Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Fagpersoner som kan involveres:

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

KJERNESETT I REHABILITERING

Kjernesettprosjektet

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk. Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Fremstilling av resultatene

Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring En flerregional intervensjonsstudie (FLS-studien)

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

FRA SYKMELDT TIL LANGTIDSFRISK

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Senter for jobbmestring

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Transkript:

LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 008 009 00 0 0 R RT R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 8-7 - 05 5 5 7 Median oppholdsdøgn - - - 0 04 05 06 07 R RT R RT R RT R RT R RT Antall brukere 67 9 59 955 77 47 98 05 80 0 Median oppholdsdøgn Andel med oppfølgingsuke % 7 % 6 % 6 % 5 % % 08 R RT * Antall brukere 54 9 Median oppholdsdøgn Andel med oppfølgingsuke 0 % Andel med oppfølgingsperiode med dagopphold # Mean: 6, dager % * Raskere Tilbake prosjektet ble avsluttet /-7. Restbehandling i fino 08 # På en tilleggsavtale for R-ytelsen f.o.m. 08 er det muligheter å benytte overgang til dagrehabilitering som utvidet avslutning 009 00 0 0 0 04 05 06 07 08 tendens Prosent kvinner 8 6 80 78 67 76 79 80 86 79 Gj.snitt alder 49 45, 50,6 47,7 50 46,4 48, 48,9 49, 48,6 Helsestatus ved ankomst Referanse verdier 0 0 04 05 06 07 08 NORGE VERDEN Generell helse (-6) 4,4 4,4 4,5 4, 4,4 4,4 4,4 - - "Ganske god" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" - - Helse i dag (0-00) 4,8 4,4 4, 8,8 78,7 EQ-Index (0-) 0,5 0,50 0,49 0,86 0,86 Fysisk helse (0-00) Psykisk helse (0-00) Sosiale relasjoner 44,6 4, 4, 9 8, 8, 76, 57, 54,5 55 5, 54,6 7, 68,7 (0-00) 64, 59, 60,5 6, 6,9 6,9 64,4 Miljø faktorer (0-00) 70, 64,5 65,5 6,7 66, 6, 59,4 Angst (0-) 4 44, % 60, % 55,6 % 47, % 45, % 5 % - 6,8 9 8,4 8, 6,9 Depresjon (0-) 4 6, % 45,8 % 4, % 5,7 % 9, % 0 % - 5,5 7,4 7 7 6,6 Somatisering (-4) 5 67,4 % 70, % 78,7 % - -,09,08, Konditall 6 mlo/min/kg M/K 7,4/ 7,9 Middels nivå 40-50år: M:40 K:6 Årsdata 08

Gj.snitt score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-5D-5L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Referanseverdier hentet fra og for Norske data så bruker vi normative nivåer og Indeks-beregning fra Storbritannia: Self-Reported Population Health: An International Perspective based on EQ-5D ISBN 978-94-007-7595-4 ISBN 978-94-007-7596-(eBook) DOI 0.007/978-94-007-7596- Springer Dordrecht Heidelberg New York London Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric 4 properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research,, 99 0 Andel med symptomer på henholdsvis angst og depresjon (> 8 score (0- skala)) på HAD skjema (Hospital Anxiety Depression Scale) og gjennomsnittsverdi 5 Referanseverdier hentet fra: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT 995-97) Andel med score over cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester (>,75 (0-4 skala)) på HSCL-5 skjema (Hopkins Symtom CheckList 5 item) og gjennomsnittsverdi 6 Estimert VO -max per kilo kroppsvekt ved submaksimal -mile Rockport test Arbeidsstatus ved ankomst I lønnet arbeid Hvorav sykemeldt I AAP tiltak % andel mean stillings-% % andel mean % størrelse % andel mean % størrelse Med permanent uføretrygd % andel mean % størrelse 08 7 77 47 75 9 85 0 44 07 8 6 59 5 8 8 4 50 06 77 78 67 84 8 50 05 7 8 5 8 6 86 5 4 04 74 88 76 67 70 8 50 0 74 8 44 88 88 5 49 0 70 95 6 85 89 50 0 6 79 6 60 9 86 7 50 Størrelsesratio for mulig jobbretur 0 0 04 05 % ratio arb.timer arb.timer arb.timer arb.timer % ratio % ratio % ratio /uke /uke /uke /uke 64,6 4, 6,,7 67, 5, 67, 5,6 06 07 08 Tendens % ratio arb.timer arb.timer arb.timer % ratio % ratio /uke /uke /uke 6, 6,5,8 6,,7 I stillings-% ratio og (estimert) arbeidstimer/uke, angitt mulig gjennomsnittlig størrelse på retur potensiale (eks: 00 % stilling, 50 % sykemeldt = mulig jobbretur på motsvarende 50 %. 60 % stilling, 0 % syk.m, 40% AAP = 58 %) Se faktaboks sist i rapporten Årsdata 08

