Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan Stabbetorp 11.30 12.00 Lunsj 12.00 15.00 Integrert plantevern i korn
Autorisasjonskurs - fornying Kursprogram Onsdag 13. februar kl. 9.00-15.00 Kap. 2: Hva er et plantevernmiddel Kap. 3: Godkjenning og bruk Kap. 5: Plantevernmidler og miljø Onsdag 27. februar kl. 9.00-15.00 Åkersprøyta Avsluttende prøve
Integrert plantevern Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse av skadegjørere Integrert plantevern tar i bruk alle metoder som lar seg forene for å bekjempe skadegjørere Målet er å holde bestanden av skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade Alle tiltak må skje i sammenheng med det omgivende miljøet og den løpende utviklingen i bestanden av skadegjørerne
Grunnprinsipper I Kunnskap om plantekulturens biologi Kunnskap om skadegjørernes biologi og økologi Holde bestanden av skadegjørerne under den økonomiske skadeterskelen Akseptere lave bestander av skadegjørere (under den økonomiske skadeterskelen)
Grunnprinsipper II Kunnskap om skadegjørernes naturlige fiender Kulturen overvåkes regelmessig ved hjelp av effektive metoder for prøvetaking og registrering Dyrkeren blir selv ekspert i å ta de riktige beslutningene i egen produksjon
Integrert plantevern kan sammenlignes med et puslespill Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Integrere = Å sette sammen til et hele
Planteverntiltak Vekstskifte Plassering av kultur Valg av arter og sorter Friske småplanter/ ren såvare/ renhold i kulturen Falsk såbed Jorddamping Gjødsling/ kalking/ drenering Såtid/ høstetid/ såteknikk Samplanting/ underkultur/ jorddekke Dekking med fiberduk Mekanisk og fysisk kontroll Biologisk bekjempelse Kjemisk bekjempelse
Vekstskifte sjukdommer For de fleste sjukdomsfremkallende sopper er det lite smitte igjen etter 1-2 år med dyrking av ikkevertplanter For sopper som danner hvilesporer (f eks klumprot, potetkreft) kan det være nødvendig med mange år mellom hver gang man dyrker vertplanta Foto: L. Semb, Planteforsk
Valg av arter og sorter Når en velger kulturplanter må en ta hensyn til Om plantene er egnet til klimaet de skal vokse i Plantenes dekkeevne, slik at de kan konkurrere godt mot ugraset Plantenes motstandsevne (resistens) mot skadedyr og sjukdommer
Friskt utgangsmateriale Friske småplanter / ren såvare / renhold i kulturen Såfrø eller såkorn bør Inneholde minst mulig ugrasfrø og sjukdomssmitte Ha høy spiringsprosent og rask oppspiring Småplanter bør være frie for sjukdomssmitte og insektangrep God hygiene er viktig for å hindre spredning av skadegjørere
Gjødsling / kalking / drenering God jordkultur gir effektivt vern mot mange skadegjørere For mye nitrogen kan føre til Økt fare for sjukdomsangrep Økt fare for angrep av visse skadedyr Økt legde som igjen kan gi større angrep av soppsjukdommer
Såtid / høstetid / såteknikk Så-, plante- og høstetid kan reguleres for å unngå forskjellige skadegjørere eller redusere effekten av angrep. For eksempel blir frittflueangrep redusert ved tidlig såing av vårkorn/ sein såing av høstkorn Sådybde og så- og planteavstand har innvirkning på skadegjørere. For eksempel er en tett bestand gunstig for mange sjukdommer pga høyere fuktighet
Dekking med fiberduk Mot flygende insekter som kålflue, gulrotflue og gulrotsuger Legges på før skadedyrene dukker opp Kombineres med vekstskifte Foto: G. Børtnes, Planteforsk
Mekanisk og fysisk kontroll av skadegjørere Mot ugras Jordarbeiding vår/høst, radrensing, luking Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Mot sjukdommer Jordarbeiding vår/høst (f. eks. mot grå øyeflekk), risknusing i potet, utluking av sjuke planter Mot skadedyr Jordarbeiding vår/høst (forstyrre livssyklus/knuse insektpupper), feller, håndplukking
Biologisk bekjempelse Bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere Disse organismene kan være insekter, midd, nematoder eller sopp Benyttes i veksthus, men også på friland - Predatoder (rovdyr): Insekter og midd - Parasitter (snylteveps): Insekter - Mikroorganismer: Nematoder og sopp Predatorer Parasitter Ny ttesopper Ny ttenematoder Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Kjemisk bekjempelse Kjemiske midler kan benyttes i integrert plantevern, men andre tilgjengelige tiltak bør vurderes velg helst midler med lav avgiftsklasse velg helst midler som er skånsomme mot nyttedyr Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Regelmessig overvåking av egen plantebestand Visuell kontroll Bankeprøve i frukthager Jordprøver Bruk av feller Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Registrer gjennom hele plantefeltet, ikke bare i kanten!
Skadeterskler Skadeterskler brukes når en skal avgjøre om bekjempelse er lønnsomt Økonomisk skadeterskel Over denne er bekjempelse av skadegjører lønnsom Bekjempelsesterskel Ligger lavere enn økonomisk skadeterskel Her er vi nødt til å starte bekjempelsen
Prognoser og varsling Slik fungerer VIPS Prognoser og varsling gir riktigere bruk av kjemiske plantevernmidler Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Ny forskrift for plantevernmidler Viktige punkter: Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning ( 20) NY Integrert plantevern, IPV ( 26) NY Plantevernjournal/sprøytejournal (som før) Føring og oppbevaring av journal i minst 3 år for utførte tiltak for punktene over.
Integrert plantevern 26 Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for integrert plantevern som følger av vedlegg 2. Når det benyttes yrkespreparater skal det føres journal hvor det fremgår hvilke vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper som er anvendt, og en begrunnelse for valgene som er tatt.
Integrert plantevern generelle prinsipper Åtte prinsipper for Integrert Plantevern (stikkordsmessig) 1. Forebygge problemer gjennom vekstskifte, resistente sorter, god dyrkingsteknikk bevaring av nytteorganismer og godt renhold. 2. Kjenn skadegjørerne og søk råd hos rådgivere. 3. Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse finnes. 4. Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig effektive.
Integrert plantevern generelle prinsipper Åtte prinsipper for Integrert Plantevern (stikkordsmessig forts.) 5. Velge de beste og mest skånsomme plantevernmidlene mht. miljø og helse. 6. Tilpass dosen etter behovet. 7. Motvirke utvikling av resistens, velge kjemiske midler med omhu. 8. Sjekke om tiltakene har virket tilfredsstillende.
Notisboka
Notisboka
Plantevernjournal i Excel-ark