SOLHØY OMSORGSBOLIGER notat om klimagassregnskap og miljøkonsekvenser ved ulike alternativer

Transkript

1 SOLHØY OMSORGSBOLIGER notat om klimagassregnskap og miljøkonsekvenser ved ulike alternativer GENERELT OM NOTATET KLIMAGASSUTSLIPP I dette notatet vil vi primært gå inn på vurderinger omkring klimagassfotavtrykket for de ulike alternativene som utredes og gi noen anbefalinger rundt strategier for å oppnå et lavt klimagassfotavtrykk generelt. Vurderingene baserer seg på metodikk som er utviklet av Statsbygg for sammenligninger av konsepter med « Dette notatet vil også hente erfaringstall fra pilotprosjekter der klimagassregnskap er utført. I beregningene inngår klimagassutslipp fra energibruk i drift og fra produksjon av materialene i bygningskroppen. Utslipp knyttet til konstruksjonsfasen inngår ikke i regnskapet. Erfaringstall viser at utslippsbidraget fra denne fasen er så lite at det ikke ville påvirket konklusjonene i dette notatet. Alle beregninger antar en driftsperiode på 60 år etter at bygningene er oppført. Dette er normal praksis i Norge for utførelse av livsløpsanalyser av klimagassavtrykk for bygninger. Energibruk er energi som går med til drift av bygningen, som lys og varme. Bruk av apparater inngår ikke i energiberegningene i forbindelse med denne typen analyser. ØVRIGE MILJØFORHOLD Angående andre miljøforhold, som nærmiljøkonsekvenser ved utvinning av råmaterialer, produksjon og transport av materialer, kjemikalieinnhold, samt påvirkning av inneklima og luftkvalitet antar vi at alle alternativene forholder seg til krav i plan- og bygningsloven om bruk av sunne og miljøvennlige materialer, som angitt i Byggteknisk forskrift (TEK10) 9-1 og TEK 17 henviser til «Grønn materialguide» for veiledning til å gjøre gode, miljømessige materialvalg. Vi anbefaler at denne brukes som veileder i dette aktuelle prosjektet. Versjon 2.1 ble utgitt i juni 2017 og finnes på nettet for gratis nedlastning blant annet på denne nettsiden: Det vil ikke gjøres beregninger av utslipp knyttet til ansatte og brukeres transportvalg. Dette kan påvirkes gjennom helhetlig mobilitetsplanlegging. Vi vil anbefale FutureBuilt og Framtidens Byers «Veileder for grønn mobilitet i byområder» som kan lastes ned gratis via denne lenken: KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Generelt er det mange muligheter for å styrke prosjektets kllimaprofil uten å gå på kompromiss med kvalitet eller kostnad. Utgangspunktet for notatet var å gjøre klimagassvurderinger omkring valg av rehabilitering versus rivning av det gamle skolebygget. Notatet avdekker at konsekvensene av dette valget har liten innvirkning i den ene eller andre retning på prosjektets klimaprofil, men at det er flere tiltak på materialsiden knyttet til nybyggene som kan ha vesentlig større betydning. Hvis det er ønske om å redusere prosjektets klimagassavtrykk bør en særlig fokusere på å redusere størrelsen på parkeringskjelleren. LINK Arkitektur kan bistå hvis oppdragsgiver vil redusere prosjektets klimagassavtrykk og har omfattende kompetanse på området. Mer utfyllende konklusjoner og anbefalinger er gitt på siste side. LINK arkitektur AS / W linkarkitektur.com / Org.nr:

2 KLIMAGASSREGNSKAP FOR GAMLE SOLHØY SKOLE Det skal vurderes om det fra et klimamessig perspektiv kan argumenteres for at det eksisterende skolebygget bør rehabiliteres eller rives. Fordelen ved å bevare er at en sparer bygningsmaterialer og det klimagassavtrykket dette representerer. Fordelen med å bygge nytt er at nybygget vil kunne bli mer arealeffektivt og ha et lavere energiforbruk enn det som er mulig å oppnå i et rehabilitert bygg. Det er gjort få klimagassregnskap for eksisterende bygg i Norge, men vi har funnet fram til en rapport utarbeidet av CIVITAS i august 2011 for Riksantikvaren angående Nedre Bakklandet 33 i Trondheim. Rapporten utreder det klimamessige forholdet mellom å bygge et nytt bygg på tomten etter dagens standard versus å rehabilitere den eksisterende, verneverdige bygningen. Rapporten er den mest omfattende undersøkelsen av i dag som tar for seg energirehabilitering av en laftet bygningskropp. Konstruksjonsmessig er det flere likheter mellom Nedre Bakklandet 33 og Gamle Solhøy Skole. Hovedkonstruksjonen er laftet tømmer med utvendig og innvendig panel, etasjeskiller med bjelkelag og stubbloftsleire, originale vinduer som i nyere tid er supplert med innvendige varevinduer. Med utgangspunkt i likhetene anser vi at konklusjonene i rapporten er overførbare til Gamle Solhøy skole. Rapporten finnes her: HOVEDFUNN MED RELEVANS FOR GAMLE SOLHØY SKOLE Vi skal ikke gå inn på alle detaljene i rapporten men trekke fram noen forhold som vi mener har særlig relevans for Gamle Solhøy skole og som til sammen utgjør et tilstrekkelig grunnlag for å trekke noen konklusjoner. Av rapporten om Nedre Bakklandet 33 framgår det at energibruk er det mest avgjørende for det akkumulerte klimagassutslippet. Figuren under er hentet fra rapporten og sammenligner klimagassavtrykk for et nytt lavenergibygg med fem ulike nivåer av energirehabilitering av det gamle, laftede bygget. Figur 2. som er hentet fra Riksantikvarens rapport viser at tiltak på bygningskroppen for å energirehabilitere det eksisterende, laftede bygget til tiltakstrinn 5 (blå del av søyle 5 over) utgjør ca. 2 kg CO2-ekvivalenter / m2 pr år. Dette er i hovedsak ekstra isolasjon, vind- og dampsperrer, samt noe utskiftning av treverk. Det framgår tydelig av figuren hvor stor betydning energibruk (rød del av søyle) har sammenlignet med materialbruk for det eksisterende bygget. Før tiltak gir energibruk i bygget et avtrykk på ca 80 kg CO2-ekvivalenter / m2 pr år (søyle 1). Gjennom Side 2 av 9