Retur til arbeid tanker v/ankomst 0 9 8 7 6 5 4 0 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/ bli i din nåværende jobb? -5 skala «svært dårlig» til «svært god» Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/ bli i arbeidslivet? -5 skala «svært dårlig» til «svært god» Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» 4 Gj.snitt score på spørsmålet I hvor stor grad hindrer dine fysiske plager deg i jobben? 0-0 skala «i liten grad» til «i stor grad» 5 Gj.snitt score på påstanden Jeg er bekymret over min arbeidssituasjon! -7 skala «ikke i det hele tatt» til «svært mye» Faktorer kring helsevaner v/ankomst trim (svett/andpusten)-frekvens fysisk aktiv (= +0min) - frekvens 4 % 8 % % < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke 5 % 4 % 8 % 5 % +4 ganger/uke 4 % 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner - og vekt -5: I liten grad til I stor grad aktivitets nivå kosthold søvnmønster vekt N=58-60 4 5 54 % mente at det var viktig å ta fatt på sine helsevaner for å bedre arbeidsevnen 4 % mente at det kanskje var det % mente at det ikke var det 0 % var røykere ved ankomst Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / kosthold- / søvnmønster- / min vekt til 5 skala: «I liten grad» til «I stor grad» Årsdata 08

Demografi-kommentar for 08 /-7 opphørte Raskere Tilbake prosjektet i HelseSørØst, dog med noe rest-behandling inn i 08. Nytt for 08 var mulighet for noen å benytte overgang til dagrehabilitering som utvidet avslutning. Karakteristika for 08-populasjonen skiller seg dog ikke særlig mot tidligere år. Fortsatt så preges deltakerne generelt av opplevd dårlig helse og når det gjelder symptomtrykk for somatisering, så er også i 08 absolutt majoritet over cut-off grensen ved ankomst og trenden er stigende! Nytt for.halvdel av 08 er ankomst-data på fysisk kondisjon og spesielt for de kvinnelige deltakerne er nivået i gjennomsnitt betydelig svakere enn det burde være. Mulig jobbretur-ratio ligger som tidligere år i sonen 60-70 stillings-prosent, eller -6 timer i uken per pasient som brukes til fravær. En forskjell i 08 er dog at med avslutning på Raskere Tilbake, så har andelen på APPtiltak økt og færre har status som sykemeldt. En større andel av pasient-gruppen har altså vært helt/delvis utenfor arbeidslivet i lang tid, enn tidligere år. Siden effektanalyser tidligere har vist en forskjell i retning av at jo lenger tid utenfor arbeidslivet, desto vanskeligere er det å komme tilbake, så er det å forvente at 08- resultater trolig vil være mindre gode enn tidligere år. Også i 08 angir deltakerne en ganske stor tro på å kunne komme tilbake til arbeidslivet, samtidig som de angir lav arbeidsevne, stor grad av hinder grunnet fysiske plager og ganske stor grad av bekymring over sin arbeidssituasjon. Majoriteten var ikke fornøyd med sine helsevaner og sin vekt ved ankomst og de fleste mente at fokus på akkurat helse-vaner kunne være en viktig faktor for å bedre arbeidsevnen sin. Årsdata 08

