Spørreskjema om erfaringene med INTERREG som grunnlag for vurdering av deltakelse i ny programperiode 2021-2027 Svarene under skal bygge på deres erfaringer med Interreg-samarbeid for programperiode IV (2007-2013) og V (2014-2020). Bakgrunn for deltagelsen: 1. Vennligst kryss av hvilke Interreg-program fylkeskommunen og øvrig partnerskap i fylket deltar i Interreg V (2014-2020). Flere kryss er mulig. a. Nord b. Sverige-Norge c. Øresund-Kattegat-Skagerrak d. Botnia-Atlantica X e. Østersjøprogrammet X f. Nordsjøprogrammet g. Nordlig Periferi og Arktis X h. Kolarctic i. Interreg Europe j. URBACT k. ESPON 2. Hvordan er sammenhengen mellom deres organisasjons strategier og programprioriteringene i Interreg V (2014-2020)? a. Svak b. Middels c. God X d. Utdyp gjerne svaret her Om MidtSkandia MidtSkandia er et av ni grenseorgan som støttes av Nordisk Ministerråd og samler lokale og regionale aktører til grenseløst samarbeid. Vi arbeider for å få bort grensehinder og bidra til felles utviklingsprosjekt til nytte både i Västerbotten og i Nordland, spesielt for Helgeland. BA-programmets programprioriteringer for Interreg V er svært like prioriteringene i MidtSkandias strategiske plan fra 2018. Innsatsområder og mål for innovasjon, næringsliv, transport og miljø har sine svar i større og mindre utviklingsprosjekter MidtSkandia har vært, er eller skal bli partner og deltaker i. Medfinansiering fra BA har i de to siste programperioden vært avgjørende for å utvikle et stadig tettere og dypere grenseløst samarbeid i det vi har kalt «E12-regionen», som omfatter 600 000 innbyggere og det tyngste industri- og næringsøkonomiske beltet på tvers av tre land nord i Norden. MidtSkandia samarbeider nært med grenseorganet Kvarkenrådet og den ideelle foreningen Blå Vägen E12. Sammen har vi bygd arenaer og nettverk som omfatter alle nivåer: Dvs. kommuner, næringsliv, utviklingsmiljø, regioner, statlige myndigheter, nordisk nivå og EU-myndigheter. På tvers av tre land har et stort antall aktører blitt enige om 1
felles strategier. Prosjektene har også bidratt til konkrete effekter og resultater (se svar på spørsmål 6 9). Strategiene i det nordiske samarbeidet er også sentrale for Midt-Skandia som grenseorgan. MidtSkandia er slik Nordisk ministerråd beskriver det, «nordisk samarbeid i virkeligheten» og «betydningsfullt for det nordiske samarbeidet». I Interreg-prosjekt møtes også de regionale, norske og nordiske og EUs strategier for regional utvikling. Kobling til andre virkemidler: 3. Hvilke andre EU-programmer deltar deres organisasjon i? Ses Interreg i sammenheng med disse og i så fall på hvilken måte? Vi har i programperiode IV og V vært partner i store utviklingsprosjekt med medfinansiering fra Botnia Atlantica (Nordic Logistic Corridor og etterfølgerne E12 Atlantica Transport og E12 Atlantica BA3 Net) samt Nordlig Periferi og Arktis (Regina-prosjektet). Videre har MidtSkandia bidratt til at vår nære partner Kvarkenrådet har fått løftet satsinger inn i Østersjøprogrammet, spesifikt utvikling av et helt nytt ferjekonsept for E12-strekningen til havs mellom Vasa og Umeå. Ferjen settes nå i bestilling. Interreg-prosjektene har også skapt bedre grunnlag for aktørene til å kvalifisere seg til prosjekter innenfor Horisont 2020. 4. På hvilken måte sees Interreg i sammenheng med andre nasjonale og regionale program? På norsk side vil vi særlig trekke fram følgende sammenhenger: Program/ strategier Regjeringens strategi for samarbeidet med EU Regjeringens nordområdestrategi Stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter Stortingsmelding om transportplan Stortingsmelding om det nordiske samarbeidet Fylkesplan og utviklingsplan for Nordland Industristrategi for Nordland Et nyskapende Nordland. Innovasjonsstrategi. Fra kyst til marked (transportstrategi) Strategi for reiseliv og opplevelsesnæringer Politisk nivå Nordland fylkeskommune er en svært sentral bidragsyter og partner i samarbeidet. Også på svensk og finsk side er det tilsvarende forankring i regionalpolitiske planer og program. Vårt utviklingsarbeid bygger i tillegg på nasjonale strategier, for eks. Nordområdestrategien, der kunnskap er navet og transportplan. Midt Skandia vil trekke fram at Interregprosjektet E12 Atlantica har fått fram banebrytende ny kunnskap om mangler muligheter i de nasjonale transportplanene i våre tre land samt forslag til nye strategier og 2
