NOTAT KLIMA O ppdragsnavn Klimautredning Edvardsløkka P rosjekt nr. 1353872 Kunde Kongsberg Kommune N otat nr. 2 V ersjon 1 Fra Vegard Selvåg Ulvan (VEUL) U tført av VEUL Kontrollert av Helene Sedal (HSLTRH) Godkjent av Marte Reenaas (MRSTRH) Bakgrunn: Dette notatet inneholder en enkel utredning der egnede tiltak for reduksjon i klimagassutslipp for området Edvardsløkka er blitt kartlagt. Utredningen sk al sammen med en energiutredning danne et grunnlag som skal kunne anvendes inn i Kongsberg Kommunes planbeskrivelse for området. Dato 21.1.218 Utbyggingen på Edvardsløkka vil skje i flere trinn, og på tidspunktet når denne utredningen gjennomføres er det kun trinn 1 kommunen vet sikkert at vil bli bygd. Trinn 1 omfatter 48 sykehjemsplasser. Det er derfor fra kommunens side ikke ansett som hensiktsmessig med detaljerte analyser på dette stadiet, og utredningen som Rambøll har gjort må kun betraktes som et overslag. Fra planprogrammet Rambøll Kobbes gate 2 P B 942 Torgarden N -7493 Trondheim T +4 7 73 84 1 www.ramboll.no Området står i dag ubenyttet. Det er i reguleringsplanen ikke satt krav til energikilde eller spesielle krav til miljømessige kvaliteter til nybygg. Kommunen har ikke anledning til å ta dette inn i reguleringsplanen før det eventuelt er gitt føringer for dette i kommuneplanens arealdel. Oppfyllelse av krav til energikilde etter TEK17 skal ivaretas. Datagrunnlag Til grunnlag for beregningene ligger bruttoareal for de forskjellige bygningstypene med cirka etasjer fra planbeskrivelsen /1/: Nybygg: 12 5 m2 omsorgsboliger, 56 7 m2 vanlige boliger, 1 5 m2 dagligvareforretning, 3 m2 Mindre forretninger, 5 9 / 37 9 m2 kontorbygg* Eksisterende bygg: 13 m2 høyskole. * basert på / ikke av høyskole. River man ikke høyskolen er det forutsatt i beregningene at den gjøres om til kontorbygg. 1/12 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
Det er antatt i gjennomsnitt 4 etasjer for alle bygg, basert på cirkatall fra planprogrammet. Trafikkberegningene er basert på tall fra en reisevaneundersøkelse gjort i Buskerud, «Reisevaner i Buskerudbyen 213/14» utført av Urbanet Analyse /2/ og trafikkberegning Edvardsløkka oversendt av Kongsberg kommune /3/. Dagens transportsituasjon (ingen tiltak): Tall fra reisevaneundersøkelsen viser at utenfor Kongsberg sentrum er gjennomsnittlig reiselengde 13,7 km, og at 2% går/sykler, 65% kjører selv, 12% er bilpassasjer, og at 2 % reiser kollektivt. Her er bruken av diesel- og bensinpersonbiler avgjørende for utslipp. Metode Klimagassutslippene er beregnet med verktøyet One Click LCA. Med dette verktøyet ble representative referansebygg opprettet basert på overnevnte datagrunnlag og det ble beregnet utslipp tilknyttet bygningsmassen, energiforbruk og transport for området. Tallene i tabell 1 er basert på en «vugge-tilgrav»-analyse og har en tidsramme på 6 år og ser på den totale bygningsmassen, relatert energiforbruk og transport. I tidligfaseberegningene er det lagt til grunne 4 generelle scenarioer. De er en kombinasjon av va lg av norsk eller europeisk strømmiks for energiforbruk (NO/EU), og ikke / av skolebygg (Alternativ 1 og 2). Tabell 1: Oversikt over utslipp per type for hele bygningsmassen. Alle tall har benevning tonn CO2- ekvivalenter (6 år). Type Alternativ 1 NO el, ikke Alternativ 2 NO el, inkludert Alternativ 1 EUel, ikke Alternativ 2 EUel, Byggematerialer 28 185 31 526 28 185 31 526 T ransport til byggeplassen 832 929 832 929 Byggeplass 2 2 2 261 2 2 2 261 U tskiftning og renovering 3 27 3 652 3 27 3 652 E nergibruk i drift 15 848 16 25 126 798 128 217 T ransport i drift 8 867 8 867 8 867 8 867 Livsløpets s lutt 1375 1 524 1 375 1 524 Total 127 629 136 785 243 347 248 976 2/12