-5 skala (i liten til stor grad) RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE 5 Gjennomsnitt besvarelse 08 - ved avreise 4 >4 i gj.snitt Jeg har blitt mer bevisst på hva som er viktig for meg på lang sikt Jeg har tro på at jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Det har blitt tydeligere for meg hvordan jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Jeg har oppnådd de mål for oppholdet jeg siktet på Jeg har tilegnet meg nye ferdigheter og/eller kunnskaper jeg kan ha nytte av Jeg er fornøyd med oppholdet Forandring fra ankomst til avreise ankomst avreise forandring % forandring effect size (Cohens d) N=5-55 Signifikans (p<0,05) Generell helse (-6) 4,4 4,0 0,4 9 % bedring 0,4 liten JA/JA* Jobbretur tro (-5),5,8 0, 8 % bedring 0, liten JA/JA* Arbeidsliv-returtro (-5),6,9 0, 8 % bedring 0, liten JA/JA* Arbeidsevne 4 (0-0), 4,6, 9 % bedring 0,4 liten JA Somatisering 6 (0-4),06,76 0,0 5 % bedring 0,6 moderat JA Depresjon 6 (0-4),6,85 0, 4 % bedring 0,6 moderat JA EQ_Index 7 (0-) 0,49 0,56 0,07 4 % bedring 0, liten JA Helse i dag 7 (0-00) 4, 50,9 7,7 8 % bedring 0,4 liten JA Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig / Gj.snitt score på spørsmålene Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/bli i din nåværende jobb?» alternativt arbeidslivet?».svært dårlig,.dårlig,.verken god eller dårlig, 4.God, 5.Svært god 4 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» 6 Gj.snitt score fra HSCL-5 skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 7 Gj.snitt nivå på EQ-Index (0- (død-perfekt helse)) 7 Gj.snitt nivå på egenvurdert helse, v/eq-vas (0-00 (dårligste til beste helsen du kan tenke deg)) 7 EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation N= 0-50 >5 % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,05) Årsdata 08

Forandring i to-ukers periode av opphold Deltakere med vektreduksjonfokus.uke.uke forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,05) Vekt (kg) 87,5 87,0 0,5 0,6 % reduksjon - NEI BMI (kg/m ) 0,6 0,4 0, 0,6 % reduksjon - NEI Fett-% 6,7 6,6 0, 0, % reduksjon - NEI Andel med anbefalt vektreduksjon i løpet av to uker =,5,5 %: 0 % Totalt var 9 % (av 5) mer fornøyde med sin vekt ved avreise enn ved ankomst. Det er en signifikant endring av medianverdier N=8 % reduksjon Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: 4% 75 (av 7 = 55%) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = 4% >50 % Andel som krysset grensen for somatisering v/hcsl-5 score: 49% 76 (av 0 = 76 %) hadde ankomst-score >,75 som indikerer grense for risiko til å bli, eller allerede være godt etablert storforbruker av helse-tjenester. 7 av disse hadde ved avreise krysset grensen, til score under,75 = 49% Røykevaner ved avreise i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst kuttet helt 8 % kuttet ned 6 % uforandret 76 % Forhold til helsevaner ved avreise Andel som ved avreise angir at de har konkret plan for å nå de helsevaner de ønsker (svar 4 eller 5 på -5 skala (liten til stor grad)) Aktivitetsnivå: 78 % Kosthold: 79 % Søvnmønster: 60 % N=45 Årsdata 08

