Temarapport Nærmiljø og friluftsliv



Like dokumenter
Temarapport Nærmiljø og friluftsliv

Saksframlegg. Utleggelse til offentlig ettersyn, kommunedelplan med konsekvensutredning E39 Volleberg - Døle bru

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Friluftsliv. Temaansvarlig: LARK MNLA Heidrun Kolstad

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

HØRINGSUTGAVE KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Foto: Sweco. E39 Volleberg-Døle bru Søgne kommune og Mandal kommune KORTVERSJON

TYPE PLAN TEMARAPPORT FRILUFTSLIV. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. Ringsaker kommune

Temarapport Landskapsbilde

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

Velkommen til informasjonsmøte Melding om oppstart av planarbeid Offentlig ettersyn av forslag til planprogram

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato:

Temarapport Naturmiljø og naturmangfold

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

Temarapport Naturressurser

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Atkomst til Kvalvikodden møte med grunneiere/beboere i Kvalvika

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Temarapport Lokal og regional utvikling

8 KONSEKVENSUTREDNING

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.:

E6 Manglerudprosjektet

Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Nærmiljø og friluftsliv

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. Ringsaker kommune

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Saksframlegg. E39 Volleberg - Døle bru. Utlegging av planprogram på høring

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

GJENNOMGANG AV REGULERINGSPLAN FOR E39 KRISTIANSAND VEST SØGNE ØST. Arild O. Vestbø Fagansvarlig veg Rambøll Ellinor Borgi Fagansvarlig plan Rambøll

DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

Nærmiljø og. Statens vegvesen Konsekvensutredning E136 Stuguflåten - Raudstøl. Oppdragsgivar Statens vegvesen

Verdal kommune Sakspapir

Statens Vegvesen. E39 Ålgård - Hove STØYKARTLEGGING Oppdragsnr.:

Konsekvensutredning friluftsliv

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD

Kommunedelplan for Tromsdalen Konsekvensutredning

Kreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy

Prosjekt: E39 Døle bru-livold. Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kommuner: Mandal og Lindesnes

E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport nærmiljø og friluftsliv Oppdragsnr.:

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

INNLEDNING.

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV

Gjeldende plansituasjon før endring:

E39 Otneselva - Hestnes

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering og oversikt over innkomne merknader til høring av Kommunedelplan med konsekvensutredning

Fv. 661 Vik Leivikbukta Presentasjon av planforslag. Åpent folkemøte sept Idahall, Vestnes kommune

E134 Bakka Solheim. Presentasjon av forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning. Åpent informasjonsmøte i Etne 14.

E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging Oppdragsnr.:

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

Ullensaker kommune Regulering

Region nord, avdeling Finnmark

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

Ikke-prissatte konsekvenser

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Namsos kommune STØYBEREGNING BRUTOMTA

Plangrunnlag Beregningene er basert på digitalt kart samt planlagt infrastruktur og illustrert bebyggelse ihht planforslaget.

Tilrådning i innsigelsessak til kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringvei, Kristiansand og Songdalen kommuner

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

SOLHAUG BOLI GOMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2. 3 Støyberegninger Underlag og metode 3 3.

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

C-rap-001 Støyutredning--- Kommunedelplan Radøy Sør

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Reguleringsplan med konsekvensutredning

Prosjekt: Biri-O a. Kommunedelplan for E6 Vingrom-Ensby. Parsell: Vingrom-Ensby Kommune: Lillehammer og Øyer

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune

Strek Arkitekter AS Kongens gate Kristiansand. Rådhusveien Reguleringsplan. Vegtrafikkstøy.

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E8 Riksgrensen - Skibotn

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Kap 6.5 Friluftsliv/ By- og bygdeliv

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN

Nærøysund Entreprenør AS BEREGNING AV STØY FRA VEGTRAFIKK

Plangrunnlag Beregningene er basert på komplett prosjekteringsmodell i quadri fra ViaNova Lillehammer samt tegninger.

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

STØYVURDERING GRÅLUMVEIEN 40 SARPSBORG.

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:

Konsekvensutredninger og planutsnitt

i nattperioden kl

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Støyproblematikk og litt om lokal luftkvalitet

Transkript:

Region sør Prosjektavdelingen 18.12.214 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser

Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, Volleberg-Døle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet nærmiljø og friluftsliv. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av fagspesialist cand. philol. Mona Mortensen, Sweco Norge AS. Storetveit 18.12.14 2

Innhold 1. Sammendrag... 4 Verdivurdering... 4 Omfang og konsekvens... 6 Omfang og konsekvenser for oransje korridor... 6 Omfang og konsekvenser for grønn korridor... 7 Omfang og konsekvenser for blå korridor... 7 Sammenstilling nærmiljø og friluftsliv... 8 Avbøtende tiltak... 9 2. Bakgrunn for planarbeidet... 1 Utredete alternativer... 11 3. Metodikk... 14 Kriterier for vurdering av verdi... 14 Kriterier for vurdering av omfang... 15 Vurdering av konsekvens... 15 Avbøtende tiltak... 17 Konsekvenser i anleggsperioden... 17 Referansealternativet - alternativ... 17 Avgrensning mellom fagtemaene... 19 4. Konsekvensanalyse... 2 Verdivurdering... 2 Kort beskrivelse av nærmiljø- og friluftslivverdiene i området... 2 Registreringskart nærmiljø og friluftsliv... 23 Verdikart nærmiljø og friluftsliv... 24 Verditabell nærmiljø og friluftsliv... 25 Vurdering av omfang og konsekvens... 27 Oransje korridor... 27 Grønn korridor... 32 Blå korridor... 42 Anleggsfasen... 53 5. Sammenstilling og rangering nærmiljø og friluftsliv... 54 6. Referanser... 57 3