tiltak for å planlegge og gjennomføre bedre grensekryssende transportløsninger, fjerning av flaskehalser og etablering av knutepunkter. merverdi: 5. Har Interreg-deltagelsen satt spor i deres organisasjons strategi/utviklingsarbeid? Beskriv disse endringene (i form av endringer i arbeidsmåter, nye satsninger, eller på annet vis Interreg har skapt nye arenaer i MidtSkandias norsk- svenske område og utvidet disse til finsk side slik at samarbeidet omfatter hele korridoren mellom Helgeland og Finland, kalt «E12-regionen». Dette har bidratt til å overføre EUs regionalpolitikk til MidtSkandias strategier og utviklingsprosjekter. Selv om prosjektene har mobilisert eksterne ressurser fra kommuner, regioner og næringsliv ville det uten Interreg, rett og slett ikke vært mulig å bygge slike bånd mellom Helgeland, Västerbotten og Österbotten. Samtidig har interreg-prosjektene lagt grunnlag for omfattende investeringer i infrastruktur (samferdsel og digital infrastruktur) og sektorspesifikke satsinger. Dette samarbeidet har også vært viktig for de tre lands arbeid opp mot sentrale organ i EU ikke minst arbeidet med å utvide de eksisterende TEN-t Core Corridors til også å omfatte de nordlige deler av Norden. (Se svaret på spørsmål 6.) 6. Hvordan har Interreg-deltagelsen over tid bidratt til å løfte og forsterke spesifikke og prioriterte tema? Vi kunne nevnt flere tema, men vil spesielt trekke fram transport og logistikk mineraler, energi og turisme. Transport og logistikk: - MidtSkandia har over mange år prioritert bedre kommunikasjoner for både personer og varer og digitalisering på tvers av landegrensene. Interreg har generert mye utviklingsarbeid og tilrettelegging for forbedring av transportsystemet. Det har skjedd i utviklingsprosjekter, men av og til mer enn det: I 2005 førte manglende nasjonal oppfølging til at det ble allokert betydelige interreg-midler til Statens vegvesen for å få utbedret krevende punkter på E12. Det handlet om å sikre framkommeligheten for en økende trafikk fra eksportnæringer og turisme/fritid/ handel. Initiativet kom i MidtSkandia. I 2017 passerte i snitt 1200 biler per døgn over grensen. - MidtSkandia bidro også sterkt til at Umskartunnelen til 250 mill. kr, ved riksgrensen, ble realisert i 2006. I stor grad med RDA-midler. Det var den største flaskehalsen på E12 mellom Mo i Rana og Umeå. - Uten Interreg (NLC) ville ikke EU i 2014 besluttet å løfte E12 fram til Mo i Rana havn til TEN-T-status i det europeiske transportnettet. I sum er E12-regionen blitt en mye tydeligere del av det europeiske transportkartet, som en strategisk viktigere korridor mellom øst og vest og mellom EU og Arktis. MidtSkandia i samspill med 3
Kvarkenrådet er på en helt annen måte enn tidligere, blitt en aktør i EUs beslutningsprosesser. - Gjennom Interreg E12 Atlantica ble «E12-regionen» med 600 000 innbyggere i 2018 enige i 2018 om en felles transportstrategi på tvers av tre land. Et unikt dokument i Norden og en viktig oppnåelse av det spesifikke målet i BAprogrammets innsatsområde transport om å øke antallet strategier i BA-regionen. - De samme aktørene deltok også, uten bidrag fra Interreg, i svenske Trafikverkets konseptvalgutredning for E12 mellom Helgeland og Finland. Den første på tvers av tre land i Norden, som ble initiert gjennom et Interregsamarbeid (NLC). - To av løftesakene i strategien er realisering av et nytt ferjekonsept mellom Umeå og Vasa og ny flyplass ved E12, mellom Mo i Rana og riksgrensen. Interreg har bidratt til at ny ferje til 1,5 mrd. kr nå er finansiert med lokale, nasjonale og EU-bidrag. Ny flyplass blir grenseregional. Gjennom