3 ulike tiltak reduseres dette til 13 kg CO2-ekvivalenter / m2 pr år som gir et samlet avtrykk for materialer og energi på 15 kg CO2-ekvivalenter / m2 pr år (søyle 5). Sjette søyle i figuren viser CO2-avtrykket for et nytt lavenergibygg på tomten med tilsvarende størrelse som det eksisterende bygget. Som forventet er materialavtrykket høyere, men bygningen er mer energieffektiv. Beregningene viser et avtrykk på 5 kg og 17 kg CO2-ekvivalenter / m2 pr år for henholdsvis energi (rød) og materialer (blå), som gir et totalt avtrykk på 22 kg CO2 ekvivalenter / m2 pr år. Det er en vesentlig forutsetning at det ikke bygges kjeller. MATERIALER FOR GAMLE SOLHØY SKOLE Det er en del faktorer som må justeres hvis hovedfunnene fra rapporten for Nedre Bakklandet 33 skal overføres til Gamle Solhøy skole. Det første er forfatningen på de to bygningene før rehabilitering. Ut i fra bilder og tilbakemeldinger fra befaring kan det antas at det må utføres større reparasjoner på Gamle Solhøy Skole enn det som var tilfellet for Nedre Bakklandet 33, som var i god forfatning. Det kan forventes at de fleste innvendige materialer må skiftes ut samt at deler av hovedkonstruksjonene er skadet. Å gå langt inn i dette er et omfattende arbeid og presisjon kan ikke oppnås før grundige undersøkelser av bygningens tilstand er gjort. For dette notatets bruk mener vi at det holder med et erfaringsbasert anslag. Vi antar som utgangspunkt at reparasjon av hovedkonstruksjonene hovedsakelig vil være treverk som har et svært lavt klimafotavtrykk men at reparasjonene på innsiden av bygget er så omfattende at det vil tilsvare et nybygg. Vi foreslår derfor å øke avtrykket for rehabilitering av Solhøy skole tilsvarende total ombygging av innsiden av bygget. Dette utgjør erfaringsvis et tillegg på ca. 1 kg CO2-ekvivalenter / m2 pr år. Totalt gir dette 3 kg CO2-ekvivalenter / m2 pr år for materialer til rehabilitering av bygningen, 2 kg CO2 for energitiltak og 1 kg CO2 for innvendig rehabilitering. ENERGI FOR GAMLE SOLHØY SKOLE Det framgår av eksempelet med Nedre Bakklandet 33. at det viktigste tiltaket er å redusere klimagassavtrykket for energibruk i den gamle bygningen. Klimagassavtrykk for energi beregnes fra to faktorer: 1. Energiforbruk til drift av bygget målt i kwh/m2 2. Utslippsfaktoren for energikilden målt i CO2-ekvivalenter/kWh Før tiltak ligger Nedre Bakklandet 33 på ca 500 kwh/m2 (se s.9 i Riksantikvarens rapport for detaljer). Tiltakstrinn 1 er å isolere og øke tettheten på bygningen. Dette gir en reduksjon på ca 35%. Etter dette gjøres noen innvendige energieffektiviseringstiltak som samlet reduserer energiforbruket til ca 50%. I rapporten er det valgt å gå ut i fra en rehabilitering opp til Lavenergiklasse 2. Erfaring med laftede bygg viser at det er svært krevende å nå høyere energiklasser. Hvis Gamle Solhøy skole vil benyttes til daglig drift så vil den ha relativt likt energiavtrykk som Nedre Bakklandet 33 og vi anslår på bakgrunn av dette 252 KWh/m2 som energibruk ved en rehabilitering av skolebygget. Vi antar at det velges en klimavennlig varmeforsyning til skolen tilsvarende bergvarme og varmepumpe med COP 3.5. En klimavennlig varmeløsning er helt avgjørende for at en rehabilitering skal få et godt totalt CO2-avtrykk. Figuren er hentet fra Klimagassregnskap.no. der vi har lagt inn Gamle Solhøy skole med 252 KWh/m2 og varmepumpe som gir en utslippsfaktor på 13 CO2- ekvivalenter/m2 per år. En mindre klimavennlig oppvarmingsløsning, f.eks el-kjel ville gi en utslippsfaktor på 27 CO2-ekvivalenter/m2 per år og bør derfor unngås. Side 3 av 9

4 RESULTAT FOR GAMLE SOLHØY SKOLE PR. M2/ÅR OG TOTALT FOR BYGGET I 60 ÅR. Beregningene over gir et samlet avtrykk for energi og materialer ved en rehabilitering av for Gamle Solhøy Skole på 16 CO2-ekvivalenter/m2 pr år. Antatt at bygningen har BTA på 350 m2 og livsløptiden regnes til 60 år (standard). Samlet gir dette akkumulert over 60 år et utslipp på ca 300 tonn CO2-ekvivalenter. Et tilsvarende nybygg, passivhus, uten kjeller vil i henhold til klimagassregnskap.no ha et CO2-avtrykk på 10 CO2-ekvivalenter/m2 per år, for materialer og energi (samme energiløsning som ved rehabilitering av det eksiterende bygget). Med BTA på 350 m2, og livsløptiden regnes til 60 år (standard), gir dette akkumulert utslipp på ca 200 tonn CO2-ekvivalenter. Differansen mellom de to alternativene er 100 tonn CO2- ekvivalenter. Til sammenligning er gjennomsnittlig utslipp pr norsk innbygger ca. 10 tonn pr år, ref: Det er svært mange usikkerhetsmomenter i disse beregningene og de baserer seg på antagelser blant annet om varmeløsning, men tallene antyder at et nybygg på tomten vil være noe bedre i et langsiktig klimaperspektiv enn en rehabilitering av den gamle skolebygningen. Dette skyldes at energiavtrykket er vesentlig lavere for et passivhus enn et bygg med lavenergiklasse 2. KLIMAGASSREGNSKAP FOR NYTT OMSORGSBYGG For nybygg er metodikken mer presis. Liksom for det eksisterende bygget så representerer resultatet avtrykket av materialene som er brukt i bygget og energien som brukes for å drifte bygget i 60 år. I finnes referanseverdier for de fleste bygningstyper slik som omsorgsboliger. Dette er referanseprosjekter som er bygget med dagens standardløsninger for materialbruk, energibehov for en gitt bygningstype og energistandard, i dette tilfellet passivhus. Som for det eksisterende bygget angir vi energiløsningen til å være bergvarme med COP på 3.5. Dette skal dekke all termisk energi. Til alt el-spesifikt energibehov benyttes elektrisitet fra nettet med Norsk energimiks. Søylediagrammet under viser avtrykk pr m2 for et gjennomsnittsår for energi og materialer i nybygget gitt disse forutsetningene. Vi lar energibehovet pr m2 BTA være det samme for de to alternativene 1B (88 boliger) og 2 (64 boliger). Det som skiller dem vil være materialbruk og arealeffektivitet målt i BTA pr boenhet. De ulike utbyggingsalternativene har noe ulik fordeling mellom kjeller og bygg over bakken og dette er viktig fordi kjelleretasjer krever mye betong som har et høyt CO2 avtrykk. Side 4 av 9