1. Sammendrag Statens vegvesens HB V712 definerer nærmiljø og friluftsliv som følger: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. For verdisetting, omfangs- og konsekvensvurderinger er kriteriene i HB V712 brukt. Verdivurdering 15 områder innen et influensområde er verdivurdert. Tabell 1-1: Områder med verdi for nærmiljø og friluftsliv Delområde Registreringskategori og beskrivelse Verdi 1. Volleberg Boligfelt med hovedsaklig eneboliger. Her er felles Middels lekeplass og løkke samt et forsamlingshus. 2. Bringeheia Friluftsområde med veg- og stinett for gående og Middels syklende til Tjomsevannet. I tillegg er det nylig tilrettelagt en ny turløype fra Volleberg til Vardheia. Området er lett tilgjengelig fra boligfeltet Volleberg. 3. Monan-Kleppland Enkeltstående boliger, friluftsområde og område med Middels identitetsskapende elementer. Fornminnepark og merket turløype mellom Kleppland og Monan. Turen Kleppland-Tinghelleren er beskrevet på nettstedet ut.no.i følge Søgne jeger- og fiskeforening er det gode fiskeplasser i heiene bak Monan, som er hyppig brukt av foreningens medlemmer. Det er registrert et vilttrekk like nord for Monan. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 4. Tangvall Tettsted med kommunesenterfunksjon. Her er boliger, Middels-stor skoler, arbeidsplasser, butikker, servicetilbud og identitetskapende elementer. Innfallsport til viktig turområde Linnåsen. 1 turer med utgangspunkt i Tangvall er beskrevet på nettstedet ut.no. 5. Lundeheia-Linnåsen Friluftsområde med stort veg- og stinett for gående og Stor syklende. Innfallsport fra tettstedet Tangvall. Området har stor bruksintensitet både sommer og vinter. Særlig Hellersdalen er brukt som tilkomst til Linnåsen. Sørlandstrippelen, som består av terrengløp, skiløp og sykkelritt, arrangeres årlig i dette friluftsområdet. 6. Lunde-Lohne Tettsted med handels- og servicefunksjoner (Lunde Middels-stor barneskole, barnehager, kirke og forsamlingshus), boligområde med eneboliger og flermannsboliger, som både ligger spredt og i felt. Ved elva er det tilrettelagt en badestrand og fortøyingsplass for mindre båter. Det er også tilrettelagt en badeplass i Tverråna nord for Lunde sentrum. Denne er mye brukt. Her er og noe jordbruksland. Fra Lunde er det innfallsport til friluftsområdene Lundeheia og mot Hellersdalen lengre nord. Lunde barneskole er gitt stor verdi. 3 turer med utgangspunkt fra Lunde er beskrevet på nettstedet ut.no. 7. Vedderheia Boligområde med servicefunksjoner som barnehage samt skole og idrettsanlegg (Tinntjønn skole og Tinntjønnhallen). Idrettsanlegget er gitt stor verdi. Idrettsanlegget ved Tinntjønnhallen er innfallsport til Middels 4

Linnåsen. 3 turer med utgangspunkt fra dette området er beskrevet på nettstedet ut.no. 8. Repstadvannet- Friluftsområde og spredte eneboliger. Det er en Tverråna tilrettelagt og mye brukt badeplass ved stemmen ved utløpet av Repstadvatnet. Lite tilrettelagt stinett, men Repstadveien er mye brukt i friluftssammenheng, særlig for syklende. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 9. Tag-Årdalen Friluftslivområde med veg- og stinett for gående og syklende samt spredt bebyggelse. Det er registrert et vilttrekk som krysser Tverråna. Lohne er innfallsport til Grønvold og Vassbotheia over Tag og er gitt middels verdi, men området under ett er vurdert noe lavere. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 1. Kleivsetvannet-Dal Friluftsområde med veg- og stinett og spredt bebyggelse i form av småbruk og eneboliger. Veg- og stinettet forbinder Kleivesetvatnet med hyppig brukte friluftsområdet Linnåsen og Årdalen som ligger lengre øst. Det er registrert flere vilttrekk like sør for området, ved Kleivset-Holmefoss. Disse er særlig vektlagt av lokal kjentmann (Steinar Sunde, pers. medd.). Badeplass tilrettelagt ved utløpet av Kleivsetvatnet. En tur til Smørheia med utgangspunkt fra Eikestølsveien er beskrevet på nettstedet ut.no. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 11. Try-Trysfjorden, inkludert Holmensheia Bolig- og friluftsområde med spredte eneboliger, fritidsboliger og småbruk. Delvis tilrettelagt tursti til Holmensheia, som er et mye brukt lokalt turområde. Det er registrert flere vilttrekk i området Kleivset- Holmefoss. Disse er særlig vektlagt av lokal kjentmann (Steinar Sunde, pers. medd.). Ovenfor Holmen, langs E39, er det etablert en rasteplass med godt utsyn over Trysfjorden. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. Middels Liten-middels Middels-stor Middels 12. Lindelia Friluftsområde uten tilrettelagte veg- og stisystemer. Liten 13. Try-Døle bru Friluftsområde uten tilrettelagte veg- og stisystemer. Liten-middels Gamle ferdselvegen fra Trysfjorden mot vest går gjennom dette området, delvis som kjørbar veg, delvis som sti. Denne traséen er gitt middels verdi. Det er registrert et vilttrekk ved Dyrdalsheia. Dette er vektet høyt av lokal kjentmann (Steinar Sunde, pers. medd.). Ved Mjåvatn ligger en skytebane som hovedsaklig benyttes av Mandal skytterlag. Skytebanen er viktig lokal og er derfor gitt middels verdi. Resten av dette delområdet er gitt liten-middels verdi. 14. Kjelland-Lindelia Boligområde og jordbruksareal med spredt Middels bebyggelse, uten særlige kvaliteter knyttet til nærmiljø. Det finnes flere innfallsporter til friluftsområder nordvest for dagens E39 og til Kjellandvannet øst for E39 som er et attraktivt og mye brukt friluftsområde. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 15. Sykkelstier Sykkelstiene i Søgne kommune er ikke sammenhengende. Det er imidlertid tilrettelagt i Middels 5

områdene som er tettest befolket (Tangvall og Lunde- Lohne). Her er det gode forbindelser mellom viktige knutepunkt som skole, idrettsanlegg og boligområder. I friluftsområdene er det også tilrettelagt for syklister, men disse rutene er vurdert for de enkelte områdene. I sammenstillingen over er det lagt vekt på det som karakteriserer de tre korridorene og videre det som skiller alternativene innen hver av disse. Konfliktpotensial og positive sider er trukket fram. Omfang og konsekvens En felles konflikt for alle korridorene er at kryss og veg over delområdet Monan-Kleppland vil slå negativt ut for nærmiljø og friluftsliv. Dette gjelder først og fremst for Monan. Denne konflikten er ikke nevnt i det videre, da denne ikke vil være utslagsgivende for rangering mellom de ulike alternativene. Figur 1-1 kartet viser de konsekvensvurderte alternativene. Omfang og konsekvenser for oransje korridor (alternativene 1 og 11) Å legge ny E39 stort sett i dagens trasé medfører lavt konfliktnivå for nærmiljø og friluftsliv. For begge alternativene slår det negativt ut at tunnelpåslag ved Tangvall krysser eiendommer. Dette medfører støy og luftforurensing samt at noen eiendommer vil måtte fjernes. For alternativ 1 er det kryssing av Trysfjorden som er mest negativt for friluftsliv. Med alternativ 11 unngås kryssing av fjorden, men friluftsområdene i heiene nord for Tangvall og Lunde-Lohne blir til en viss grad berørt ettersom alternativene går gjennom et friluftsområde mellom Eikestøl og Dal. I tillegg må skytebanen ved Mjåvatn flyttes. 6

