemmet blir det definert som barnebolig. Det medfører at tjenesten blir definert som institusjon, bruker betaler ikke noe for tjenesten, kommunen dekker alle utgifter til omsorg og helsetjenester. Rådmannens vurderinger: Slik situasjonen er i dag, med de bygningsmessige begrensninger som gjelder for Blåsenborg avlastningsbolig, er det nødvendig å tenke nye løsninger, både på kort og på lang sikt. Eigersund kommune er kjent med at det stadig kommer flere yngre barn som har behov for et avlastningstilbud. Dette medfører at kommunen også må tilstrebe og ha gode, tilrettelagte boliger tilgjengelig for de unge som er klar for å flytte i egen bolig. Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende anbefalinger for fremtidig løsninger av kapasitetsutfordringene vi står overfor: Det bør avsettes midler til å bygge ny avlastningsbolig som er tilpasset dagens og fremtidens behov, både når det gjelder størrelse og plassering. Boligen må være universelt utformet, ha god lydisolering, treningsrom, skjermingsmuligheter samt et godt og innegjerdet uteområde som er tilpasset brukernes behov. Nytt bygg bør dekke behovet for både avlastning og barnebolig. Det bør også vurderes om det i tilknytning til bygget skal være lokaler for dagsenter til brukere som ikke kan nytte seg av tilrettelagt arbeidstilbud. Privat avlastning må fortsatt være et satsningsområde og de nødvendige økonomiske ressurser må tilpasses behovet. Privat avlastning vil ikke kunne erstatte eller demme opp for Side 6 av 46

behovet knyttet til kommunal avlastning, men være en tjeneste som kan tilbys de familiene som har barn og unge med mindre sammensatte behov. Inntil et nytt bygg står klart må Blåsenborg avlastningsbolig bestå i sin nåværende form, med både avlastningstilbud og dagtilbud. Det vil på sikt være mulighet for å gi et dagtilbud på Blåsenborg til ytterligere inntil tre brukere, forutsatt at det bevilges personalressurser til dette. Inntil det blir bygget et større bygg bør det vurderes om et annet eksisterende kommunalt bygg skal nyttes til avlastningsbolig parallelt med tilbudet som i dag er på Blåsenborg. To avlastningsboliger vil også åpne mulighet for at Eigersund kommune kan gi et tilbud når det oppstår akuttbehov i den enkelte familie, samt gi en mulighet for å differensiere tilbudet utfra alder på barna. Inntil nye lokaler for dagtilbud står klar må det vurderes om lokalene på Tyrigården / Lysgården skal rehabiliteres, eller om andre lokaler skal nyttes i en mellomfase. Universell utforming: Avlastningsboligen på Blåsenborg ivaretar krav til universell utforming. Dersom et ekstra kommunalt bygg skal nyttes for å gi avlastningstjeneste er det viktig å sikre at den ivaretar krav til universell utforming og har tilgjengelige nødvendige tekniske hjelpemidler. I et eventuelt nybygg må det legges til rette for fleksible løsninger som ivaretar bruk av teknologiske løsninger. Økonomiske konsekvenser: Dersom et ekstra kommunalt bygg skal tas i bruk til avlastningsbolig må det bevilges økonomiske ressurser til personell, tekniske hjelpemidler og driftsutgifter. Nettobudsjett for dagens avlastningsbolig som har plass til 5 brukere inne til enhver tid er på ca.kr. 7 millioner. Skal nybygg vurderes må det avsettes penger til dette arbeidet i budsjett. Driftsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Alternative løsninger: Utfordrende å se alternative løsninger utover å ivareta eksisterende løsninger/tilbud. Side 7 av 46

