Skoleutviklingsprogrammet



Like dokumenter
Skoleutviklingsprogrammet

RESPEKTPROGRAMMET. Erling Roland & Grete. S. Vaaland

Skoleutviklingsprogrammet RESPEKT

Respekt. Grunnbok i skoleutviklingsprogrammet Respekt. Erling Roland Grete Sørensen Vaaland Svein Størksen. Senter for atferdsforskning

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Årsplan Hjelteryggen sfo

Læringsmiljøet i barnehagen

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Forebyggende innsatser i skolen

Årsplan Hjelteryggen sfo

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside:

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Storteamsamling

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

FAU OMRÅDE F

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Ekstern vurdering Tanabru skole

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Læringsmiljøprosjektet barnehage «Barns trivsel voksnes ansvar»

Skoleundersøkelse om mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Læringsmiljøprosjektet

Løpsmark skole Utviklingsplan

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Rapport skole: Fagerborg vgs

Rapport skole: Nordstrand vgs

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

En forskningsbasert modell

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Strategisk plan I morgen begynner nå

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

Antall elever Antall lærere Antall barn i SFO Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem

12. Desember Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Mobbing i grunnskolen

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

Melding til Sandved bydelsutvalg /11

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Rapport skole: Smestad skole

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Engasjement og mot skal prege vår skole. Vi strekker oss - og gjør hverandre gode. Slik blir vi hver dag en bedre barneskole.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Voksenopplæringen workshop

Agenda 8. november 2016

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Transkript:

Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp i skoleutviklingsprogrammet RESPEKT. RESPEKT er et bredt skoleutviklingsprogram både når det gjelder mål, aktører og tiltak. Bredden kommer til uttrykk i innsatsområdene: 3 primære innsatsområder: o Mobbing, konsentrasjon og disiplin 4 sekundære innsatsområder: o Skulk, rasisme, vold og negativ gjengdannelse Målet med RESPEKT er å forbedre skolens faglige og sosiale læringsmiljø, ved å forebygge og redusere flere typer atferdsproblemer. Prinsippet i RESPEKT er å oppnå målbar endring i elevatferd gjennom å utvikle lærernes og ledelsens handlingskompetanse. Utvikling av kunnskaper og ferdigheter i klasseledelse er en bærebjelke i programmet. Foreldre, elever og ulike instanser i nærmiljøet vil også ha en rolle i arbeidet. Skoler som deltar i programmet får støtte fra programleverandør og lokal veileder. Sentrale prinsipper i RESPEKT er utviklingen av kollektivt autoritative voksne, konsistens (at tiltakene henger sammen og forsterker hverandre) kontinuitet (å holde mål og retning for arbeidet over tid) og bredde (involvering av et bredt spekter av aktører, samt bredde i innsatsområder). RESPEKT har en varighet på 2 ½ år, der det første halve året er en forberedelsesfase. Den enkelte skole arbeider i hele perioden med implementering av programmet. I RESPEKTprogrammet inngår følgende faste komponenter: Forankringsseminar (1 ½ dag for skolens ledelse og prosjektgruppe, etterfulgt av lokal forankring på den enkelte skole). Fem kursdager for hele skolens personale. Tema for kursdagene er: 1) God start 2) Klasseledelse, konsentrasjon og disiplin 3) Mobbing 4) Emosjonelle vansker 5) Tunge atferdsproblemer & intervensjoner

Oppfølgingsseminarer for prosjektgruppene etter hver kursdag. Oppfølging og veiledning fra lokal veileder. Tiltak (faste tiltak og lokale tiltak). Materiell i form av hefter, presentasjoner og filmer. Respektskoler får tilgang til et eget web-område («Respektnettet») med fagstoff og nyhetssaker. Å delta i RESPEKT er krevende, og skolen kan ikke arbeide med flere tunge utviklingsarbeid samtidig. Programmet passer for skoler som vil gjøre en langsiktig innsats når det gjelder å legge til rette for utvikling av et godt sosialt og faglig læringsmiljø. En viktig faktor i denne sammenheng, er en stabil situasjon i skolens ledelsesteam. På tross av at det er krevende, rapporterer rektorer, lærere og elever at de gjennom deltakelse i RESPEKT har fått en ny og bedre skolehverdag. Følgende krav stilles til skoler som ønsker å delta: Det bør være minimum 3 skoler i en skolegruppe, samt at kommunen(e) oppnevner en lokal veileder for programmet. Den lokale veilederen vil få oppfølging fra Læringsmiljøsenteret. En søknad om deltakelse i Respekt må være fundert på en kollektiv prosess i kollegiet, slik at det foreligger en felles forståelse og beslutning for deltakelse i programmet. Skolene forplikter seg til å avsette nok tid og ressurser til å gjennomføre programmet i 2 ½ år, og de må vise hvordan de organisatorisk har lagt til rette for implementeringen av programmet (prosjektgruppe, forankringsseminar, kursdager, oppfølgingsseminarer, lokal veiledning). Skolen og rektor må være villig til å motta veiledning, samt å planlegge og gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i henhold til virksomhetsplanen. Når det holdes kurs, er skolene (eventuelt skoleadministrasjonen) ansvarlig for at kurslokalene og bevertningen av deltakerne holder god kvalitet, slik at man kan gjennomføre de aktivitetene som er planlagt. At skolen blir en forskningsarena hvor det blir innhentet data på elev-, lærer-, og muligens også på ledelse- og foreldernivå. Det vil bli lagt vekt på om skoleadministrasjonen i kommunen støtter søknaden om deltakelse i RESPEKT, og hvorvidt det uttrykkes en intensjon om langsiktighet i satsingen på programmet. Pris for deltakelse i programmet er kr. 60.000,- per skole, fordelt over 5 semestre. RESPEKT er utviklet av Senter for atferdsforskning, nå Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret), ved Universitetet i Stavanger (UiS). Programmet het