Det er positivt at nærmiljøverdiene på Lunde-Lohne og friluftsområdene i heiene nord for Tangvall og Lunde-Lohne i liten grad blir berørt av oransje korridor. Begge de oransje alternativene er vurdert å ha lavt konfliktpotensial for de registrerte friliftslivverdiene, men noe større for nærmiljøverdiene. Alternativene 1 og 11 er vurdert som de beste alternativene for nærmiljø og friluftsliv. Omfang og konsekvenser for grønn korridor (alternativene 11, 111, 112 og 113) Alle alternativene i grønn korridor medfører at ny E39 kommer ut i dagsone ved Lunde og krysser bebodde områder med viktige nærmiljøverdier. Alternativ 11 og 111 berører friluftsområdene i heiene nord for Tangvall, på grunn av kryssing av innfallsport til friluftsområdet videre nordover. Disse alternativene slår særlig negativt ut for nærmiljøverdiene på Lunde, ved at ny dagsone over Lunde kommer tett på dette tettstedet og da særlig barneskolen ved Lunde. Alternativ 112 og 113, som krysser Lunde et stykke nordvest for Lunde barneskole, vil ikke virke negativt på nærmiljøverdiene i samme grad som alternativene 11 og 111. For alternativ 11 og 112 vil kryssing av Trysfjorden virke negativt for friluftsliv. Med alternativ 111 og 113 unngås kryssing av fjorden, men friluftsområdene i heiene nord for Tangvall og Lunde-Lohne blir til en viss grad berørt ettersom alternativene går gjennom et friluftsområde mellom Eikestøl og Dal. I tillegg må skytebanen ved Mjåvatn flyttes. Alternativ 11 og 111 er vurdert å gi stor negativ konsekvens, 112 og 113 er vurdert å gi milddels-stor negativ konsekvens for friluftsliv og nærmiljø. Grønn korridor rangeres lavest av de tre koridorene på grunn av stort konfliktpotensial. Dette gjelder særlig for de registrerte nærmiljøverdiene, men også for friluftslivverdiene. De grønne alternative er rangert nederst på rangeringslisten, med 11 som dårligste alternativ. Omfang og konsekvenser for blå korridor (alternativene 12, 121, 122, 123, 124) Alle alternativene i blå korridor medfører at ny E39 blir lagt i helt ny trasé et stykke nord for dagens E39. Ny E39 vil gå gjennom friluftsområder men stort sett gå et stykke unna eksisterende boligområder og dermed nærmiljøverdier. For alternativ 12 og 122 er kryssing av Trysfjorden negativt for friluftsliv. Med alternativ 121, 123 og 124 unngås kryssing av fjorden, men friluftsområdene i heiene nord for Tangvall og Lunde-Lohne blir til en viss grad berørt ettersom alternativene går gjennom et friluftsområde mellom Eikestøl og Dal. I tillegg må skytebanen ved Mjåvatn flyttes. Friluftsområdene i heiene nord for Tangvall blir berørt av alternativ 12 og 121, på grunn av kryssing av turstier ytterst i Hellersdalen. Disse vil også komme i konflikt med en mye brukt badeplas ved utløpet av Repstadvannet. Alle alternativene berører turområder nord for Lunde og Lohne. Virkningene av blå korridor er mest negativ for friluftslivsverdiene. For nærmiljø vil korridoren stort sett medføre få konflikter, et unntak er boligene som ligger i Eikestølsvegen. Blå korridor vurderes 7

derfor som betydelig mindre konfliktfylte enn grønn korridor. I rangeringslisten deler alternativ 12, 123 og 124 en plass bak 1 og 11. Sammenstilling nærmiljø og friluftsliv Tabell 1-2: Sammenstilling av konsekvensvurdering nærmiljø og friluftsliv Alternativ Konsekvensgrad Kommentar Rangering 1 -/ Alvorlig konflikt med et område. For øvrig noen moderate konflikter og flere områder som ikke blir berørt. 11 -/ Alvorlig konflikt med et område og moderat til stor konflikt for både friluftsliv og nærmiljøverdier i andre områder. En del områder som ikke blir berørt. 11 - Alvorlig konflikt med et område og moderat til stor konflikt for både friluftsliv og nærmiljøverdier i andre områder. En del områder som ikke blir berørt. 111 - Alvorlig konflikt med et område og moderat til stor konflikt for både friluftsliv og nærmiljøverdier i andre områder. En del områder som ikke blir berørt. 112 /- Alvorlig konflikt med et område. For øvrig moderate konflikter og noen områder som ikke blir berørt. 113 /- Alvorlig konflikt med et område. For øvrig moderate konflikter og noen områder som ikke blir berørt. 12 /- Alvorlig konflikt med et område og et friluftsområde med moderat-stor konflikt. For øvrig moderate konflikter men få områder som ikke blir berørt. 121 /- Alvorlig konflikt med et område og et friluftsområde med moderat-stor konflikt. For øvrig moderate konflikter men få områder som ikke blir berørt. 122 Alvorlig konflikt med et område. For øvrig moderate konflikter og en del områder som ikke blir berørt. 123 Alvorlig konflikt med et område. For øvrig moderate konflikter og en del områder som ikke blir berørt. 124 Alvorlig konflikt med et område. For øvrig moderate konflikter og en del områder som ikke blir berørt. 1 2 11 1 9 8 7 6 3 3 3 8

Avbøtende tiltak Alle alternativer medfører i varierende grad inngrep og nærføring til nærmiljø og friluftslivverdier. På dette plannivået kan det imidlertid være problematisk å komme med konkrete avbøtende tiltak, da alternativene er vurdert innenfor en 2 meters korridor, ikke som fastlagte veglinjer. Vi anbefaler derfor at konkrete avbøtende tiltak blir sett på i reguleringsplanfasen. Blant relevante tiltak er støyskjerming for støyutsatte boliger og friluftsområder. I de tilfellene der vegen skaper barrierer for ferdsel, for eksempel slik dagsonen ytterst i Hellersdalen vil gjøre, kan det være mulig å redusere konflikten ved å legge en miljøtunnel. Andre steder kan det være aktuelt å legge om sti- og turvegnettet. Det vil også være aktuelt med innløsning av eiendommer dersom vegen medfører nærføring eller at eiendommen må fjernes. 9

2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 Volleberg-Døle bru skal fagtema nærmiljø og friluftsliv utredes i henhold til planprogram vedtatt i Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 11 alternativer med en bredde på 2 meter skal utredes. Det er lagt vekt på at alternativene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av alternativ, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Figur 2-1 Kartet viser alle alternativene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Loneheia (oransje korridor), tre alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Loneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen (blå korridor). Over Trysfjorden skilles det mellom alternativer som krysser fjorden og de som går rundt. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start- og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde i det videre planarbeidet. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for tema nærmiljø og friluftsliv: «5.2.2 Nærmiljø og friluftsliv Temaet nærmiljø skal belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det berørte området. Nærmiljø er et begrep som brukes om helheten i menneskers daglige livsmiljø. Ny veg vil påvirke nærmiljøet gjennom arealbeslag, barrierevirkning, støy og luftforurensning. Omfangsvurderingene skal gi en beskrivelse av hvor store negative eller positive endringer tiltaket antas å medføre for nærmiljøene i området. 1