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 25.09.2015 Arkiv: : FA U63, TI &18 Arkivsaksnr.: 15/1956 Journalpostløpenr.: 15/27217 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Seksjon økonomi Dag Marcus Egaas Rådgiver 51 46 80 78 dag.egaas@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 073/15 Kommunestyret 26.10.2015 003/15 Levekårsutvalg 19.10.2015 Skjenkebevilling for øl, vin og brennevin Mamas Pizza Egersund Sammendrag: Søknad fra nytt spisested i Egersund sentrum, datert 28.8.15, om serverings og skjenkebevilling i Nytorget 7. Denne saken omhandler spørsmålet om skjenkebevilling. Den er forelagt i tråd med vanlige rutiner til uttalelse hos Politiet, Nav og Skattemyndighetene. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget innstiller til kommunestyret: 1. Søknaden fra Mamas Pizza Egersund AS om alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin, datert 28.08.2015, i Nytorget 7, imøtekommes. Jfr. vedlagte kartskisse vedrørende lokalet. 2. Bevillingen gis innenfor rammen av de alkoholpolitiske retningslinjene ut bevillingsperioden. 3. Som skjenkestyrer godkjennes Rune Skandsen med Solveig Skailand som stedfortreder. 4. Skjenketiden fremgår av de vedtatte alkoholpolitiske retningslinjene. 5. Skjenkeavgiften fastsettes i henhold til gjeldende lov og forskrifter. 6. Utarbeidet internkontrollsystem forutsettes å være på plass samt godkjent vakthold av politiet. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, www.eigersund.kommune.no Politiske saksdokumenter: http://bit.ly/1iywnuf Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Behandles av levekårsutvalget som innstiller til kommunestyret. Side 8 av 46

Eventuell tidligere politisk behandling: Nei, ny virksomhet på Nytorget i Egersund. Andre opplysninger / fakta i saken: Uttaleinstansene har ikke kommet med særskilte kommentarer eller innvendinger. Det gjelder både politiet, representant for Nav og Skatt Vest. Rådmannens vurderinger: Administrasjonen ser meget positivt på denne nye etableringen i sentrum som bør supplere de øvrige spisestedene på en god måte. Basert på innkomne opplysninger om spisestedet og hvordan det er tenkt tilrettelagt og da det heller ikke er merknader fra uttalelsesstedene så har vi ikke vansker med å anbefale at bevilling til øl, vin og brennevin i møtekommes. I første omgang blir jo det for resten av inneværende bevillingsperiode som da vil bety fra endelig vedtak fattes og frem til 30.06.2016. Rådmannen anbefaler de folkevalgte at veta innstillingen som er i tråd med og basert på gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer. Disse alkoholpolitiske retningslinjene vil da bli gjennomgått og lagt frem for ny behandling i 1. del av neste år. Universell utforming: Ivaretatt Økonomiske konsekvenser: Økte alkoholavgifter til kommunen. Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Alternative løsninger: Søknaden avslås. Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel 420078 Søknad om serverings og skjenkebevilling for Mamas Pizza Egersund, Nytorget 7 420079 Kart over lokale Side 9 av 46

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 04.09.2015 Arkiv: : FA U63, TI &18 Arkivsaksnr.: 12/61 Journalpostløpenr.: 15/23842 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Seksjon økonomi Dag Marcus Egaas Rådgiver 51 46 80 78 dag.egaas@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 074/15 Kommunestyret 26.10.2015 004/15 Levekårsutvalg 19.10.2015 Søknad om utvidet skjenkebevilling Peking House AS Sammendrag: Søknad om utvidet skjenkebevilling for Peking House as datert 16.06.2015. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget innstiller til kommunestyret: Søknaden om utvidet skjenkebevilling for Peking House, datert 16.06.2015, til også å omfatte brennevin, imøtekommes. Søknaden gjelder frem til 30.06.16. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, www.eigersund.kommune.no Politiske saksdokumenter: http://bit.ly/1iywnuf Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel 410492 Søknad om utvidet skjenkebevilling Side 10 av 46