tidligere Connect, og det er basert på nasjonal og internasjonal forskning. Programmet. Programmet har fått mye positiv omtale, og er inkludert i flere internasjonale analyser av skoleutviklingsprogrammer. Nasjonalt er programmet blant annet vurdert i rapporten Forebyggende innsatser i skolen, skrevet av en forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Her får RESPEKT beste vurdering gjennom sine dokumenterte effekter, og programmet blir anbefalt for videre bruk i skolen. Les rapporten her: http://www.udir.no/upload/rapporter/forebyggende_innsatser/5/forebyggende_innsatser_fo rord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no Programmet er også vurdert av Ungsinn.no til å ha klart dokumentert effekt: http://ungsinn.no/ungsinn/startside/artikkel?p_document_id=190331 I rapporten ConnectOslo kan dere lese mer om innhold, gjennomføring og resultater fra programmet i Oslo (http://laringsmiljosenteret.uis.no/publikasjoner/salgsliste/article1746-672.html) Utdanningsdirektoratet støtter RESPEKT. Siden oppstarten er RESPEKT gjennomført i omlag 100 skoler over store deler av landet. Flere studier dokumenterer at RESPEKT har klar effekt på flere sentrale faktorer for et godt læringsmiljø som disiplinvansker, konsentrasjonsvansker, det å bli utsatt for mobbing og å mobbe andre. Resultatene viser også at elevene opplever økt faglig og emosjonell støtte samt økt oppfølging fra lærerne, noe som klart indikerer at lærerne blir bedre klasseledere. Forskning viser også at programmet har en god langtidseffekt. Mer informasjon om RESPEKT finnes på Læringsmiljøsenteret sin nettsider: www.laringsmiljosenteret.uis.no

Eksempel på virksomhetsplan for en programperiode av Respekt: Virksomhetsplan I tillegg til aktivitetene beskrevet i planen, må skolene sette av tid til prosjektgruppemøter og utvikling av lokale tiltak. Rekkefølgen på aktivitetene kan avvike noe fra oppsettet i denne planen. Opprettelse av skolens prosjektgruppe. Rektor skal inngå i denne gruppen. Tidspunkt: Vinter 2014 Forankringsseminar. En og en halv dag for prosjektgruppen. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: Vinter/Vår 2014 Gjennomføring av første undersøkelse. Tidspunkt: april/mai 2014. Lokal forankring på den enkelte skole for hele personalet. Skolens prosjektgruppe og veileder er faglig ansvarlig. En hel eller to halve dager. Tidspunkt: våren 2014. Første kursdag: God start for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: Våren 2014. Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med første kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: Våren 2014. Skolestart. Iverksetting av faste og lokale tiltak. Skolen og veileder er faglig ansvarlige. Tidspunkt: august 2014. Andre kursdag: Klasseledelse, konsentrasjon og disiplin for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: August 2014. Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med andre kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: august 2014. august/september 2014. Tilbakemelding på første undersøkelse. Tidspunkt: sept/okt 2013. oktober/november 2014. Tredje kursdag: Mobbing for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: januar/februar 2015. Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med tredje kursdag med oppfølging

av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: januar/februar 2015. februar/mars 2015. Gjennomføring av andre undersøkelse. Tidspunkt: april/mai 2015 (fra uke 16). Fjerde kursdag: Emosjonelle vansker for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: august/september 2015. Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med fjerde kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: august/september 2015. september/oktober 2015. Videreføringsseminar for prosjektgruppen. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: 4 timer i oktober/november 2015. Femte kursdag: Tunge atferdsproblemer & intervensjoner for hele personalet. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig. Tidspunkt: januar/februar 2016. Oppfølgingsseminar for prosjektgruppen: Møte i forbindelse med femte kursdag med oppfølging av Møtet finner sted enten dagen før eller etter kursdagen. Tidspunkt: januar/februar 2016. Skolevis veiledning på avtalt tema (2 3 timer).veileder er faglig ansvarlig. Tidspunkt: mars/april 2016. Gjennomføring av tredje undersøkelse. Tidspunkt: april/mai 2016 (fra uke 16). Veiledning i forhold til skoleavslutning og oppstart av nytt skoleår. Veileder er faglig ansvarlig. Tidspunkt: mai/juni 2016.