Begrepet friluftsliv brukes om opphold og aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Temaet friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for brukerne av området. Konsekvensen av et vegtiltak omfatter endring av arealenes kvalitet for å drive friluftsliv på grunn av arealbeslag, endret tilgjengelighet, lokal luftforurensning og støynivå. Omfang og konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv skal vurderes ut fra følgende kriterier: Bruksmuligheter for området Barriere for ferdsel mellom viktige målpunkt Attraktivitet Dagens bruk av de berørte områdene skal kartlegges gjennom kontakt med skoler, idrettslag, mv. Eksisterende kunnskap skal systematiseres og suppleres med nye opplysninger. Barn og unges bruk av arealene skal synliggjøres. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av de ulike alternativene skal vurderes i forhold til boligområder, skole og fritidsaktiviteter. Det er spesielt viktig å vurdere behov for og plassering av krysningspunkt som sikrer ferdsel og friluftsliv i området. Behov for ev. omlegging av sti- og turvegnett skal vurderes. Det skal vurderes om vegtiltaket kan ha innvirkning på/bryte opp etablerte sammenhenger i nærmiljøene. Barrierevirkningen mellom boligområder, friluftsområder og nærmiljøfunksjoner vil også kunne bli endret. Betydningen av nedklassifiseringen av dagens E39 skal inngå i vurderingene. De ulike alternativene vil bli vurdert utfra dette. Påvirkningen av nærmiljø som ikke dekkes av støyberegning skal inngå. Støysituasjonen i friluftsområder skal omtales. Viktige punkter for utredningen vil være dagsonen ved Lunde skole, kryssingen mellom Lunde og Tinntjønn skoler med dagsone vestover gjennom Havåsen samt utvidelse til firefelt i dagens trase for E39. Ev. konsekvenser for friluftslivet i anleggsperioden skal beskrives. Støy og avbøtende tiltak blir utredet også for nærliggende friluftsområder.» Utredete alternativer Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike alternativer som alle skal utredes. Oransje korridor - alternativ 1-11 Den oransje korridoren kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går den i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativ 1 krysser Trysfjorden mens alternativ 11 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. 11

Figur 2-2 Kartet viser oransje korridor med alternativene 1 og 11. Grønn korridor - alternativ 11-113 På samme måte som oransje korridor vil også grønn korridor komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går alternativene i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene 11 og 112 krysser Trysfjorden, alternativene 111 og 113 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. Figur 2-3 Kartet viser grønn korridor med alternativene 11, 111, 112 og 113. 12

Blå Korridor- alternativ 12-124 På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridor komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går alternativene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene 12 og 122 krysser Trysfjorden, alternativene 121, 123 og 124 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lohnelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lohnelier og Eikestøl) for hvert av de blå alternativene som ikke krysser Trysfjorden. Figur 2-4 Kartet viser blå korridor med alternativene 12, 121 122, 123 og 124. 13

3. Metodikk Konsekvensutredningen er utført i etter Statens vegvesens veiledning i håndbok V712 Konsekvensanalyser (HB V712). I tråd med håndboka er vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser utført i tre trinn: Verdivurdering av områder i planområdet Vurdering av tiltakets inngrep i de verdsatte områdene En samlet konsekvensvurdering basert på verdi og omfang Figur 3-1 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra HB V712 og fagspesifikke veiledere. Kriterier for vurdering av verdi Det er definert større områder eller mindre lokaliteter med felles karaktertrekk som er verdsatt etter kriterier hentet fra fagspesifikke verditabeller i HB V712. Figur 3-2 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra HB V712 og fagspesifikke veiledere. Verdivurderinger begrunnet med utgangspunkt i kriteriene angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Fargekode og skravur benyttes for å markere hovedkategorier og overganger mellom disse. 14

L (Liten) L/M M (Middels) M/S (Litenmiddels) (Middelsstor) S (Stor) I verdianalysen er skalaen brukt i hele sitt spenn med sikte på at de verdsatte lokalitetene og delområdene skal kunne gi utslag når tiltakets konsekvens skal settes. Kriterier for vurdering av omfang Omfanget av tiltaket er et uttrykk for i hvilken grad negative eller positive endringer vil påvirke det enkelte verdsatte delområdet. Kriteriene som er benyttet i denne analysen er hentet fra HB V712. Her er dagens situasjon (-alternativet) sammenligningsgrunnlaget for alle vurderingene. Tiltakene i form av veger, kryss og tunnelpåslag kan påvirke de verdsatte delområdene direkte og/eller indirekte. Direkte innvirkning kan skje fysisk eller visuelt. Avstand mellom tiltak og verdsatt delområde samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Omfanget av tiltaket slår ut på en fem-delt skala: Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt Vurdering av konsekvens Konsekvensen av tiltaket er en sammenstilling av omfangsgraden og verdigraden for hver enkelt verdsatt lokalitet. Jo større verdi den aktuelle lokaliteten har, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en ni-delt skala fra svært stor positiv konsekvens til svært stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvens er tiltakene sammenlignet med det såkalte «- alternativet», som innebærer at tiltaket ikke blir gjennomført. -alternativet er i denne utredningen brukt som et referansegrunnlag satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling er vist i figur 3-3. 15

Figur 3-3 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens. Konsekvensen er en vekting mellom lokalitetenes verdi og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning (hentet fra Statens vegvesen, 26). Punktet der omfang og verdi møtes gir konsekvensgrad sammenlignet med alternativ. Konsekvensgrad er i rapporten presentert med følgende fargekoder: Svært stor positiv konsekvens ++++ Svært stor negativ konsekvens Stor til svært stor positiv konsekvens +++/++++ Stor / svært stor negativ konsekvens -/ Stor positiv konsekvens +++ Stor negativ konsekvens - Middels / stor positiv konsekvens ++/+++ Middels / stor negativ konsekvens /- Middels positiv konsekvens ++ Middels negativ konsekvens Liten / middels positiv konsekvens +/++ Liten / middels negativ konsekvens -/ Liten positiv konsekvens + Liten negativ konsekvens - Ingen / liten positiv konsekvens /+ Ingen til liten negativ konsekvens /- Ubetydelig konsekvens Ubetydelig konsekvens 16