Side 11 av 46

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 06.10.2015 Arkiv: : FE 416, FA F40 Arkivsaksnr.: 10/874 Journalpostløpenr.: 15/25818 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Kultur og oppvekstavdelingen Barnevernstjenesten Tove Grete Ørsland Barnevernleder 51 46 84 12 tove.oersland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 005/15 Levekårsutvalg 19.10.2015 Leder og stedfortreder for barnevernet Sammendrag: Det vises til lov om barneverntjenester 2 1 der det fremkommer at kommunen skal ha en administrasjon med en leder som er ansvarlig for oppgaver etter denne lov. Det er kommunestyret som fatter beslutninger vedr. dette. Dalane barnevern er organisert med en barnevernleder samt fire fagkoordinatorer som er faglig ansvarlige for hvert sitt team og fungerer som stedfortredere for barnevernleder i prioritert rekkefølge. I forbindelse med endringer knyttet til hvem som innehar stillingene som fagkoordinator fremmes sak for politisk behandling. Videre er antall fagkoordinatorer og dermed også stedfortredere for barnevernleder, utvidet fra tre til fire i forbindelse med etablering av tiltaksteam. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget innstiller til kommunestyret: Vedtaket erstatter vedtak fattet 16.03.15. Følgende personer, i rekkefølge, er gitt funksjon som barnevernleder og stedfortreder for leder av barnevernet med ansvar for oppgaver etter lov om barneverntjenester av 17.juli 1992 nr. 100: 1. Barnevernleder Tove Ørsland 2. Nestleder og fagkoordinator Berit Kopperud 3. Fagkoordinator Gunn Helen Ege 4. Fungerende fagkoordinator Grethe Refsland Helleren 5. Fagkoordinator Ove Egil Dagsland Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, www.eigersund.kommune.no Politiske saksdokumenter: http://bit.ly/1iywnuf Side 12 av 46

Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Levekårsutvalget innstiller til kommunestyret som avgjør saken. Eventuell tidligere politisk behandling: Kommunestyret fattet sist vedtak vedr. stedfortreder for barnevernleder i kommunestyret 16.03.15. Andre opplysninger / fakta i saken: Det vises til lov om barneverntjenester, herunder særlig: 2 1, 4 6, 4 9 4 17 4 25 og 4 29. der stedfortreder for barnevernet fatter vedtak i barnevernleders fravær i den rekkefølgen som framkommer av forslag til vedtak. Det er nødvendig for barneverntjenesten å ha flere personer, i rekkefølge, tilgjengelig for å utøve funksjonen som leder av barneverntjenesten når det gjelder myndighet til å treffe vedtak etter lov om barneverntjenester. Dette da barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk tiltak umiddelbart dersom det er nødvendig med tanke på å sikre barns trygghet. Samtlige fagkoordinatorer er utover dette delegert vedtaksmyndighet etter lov om barneverntjenester 4 4, iverksetting av hjelpetiltak og godkjenner vedtak vedr. hjelpetiltak for sitt team i nært samarbeid med barnevernleder. Unntatt fra dette er 4 4, fjerde ledd som omhandler plassering som hjelpetiltak. Her er det barnevernleder, eventuelt barnevernleders stedfortreder som fatter vedtak. Det samme gjelder for vedtak etter 4 26, tilbakehold i institusjon på grunnlag av samtykke. Fagkoordinatorene har vedtaksmyndighet jamfør 4 22 og fatter i det daglige vedtak vedr. godkjenning av fosterhjem og iverksettelse av tilsyn i fosterhjem.. Rådmannens vurderinger: Ordningen med stedfortreder for barnevernleder vurderes som avgjørende med tanke på opprettholdelse av forsvarlig drift ved barneverntjenesten. Kari Anne Bergøy har permisjon fra sin stilling som fagkoordinator i barneverntjenesten og Grethe Refsland Helleren er innsatt som hennes vikar. Universell utforming: Ikke aktuell problemstilling. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser. Driftsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Side 13 av 46

Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Alternative løsninger: Side 14 av 46

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 22.09.2015 Arkiv: : FA F00, TI &75 Arkivsaksnr.: 15/1264 Journalpostløpenr.: 15/24774 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Helse og omsorgsstaben Nina Bolme Steinsholt Kommunalsjef helse og omsorg 51 46 80 79 nina.bolme.steinsholt@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 035/15 Felles brukerutvalg 14.10.2015 Kommunestyret 006/15 Levekårsutvalg 19.10.2015 Omsorgstjenesten invitasjon til deltakelse i forsøk med statlig finansiering Sammendrag: Helsedirektoratet har sendt en invitasjon til landets kommuner om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommunen og vare i tre år fra og med 01.05.2016. Helsedirektoratet har lagt noen klare kriterier for deltakelse i prosjektet. To ulike modeller skal prøves ut, kommunen kan ikke velge hvilken modell de ønsker å delta i. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Eigersund kommune søker ikke om deltakelse i forsøk med statlig finansiering. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, www.eigersund.kommune.no Politiske saksdokumenter: http://bit.ly/1iywnuf Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Saken legges frem for Felles Brukerutvalg og Formannskapet. Kommunestyret fatter vedtak i saken. Eventuell tidligere politisk behandling: Saken har ikke vært behandlet tidligere. Under spørsmål og orienteringer, F sak 72/15 ble følgende vedtak enstemmig vedtatt: Rådmannen legger frem en sak til kommunestyret, senest i oktober 2015, der forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen i regi av Helse og omsorgsdepartementet vurderes. Andre opplysninger / fakta i saken: Side 15 av 46