Interregprosjekt er det bygd nettverk og forankring som vil øke effekter, verdiskaping og ringvirkninger av en investering til 2 mrd. kr som nå stor foran realisering. Digital infrastruktur - Interreg har også skapt en arena for å løfte fram digitalisering knyttet til datasentre etc., og har tidligere bidratt til at bredbånd med høy kapasitet er bygd med føringsveier over grensen både fra Mo i Rana via E12 og fra Hattfjelldal via Rv73 til det svenske stamnettet. Mineraler - MidtSkandia- regionen har betydelig gruvedrift og store mineralressurser. Interreg har over tid skapt grensekryssende samarbeid om utvikling av mineralforekomster på norsk og svensk side av grensen. Dette er fulgt opp gjennom bl.a. mineralstrategi for Indre Helgeland og arenaer som Geonor-konferansen i Mo i Rana. - Samtidig har MidtSkandia gjennom Interreg deltatt i arbeider med å legge til rette for en stor potensiell gruvetrafikk (Nickel Mountains) fra svensk side via E12 til utskipingshavn på Helgeland. - Gjennom partnerskap i Regina-prosjektet (2016 2018) har MidtSkandia bidratt til et svært viktig utviklingsarbeid knyttet til ressursbaserte næringer i de tre kommunene Brønnøy, Alstahaug og Storuman, sammen med flere kommuner i arktisk periferi og Skottland. Prosjektet ble ledet av Norregio. Energi og biologiske ressurser - Interreg-prosjekter har i tidligere faser skapt et tettere energisamarbeid. Det har bidratt til at Helgelandskraft i to etapper er blitt eneeier i en betydelig aktør på svensk side, Storuman Energi AB. - Skognæringen har deltatt aktivt i Interreg-prosjekter og tilhørende utviklingsarbeid knyttet spesielt til forbedring av kvalitet på veier og knutepunkter (NLC-terminalene). 4
Den største mottaker av trevirke i Nord-Norge, Arbor i Hattfjelldal, mottar betydelige volum trevirke fra svensk side av grensen. - Avfall står for økende transportstrømmer langs E12 og det er i Interreg gjort pilotcaser for å gjøre transport av avfall mer bærekraftig. I forlengelsen av Interregprosjekt er det også sett på bedre utnyttelse av ressurser (biopellets, biogass etc.). Turisme - Reiseliv har vært tema i flere interreg-prosjekter som vi mener har bidratt til en vekst i turisme og besøksnæring og økte investeringer på tvers av landegrensene. 7. I hvilken grad bidrar Interreg til å fjerne hindringer? a. Liten b. Middels c. Stor X d. Beskriv på hvilken måte. Som det framgår av svaret på spørsmål 6 har Interreg-prosjekter bidratt til å fjerne flaskehalser på E12 og Rv73/Veg 1116 mellom Norge og Sverige, E12 over Kvarken mellom Umeå og Vasa og stor lufthavn for en grenseregion som mangler et slikt tilbud. NLC-prosjektet (Interreg IV) bidro til konkrete investeringer i nye NLC-terminaler i Umeå og Storuman som også har funksjoner for gods til og fra Norge. Det er også foretatt utbedringer for å innfri TEN-T-standard på E12 fram til Mo i Rana havn. Vi har ennå ikke lyktes å få reetablert bussforbindelse mellom Nordland og Västerbotten, men jobber med saken og ser den i sammenheng med åpning av stor flyplass ved E12. Det grenseregionale samarbeidet har bidratt til å redusere digitale grensehindre, (jf. svar på spørsmål 6.) MIdtSkandia har også tatt opp andre grensehindre knyttet til tollklareringer for bedrifter og åpningstid ved felles tollstasjon i Tärnaby (E12), og følger opp arbeidet med et åpnere Norden i Nordisk råd/ ministerråd. 8. Hva har Interreg-deltagelsen utløst av ressurser (interne eller eksterne) fra andre kilder underveis og etter at prosjektene er avsluttet? Beskriv gjerne og gi eksempler. Transportinvesteringene i svaret på spørsmål 6 beløper seg til nær 5 mrd. kroner. Interreg har videre bidratt til å bygge opp kompetansesentre ved universitetene i Nord, Umeå og Vasa samt i utviklingsmiljøer og kommuner i regionen. I flere av prosjektene har industri og næringsliv, havner og terminaler engasjert seg med betydelig finansiering og annen ressursbruk. Det er også grunn til å understreke at norsk deltakelse utløser mye ressurser på svensk og finsk side. For hver krone norske aktører har gått inn med, er det investert 2-3 kroner fra svensk og finsk side. 5