Avbøtende tiltak I henhold til HB V712 er det foreslått avbøtende tiltak. Slike tiltak kan være justering av fysiske forhold, eller miljøtiltak som kan dempe tiltaket sitt visuelle omfang. Ettersom vurderingen er gjort til en kommunedelplan der det ikke foreligger veglinjer, men alternativ, kan det være problematisk å foreslå konkrete avbøtende tiltak. Under avbøtende tiltak er det heller påpekt konfliktpunker det må/bør tas hensyn til ved utarbeiding av endelige veglinjer. Avbøtende tiltak er ikke tatt med i omfangsvurderingen. Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsfasen kan det oppstå situasjoner med støy og forurensning samt midlertidige tiltak som kan virke fysisk eller visuelt inn på verdsatte delområder. Blant annet vil anleggsfasen kunne hindre allmenn ferdsel i denne perioden. Fysiske inngrep er vurdert under driftsfasen. Referansealternativet - alternativ En beskrivelse av alternativ tar utgangspunkt i dagens situasjon i tillegg til forventede endringer uten tiltaket, ila den tiden det tar til tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk. Det fungerer som et referansealternativ som de andre alternativene vurderes mot. Vil de ulike alternativene medføre at situasjonen forblir uendret, eller vil de alternative tiltakene medføre positive eller negative konsekvenser? For prosjektet E39 Volleberg-Døle bru betyr dette at en i tillegg til dagens situasjon også tar med den vedtatte utbyggingen av Kjellandsheia, som delvis ligger innenfor influensområdet. I kommunedelplan vedtatt 16.6.211 er Kjellandsheia, Leireheia og Oftenes utpekt til kommunens hoved-utbyggingsområde i lang tid framover. En forutsetning for dette er at det etableres et nytt midlertidig kryss til dagens E39 på Kjelland med tilhørende veganlegg. Det er videre vedtatt en plan for industriområdet Lohnelier den 13.1.25. Dette området blir også berørt av kommunedelplan for E39 Volleberg-Døle bru. Planene medfører at Kjellandsområdet og Lohnelier med kryssområder må innarbeides i alternativ. En reguleringsplan for ny skytebane i Årdalen ligger ute til høring. Denne har en såpass usikker status at den ikke er tatt med i alternativ. For tema nærmiljø og friluftsliv vil dagens situasjon for luftforurensning og støy være aktuelt å ta med i referansealternativet. Støyberegninger som er utført viser gul og rød støysone. Gul støysone har støynivå L den = 55 65 db og rød støysone har støynivå over L den = 65 db. Rød støysone er ikke egnet for ny bebyggelse uten at støyen blir skjermet ned til under 65 db. I gul støysone kan ny bebyggelse tillates dersom det dokumenteres avbøtende tiltak mot støy som gir tilfredsstillende støynivå utenfor vindu til støyfølsomme rom og på uteareal. Ved etablering av ny veg er grenseverdien for anbefalt støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu til rom med støyfølsom bruk lik nedre grense for gul støysone. For å tilfredsstille grenseverdiene må avbøtende tiltak som skjerming langs veg, skjerming ved hus eller tiltak på bygninger vurderes. Eksisterende E39 er lite skjermet og rød støysone ligger som en varierende sone med total bredde 5-3 meter langs traséen, mens gul støysone strekker seg ca. 5-15 m utenfor rød støysone. Deler av bolig- og friluftsområdene Monan og Try ligger innenfor rød støysone. Det samme gjelder boligområdet på Leire, samt deler av tettstedet Tangvall. Friluftsområdene ligger for det meste et stykke unna dagens E39 og deler av disse områdene ligger i gul støysone. Deler av friluftsområdene Monan, Kleppland, 17

friluftsområdene nord for Lohne og vestsiden av Trysfjorden er områdene der gul støysone har størst utbredelse. Støysituasjonen framskrevet til 24 viser at økt støy virker til jevnt over økt støy. Det kan se ut til at det den røde støysonen som øker mest. Det er utført beregningene av luftforurensning med vekt på trafikkens bidrag til svevestøv og NO2. Beregninger er gjort for en framskreven -situasjon (24) og for de ulike alternativene. Grenseverdiene er satt i henhold til forurensningsforskriften og folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier. Alternativ -beregningen er gjort ved Tangvall med estimert trafikkmengde i 24 og indikerer at luftforurensningen ikke vil overskride grenseverdiene for, selv om det ikke kan utelukkes at det kan forekomme episoder vinterstid der luften kan oppleves som dårlig. Ettersom trafikkens bidrag til svevestøv og NO2 er størst på Tangvall, vil sannsynligheten for overskridelser av grensene for luftforurensningssonene være størst i Tangvall, og mye lavere i andre bebodde områder i nærheten av dagens E39, som Lunde og Lohne. Det er altså lite som tyder på at trafikken langs dagens E39 bidrar til dårlig luftkvalitet. 18

Figur 3-4 Kartene viser støysituasjonen i alternativ. Kart til venstre viser alternativ i 21, det til høyre viser framskrevet alternativ -situasjon i 24 Avgrensning mellom fagtemaene For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter blir konsekvensvurdert innenfor flere temaer, er det i HB 712 definert avgrensninger for de ikke prissatte temaene. Dette virker inn på hvilket tema en verdi blir vurdert under. For nærmiljø og friluftsliv er fokus satt på områdenes betydning for trivsel, samvær og fysisk aktivitet for beboere og brukere. Identitetsskapende områder og elementer ligger også under dette temaet. 19

4. Konsekvensanalyse Verdivurdering Det er tidligere utarbeidet en temarapport for nærmiljø og friluftsliv, der verdiene i store deler av området er vurdert i forbindelse med utarbeiding av planprogrammet (SVV 214). Arbeidet i herværende rapport er supplert og justert etter innhenting av ytterligere informasjon og etter at korridorene i planprogrammet er justert. Verditabellen i neste avsnitt viser områdene som er verdivurdert og konsekvensvurdert. Grunnlagsmaterialet for vurderingene er vist i referanselista, kapittel 6. Kort beskrivelse av nærmiljø- og friluftslivverdiene i området Planområdet strekker seg fra Volleberg i øst til Døle bru i vest, noen mil vest for Kristiansand. Størstedelen av planområdet ligger i Søgne kommune. Fra Volleberg følger dagens E39 Søgnevassdraget gjennom de sentrale deler av Søgne fram til Trysfjorden. På vestsiden av Trysfjorden går vegen raskt inn i Mandal kommune. Planområdet avsluttes ved Døle bru. Områdene nord for eksisterende E39 er preget av skogsområder mens områdene sør for vegen i større grad består av jordbruksarealer. Søgne kommune har 115 innbyggere per 1.1.214 som er spredt over 148,5 km2. Kysten preges av halvøyer og fjorder, hvorav Trysfjorden er den lengste. Innenfor skjærgården veksler landskapet mellom skogkledde og mer skrinne heier. Det høyeste punktet er Spjotheia, 278 moh. Heiene er hyppig brukte friluftsliv-områder med et godt opparbeidet sti- og løypenett som brukes av gående og syklende. Det er lett tilgjengelige innfallsporter til disse områdene med parkeringsplasser fra flere steder. Kommunesenteret Tangvall, ligger sentralt plassert i kommunen og er i stadig vekst. Også Lunde, som er det gamle kommunesenteret, har tettstedsfunksjon med forsamlingshus og tilbud knyttet til service og handel. Det er et aktivt idretts- og friluftslagmiljø i kommunen som driver organisert virksomhet i heiområdene og i vassdragene. Søgne jeger- og fiskeforening har foretatt et kultiveringsarbeid blant annet i Kjellandsvannet like sør for eksisterende E39. Det jaktes mye i kommunen. Rådyrjakt med hund dominerer (1-15 dyr), men det jaktes også på elg (kvote på 3 dyr). I tillegg er hjorten på frammarsj, mens hjortejakten er fortsatt beskjeden (færre enn fem). Det drives også noe jakt på hare og bever. Jakten organiseres stort sett mellom grunneiere i jaktlag samlet i Søgne jaktlag. Denne jakten skjer i tråd med en flerårig bestandplan som er godkjent av kommunen. Elg og dådyrjakten skjer stort sett i friluftsområdene på nordsiden av dagens E39 (pers. meddelelse, Steinar Sunde, Søgne kommune, 3.1.214). Søgne skiklubb er med å arrangere Sørlandstrippelen som består av terrengløpet Søgne Morothon, samt et sykkelløp og et skiløp (www.sorlandstrippelen.no). Søgne kommune har utarbeidet en kommunedelplan for sykkel (høringsutgave høsten 214). I samarbeid med Statens vegvesen har kommunen utarbeidet en plan med hensikt å sikre arealer til fremtidig utbygging av sykkelnett. Målet er at det skal bli attraktivt og trygt for alle å sykle, at sykkeltrafikken økes fra 8-11% og at 8% av alle barn og unge går eller sykler til/fra skole. Arealplankartet viser at det i dag eksisterer gang og sykkelveger gjennom Tangvall, mellom Lunde og Ormelia, mellom Lunde og Vedderheia og mellom Lunde og Årosskogen via Torve og Sangvig. Kommunen har ambisjoner om en større utbygging for å nå målet om et sammenhengende sykkelnett i kommunen. 2