På vegne av Høyre og FrP regjeringen har Helsedirektoratet sendt invitasjon til landets kommuner om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Søknadsfrist for kommunene er 1. desember 2015. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med 01.05.2016. Forsøket skal evalueres. Forsøket skal omfatte alle omsorgstjenestene, utelater ingen brukergrupper. To ulike modeller skal prøves ut. Kommunen som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Modell A Tjenestene skal tildeles etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildeling av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: øremerket tilskudd Kriterier for deltakelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen Kommuner som søker om deltakelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltakende kommuner må fra 15.januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Rådmannens vurderinger: Det er spennende at regjeringen ønsker å se mer på tildeling og finansiering av omsorgtjenesten. Helse og omsorgsavdelingen i Eigersund kommune har ikke oppgaven «tildeling av omsorgstjenester adskilt fra tjenesteproduksjonen. Omsorgsavdelingen iverksatte 01.09.2015 en ny organisering av tjenestene. I prosessen som avdelingen hadde forut for denne endringen, ble det diskutert om tildeling og utøvelse av tjenesten skulle skilles i hver sin enhet. Det ble bestemt at dette ikke skulle gjøres, da det ville krevd at avdelingen tok ressurser fra direkte tjenesteyting, eller måtte fått tilført ekstraressurser. Da ny organisering nylig har startet opp, ser ikke rådmannen det hensiktsmessig, økonomisk og organisatorisk, å innføre ny organisasjonsendring allerede fra tidlig 2016. Dette tilsier at Eigersund kommune ikke tilfredsstiller kriteriene for å søke om deltakelse i dette forsøket. Side 16 av 46

Ansatte ved tildelingstjenesten skal inngå et tett samarbeid med Helsedirektoratet allerede fra tidlig januar 2016. Da Eigersund kommune ikke har ansatte ved et tildelingskontor, er vi derfor ikke aktuelle samarbeidspartnere. Etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen skal det i modell A ved tildeling av tjenester følge statlige kriterier. Det sies ikke noe om at kommunen skal være delaktig i utforming av kriterier. Dette kan medføre at det ikke vil være mulig for kommunen å ta individuelle vurderinger utfra den enkeltes situasjon ved tildeling av tjenester. Det er flere forhold innen økonomi som gjør at rådmannen er skeptisk til å søke om deltakelse i forsøket. Forsøket skal finansieres ved at det gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden, dvs. 2015. Veksten skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Slik rådmannen forstår dette, vil det si at dersom det kommer nye tyngre brukere inn i tjenesten i forsøksårene vil ikke økonomien følge med da veksten kun skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien. Forsøkskommunen vil få et påslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenesten. Da det ikke er oppgitt hvilke tjenester Helsedirektoratet definerer som omsorgstjenester er det umulig å si hva denne summen vil være. Utmålingen av øremerket tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. For tildeling av budsjettmidler vil det i modell A fastsettes en felles prismodell. Nasjonale gjennomsnittspriser vil legges til grunn for prismodellen. Finansierings og prismodell er ikke klar ennå, og planlegges gjøres kjent i løpet av oktober 2015. Dette gjør at de økonomiske konsekvensene i forhold til eventuell deltakelse er svært usikker. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris per tjeneste må påberegne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiftene ikke kan dekkes av inntektspåslaget. I modell B gis midlene til sektoren gjennom øremerket tilskudd. Universell utforming: Ikke aktuelt i denne saken Økonomiske konsekvenser: Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Utfra den informasjonen som er gitt om dette forsøket vet ikke kommunen noe om hvilke summer det her er snakk om. I 2017 er det varslet at det vil bli et nytt inntektssystem for kommunene, noe som også muligens kan påvirke økonomien i dette forsøket. Det legges til grunn at egenbetalinger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen. Forsøkskommunen vil få et påslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenesten. Da det ikke er oppgitt hvilke tjenester Helsedirektoratet definerer som omsorgstjenester er det umulig å si hva denne summen vil være. Ansatte ved et evt. tildelingskontor må avsette tid til regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Helsedirektoratet har ikke informert om hvor, eller hvor mye tid som påregnes til dette arbeidet. Økonomiske konsekvenser av dette blir dermed usikre Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Side 17 av 46