Ankomst til avreise resultat - kommentar for 08 Godt fornøyde pasienter som opplevde tydelig bedring av egenvurdert arbeidskapasitet og helse i løpet av oppholdet. Generelt så angav nesten halvdelen av de som ankom med dårlig/meget dårlig helse en bedring til å beskrive sin helse som ganske god, eller bedre i løpet av tre ukers oppholdstid. Også halvdelen av de med symptomtrykk over somatiseringsgrensen ved ankomst var under den grensen ved avreise. Også langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere både hva gjelder arbeidsretur og helsevaner. Om enn det var signifikant bedring, så var det kun liten økning av tiltro til retur tilbake til samme jobb og/eller arbeidslivet generelt, i løpet av oppholdet. Flere av røykerne benyttet anledningen til røykekutt/minskning og den absolutte majoriteten føler de har en konkret plan på å få til de helsevaner de ønsker 9 % var mer fornøyde med egen vekt enn før oppholdet og de få som var til parallell-program med vektreduksjons-fokus hadde i hvert fall tendens til litt reduksjon (ingen av dem klarte dog målsettingen om % reduksjon per uke) Som forventet grunnet endringen i 08-deltakernes økte fraværstid fra jobb før ankomst, så er også 08 resultatene jevnt over noe mindre gode enn tidligere år. Men kun noe mindre gode Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd Årsdata 08

prosent RESULTATER TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden mai 0 til oktober 08 Compliance: 0 av 86 = 9 % 00 80 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden? >75 % fornøyde 60 40 0 0 Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd Litt misfornøyd eller misfornøyd Svært misfornøyd N=7 88 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et halvt år siden) om å søke seg til Skogli 0 % svarer KANSKJE og % svarer NEI (N=04) 8 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=6) 79 % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=0) Forandring fra ankomst til mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle N=76 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på NRS-skala, N=54 Arbeidsevne (0-0) N=0 ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,05) 6,8 49,4 4,4 % bedring 0, liten JA 7,6 6,, 7 % bedring 0, liten JA,5 4,6, % bedring 0,4 liten JA Andel av opprinnelig stillings-% som brukes til fravær. Se faktaboks sist i rapporten Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» MÅLSETTING >0 % bedring Årsdata 08

prosent Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro ved rehab-oppholdet og størrelse på jobbreturratio måneder etter hjemkomst Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/mnd! (moderat korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro v/ankomst (0,6) og stor v/avreise (0,5)) 50 40 0 Hvor lang tid etter oppholdet ved Skogli var du tilbake i arbeid? >60 % fortsetter i/ kommer tilbake til arbeid innen mnd 0 0 0 umiddelbart innen mnd innen mnd innen mnd mer enn mnd har ikke kommet tilbake i arbeid N=6 Forandring fra ankomst til mnd etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,05) 4,4 4,0 0,4 9 % bedring 0,4 liten JA/JA* Helse i dag (0-00) 44,0 5,9 8,9 0 % bedring 0,5 moderat JA EQ-Index (0-) 0,55 0,6 0,07 % bedring 0, liten JA Somatisering (-4),99,8 0,8 9 % bedring 0, liten JA Depresjon (-4),05,87 0,8 9 % bedring 0, liten JA N=05-0 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-5D-5L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra HSCL-5 skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) >5 % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,05) Årsdata 08

Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse mnd etter avreise: 47 % 50 (av 0 = 50 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 7 av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 47 % > % Andel som krysset grensen for somatisering v/hcsl-5 score fra ankomst til mnd etter avreise: 9 % 65 (av 05 = 6 %) hadde ankomst-score >,75 som indikerer grense for risiko til å bli, eller allerede være godt etablert storforbruker av helse-tjenester. 9 av disse hadde ved avreise krysset grensen, til score under,75 = 9% Faktorer kring helsevaner mnd etter avreise 00 80 60 40 0 0 Frekvens - trim og hverdagsaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?: Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke Det er signifikant endring av medianverdier hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til mnd etter avreise. 46 % har økt, og 6 % har redusert sin trimfrekvens % har økt, og % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N = 07-0 Minst -ggr/uke for 90 % 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner - og vekt 4 Det er signifikant bedring av median-verdier hva gjelder fornøydhet med egne helsevaner, og sin vekt, fra ankomst til mnd etter avreise. 5 N = 9-99 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster- / min vekt Årsdata 08