Figur 4-1 Fra Tangvall er det innfallsport til Lundeheia, et populært friluftsområde med et utstrakt turveg og stinett. Foto: M.M., Sweco, september 214 Kommunen har fått sitt navn etter elva Sygna (Søgneelva). Et grøderikt jordbruksland i dette daldraget, har gitt grunnlag for Søgne-boere i forhistorisk tid. På Monan og Lunde er det svært rike spor etter forhistorisk bosetning. Også i dag ligger bosetningen for en stor del langs Søgneelva. Nærheten til Kristiansand (ca 2 min med bil) gjør det mulig å pendle fram og tilbake til Kristiansand. Dette gjør at kommunen har attraktive boligområder som Lunde Lohne, Tangvall og Vedderheia. Kjelland er et større område like ved dagens E39 som er regulert til boliger. Den østre delen av planområdet ligger i Songdalen kommune. Et større boligfelt (Volleberg) ligger i Songdalen kommune, tett ved kommunegrensen mellom Songdalen og Søgne samt dagens E39. 21

Figur 4-2 Boligområdet Vedderheia ligger på et høydedrag like nord for Lunde. Det er relativt nylig utbygget og har flere nærmiljøkvaliteter som barnehage og nærhet til skole og idrettsanlegg. Foto: M.M., Sweco, juni 214 22

Verditabell nærmiljø og friluftsliv Delområde Registreringskategori og beskrivelse Verdi 1. Volleberg Boligfelt med hovedsaklig eneboliger. Her er felles Middels lekeplass og løkke samt et forsamlingshus. 2. Bringeheia Friluftsområde med veg- og stinett for gående og Middels syklende til Tjomsevannet. I tillegg er det nylig tilrettelagt en ny turløype fra Volleberg til Vardheia. Området er lett tilgjengelig fra boligfeltet Volleberg. 3. Monan-Klepland Enkeltstående boliger, friluftsområde og område med Middels identitetsskapende elementer. Fornminnepark og merket turløype mellom Klepland og Monan. Turen Klepland-Tinghelleren er beskrevet på nettstedet ut.no.i følge Søgne jeger- og fiskeforening er det gode fiskeplasser i heiene bak Monan, som er hyppig brukt av foreningens medlemmer. Det er registrert et vilttrekk like nord for Monan. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 4. Tangvall Tettsted med kommunesenterfunksjon. Her er boliger, Middels-stor skoler, arbeidsplasser, butikker, servicetilbud og identitetskapende elementer. Innfallsport til viktig turområde Linnåsen. 1 turer med utgangspunkt i Tangvall er beskrevet på nettstedet ut.no. 5. Lundeheia-Linnåsen Friluftsområde med stort veg- og stinett for gående og Stor syklende. Innfallsport fra tettstedet Tangvall. Området har stor bruksintensitet både sommer og vinter. Særlig Hellersdalen er brukt som tilkomst til Linnåsen. Sørlandstrippelen, som består av terrengløp, skiløp og sykkelritt, arrangeres årlig i dette friluftsområdet. 6. Lunde-Lohne Tettsted med handels- og servicefunksjoner (Lunde Middels-stor barneskole, barnehager, kirke og forsamlingshus), boligområde med eneboliger og flermannsboliger, som både ligger spredt og i felt. Ved elva er det tilrettelagt en badestrand og fortøyingsplass for mindre båter. Det er også tilrettelagt en badeplass i Tverråna nord for Lunde sentrum. Denne er mye brukt. Her er og noe jordbruksland. Fra Lunde er det innfallsport til friluftsområdene Lundeheia og mot Hellersdalen lengre nord. Lunde barneskole er gitt stor verdi. 3 turer med utgangspunkt fra Lunde er beskrevet på nettstedet ut.no. 7. Vedderheia Boligområde med servicefunksjoner som barnehage Middels samt skole og idrettsanlegg (Tinntjønn skole og Tinntjønnhallen). Idrettsanlegget er gitt stor verdi. Idrettsanlegget ved Tinntjønnhallen er innfallsport til Linnåsen. 3 turer med utgangspunkt fra dette området er beskrevet på nettstedet ut.no. 8. Repstadvannet- Friluftsområde og spredte eneboliger. Det er en Middels Tverråna tilrettelagt og mye brukt badeplass ved stemmen ved utløpet av Repstadvatnet. Lite tilrettelagt stinett, men Repstadveien er mye brukt i friluftssammenheng, særlig for syklende. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 9. Tag-Årdalen Friluftslivområde med veg- og stinett for gående og syklende samt spredt bebyggelse. Det er registrert et vilttrekk som krysser Tverråna. Lohne er innfallsport til Liten-middels