Alternative løsninger: Eigersund kommune søker om deltakelse i forsøk med statlig finansiering. Avdelingen blir tilført økonomiske ressurser til personell som skal jobbe i tildelingskontor, minimum 2 årsverk Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel 422463 Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering 422464 Vedlegg til invitasjonsbrev Side 18 av 46

v2.2-18.03.2013 Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/10386-29 Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: 30.06.2015 Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med 01.05.16. Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: 24163188 Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 Org.nr.: 983 544 622 postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no Side 19 av 46

Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. - 2 - Side 20 av 46

Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se www.helsedir.no/sio Søknadsfrist er 1. desember 2015. Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar 2016. Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: + 47 810 20 050, eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) - 3 - Side 21 av 46

«Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386 Side 22 av 46

Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket... 2 1.1 Målsetting og rammer for modell A... 2 1.2 Målsetting og rammer for modell B... 3 2 Økonomiske rammer... 3 2.1 Inntektspåslag... 4 3 Finansiering - modell A... 5 3.1 Prismodell... 5 4 Finansiering - modell B... 6 5 Kriterier for tjenestetildeling modell A... 6 5.1 Rutiner for arbeidsprosess... 7 5.2 Tjenestekriterier... 8 6 Roller og ansvar i forsøksordningen... 9 6.1 Forberedelse av forsøket i kommunen... 9 6.2 Avtale - modell A... 9 6.3 Avtale modell B... 11 7 Rapportering... 12 8 Evaluering... 12 9 Søknadsprosess... 12 1 Side 23 av 46

1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart 01.05.16. Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til www.helsedir.no/sio for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på www.helsedir.no/sio innen utgangen av oktober 2015. 1.1 MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2 Side 24 av 46

Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel 8. 1.2 MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3 Side 25 av 46

tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering 15.3.2016, og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Avlastning Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Avlastning besøkshjem / weekendhjem Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Tidsbegrenset opphold rehabilitering Avlastning dagsenter Ergoterapi i hjemmet Avlastning timer/døgn i hjemmet Avlastning institusjon / bolig Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Habilitering / rehabilitering i hjemmet Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Barnebolig Innsatsteam 2.1 Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Dag og aktivitetstilbud Personlig assistanse Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Praktisk bistand daglige gjøremål Dagsenter for demente Praktisk bistand - BPA Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Støttekontakt Støttekontakt Omsorgslønn Praktisk bistand - opplæring Trygghetsalarm Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4 Side 26 av 46

kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i 2019. Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil 500 000 kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5 Side 27 av 46

for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider www.helsedir.no/sio i løpet av oktober 2015. 4 FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6 Side 28 av 46

hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7 Side 29 av 46

tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og i forhold til andre sektorområder bruk av kartleggingsverktøy og prosedyrer for vedtak I tillegg til nye rutiner for arbeidsprosessen ved tildelingskontor, vil «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» komme i ny utgave høsten 2015. Anbefalinger i veilederen legges til grunn for all saksbehandling. De nye rutinene bygger på veilederen og utdyper og beskriver hvordan de ovenfor nevnte områder skal ivaretas. 5.2 TJENESTEKRITERIER Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det tas utgangspunkt i utvalgte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, 5 og 6 ledd, 3-6 og 3-8. Med utgangspunkt i kommunale kriteriedokument og tjenester som rapporteres i IPLOS, har Helsedirektoratet utformet kriterier på et sett av tjenester. Helsedirektoratet har valgt å gjøre et tydelig skille mellom bolig og tjenester. Tjenestene er delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenester og institusjonstjenester, jf. tabell under. Tabell 2: Tjenester der det utvikles statlige kriterier til bruk i forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold, herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet, herunder omsorg ved livets slutt Langtidsopphold i institusjon, herunder ordinær sykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermet sykehjemsplass Praktisk bistand, herunder daglige gjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Avlastning Tjenester kommunen tilbyr ut over dette omfattes ikke av statlige tjenestekriterier, men anbefales tilbudt i henhold til dagens praksis. Rutiner for arbeidsprosess skal følges for all tildeling av tjenester. De enkelte tjenester beskrives i forhold til: Hva tjenesten består av/kan bestå av 8 Side 30 av 46