5 ALTERNATIV 0 (48 BOLIGER): MATERIALER ENERGI NØKKELTALL ALTERNATIV 0: Antall beboere: Areal: Kjellerareal: Gjennomsnittlig utslipp: Utslipp totalt i livsløp: Utslipp pr boenhet: 48 boenheter m2 BTA m2 BTK 17 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr år tonn CO2-ekvivalenter på 60 år 3,7 tonn CO2-ekvivalenter pr boenhet pr år 4.4 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr år (26% av det totale avtrykket) Side 5 av 9

6 ALTERNATIV 1B Byggetrinn II (88 BOLIGER): MATERIALER ENERGI NØKKELTALL ALTERNATIV 1B: Antall beboere: Areal: Kjellerareal: Gjennomsnittlig utslipp: Utslipp totalt i livsløp: Utslipp pr boenhet: 88 boenheter m2 BTA m2 BTK 16 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr år tonn CO2-ekvivalenter på 60 år 2,8 tonn CO2-ekvivalenter pr boenhet pr år 3.4 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr år (21% av det totale avtrykket) Side 6 av 9

7 ALTERNATIV 2 (64 BOLIGER): MATERIALER ENERGI NØKKELTALL ALTERNATIV 2: Antall beboere: Areal: Kjellerareal: Gjennomsnittlig utslipp: Utslipp totalt i livsløp: Utslipp pr boenhet: 64 boenheter m2 BTA m2 BTK 16,8 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr år tonn CO2-ekvivalenter på 60 år 3,6 tonn CO2-ekvivalenter pr boenhet pr år 4,3 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr år (26% av total, 53% av materialavtrykket) Side 7 av 9

8 REFERANSEPROSJEKT VS ALTERNATIV 2 CO2-avtrykk er ganske abstrakt å forholde seg til og gir best mening ved å sammenligne størrelser. Vi legger derfor inn et referanseprosjekt generert fra standardverdier for nye omsorgsboliger i Norge. Disse verdiene hentes fra ALTERNATIV 2 (64 BOLIGER) REFERANSEPROSJEKT ALTERNATIV 2 En sammenligning mellom ALTERNATIV 2 og et omsorgsbygg av samme størrelse generert med Statsbyggs standardverdier i klimagassregnskap.no viser at prosjektet har et gjennomsnittlig avtrykk for de fleste bygningsdeler. Unntaket er «grunn og fundamenter» der avtrykket er det dobbelte. Hvis vi kun ser på «grunn og fundamenter» får vi: ALTERNATIV 2 Utslipp totalt i livsløp for kjeller: 4,3 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr tonn CO2-ekvivalenter på 60 år REFERANSEPROSJEKT ALTERNATIV 2 Utslipp totalt i livsløp for kjeller: 2,1 kg CO2-ekvivalenter/m2 pr tonn CO2-ekvivalenter på 60 år Side 8 av 9

