Geografi. Grunnskole

Like dokumenter
Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

NATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog

Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe,

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Framtidsscenarier for jordbruket

Vær, klima og klimaendringer

Internasjonale FoU-trender

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Kan du fargelegge dinosaurene?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Miljø, forbruk og klima

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

Klimautfordringen globalt og lokalt

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

2052 En global prognose for neste førti år

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimaproblemer etter min tid?

Globale utslipp av klimagasser

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Nytt fra klimaforskningen

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Hva er bærekraftig utvikling?

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Klimavariasjoner og -endring

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Hvordan kan det globale vindsystemet påvirke flom og tørke?

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Er klimakrisen avlyst??

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Klimatilpasning Norge

Bruk hodet vi har bare én klode

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Hvor står vi hvor går vi?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Skog som biomasseressurs

Klimaendringer og «sense of urgency»

Skrei. Foto: Erling Svensen

Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Internasjonale trender

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Norsk magasin for klimaforskning. Regnskog og klima Liv lagret på Svalbard. NORKLIMA: Mer ekstremvær i Norge. Små øyer i endring.

Tre forskjellige historier om en varmere verden mot 2100

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Den Dominikanske Republikk

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Vender Golfstrømmen?

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Her følger en oversikt over våre oppdaterte priser på internasjonale samtaler ved bruk av Infonett Telefoni.

Klimaendringer i polare områder

Det internasjonale polaråret

Ivar A. Baste, byråmedlem

Transkript:

Geografi Grunnskole

Oseania

Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania?

Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige stater New Zealand, Australia, Papua New Guinea, Salomonøyene Vanuatu, Fiji, Nauru, Kiribati, Tuvalu, Samoa, Tonga Mikronesiaføderasjonen, Marshalløyene og Palau En unik verdensdel Australia har vært adskilt fra de andre kontinentene i millioner av år De fleste plante- og dyreartene er unike i land som Australia og Ny-Guinea De eldste menneskelige gravplassene i Australia er 46. 000 år gamle

Kultur Mangfold På Ny-Guinea snakkes det 820 ulike språk I Australia ble mange av folkegruppene utryddet under koloniseringen De fleste innbyggerne i Australia og New Zealand er etterkommere av kolonister Det finnes ellers et mylder av kulturer spredt over de 14 landene I-land og u-land Australia og New Zealand er rike industriland De andre statene i verdensdelen er typiske u-land

Naturforhold

Australias naturforhold Australia Er det flateste og tørreste kontinentet på jorden Sørkysten På sørkysten er det tørketid om sommeren og regntid om vinteren Langs kysten i sør og sør-øst er det eviggrønn løvskog Klimaet her er ganske likt middelhavsklimaet

Australias naturforhold Nordkysten På nordkysten er det regntid om sommeren og tørketid om vinteren Langs kysten i nord og nordøst er det regnskog Innlandet Består av savanne, stepper og ørken Nedbøren blir mindre jo lengre man kommer inn i landet

Øyene i Oseania

Øyene i Oseania Øyene Tasmania (del av Australia) har et temperert klima som i Europa New Zealand har et temperert og fuktig klima Ny-Guinea er dekket av tropisk regnskog De andre sydhavsøyene har tropisk klima

Vulkanøyer og atoller

Vulkanøyer og atoller Vulkanøyer Dannes når lava strømmer opp fra jordskorpen Atoller Er dannet på toppen av gamle vulkanøyer som er sunket i havet Rundt vulkanøyene vokser det opp et belte med koraller Avsetninger av kalkskall blir med tiden herdet til kalkstein Når vulkanøyen synker i havet, står kun korallrevet igjen De fleste Atollene når bare noen få meter over havet

Kiribati

Kiribatis problemer Kiribati Består 32 atoller fordelt på øygruppene Gilbert-, Phoenix- og Linjeøyene Tarawa er den største og mest befolkede atollen i staten Kiribati Rike fiskefelt De fleste innbyggerne i Kiribati lever av fiske De bruker enkle fiskeredskaper og kanoer Utgjør ingen trussel mot fiskebestanden Utenlandsk rovfiske Havgående trålere fisker etter tunfisk 90% hentes opp av trålere fra USA, Taiwan, Kina, Japan og Sør-Korea Rovfisket har ført til at fiskefangsten til lokalbefolkningen har gått nedover

Kiribatis problemer Vann Mangel på rent ferskvann er et økende problem Saltvann siger inn gjennom kalksteinen i fjellet Befolkningen er avhengig av regn til drikkevann Kloakk Hele 60% av befolkningen mangler tilgang til toalett Kloakken havner i havet og forgifter fiskefeltene

Kiribatis problemer Høy barnedødelighet På grunn av problemene knyttet til vann, kloakk og mattilgang Hver familie får mange barn for å sikre seg Kvinnen får i gjennomsnitt 4 barn hver Skaper en rask befolkningsvekst Mer press på ressursene

Kiribatis problemer Global oppvarming a) Tørke på grunn av fenomenet El Niño Luft- og havstrømmene snur oftere pga. global oppvarming Tørkeperiodene fører til ytterligere press på drikkevannet b) Havnivået stiger Global oppvarming kan føre til stigninger i havnivået Ettersom ismassene på Grønland og Antarktis kan smelte Saltvannet vil først trenge inn i ferskvannsbrønnene Deretter vil hele atoller synke i havet

Hva hindrer oss fra å handle?

Hva hindrer oss fra å handle? Hvis Co2-utslippene fortsetter Vil det få konsekvenser for bosetting og matproduksjon De rike industrilandene har de høyeste Co2-utslippene i verden Det er mange av de fattige u-landene som først vil kjenne konsekvensene Løsninger? 85% av verdens energibehov dekkes av fossile energikilder (2008) Selv om vi bygger ut alle mulige alternative energikilder Er det nødvendig å kutte i energibruken i rike land Hvis målet er å senke verdens klimagassutslipp

Internasjonale avtaler 1. Kyoto i 1997 Mål om å redusere globale utslipp Mange land valgte å stå utenfor, bl.a. USA 2. København i 2009 Avtalen ble frivillig og lite ambisiøs 3. Paris i 2015 185 land har forpliktet seg på å redusere globale utslipp Samt stoppe utslippene helt ved utgangen av århundret USA, under Trumps ledelse, har valgt å trekke seg fra avtalen

Oppsummering Hva kan dere fortelle meg om: Australias naturforhold og klima Naturforhold og klima på øyene i Oseania Vulkanøyer og atoller Kiribatis problemer Internasjonale klimaavtaler