Lovregulering Formål med tjenesten Målgruppe for tjenesten Vurderingskriterier Det åpnes for at rutiner og kriterier endres i forsøksperioden ut fra evalueringsresultater og erfaringer gjort i forsøket. Rutiner for arbeidsprosess og tjenestekriterier vil være tilgjengelig for kommuner som vurderer å søke om deltagelse i forsøksordningen fra medio oktober 2015. 6 ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøkets oppstart vil Helsedirektoratet sørge for at det bli gjennomført opplæring i de statlige rutinene, tjenestekriteriene og alle forhold knyttet til økonomien i prosjektet. Dette vil blant annet skje i form av felles samlinger med erfaringsutvekslinger og ved møter i kommunene. Helsedirektoratet vil også underveis i forsøket arrangere samlinger for erfaringsutveksling. Kommunene i forsøkets modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med Helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse av forsøket. Videre må alle ansatte ved tildelingskontor frigjøre tid til deltagelse i felles samlinger og opplæring, leder av tildelingskontoret må påregnes å kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Kommunen må innen 01.03.16 ha en prosjektleder på plass som er Helsedirektoratets samarbeidspart og som tilrettelegger for gjennomføring av forsøket i kommunen. 6.2 AVTALE - MODELL A Staten ved Helsedirektoratet instruerer gjennom avtaleinngåelse med kommunene om Forebyggende tjenester Bruk av statlige kriterier Bruk av statlig prismodell Rapportering fra kommunene Møter med kommuneledelse, prosjektleder i kommunen og leder ved tildelingskontor Opplæring og oppfølging av ansatte ved tildelingskontor Involvering i forbindelse med klagesaksbehandling Staten ved Helsedirektoratet skal ikke ta del i den ordinære saksbehandlingen og vedtak om tjenester. Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell A. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. 9 Side 31 av 46

Det vil bli presisert i avtalen mellom kommunen og Helsedirektoratet at direktoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak eller bryter med de overordnede målene for forsøket. Forsøket skal bidra til riktigere behovsdekning og mer likeverdig behandling av tjenestetilbud mellom kommuner enn det som er tilfelle med dagens organisering. Momenter som avtalen vil inneholde: Generelle forhold o Juridiske rammer for forsøket og beskrivelser/grenseganger mellom forsøket og gjeldende rett. o Konsekvenser ved avtalebrudd både for hvis kommunen trekker seg, eller staten avvikler forsøket. Helsedirektoratets instruksjonsrett og ansvar o Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier Bruk av statlig prismodell Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter o Instruksjonsrett ovenfor kommunen Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten o Informasjon og opplæring Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester o Finansiering Overføring av midler til kommunen o Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Kommunens ansvar o Prosjektgjennomføring: Tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen 10 Side 32 av 46

o Etablere en prosjektorganisasjon med ansvar for gjennomføring av forsøket i kommunen og være kontaktpunkt mot Helsedirektoratet Sikre nødvendig kompetanse for bestiller delen av kommunen Opprettholde ansettelsesforhold for ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Tilrettelegge for at ansatte kan delta på den opplæring og oppfølging som helsedirektoratet har ansvaret for Tildeling av omsorgstjenester Ansvar for tildeling av tjenester og behandling av klagesaker med å bruke statlige fastsatte rutiner og tjenestekriterier. Tjenestene skal tildeles ut fra LEON-prinsippet I løpet av 2016 sikre at alle vedtak om tildeling av tjenester er oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige kriterier Samarbeide med Helsedirektoratet om klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbud av tjenester som er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende rettigheter som verdighetsgaranti ect. Tjenester må fremskaffes i egen kommune, i andre kommuner eller gjennom avtaler med private o Samarbeid med den instans som evaluerer Avvikling av forsøket o Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på www.helsedir.no/sio Avtalen vil tilpasses den enkelte deltagende kommune ut fra særskilte behov. 6.3 AVTALE MODELL B Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell B. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Momenter som avtalen vil inneholde er: - Overføring av øremerket tilskudd til kommunen fra Helsedirektoratet Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på www.helsedir.no/sio 11 Side 33 av 46