TOTALUTSLIPP FOR ALLE SCENARIOER 3 25 2 15 1 5 Alternativ 1 NO el, ikke Alternativ 2 NO el, Alternativ 1 EU el, ikke Alternativ 2 EU el, Figur 1: Totalutslipp for alle scenarioer Utslippskonsekvensene av å rive / ikke rive (alternativ 1 og 2) viste seg å være små og vil ikke bli diskutert videre i dette notatet, da tiltak for å redusere utslipp vil slå ut likt for begge. Dermed er det 2 scenarioer som gjelder: Scenario 1 (NO el): Norsk strøm som forutsetter,2 kg CO2 ekvivalenter per kwh. Scenario 2 (EU el): Europeisk strøm som forutsetter,19 kg CO2 ekvivalenter per kwh. Å ha 2 scenarioer for strømmiks er i tråd med høringsutkast til norsk standard for klimagassberegninger NS 372 /4/. Videre i notatet vil dette være grunnlaget for å se på effekten av forskjellige tiltak for reduksjon av utslipp. At det rapporteres for både norsk og europeisk strømmiks skyldes manglende konsensus på hvor strømmen egentlig kommer fra og skal beregnes. En opprinnelsesgaranti fra strømleverandøren vil kunne garantere norskprodusert strøm og er en frivillig merkeordning. En opprinnelsesgaranti er et bevis på at det er produsert 1 MWh elektrisitet fra en spesifisert energikilde. Opprinnelsesgarantier er omsettelige og kan handles fritt i EU/EØS. I all videre analyse er det ikke av skolebygg. Kimagasscenarioene For de 2 scenarioene er det det ønskelig å identifisere de største bidragsyterne til klimagassutslipp, da det vil være her effekten av forskjellige tiltak vil være størst. 3/12
ALTERNATIV 1 NO EL, IKKE RIVNING: UTSLIPP 1 % 21 % Byggematerialer Transport til byggeplassen 61 % 1 % 2 % 2 % 12 % Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift Transport i drift Livsløpets slutt Figur 2. Prosentandel utslipp per type, alternativ 1 NO-el ikke Med utgangspunkt i norsk strømmiks vil trafikk utgjøre den største andelen av utslippene med 61 %, byggematerialene vil utgjøre 21 %, mens energi vil utgjøre 12 %. ALTERNATIV 1 EU EL, IKKE RIVNING: UTSLIPP 33 % 1 % 12 % % 1 % 1 % Byggematerialer Transport til byggeplassen Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift 52 % Transport i drift Livsløpets slutt Figur 3: Prosentandel utslipp per type, alternativ 1 EU-el ikke 4/12
Med utgangspunkt i europeisk strømmiks vil energi utgjøre den største andelen av utslippene med 52 %, trafikk vil utgjøre 33 %, mens byggematerialene vil utgjøre 12 %. Avhengig av hvilken strømmiks som benyttes vil det være ulik effekt på totalutslippene av ulike tiltak. Dersom beregningene baseres på norsk el-miks vil tiltak på transport og bygningsmaterialer gi størst effekt. Ved bruk av europeisk strømmiks vil det være mest hensiktsmessig å utføre tiltak for å redusere utslipp relatert til trafikk og energi, deretter byggematerialer. Trafikk Dagens situasjon Dagens transportsituasjon (ingen tiltak): Tall fra reisevaneundersøkelsen viser at utenfor Kongsberg sentrum er gjennomsnittlig reiselengde 13,7 km, og at 2% går/sykler, 65% kjører selv, 12% er bilpassasjer, og at 2 % reiser kollektivt. Her er bruken av diesel- og bensinpersonbiler avgjørende for utslipp. Tiltak Tiltak her kan være å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport. For eksempel vil en økning fra 2 % til 2 % i andel kollektivreiser på bekostning av biltrafikk en vesentlig reduksjon i klimagassutslipp forbundet med transport. Da vil transportmiddelfordelingen se slik ut: 2% går/sykler, 5% kjører selv, 9% er bilpassasjer, og 2 % reiser kollektivt. Et annet tiltak kan være oppfordring og tilrettelegging til bruk av el-bil. Effekten av disse tiltakene kan sees i grafene nedenfor. At halvparten kjører el-bil er kanskje urealistisk, men tydeliggjør effekten i grafene. Grunnen til de store forskjellene i grafene for el-bil-tiltak er at europeisk strøm forurenser 1 ganger mer en norsk elektrisitet. Lagt til grunne for el-bil er Nissan LEAF, som bruker 1,5 kwh/mil /7/. 9 ALTERNATIV 1 NO EL, IKKE RIVNING: TRAFIKKUTSLIPP 8 7 6 5 4 3 2 1 Ingen tiltak 1 av 5 tar kollektivt Halvparten kjører el-bil Figur 4: Utslipp fra trafikk med og uten tiltak, NO el ikke 5/12
