BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren Fagnotat Saksnr.: 201631985-3 Emnekode: ESARK-36 Saksbeh: METT Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Byantikvaren Dato: 19. juni 2017 Kulturminneplan for Bergen Kommune 2019-2023 Oppstart av arbeid med kommunedelplan for kulturminner i Bergen kommune. Offentlig høring av tilhørende planprogram. Hva saken gjelder: Saken gjelder igangsetting av planarbeid og utlegging av vedlagte planprogram til offentlig høring. Planarbeidet Bergen Bystyre behandlet planstrategien for valgperioden 2015-2019 den 18. november 2016. (Byrådssak: 161116 sak 300-16) Planstrategien beskriver behovet og bestillingen for utarbeidelse av en kulturminneplan for Bergen Kommune, og Budsjett 2016 med handlingsog økonomiplan 2017-2020 har avsatt midler til dette arbeidet. Planen behandles som en tematisk kommunedelplan etter PBL. 11, 1.ledd og vil ikke være en arealplan. Arbeidet er igangsatt og forslag til planprogram legges med dette frem for politisk behandling. Formålet med planarbeidet er å utarbeide en helhetlig oversikt for å identifisere, sikre, og forvalte byens kulturminner og kulturmiljø i tråd med egne og overordnede nasjonale og regionale målsetninger. Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende for den identitet og særpreg vi i dag forbinder med kommunen vår. Byutvidelsene i perioden mellom 1915 med innlemmingen av gamle Årstad og senere Gyldenpris (1921) og Fyllingsdalen (1955), til den siste sammenslåingen i 1972 der både Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble innlemmet i Bergen, er synlige og fortellende med rike sammensatte kulturmiljø som spor etter tiden som selvstendige kommuner. Bergen har også et rikt og i stor del ivaretatt kultur- og naturlandskap med kulturminner som vitner om Bergens historie og bidrar til forståelse for utviklingen fra de tidligste bosettinger gjennom lange 1
perioder med landbruk og fiske, til de store boligprosjektene etter kommunesammenslåingene. Fra ca. år 1070 til 1830 var Bergen Norges største by, noe som har gitt byen en langvarig urban tradisjon. Byens ulike roller som politisk sentrum, internasjonal havn, handelsby, kirkelig sentrum og universitetsby, sammen med spor og gjenreising etter katastrofer som bybrannene og krigsherjinger, er tydelige gjennom bygninger, struktur og landskap og er unike kilder til kunnskap og opplevelser. Bryggen står på UNESCOs Verdensarv-liste, Bergens bykjerne er definert som europeisk historisk by (ICOMOS) og Middelalderbygrunnen i indre by er fredet. Vår synlige og omfattende historie stiller høye krav til vern av Bergens kulturminner- og kulturmiljø som et premiss for videre byutvikling, samtidig som byens særpreg og egenart skal bevares og videreutvikles. For å sikre ivaretagelsen av kulturminneverdiene gjennom et felles kunnskapsgrunnlag, har vi behov for en helhetlig oversikt over våre kulturminner- og kulturminnemiljøer i kommunen. Planen skal være et styringsverktøy for å sikre nasjonale mål om reduksjon av tap av kulturminner, ved å være en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer. Planen skal avklare kommunens strategi for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse, samt være et verktøy for kommunens saksbehandling i plan- og byggesaker. Kulturminneplanen vil også inneholde en handlingsdel, som skal inneholde en oversikt over prioriterte konkrete tiltak og områder som krever nye, eller større, utrednings- og dokumentasjonsbehov innenfor planperioden. Det legges opp til en bred medvirkningsprosess for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. Som innspill til rulleringen av Kommuneplanens arealdel har også Byantikvaren utarbeidet et forslag til nye generelle bestemmelser ( 14 Kulturminner/kulturmiljø) og et antall nye hensynssoner. Tidligere definerte hensynssoner er også presisert. (PBL 11-8, bestemmelser til hensynssoner og bestemmelsesområder, Kulturminner/kulturmiljø). Hensynssonene vil være utgangspunkt for områdeinndelingen i Kulturminneplanen. Planprogrammet Formålet med planprogrammet er å gi en oversikt over det foreliggende planarbeidet og etablere en forankring før prosessen starter, samt å skape et felles grunnlag for engasjement på et tidlig stadium. Her avklares hvilke spørsmål, tema og områder planen vil fokusere på og hvilken metode arbeidet skal gjennomføres etter. Etter høringen vil evt. planprogrammet bli bearbeidet og kommunen som ansvarlig myndighet skal godkjenne planprogrammet. Tidsramme Arbeidet er igangsatt høsten 2016 og fortsetter inn i 2017-18. Forventninger om at forslag til kulturminneplan legges frem ved utgangen av 2018 og med endelig vedtak tidlig 2019. 2
Anbefalt forslag fra Byantikvaren 1. I medhold av plan- og bygningsloven 11-1 3.ledd, og 11-12 beslutter byrådet oppstart av arbeid med kommunedelplan for kulturminner i Bergen kommune «Kulturminneplan for Bergen kommune 2018-2022» planid 65400000. 2. I tråd med plan og bygningslovens 11-13, jamfør 4-1, legges tilhørende forslag til Planprogram, datert 01.06.2017, vedlegg 1, ut til offentlig høring. Mette Torslett - saksbehandler Johanne E Gillow - byantikvar Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 3