7 RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest 1.3.2016. Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. For informasjon om innhold i søknadsskjema se www.helsedir.no/sio Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helseog sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. 12 Side 34 av 46

Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar 2016. 13 Side 35 av 46

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.10.2015 Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/2906 Journalpostløpenr.: 15/29492 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Målfrid Espeland Politisk sekretær 51 46 80 25 maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 007/15 Levekårsutvalg 19.10.2015 Referatsaker Kopi av ulike skriv/meldinger som legges frem for utvalget til orientering. Dersom utvalget har merknader til det enkelte skriv/melding, må dette gjøres med vedtak etter forslag fra et eller flere medlemmer. De framlagte referatsakene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 001/15 Referat fra møte i kommunalt foreldreutvalg 8. september 2015 002/15 Månedsmelding skjenkesteder for juli 2015 003/15 Månedsmelding utsalgssteder for juli 2015 Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, www.eigersund.kommune.no Politiske saksdokumenter: http://bit.ly/1iywnuf Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Side 36 av 46

EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen Kultur- og oppvekststaben Medlemmene i kommunalt foreldreutvalg Vår ref.: 15/24848 / 10/424 / FE - 033, FA - A20, TI - &17 Dato: 08.09.2015 Saksbehandler: Bode, Helga Direkte telefon: 51 46 82 40 / E-post: helga.bode@eigersund.kommune.no Deres ref.: / Møtereferat Prosjekt: Emne: Referat fra møte i kommunalt foreldreutvalg 8. september 2015 Møte dato: Sted: Rådhuset, kantinen 3. etasje Tid (Fra/til): Kl.18.00 20.00 Møte nr.: Deltakere møtt: Anders Gjerdseth leder KFU, Inger Brit Sivertsen Berge FAU Eigerøy skole, Trude Kolstø Wetteland FAU Eigerøy skole, Anette Eik og Jan Waaler Modahl FAU Husabø skole, Heidi W. Ludvigsen FAU Husabø ungdomsskole, Marianne Larshus FAU Rundevoll skole. Fra kl. 19.00 møtte politiske representanter Bente S. Gunvaldsen og Frank Emil Moen samt kommunalsjef kultur og oppvekst Eivind Galtvik. Deltakere ikke møtt: Forfall: Representant fra FAU Rundevoll skole Jørgen Bjørnseth FAU Grøne Bråden skole Anne Liv Birkeland FAU Helleland skole (grunnet låst inngangsdør) Merknad (Saksliste - Neste møte spesielle forhold): Sak 9 14 ble tilføyd sakskartet og disse sakene ble behandlet først. Møtedatoer høsten 2015: Torsdag 15. oktober og tirsdag 10. november. NB: Når møter holdes i kantinen 3. etasje på kveldstid er en avhengig av opplåsing av inngangsdør. For kontakt ved evt. låst dør ring leders telefon 911 31 407. Sak Referat Tidsfrist Ansvarlig 1 Fokus på FAU-arbeid på skolene i foreldremøter viktig å fremsnakke betydningen av engasjement og medvirkning Viktigheten av FAU-arbeidet ble framhevet, - kanal for å fremme samarbeidet hjem skole. Det bør arbeides med inkluderende tiltak for å få alle til å møte opp på foreldremøter og andre arrangementer. Kompetanseheving foreldrekontakter se sak 7 og 8. Samling representanter for Kommunale foreldreutvalg i fylket samling til høsten? Leder sekretariat kommunalt foreldreutvalg i Stavanger: Nina Bøhnsdalen. 2 Fokus og gjennom av plan mot mobbing Besøksadresse: Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: www.eigersund.kommune.no Org.nr.: 944 496 394 Side 37 av 46