ALTERNATIV 1 EU EL, IKKE RIVNING: TRAFIKKUTSLIPP 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ingen tiltak 1 av 5 tar kollektivt Halvparten kjører el-bil Figur 5: Utslipp fra trafikk med og uten tiltak, EU el ikke Hvis 1 av 5 reiser tas med kollektivtransport reduserer man utslippene med 16 9 tonn C O2- ekvivalenter. Dette tilsvarer de årlige klimagassutslippene til rundt 2 nordmenn /5/. Tiltak energi Energisituasjonen er modellert ved energiløsning for referansebyggene i OneClick. Der er varmebehovet dekket av både varmepumper og panelovner, i en fordeling på cirka 4/6. I grafene nedenfor vises effekten av å erstatte varmen fra panelovner med 9% grunnvarme og 1% el-kjel som foreslått i Energinotatet/6/. 6/12
tonn CO2e ALTERNATIV 1 NO EL IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA ENERGIBRUK 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Ingen tiltak Varmebehov dekket primært av grunnvarme Figur 6: Utslipp fra energibruk, NO el, ikke ALTERNATIV 2 EU EL IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA ENERGIBRUK 14 12 1 8 6 4 2 Ingen tiltak Varmebehov dekket primært av grunnvarme Figur 7: Utslipp fra energibruk, EU el, ikke * Det er antatt en COP på 2,85 for grunnvarmen og 1% tap i varmenettet. Reduksjon i utslipp blir på henholdsvis 2 1 og 16 9 tonn CO2-ekvivalenter (NO/EU-el), basert på valget av el-miks. Dette tilsvarer de årlige klimagassutslippene til rundt 25 og 2 nordmenn. 7/12
tonn CO2e Tiltak utbygning For selve utbyggingen er valg av materialer viktig. Tidligfasevurdering med referansebygg fra OneClick viser at omfattende bruk av massivtre i tak, dekker, og bærestruktur reduserer utslippet fra bygningsmaterialer med rundt 4 %. Noe som vil tilsvare rundt 11 tonn CO2-ekvivalenter, eller klimagassutslippet til 128 nordmenn årlig. Tak, dekker, og bærestruktur består primært av betong og stål i referansebyggene. ALTERNATIV 1 IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA BYGNINGSMATERIALER 3 25 2 15 1 5 Ingen tiltak Massivtre Figur 8: Utslipp fra bygningsmaterialer Et annet tiltak er å innføre fossilfri byggeplass. Dette innebærer å benytte biodrivstoff eller elektrisitet mot diesel på byggeplass under utbygging. Noe som vil redusere klimagassutslipp med rundt 12 tonn CO2-ekvivalenter, eller de årlige klimagassutslippene til 14 nordmenn. ALTERNATIV 1 IKKE RIVNING: UTSLIPP FRA BYGGEPLASS 25 2 15 1 5 Ingen tilltak Fossilfri byggeplass Figur 9: Utslipp fra byggeplass 8/12
Effekt av tiltakene I scenario 1 NOR, norsk strømmiks, er det trafikktiltak og massivtreløsning som har størst effekt. Energitiltak utgjør noe forbedring mens biodrivstoff på byggeplass har svært liten effekt i det store bildet. Dersom en gjennomfører alle tiltakene kan en oppnå en reduksjon på 24 %, 31 5 tonn CO2- ekvivalenter, eller klimagassutslippene fra 37 nordmenn årlig. 14 Totalutslipp alternativ 1 NO el 12 1 8 6 4 2 Alternativ 1 NO el, ikke Trafikktiltak Energitiltak Massivtre Fossilfri byggeplass Alternativ 1 NO el, ikke, samtlige tiltak Byggematerialer Transport til byggeplassen Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift Transport i drift Livsløpets slutt Figur 1: Totalutslipp med tiltak, NO el ikke 9/12