Grønvold og Vassbotheia over Tag og er gitt middels verdi, men området under ett er vurdert noe lavere. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 1. Kleivsetvannet-Dal Friluftsområde med veg- og stinett og spredt bebyggelse i form av småbruk og eneboliger. Veg- og stinettet forbinder Kleivesetvatnet med hyppig brukte friluftsområdet Linnåsen og Årdalen som ligger lengre øst. Det er registrert flere vilttrekk like sør for området, ved Kleivset-Holmefoss. Disse er særlig vektlagt av lokal kjentmann (Steinar Sunde, pers. medd.). Badeplass tilrettelagt ved utløpet av Kleivsetvatnet. En tur til Smørheia med utgangspunkt fra Eikestølsveien er beskrevet på nettstedet ut.no. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 11. Try-Trysfjorden, inkludert Holmensheia Bolig- og friluftsområde med spredte eneboliger, fritidsboliger og småbruk. Delvis tilrettelagt tursti til Holmensheia, som er et mye brukt lokalt turområde. Det er registrert flere vilttrekk i området Kleivset- Holmefoss. Disse er særlig vektlagt av lokal kjentmann (Steinar Sunde, pers. medd.). Ovenfor Holmen, langs E39, er det etablert en rasteplass med godt utsyn over Trysfjorden. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. Middels-stor Middels 12. Lindelia Friluftsområde uten tilrettelagte veg- og stisystemer. Liten 13. Try-Døle bru Friluftsområde uten tilrettelagte veg- og stisystemer. Liten-middels Gamle ferdselvegen fra Trysfjorden mot vest går gjennom dette området, delvis som kjørbar veg, delvis som sti. Denne traséen er gitt middels verdi. Det er registrert et vilttrekk ved Dyrdalsheia. Dette er vektet høyt av lokal kjentmann (Steinar Sunde, pers. medd.). Ved Mjåvatn ligger en skytebane som hovedsaklig benyttes av Mandal skytterlag. Skytebanen er viktig lokal og er derfor gitt middels verdi. Resten av dette delområdet er gitt liten-middels verdi. 14. Kjelland-Lindelia Boligområde og jordbruksareal med spredt Middels bebyggelse, uten særlige kvaliteter knyttet til nærmiljø. Det finnes flere innfallsporter til friluftsområder nordvest for dagens E39 og til Kjellandvannet øst for E39 som er et attraktivt og mye brukt friluftsområde. Det er kvaliteter knyttet til friluftsliv som er utslagsgivende ved verdisettingen. 15. Sykkelstier Sykkelstiene i Søgne kommune er ikke sammenhengende. Det er imidlertid tilrettelagt i områdene som er tettest befolket (Tangvall og Lunde- Lohne). Her er det gode forbindelser mellom viktige knutepunkt som skole, idrettsanlegg og boligområder. I friluftsområdene er det også tilrettelagt for syklister, men disse rutene er vurdert for de enkelte områdene. Middels 26

Vurdering av omfang og konsekvens Oransje korridor Alternativ 1 Friluftsområdene i heiene nord for Tangvall og Lunde-Lohne blir i liten grad berørt av alternativet. Kryssing av Trysfjorden er det som trekker mest negativt ned for friluftsliv. For nærmiljø er det kryss og veg over Monan-Kleppland og tunnelpåslag ved Tangvall som krysser eiendommer som slår negativt ut. Det er positivt av nærmiljøverdiene på Lunde-Lohne i liten grad blir berørt. Nr. Delområde navn Verdi Omfang Konsekvens 1. Volleberg M Alternativet med tunnel som kommer ut sør for boligfeltet vil stort sett ikke endre bruksmuligheter, eller skape barrierer for ferdsel og opplevelse. 2. Bringeheia M Ny veg i dagen vil krysse flere stier og skape en barriere mellom innfallsport på Volleberg og turmålene Tjomsevannet/Vardeheia. Dette vil kunne bidra til å redusere bruksmulighetene i området, særlig for boligfeltet Volleberg. Middels negativt omfang 3. Monan-Kleppland M Ny veg og kryss i området medfører at boligene i området blir direkte berørt av nærføring eller at noen av eiendommene må fjernes. Ny E39 medfører betydelig mer støy på Monan, der hele området blir liggende innenfor rød sone. Dette vil gjøre området mindre attraktivt og redusere bruksmulighetene. Veg og kryss vil dessuten kunne vanskeliggjøre adkomsten til fornminneparken. Besøkende i parken vil dessuten oppleve trafikkstøy over 65dB, det vil si betydelig over grenseverdien for anbefalt støynivå på uteoppholdsareal. Dette vil kunne sterkt forringe områdets identitetsskapende betydning. Den nye vegen over Monan-Kleppland vil også krysse en merket tursti og dermed skape en barriere for ferdsel videre innover i friluftsområdene nord for Monan-Kleppland. Stort negativt omfang 4. Tangvall M/S En tunnel vil komme ut lengst vest i Tangvall sentrum og koble seg på eksisterende E39 som vil bli utvidet. Eiendommer i Stemveien må fjernes eller blir direkte berørt av nærføring som følge av tunnelpåhugg og ny dagsone. Beregninger av luftforurensning viser at to bolighus i Stemveien trolig vil havne i rød luftforurensingssone og to andre vil kunne havne i gul sone. Støysituasjonen ved Tangvall vil forbedres i sentrum, men forverres noe vest for sentrum, mot Lunde. Kryssing av en tursti vil skape en barriere for ferdsel. Dette vil lokalt gjøre området mindre attraktivt og ødelegge bruksmulighetene, men i mindre grad virke inn på Tangvall som sted. Lite-middels negativt omfang 5. Lundeheia-Linnåsen S Ingen virkning på friluftsverdiene i området. 6. Lunde-Lohne M/S Utvidelse av eksisterende E39 vil medføre nærføring for eiendommer i Kjellandveien, men for øvrig i liten - 27

grad virke inn på tettstedet Lunde og Lohne. 7. Vedderheia M Utvidelse av eksisterende E39 vil i liten grad virke inn på Vedderheia. 8. Repstadvannet- Tverråna M Utvidelse av eksisterende E39 vil i liten grad virke inn på området Repstadvannet-Tverråna. 9. Tag-Årdalen L/M Utvidelse av eksisterende E39 vil i liten grad virke inn på området Tag-Årdalen. 1. Kleivsetvannet-Dal M/S Utvidelse av eksisterende E39 og ny veg vil ikke berøre friluftsverdier eller nærmiljøverdier i området. 11. Try-Trysfjorden M Kryssing med bru over Trysfjorden vil medføre at noen fritidseiendommer på vestsiden får nærføring til brokarene. I tillegg vil brua og vegen medføre støy. Dette vil redusere områdets attraktivitet og ødelegge dets identitetsskapende betydning. Middels negativt omfang 12. Lindelia L Ny veg i dagen gjennom Lindelia vil skape en barriere for ferdsel gjennom området. Lite negativt omfang 13. Try-Døle bru L/M Ny veg i dagen på vestsiden av Trysfjorden vil skape en barriere for ferdsel gjennom området og delvis kunne ødelegge stien/den gamle ferdselsvegen. Dette vil gjøre området mindre attraktivt. Ny veg med kryssområde er planlagt tett ved skytebanen ved Mjåvatn. Dette vil sannsynligvis ikke endre bruksmulighetene for anlegget. Middels negativt omfang 14 Kjelland-Lindelia M Utvidelse av eksisterende veg vil kreve en del mer areal ettersom vegen får en stivere kurve. Lite negativt omfang 15 Sykkelstier M Eksisterende sykkelstier på hele strekningen mellom Tangvall og Lohne vil trolig ikke bli endret annet enn i anleggsfasen. Samlet vurdering Alvorlig konflikt med et område. For øvrig noen moderate konflikter og flere områder som ikke blir berørt. /- -/ /- -/ Avbøtende tiltak Ved å legge turstien på Monan-Kleppland over eller under en portal fjernes konflikten med friluftsliv. Ved å legge dagsonen ytterst i Hellersdalen i en miljøtunnel reduseres konflikten med friluftsliv. Det må vurderes støydempingstiltak mot støyutsatt bebyggelse på Tangvall og Kjellandsveien. 28