Relevans og resultat: 9. Hvordan vurderer deres organisasjon resultatene av å delta i Interreg sett i forhold til deres strategier og prioriteringer? Viktige prosjekter har fulgt opp MidtSkandias og medlemmenes egne strategier. Og vi mener i all hovedsak på en gode måte. Som vist i svaret har innsatsen gitt konkrete resultater og positive effekter for næringsliv og regional utvikling. Det er etablert møteplasser og nettverk i et stort omgang. For eksempel deltok over 100 aktører fra næringsliv, kommuner, regioner, nasjonalt og nordisk og EU-nivå på sluttkonferansen til E12 Atlantica Transport i Vasa i mars 2018. Slik bidrar Interreg til å bygge den felles identiteten og samsynet som er nødvendig for å skape gode utviklingsstrategier og resultater. Ikke alle prosjekter gir like gode resultater. Utviklingsarbeid i tidlig fase er nettopp fundert på behov for ny kunnskap og rommer usikkerhet. Noen ideer viser seg å være mindre bærekraftige. Derfor er læring og gode evalueringer også viktig, slik Interreg legger opp til. 10. Hvordan har interessen for deltakelse i prosjekter innenfor Interreg vært? Gi gjerne en vurdering av merverdien for dette. Interessen er økende, til tross for at det er betydelig mindre ressurser tilgjengelig for medfinansiering enn i tidligere perioder. For å ta to ferske eksempler, både i E12 Atlantica og Regina har vi fra norsk side deltakelse fra industri og næringsliv, selv om dette er fellestiltak med langsiktig horisont. Spesielt har transport- og logistikknæringen, industrien, turistnæringen og universitetene sett nytten i deltakelse. Det er nok også for disse næringene effektene og resultatene har vært størst til nå. 11. Hvordan har deltakelsen i Interreg endret samarbeidet mellom deres organisasjon og samarbeidspartnerne i Norge og/eller andre land og regioner? Beskriv gjerne og gi eksempler. Deltakelsen i Interreg har generelt brakt MidtSkandias region tettere sammen, og den har fått medlemskommuner sterkere engasjert i grenseregionalt og internasjonalt utviklingsarbeid (eks. Regina). Videre har interreg skapt et stadig tettere samarbeid mellom de to grenseorganene MidtSkandia og Kvarkenrådet. E12 Atlantica etablert en plattform for å løfte det regionale samarbeidet på tvers av tre land til et høyere nivå, med en sterkere struktur. EGTS felles struktur på tvers av tre land Kvarkenrådet vil gå foran gjennom å omdannes til en EGTS. Ambisjonen er å gjøre vedtakene allerede i mai 2019. EGTS (Europeisk gruppering for territorielt samarbeid) er en permanent samarbeidsform som er politisk forankret i EUs regionalpolitikk og juridisk i en EU-forordning. En EGTS vil sammenlignet med alternativene, forenkle og effektivisere det grenseregionale arbeidet. EGTS kan representere hele regionen som en tydelig stemme og en signatur utad. EGTS vil løfte regionens status i EU. Samtidig viser utredningene at funksjonen som nordisk grensekomite kan ivaretas på en minst like god måte. 6
EGTS kan også opptre som forvaltningsmyndighet for kommende Interreg-program, eller deler av disse. Det er satt opp som en mulig hovedoppgave i EGTS-forordningen. MidtSkandia har fattet følgende vedtak i 2018: «Strategiplan EGTC (EGTS) I. Årsmøtet i MidtSkandia beslutter å skape forutsetninger for et grenseløst samarbeid i E12-regionen i samarbeid med Kvarkenrådet jf. deres vedtak om å bygge et EGTC. Dette blir en viktig del av foreningens strategiplan. II. MidtSkandia skal være en ressurs for informasjon til medlemmene og gi den støtten de trenger for å ta stilling til et framtidig EGTC. III. MidtSkandia vil arbeide for at BA (Botnia Atlantica) videreføres som programområde i Interreg etter 2020. Når Kvarkenrådet nå omdannes til EGTC vil vi be om at det også åpnes for at MidtSkandias norske medlemmer kan inngå som medlemmer fra starten. Dette vil styrke regional utvikling og videreføring av «BA-regionen». En EGTS