til 5 skala: «I liten grad» til «I stor grad» Røykevaner ved mnd i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst kuttet helt 0 % økt 8 % kuttet ned 6 % uforandret 66 % N=8 Resultat måneder etter avreise - kommentar per 08 Også måneder etter avreise er pasientene godt fornøyde med sine Skogli opphold. Over 60 % var i arbeid mnd etter oppholdet og over 40 % gikk direkte fra opphold tilbake i arbeid. % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er bra (men mindre enn målsettingen). Det er tross alt i gjennomsnitt 5,4 timer i uken reelt mer i arbeid måneder etter Skoglioppholdet, enn før per person! Også de med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på NRS skala ved ankomst) hadde nesten samme bedring (men grunnet høyere grad av arbeidsfravær blir det lavere %-andel for den sub-gruppen). Ikke overraskende er det de som ved oppholdet hadde høyest grad av tro på å komme tilbake til jobb som også gjør det. Det er også hyggelig å konstatere en signifikant forbedring av både helsevaner helsefaktorer inklusive at flere av røykerne har kuttet helt eller delvis. Halvdelen av de som angav sin helse ved ankomst som dårlig eller meget dårlig, har også opplevd å krysse grensen til nå å angi sin helse som ganske god eller bedre, og nesten / har gjort tilsvarende grensekryssing i forhold til somatiseringssymptomer og det er anmerkingsverdt. Deltakernes fornøydhet med egne helsevaner (og til sin vekt) har også bedret seg signifikant. Faktisk trim/aktivitets nivå er dog ikke oppe på målsettingen om minst - ganger/uke. Teamets resultatmålsetting stort sett innfridd. Årsdata 08

prosent prosent RESULTATER MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden fra 0 til og med 07 Compliance: av 699 = 0 % 00 80 60 40 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden? >75 % Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N=44 8 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et år siden) om å søke seg til Skogli % svarer KANSKJE og 6 % svarer NEI (N=4) 70 60 50 40 0 0 0 0 Er du tilbake i arbeid? mnd etter Skogli-opphold >75 % i arbeid Nei samme jobb samme arb.giver, nye/tilp.oppgaver ny arb.giver - samme oppgaver ny arb.giver, nye oppgaver N= Forandring fra ankomst til mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle N=9 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på NRS-skala N=90 Arbeidsevne (0-0) N=4 ankomst mnd forandring % forandring 57,4 8, 9, 4 % bedring 7,5 48,4 5, 4 % bedring effect size (Cohens d) 0,5 middels 0,6 middels Signifikans (p<0,05),9 4,9,0 5 % bedring 0,4 liten JA Andel av opprinnelig stillings-% som brukes til fravær. Se faktaboks sist i rapporten Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» JA JA >50 % bedring Årsdata 08

Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro ved rehab-oppholdet og størrelse på jobbreturratio et år etter hjemkomst Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/mnd! (moderat korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro v/ankomst (0,40) og v/avreise (0,46)) Forandring fra ankomst til et år etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,05) 4, 4,0 0, 8 % bedring 0,4 liten JA/JA* Helse i dag (0-00) 44, 54,5 0, % bedring 0,5 moderat JA EQ-Index (0-) 0,5 0,6 0,0 9 % bedring 0,5 moderat JA Somatisering (-4),99,84 0,5 8 % bedring 0, liten JA Depresjon (-4),0,90 0, 8 % bedring 0, liten JA N= 57-99 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-5D-5L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra HSCL-5 skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) Analyse av kostnadseffektivitet Med kjent kostnad for gj.snitt rehabopphold (inkl. andel med oppfølgingsopphold) og statistisk signifikant mnd endring av EQ-Index, så kan kostnad per kvalitetsjustert leveår estimeres. For Skogli sitt program for ytelse R.6 og Raskere Tilbake prosjekt, så viser Kostnadseffektiviteten for Skogli sitt program - for ytelse R.6 og Raskere tilbake prosjekt - viser preliminært en kostnad per kvalitetsjustert leveår på 9 % under det av Helsedirektoratet angitte taket på 588 000,- med hypotetisk kontrollgruppe som ikke koster helsekroner når de på rehab er på rehab, og ellers at begge grupper koster like mange evt. helsekroner og/eller har samme grad av jobbretur og andre former for samfunnsbesparelser i året som følger. >5 % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,05) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse mnd etter avreise: 9 % 69 (av 5 = 46 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 7 av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 9 % > % Andel som krysset grensen for somatisering v/hcsl-5 score fra ankomst til mnd etter avreise: 5 % 40 (av 57 = 70 %) hadde ankomst-score >,75 som indikerer grense for risiko til å bli, eller allerede være godt etablert storforbruker av helse-tjenester. 4 av disse hadde ved avreise krysset grensen, til score under,75 = 5% Årsdata 08