9 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Utgangspunktet for notatet var å se på eventuelle besparelser i forhold til prosjektets CO2 avtrykk ved å rehabilitere det gamle skolebygget framfor å rive det. På side 4 konkluderte vi med at det totale avtrykket for rehabilitering og drift i 60 år for det gamle skolebygget ville utgjøre ca 300 tonn CO2-ekvivalenter. Et nytt passivhus av tilsvarende størrelse ville utgjøre et ca 200 tonn CO2-ekvivalenter og komme noe bedre ut. Tallene viser at spørsmålet om å rive eller rehabilitere det gamle skolebygget er av liten betydning sett opp imot det totale CO2-avtrykket for omsorgsbygget som utgjør tonn CO2-ekvivalenter i alternativ 1B og tonn CO2-ekvivalenter i Alternativ 2. Det eksisterende bygget utgjør altså ca 2% av anleggets totale CO2 avtrykk uavhengig av hvilket alternativ som velges. Vi anbefaler at valget om å rehabilitere eller rive bør gjøres ut i fra andre vurderinger, for eksempel antikvariske, bygningsfysiske eller mulighet for god disponering av tomten. Tallene viser at avtrykket for hovedbygget er stort sett opp imot Statsbyggs referanseverdier i Klimagassregnskap.no. Særlig gjelder dette kjelleretasjen der avtrykket er mer enn det dobbelte av referanseprosjektet. Utslippet totalt i livsløp for kjelleren i Alternativ 2 utgjør tonn CO2-ekvivalenter på 60 år og er slik sett av langt større enn det eksisterende skolebygget (300 tonn). En reduksjon av størrelsen på parkeringskjelleren vil ha stor innvirkning på klimagassregnskapet. Dette vil i tillegg kunne medføre en reduksjon av bilbruk og CO2 avtrykk fra privatbilisme knyttet til bygningen. Hvis det er et alternativ å begrense størrelsen på kjelleren og parkeringsdekningen bør det kompenseres med tiltak i forhold til bedre tilrettelegging for kollektivtransport og sykkel slik at brukerne av bygget får et godt transportalternativ til privatbil. Viktige materialvalg som vil ha vesentlig innvirkning på nybyggets CO2 avtrykk er lavkarbonbetong framfor alminnelig betong. Dette vil kunne redusere CO2-avtrykket fra parkeringskjelleren med 20-30%. Geometrien i bygget er egnet for ellementbyggeri og massivtre vil derfor kunne egne seg og slå heldig ut både på redusert byggetid, pris og CO2-avtrykk. Energiløsningen som er brukt i beregningene er bergvarme og varmepumpe. Dette er en CO2-effektiv løsning. Bygget er et passivhus og vil derfor i tillegg ha et lavt energiforbruk. Dette innebærer at det er mindre å hente på optimalisering av energikonseptet. Energiforbruk i denne bygningskategorien er høyt for tappevann. Det bør derfor vurderes om det skal være separate energikonsepter for lav- og høy temperatur, for eksempel ved å supplere bergvarmesystemet med solfangere eller CO2-varmepumpe. Oppvarmingsbehovet for det gamle skolebygget vil utgjøre en vesentlig del av dette byggets CO2-avtrykk Hvis det gamle skolebygget skal rehabiliteres bør det velges en klimavennlig oppvarmingsløsning og hvis det skal bores energibrønner i forbindelse med nybygget vil det være hensiktsmessig å velge samme løsning for det eksisterende skolebygget. ERFARINGER FRA REFERANSEPROSJEKTER Depotbygget Haakonsvern, 2013 Veitvet skole, 2015 LINK Arkitektur har oppnådd halvvering av CO2-avtrykket gjennom kostnadseffektive tiltak i flere prosjekter og har landets fremste kompetanse på klimavennlig arkitektur. LINK Arkitektur kan bistå hvis oppdragsgiver vil redusere prosjektets klimagassavtrykk og vi vil i tilfellet anbefale at det avholdes et tverrfaglig arbeidsmøte tidlig i prosessen for å gjøre strategiske og helhetlige miljøvalg. Kilden Barnehage, 2018 Fyrstikkbakken 14, 2018 Oslo, , Anders Selstrøm Moe / Urban LINK amo@linkarkitektur.no Mob/cell Side 9 av 9