fra Kvarken til Atlanteren vil bli den første rene nordiske EGTS, blant de 69 som allerede er etablert i EU. Interreg post 2020: 12. Hva er hovedbegrunnelsen for fortsatt deltakelse i Interreg (2021-2027)? Begrunn svaret. Deltakelse i den første rene nordiske EGTS vil kreve både egne ressurser og eksterne ressurser som blant annet Interreg kan tilføre. En EGTS kan om ønskelig bli forvaltende myndighet for kommende Interreg-program, eller deler av disse. Dette er en mulighet som bør utredes i god dialog med regionale myndigheter. På norsk side Nordland fylkeskommune. For MidtSkandia og Kvarkenrådet er det avgjørende å kunne oppnå medfinansiering av gode utviklingsprosjekter kombinert med egne ressurser. Vi ser ingen andre programmer som kan ta over Interregs rolle som katalysator for dette utviklingsarbeidet. 13. Hvilken betydning vil det få for deres organisasjon dersom Norge ikke deltar i neste Interreg-periode (2021-2027)? MidtSkandia har allerede merket konsekvenser når det oppstår usikkerhet om finansieringen. I statsbudsjettet for 2017 foreslo regjeringen å kutte all finansiering til BA-programmet midt i programperioden. Da hadde norsk side mobilisert store ressurser til et stort innovasjonsprosjekt som var forankret i hele BA-regionen. Blant annet gikk Nord Universitet inn med millionbeløp i medfinansiering og mobilisering for banebrytende forskning på regionale innovasjonssystemer på tvers av tre land. Det inngikk også betydelig finansiering 7
fra industri, kommuner og Nordland fylkeskommune. Det skulle bygges opp et kompetansesenter mellom Nord Universitet (Senter for industriell forretningsutvikling ved Campus Helgeland) og universitetene i Umeå og Vasa. På grunn av usikkerhet om treårig finansiering ble prosjektsøknaden trukket. For partnerskapet var det et stort tilbakeslag. Med forutsigbar finansiering, via fylkeskommunen eller en EGTS, kan slike gode initiativer tas opp igjen og gjennomføres. MidtSkandia forbereder nå et større miljøprosjekt knyttet til innovative metoder for å hindre og rydde mikroplast i naturen (hav, innsjøer, vassdrag). Vi forbereder også et annet prosjekt for å øke tilgjengeligheten av lokalprodusert mat gjennom grenseoverskridende samarbeid og bedre logistikk i nært samarbeid med transportører og produsenter. Dette er eksempler på bredden av prosjekter der medfinansiering fra Interreg vil være utløsende for å kunne mobilisere aktører på tvers av landegrensene til felles innsats. Ytterligere kommentarer: 14. Er det andre kommentarer eller synspunkter som ikke er dekket av spørsmålene ovenfor, som dere vil trekke frem, og som vil kunne ha betydning for norsk deltakelse i neste programperiode? Litt mer om resultater og effekter av Interreg: Vi har tallfestet noen investeringer i infrastruktur som Interregprosjekter fra ca. 2007 til 2018 har bidratt til å utløse. Det er krevende å tallfeste effekter på sysselsetting og verdiskaping. Vi kan imidlertid dokumentere at Interreg-prosjekter har slike effekter. Prosjektsamarbeidet har gjennom pilot-case og møteplasser bidratt til å lage nye logistikkløsninger som har økt verdiskapingen for terminaler og transportselskaper i regionen. Det er videre utviklet innovative løsninger for kombinasjon mellom bil, bane og båt. Dette tjener selvsagt også næringslivet som vareeiere på. Prosjektsamarbeid har brakt sammen industrielle aktører på tvers av landegrensene for å se på løsninger for digitalisering og nye klimaløsninger. Ny flyplass og ny ferje og Kvarken vil åpenbart gi store grenseregionale effekter og økt verdiskaping. Veksten innenfor turistnæring i regionen er stimulert av at aktørene på tvers av grensene møtes og løfter fram tiltak som kan attrahere flere turister, mer handel og økonomisk samkvem. Til sist er det nesten umulig å se hvordan visjonene om nordisk og europeisk samarbeid på regionalt nivå skal kunne gjøres virkelige uten å ha operative grenseoverskridende samarbeider som samtidig har rygg til å bære langsiktige utviklingsprosjekter. 8