For eiendommer på Monan og i Stemveien som må fjernes eller som får nærføring, kan innløsing være et avbøtende tiltak som i seg selv ikke reduserer den negative konsekvensen, men som kan kompensere og gir eierne mulighet til å etablere seg i nye nærmiljø. Alternativ 11 Friluftsområdene i heiene nord for Tangvall og Lunde-Lohne blir til en viss grad berørt av alternativet ettersom det går gjennom et friluftsområde mellom Eikestøl og Dal. Med alternativet unngås kryssing av Trysfjorden, noe som er postivt for friluftsliv. Alternativet medfører imidlertid at skytebanen ved Mjåvatn må legges ned og flyttes. For nærmiljø er det kryss og veg over Monan-Kleppland og tunnelpåshugg ved Tangvall som krysser eiendommer som slår negativt ut. Det er positivt av nærmiljøverdiene på Lunde-Lohne i liten grad blir berørt. Nr. Delområde navn Verdi Omfang Konsekvens 1. Volleberg M Alternativet med tunnel som kommer ut sør for boligfeltet vil stort sett ikke endre bruksmuligheter, eller skape barrierer for ferdsel og opplevelse. 2. Bringeheia M Ny veg i dagen vil krysse flere stier og skape en barriere mellom innfallsport på Volleberg og turmålene Tjomsevannet/Vardeheia. Dette vil kunne bidra til å redusere bruksmulighetene i området, særlig for boligfeltet Volleberg. Middels-stort negativt omfang 3. Monan-Kleppland M Ny veg og kryss i området medfører at boligene i området blir direkte berørt av nærføring eller at noen av eiendommene må fjernes. Ny E39 medfører betydelig mer støy på Monan, der hele området blir liggende innenfor rød sone. Dette vil gjøre området mindre attraktivt og redusere bruksmulighetene. Veg og kryss vil dessuten kunne vanskeliggjøre adkomsten til fornminneparken. Besøkende i parken vil dessuten oppleve trafikkstøy over 65dB, det vil si betydelig over grenseverdien for anbefalt støynivå på uteoppholdsareal. Dette vil kunne sterkt forringe områdets identitetsskapende betydning. Den nye vegen over Monan-Kleppland vil også krysse en merket tursti og dermed skape en barriere for ferdse videre innover i friluftsområdene nord for Monan- Kleppland. Stort negativt omfang 4. Tangvall M/S En tunnel vil komme ut lengst vest i Tangvall sentrum og koble seg på eksisterende E39 som vil bli utvidet. Eiendommer i Stemveien må fjernes eller blir direkte berørt av nærføring som følge av tunnelpåhugg og ny dagsone. Beregninger av luftforurensning viser at to bolighus i Stemveien trolig vil havne i rød luftforurensingssone og to andre vil kunne havne i gul sone. Støysituasjonen ved Tangvall vil forbedres i sentrum, men forverres noe vest for sentrum, mot Lunde. Kryssing av en tursti vil skape en barriere for ferdsel. Dette vil lokalt gjøre området mindre attraktivt og ødelegge bruksmulighetene, men i mindre grad virke inn på - 29

Tangvall som sted. Lite-middels negativt omfang 5. Lundeheia-Linnåsen S Ingen virkning på friluftsverdiene i området. 6. Lunde-Lohne M/S Utvidelse av eksisterende E39 vil i liten grad virke inn på tettstedet Lunde og Lohne. 7. Vedderheia M Utvidelse av eksisterende E39 vil i liten grad virke inn på Vedderheia. 8. Repstadvannet- Tverråna M Utvidelse av eksisterende E39 vil i liten grad virke inn på området Repstadvannet-Tverråna. 9. Tag-Årdalen L/M Utvidelse av eksisterende E39 vil i liten grad virke inn på området Tag-Årdalen. 1. Kleivsetvannet-Dal M/S Utvidelse av eksisterende E39 og ny veg vil kunne skape en barriere for ferdsel i området ved Eikestøl. Ny E39 vil skape lokal støy langs traséen. Dette vil til en viss grad redusere områdets attraktivitet. Lite negativt omfang 11. Try-Trysfjorden M Det indre alternativet med bru over Try vil i liten grad virke inn på friluftsliv og nærmiljøverdier i Trysfjorden/Try. 12. Lindelia L Det indre alternativet med bru over Try vil i liten grad virke inn på friluftsliv og nærmiljøverdier i Lindelia. 13. Try-Døle bru L/M Ny veg i dagen på vestsiden av Trysfjorden vil skape en barriere for ferdsel gjennom området. Dette vil gjøre området mindre attraktivt. Ny veg med kryssområde er planlagt over skytebanen ved Mjåvatn. Dette vil ødelegge bruksmulighetene for anlegget. Middels negativt omfang 14 Kjelland-Lindelia L Utvidelse av eksisterende veg vil kreve en del mer areal ettersom vegen får en stivere kurve. Lite negativt omfang 15 Sykkelstier M Eksisterende sykkelstier på hele strekningen mellom Lunde og Lohne vil trolig ikke bli endret annet enn i anleggsfasen. Samlet vurdering Alvorlig konflikt med et område. For øvrig noen moderate konflikter og flere områder som ikke blir berørt. - /- -/ 3

Figur 4-3 Alternativene som går rundt Trysfjorden medfører at skytebanen ved Mjåvatn må flyttes. Foto: M.M., Sweco, september 214 Avbøtende tiltak Ved å legge turstien på Monan-Kleppland over eller under en portal fjernes konflikten med friluftsliv. Det må vurderes støydempingstiltak mot støyutsatt bebyggelse på Tangvall For eiendommer på Monan og i Stemveien som må fjernes eller som får nærføring, kan innløsing være et avbøtende tiltak som i seg selv ikke reduserer den negative konsekvensen, men som kompenserer og gir eierne mulighet til å etablere seg i nye nærmiljø. Det kan kompenseres for en nedleggelse av skytebanen ved Mjåvatnn ved å bygge en ny interkommunal skytebane i Årdalen. Dette området er foreslått til et slikt formål i en reguleringsplan som er til høring. 31