I scenario 2 EU, europeisk strømmiks, er det trafikktiltak og energitiltak som har størst effekt. Massivtreløsning utgjør en viss klimagassbesparelse, mens fossilfri byggeplass har svært liten effekt i det store bildet. Dersom en gjennomfører alle tiltakene utgjør dette en reduksjon på 19 %, 46 3 tonn CO2-ekvivalenter, eller klimagassutslippet til 54 nordmenn årlig. 3 Totalutslipp alternativ 1 EU el 25 2 15 1 5 Alternativ 1 EU el, ikke Trafikktiltak Energitiltak Massivtre Fossilfri byggeplass Alternativ 1 EU el, ikke, samtlige tiltak Byggematerialer Transport til byggeplassen Byggeplass Utskiftning og renovering Energibruk i drift Transport i drift Livsløpets slutt Figur 11: Totalutslipp, med tiltak, EU el, ikke 1/12
Basert på beregningene over ser vi at tiltakene på trafikk, energi og bygningsmasse alle reduserer klimafotavtrykket for området. For trafikk bør målet være å redusere bruken av bensin- og dieselbiler, ved å få flere til å reise kollektivt og/eller bruke el-bil. Innen energi bør målet være å øke omfanget av oppvarming med varmepumpe, noe som kan oppnås med et varmepumpesystem for hele Edvardsløkka, eksempelvis at varmebehovet dekkes av 9 % grunnvarme og 1% av elkjel. Fokus på klimaegenskaper ved materialvalg kan medføre vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket, Dette kan eksempelvis oppnås ved utstrakt bruk av massivtre. Fossilfri byggeplass utgjør lite i et 6-års perspektiv men er et viktig tiltak på kort sikt. Forslag til konkrete tiltak for Edvardsløkka Basert på klimagassutslippsberegningene for Edvardsløkka anser vi blant annet følgende tiltak som aktuelle å vurdere: Transport: Tilrettelegging for klimavennlig transport i form av størst mulig andel gang, sykkel og kolle ktiv transport, som eksempelvis: - Vurdere utbedring av gang og sykkelveger - Vurdere utbedring av kollektivtilbudet - Mulighet for sykkelparkering med tak og stativer ved bussholdeplasser - Gode sykkelfasiliteter, sykkelparkering og garderobe ved arbeidsplasser og større utbygginger - Tilrettelegging for el-bil-lading Energi: Legge føringer for klimavennlige energiløsninger og kilder, som eksempelvis : - gjennomføring av energivurdering med fokus på klimavennlige løsninger - Fossilfri byggeplass Materialer: Legge føringer for materialvalg i prosjektene, som eksempelvis: - Klimaegenskaper skal være avgjørende i materialvalg for utbyggingen og skal dokumenteres med klimagassregnskap - Mål om en viss minimums reduksjon i klimagassutslipp sammenliknet med et referansebygg for nye bygg (eksempelvis 3 %). - Massivtre skal vurderes, medfører erfaringsvis ca. 4 % besparelser i klimagassutslipp tilknyttet materialene i bygg. En løsning for å redusere klimafotavtrykket til Edvardsløkka kan være å innføre et overordnet miljøoppfølgingsprogram for området (OMOP) som blant annet stiller særskilte klimakrav. En OMOP vil da være retningsgivende for alle planleggings- og byggeoppgaver for Edvardsløkka. OMOP bør omfatte et bredt spekter av temaer, blant annet: Energiforsyning, stasjonær energibruk, klimagassutslipp, materialbruk og transport. Til hvert av disse temaene utvikles det et sett med mål, anbefalte tiltak for å nå fastsatte mål samt anbefalte utredninger. 11/12
Referanser /1/ 461R-Planbeskrivelse-18-9-24 /2/ UA-rapport 58_RVU_Buskerudbyen /3/ 461R-Trafikkberegning-Edvardsløkka-18-9-17 /4/ pr NS 372 /5/ https://energiogklima.no/klimavakten/utslipp-per-innbygger/ /6/ KON-ENE-33-1-Notat_Energi /7/ https://www.naf.no/elbil/fakta-om-elbil/hvordan-males-rekkevidde-pa-elbiler/ 12/12