Empatisk kommunikasjon

Like dokumenter
Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

Last ned Empatisk kommunikasjon - Lisbeth Holter Brudal. Last ned

DMS Inn-Trøndelag. Fagdag 16. september 2016 DEN UTFORDRENDE SAMTALEN. Ingrid Hallan

Å KOMMUNISERE ER Å SE

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Bedre ledelse -> bedre resultater!

Motstand mot endring. NSH Konferanse 7. Mars 03. Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole

Intenst lyttende. Nina Strand. Lisbeth Michelsen TEKST: FOTO: PUBLISERT 28. februar 2007

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Det gode møtet. Helsepedagogikk LMS SiV. Onsdag 26. oktober 2016 VH

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Veilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

KOMMUNIKASJON Noen refleksjoner rundt dialog, empatisk kommunikasjon og tilstedeværelse. Lærings- og mestringssenteret, Fagavdelingen SSHF

Kjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Å arbeide med grupper

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Dialogens helbredende krefter

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

BARNAS&BARNEVERN&2020&

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

SD-1, fase 2 _ våren 2003

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Hvordan nå frem med ditt budskap. Emanuel Blattner og Anders Tveit Handelshøyskolen BI

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Å være kursleder og helsepedagog

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Tanker og refleksjoner siden i går?

Pårørende som ressurs

Kan vi lære av å gjøre feil?

Tromsø. Oktober 2014

Odd Erik Germundsson: Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Ditt medmenneske er her

Studieplan 2016/2017

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Coaching. en praktisk tilnærming

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Mot til å møte Det gode møtet

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

På tvers av det meste sammen med de fleste

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Et godt hjem Nore og Uvdal Gunnar Eide Øyvind Dåsvatn Torunn Fladstad

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Traumebevisst omsorg i praksis

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre

Mot til å møte Det gode møtet

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

Transkript:

Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN

Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon. Oppsummering

Definisjon på Empati Evnen til å gjenkjenne andre menneskers følelser og intensjoner (Lisbeth H. Brudal) Innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner. (Store norske leksikon)

Definisjon av Empatisk kommunikasjon En jevnbyrdig samskapning av nye virkeligheter gjennom fri utveksling av ideer og synspunkter Lisbeth H. Brudal

Empatisk kommunikasjon et Verktøy for samtalen -En relasjonsmodell (Klient og resultatstyrt praksis) (Duncan) - Basert på flere sentrale psykologiske teorier som positiv psykologi og eksistensialistisk psykologi - Empatisk kommunikasjon (EK) er utviklet av Lisbeth Holter Brudal (psykologspesialist i klinisk psykologi og dr. philos fra UIO)

Speilnevroner Forskning på apekatter (1990) Oppdagelse hos mennesker Følelser er også gjenkjennbare (Hardingfela ) Gjenklang i egen kropp

Målsetning for EK: 1. Å forebygge uheldige konsekvenser av hensynsløs og ikke-profesjonell kommunikasjon 2. - Bidra til å hjelpe i positiv retning med vekst og utvikling. - Å være helsefremmende Lisbeth Brudal (2014)

Tillit Menneskers følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. (Per Fugelli, Sykepleien 2011) Personlig tillit Systemtillit

«Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har tillit, da er jeg intet» Fritt etter 1. Korinterbrev, 13,2 (Per Fuggeli, Tidsskrift for Den norske legeforening 2017)

Mennesker i Grenseland A4 Livskriser : Skilsmisser, samlivsproblemer, konflikter i familien, venner, jobbutfordringer, økonomi, alvorlig sykdom eller skade i nærmeste familie, Utsatt for trafikkulykke, brann Mistet en pårørende etc. (Ebhert-Gran 2003)

5 områder som påvirkes av krisen - Følelsene våre - Måten vi tenker på - Persepsjon av omverden og oss selv - Opplevelsen av kroppen vår - Vår bevissthetstilstand

Hvordan kommunisere med mennesker i grenseland? Kommunikasjonsmåten må tilpasses kontakt med deltakeren på en annen måte enn hvordan man kommuniserer til daglig og i situasjoner der hjelpebehovet ikke er i fokus.

De fire trinnene i Empatisk kommunikasjon 1. Deltakeren forteller sin historien (narrativ) 2. Deltaker beskriver de følelsene som er forbundet med historien (affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser) 3. Deltaker setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egne historier og egne følelser (reflekterende funksjon) 4. Hjelper spør om deltaker vil høre hans eller hennes tanker og refleksjoner til det som er kommet frem i de tre første trinnene (Hjelper tilbyr seg å være medforteller)

Historien - Fortelleren skal uforstyrret få fortelle historien fra begynnelse til slutt - Å fortelle skaper mening (Bruner, Stern) - Å skape et større bilde

Følelsesbevissthet - Kontakt med egne følelser og følelsen av omsorg - Bevisstgjøringer omkring følelser er helsefremmende og styrker vår psykiske motstandskraft (Solbakken 2011)

Refleksjon - Deltakeren setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser (Fonagy mfl. 2002 )

Medforteller Ved trinn 4 er rollene mellom hjelper og deltaker byttet om i en viss forstand. Hjelperen trer frem og spør om deltakeren vil høre hvilke tanker og refleksjoner hjelperen har til det som deltakeren har fortalt. Nå er det deltakerens oppgave å lytte. Mål: Hjelper og deltaker skaper sammen en ny forståelse i deltakerens liv.

De fire trinnene i Empatisk kommunikasjon 1. Historien 2. Følelsesbevissthet 3. Refleksjon 4. Medforteller

EMPATISMERTE Hjelperen kan føle uro og motvilje med å speile et annet menneskes smerte Deltakerens historie berører egne «sår» som ikke er leget.

TÅLE PAUSER

Hvorfor Empatisk kommunikasjon? Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerombudet PasOpp Bare spør, Brukermedvirkning

Oppsummering av EK - Hvordan gjøre seg klar for samtalen? - Finne den andre der han er med empatisk tilnærming - Bevisstgjøre tanker, følelser, behov og ønsker hos deltaker ved hjelp av speiling - Hente fram deltakerens egne potensialer for endring - Fokusere på å finne temaer til tilbakemelding i trinn 4

Historien Inviter deltakeren til å fortelle sin historie - Len deg tilbake Følelse Nå har jeg hørt din historie om det som har skjedd. Det hadde vært fint om du kunne si noe om: - Hvilke følelser kjente du da dette skjedde? - Hvilke følelser kjenner du på når du forteller dette til meg? - Hvordan har du det nå? - Kan du beskrive de følelsene du kjenner? Refleksjon Deltakeren setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser - Hva tenker du om det du har fortalt? - Hva betyr dette for deg? - Hvordan forstår du det som skjedde? - Hva tenker du om de følelsene du har beskrevet? Medforteller Hjelper spør deltaker: - Ønsker du å høre mine tanker og refleksjoner til det som er kommet frem i løpet av de tre første trinnene i dialogen?

At man, naar det i sannhed skal lykkes En at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Det er hemmeligheden i all hjælpekunst Søren Kierkegaard

There is a crack in everything Thats how the light gets in - Leonard Cohen

Tusen takk for oss