Saksutredning: Formålet med planarbeidet er å utarbeide en helhetlig oversikt over behovet for å identifisere, sikre, og forvalte byens kulturminner og kulturmiljø i tråd med egne og overordnede nasjonale og regionale målsetninger. Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende for den identitet og særpreg vi i dag forbinder med kommunen vår. Fra ca. år 1070 til 1830 var Bergen Norges største by, noe som har gitt byen en langvarig urban tradisjon. Byens ulike roller som politisk sentrum, internasjonal havn, handelsby, sete for ulike religiøse ordener og universitetsby, sammen med spor og gjenreising etter katastrofer som bybrannene og krigsherjinger, er tydelige gjennom bygninger, struktur og landskap og er unike kilder til kunnskap og opplevelser. Byutvidelsene i perioden mellom 1915 med innlemmingen av gamle Årstad og senere Gyldenpris (1921) og Fyllingsdalen (1955), til den siste sammenslåingen i 1972 der både Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble innlemmet i Bergen, er synlige og fortellende med rike sammensatte kulturmiljø som spor etter tiden som selvstendige kommuner. Bergen har også et rikt og i stor del ivaretatt kultur- og naturlandskap med kulturminner som vitner om Bergens historie og bidrar til forståelse for utviklingen fra de tidligste bosettinger gjennom lange perioder med landbruk og fiske, til de store boligprosjektene etter kommunesammenslåingene. Bryggen står på UNESCOs Verdensarv-liste, Bergens bykjerne er definert som europeisk historisk by (ICOMOS) og Middelalderbygrunnen i sentrum er fredet. Sammen med unike strukturer, bygninger og miljø som er vokst frem gjennom århundrene, har byen vår et rikt og variert naturlandskap og et karakteristiske landskapsrom som er tett flettet sammen med bygningsmiljøene våre. Både i og utenfor bykjernen, i lokalsentrene våre og i det kulturhistoriske landskapet i kommunen. Vår synlige og omfattende historie stiller høye krav til vern av byens kulturminner- og kulturmiljø som et premiss for videre byutvikling, slik at byens særpreg og egenart skal bevares og videreutvikles. En by er i stadig endring, både fysisk og kulturelt. Fortetting og transformasjon av historiske miljøer er bærekraftig ressursbruk, men fordrer kunnskap om og respekt for stedsidentitet bygget over lang tid. Ved å bevare historiske strukturer og kulturminner som grunnpilarer i utviklingen, styrkes særpreget og opplevelsen av et trygt urbant miljø med røtter og tilhørighet. Kulturhistoriske verdier kan utfordres i møtet med krav og ønsker. Det kreves god samhandling og løsningsorientert dialog basert på kunnskap. Kunnskapsbasert lokal kulturminneforvaltning krever også effektiv saksbehandling og kapasitet til formidling, systematisering og presentasjon av kulturhistorisk informasjon. Ved å være en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer skal Kulturminneplanen være et styringsverktøy for å sikre nasjonale mål om reduksjon av tap av kulturminner. Planen skal videre avklare kommunens strategi for en forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse. Planen skal være et relevant verktøy for kommunens saksbehandling og forvaltning. Kulturminneplanen vil også inneholde en handlingsdel, som skal inneholde en oversikt over prioriterte konkrete tiltak og områder som krever nye, eller større, utrednings- og dokumentasjonsbehov innenfor planperioden. 4
Det legges opp til en bred medvirkningsprosess for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for planarbeidet. Metode Byantikvaren er Bergen kommunes fagetat for kulturminnevern. Gjennom fagetatens arbeid med kulturminnegrunnlag og kulturhistoriske rapporter, legges grunnlaget for å sikre og ivareta kulturminnene i forvaltningen av egen eiendom og i offentlige planer, og videre gjennom hensynssoner og bestemmelser i Kommuneplanen (KPA) og reguleringsplaner. Kulturminneplanen vil være et overordnet verktøy for det videre kulturminnefaglige arbeidet i Bergen kommune. Byantikvaren i Bergen ønsker å basere en kulturminneplan på den metodikk og den kunnskap som allerede er kjent gjennom kulturminnegrunnlagene og supplert med metoder utviklet av Riksantikvaren. Kunnskapen vil systematiseres, samles og områdeinndeles, både geografisk og typologisk. Det vil avdekkes hvilke områder som har behov for nye registreringer og hvilke områder som ikke er registrert. I tilknytning til arbeidet med kulturminneplanen vil også behovene for en digital database over kulturminnene i kommunen utredes. En database vil, sammen med annet digitalisert og samordnet grunnlagsmateriale, styrke Bergen kommunes satsing på digitale og innovative løsninger. Som innspill til rulleringen av Kommuneplanens arealdel har også Byantikvaren utarbeidet et forslag til nye generelle bestemmelser ( 14 Kulturminner/kulturmiljø) og et antall nye hensynssoner. Tidligere definerte hensynssoner er også presisert. (PBL 11-8, bestemmelser til hensynssoner og bestemmelsesområder, Kulturminner/kulturmiljø). Hensynssonene vil være utgangspunktet for områdeinndelingen i Kulturminneplanen. 5