Faktorer kring helsevaner mnd etter avreise 00 90 80 70 60 50 40 0 0 0 0 Frekvens trim og hverdagaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?: Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke Det er signifikant endring av median-verdier hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til mnd etter avreise. 9 % har økt, og 4 % har redusert sin trimfrekvens 4 % har økt, og 7 % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N = 0 Minst -ggr/uke for 90 % 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner - og vekt 4 5 Det er signifikant endring av median-verdier hva gjelder fornøydhet med egne helsevaner, og sin vekt, fra ankomst til mnd etter avreise. N = Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster- / min vekt til 5 skala: «I liten grad» til «I stor grad» Årsdata 08

Røykevaner ved mnd i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst økt 4 % kuttet helt 6 % kuttet ned 7 % uforandret 5 % N= Resultat et år etter avreise - kommentar per 08 Også måneder etter avreise er pasientene godt fornøyde med sine Skogli opphold. Nesten 80 % var i arbeid mnd etter oppholdet. 4 % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er bra (men mindre enn målsettingen). Det er tross alt i gjennomsnitt 7, timer i uken reelt mer i arbeid måneder etter Skoglioppholdet, enn før per person! Det er dessuten de med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på NRS skala ved ankomst) som har størst bedring (men grunnet høyere grad av arbeidsfravær blir det lik %-endring for den sub-gruppen). Ikke overraskende er det de som ved oppholdet hadde høyest grad av tro på å komme tilbake til jobb som også gjør det. Det er også hyggelig å konstatere en signifikant forbedring av både helsevaner og helsefaktorer. 40 % har også opplevd å krysse grensen for å angi sin helse som dårlig eller meget dårlig, til ganske god eller bedre, og / har gjort tilsvarende grensekryssing i forhold til somatiserings-symptomer og - det er anmerkingsverdt. Deltakernes fornøydhet med egne helsevaner (og til sin vekt) har også bedret seg signifikant. Faktisk trim/aktivitets nivå er dog ikke oppe på målsettingen om minst - ganger/uke. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det også hyggelig å konstatere at kostnadseffektiviteten for Skogli sitt program - for ytelse R.6 og Raskere tilbake prosjekt - preliminært viser en kostnad per kvalitetsjustert leveår på godt under det av Helsedirektoratet angitte taket på 588 000,- Teamets resultatmålsetting er stort sett innfridd, og ser samtidig ut til å være meget godt innenfor Helsedirektoratets resultat-forventing i forhold til helsegevinst per krone. Hvordan beregne retur-til-arbeid ratio? Med stillingsprosenter blandet med sykemeldingsprosenter, arbeidsavklaringsprosenter og kanskje også delvis permanent uføretrygd, så er det ikke helt enkelt å se hvordan en forandring i noe av dette gir utslag i reel retur til faktisk arbeid. Grunntanken er å se på hvor mye stillings% som ikke blir brukt til å være på jobb og forhåpentlig få den ratioen til å krympe. Siden målsettingen er retur så er ikke 00 % stilling normen, men stillings%+aap%. Selvfølgelig er da tid brukt til uføretrygd og/eller «frivillig ulønnet arbeidsfravær» (studier, hjemmearbeid etc.) holdt utenfor beregningen. De som har endringer på disse faktorer må ekskluderes fra beregningen. Formelen er: stillings% - (stillings%-(sykemeldings% x stillings%/00)) + AAP% Årsdata 08