Planbeskrivelse for PLANID - Detaljregulering for JØSSINGFJORD VITENMUSEUM - HELLEREN Sokndal kommune 1
1 12.09.18 Rev. Etter 2. gangsbehandling i LMT-utvalg RKT 0 18.03.16 Planforslag til 1. gangs behandling RKT Rev. Dato: Beskrivelse Utarb. Kontroll 2
Innhold 1 Bakgrunn... 5 1.1 Forslagsstiller og planlegger... 5 1.2 Eiendoms og eierforhold... 5 1.3 Bakgrunn og formål med planleggingen... 5 1.4 Utbyggingsavtaler... 6 1.5 Krav om konsekvensutredning... 6 2 Planstatus og rammebetingelser... 8 2.1 Overordnede føringer... 8 2.2 Gjeldende planer... 9 3 Planprosess og medvirkning... 11 3.1 Forhåndsvarsling... 11 3.2 Innspill til forhåndsvarslingen... 12 3.3 Avklaringer... 15 3.4 Innspill til offentlig ettersyn... 15 3.5 Begrenset høring etter utvidelse av planområde... 18 3.6 Endring av plangrense... 20 4 Dagens forhold... 22 5 Beskrivelse av planforslaget... 25 5.1 Planforslaget... 25 5.2 Planlagt arealbruk... 26 5.3 Beskrivelse av formål i planforslaget... 26 5.4 Hensynssoner... 31 6 Virkninger av planforslaget... 34 6.1 Overordnede planer... 34 6.2 Landskap og omgivelser... 34 6.3 Kulturminner og kulturmiljø... 34 6.4 Forholdet til barn og unge... 34 6.5 Forholdet til naturmangfoldloven... 34 6.6 Forholdet til friluftsinteresser... 36 6.7 Trafikkforhold... 36 6.8 Forholdet til universell utforming... 36 3
6.9 Risiko og sårbarhet... 36 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 37 7.1 Metode... 37 7.2 ROS-analyse for planforslaget... 38 7.3 Risikoanalyse... 43 4
1 Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og planlegger Forslagsstiller: Reguleringsplanen er et fellesprosjekt for Sokndal kommune v/jøssingfjord Vitenmuseum og Titania Gruver AS. Planlegger: Kristiansen & Selmer-Olsen Sivilarkitekter AS 1.2 Eiendoms og eierforhold Detaljreguleringen berører følgende gårds- og bruksnummer: Gnr./Bnr. Navn 46/82 Jøssingfjord Manufacturing Co AS 46/5 Jøssingfjord Manufacturing Co AS 46/76 Rogaland Fylkeskommune Tabellen viser hjemmelshavere pr. 22.01.16. 1.3 Bakgrunn og formål med planleggingen Hensikten med reguleringsplanen er å regulere inn nytt vitenmuseum i Jøssingfjord. Prosjektet Jøssingfjordsenteret ble igangsatt av Dalanerådet i nært samarbeid med Dalane Folkemuseum og Magma Geopark. Det ble i 2011 gjennomført en arkitektkonkurranse hvor det kom inn 136 forslag fra 18 forskjellige land. Det var arkitektene Gustav Hultman og Erik Magnusson fra Gøteborg som vant konkurransen med forslaget «Varde». Arbeidet med reguleringsplanen ble lagt opp som en to-trinns prosess: 1. Utarbeidelse av en grovmasket plan som grunnlag og viktige føringer for arkitektkonkurransen. Ikke vedtatt plan. 2. Detaljering av planen etter kåring av vinner i arkitektkonkurransen og ferdig skisseprosjekt. Ny behandling og offentlig ettersyn av planen. Kort om Jøssingfjord Vitenmuseum, Varde Vitenmuseet skal gi forståelse for geologien og utnyttelsen av regionens spesielle berggrunn knyttet til fortidens og nåtidens bergverksvirksomhet. Det skal synliggjøre hvilken betydning dette har hatt for lokalbefolkningen, og denne virksomhetens forbindelse til resten av landet og verden. Museet ønsker med dette å synliggjøre sammenhengen mellom stedets natur, mennesker og teknologi, samt vekke interessen for realfag blant barn og unge. Nybygget bygges som en forlengelse av Nedre Helleren Kraftstasjon. Byggene fremstår med dette som en helhet, både i innhold, formidling, logistikk og arkitektonisk utforming. Uteområdene skal aktiviseres og dermed inngå i museets formidlingsarena. De bevaringsverdige Helleren-husene som ligger 100 meter sør for senteret vil også bli en del av senteret både som visuelt besøksobjekt og historisk fortelling i museet. Vitenmuseet skal inneholde kafé/servering, lager, kontorer, utstillingslokaler for temporære og permanente utstillinger, forretning m.m. 5
Figur 1: Illustrasjon som viser Jøssingfjord vitenmuseum "Varde". Kilde foto: sokndal.kommune.no 1.4 Utbyggingsavtaler Det er ikke avdekket behov/krav til utbyggingsavtale vedrørende de tiltak detaljreguleringen åpner for. 1.5 Krav om konsekvensutredning Reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljregulering, jf. Plan- og bygningslovens 12-3. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid ble det vurdert om tiltaket utløste krav om konsekvensutredning (KU) etter forskrift om konsekvensutredninger (2009). Det ble da konkludert med at detaljreguleringen ikke utløste krav om konsekvensutredning. I det følgende er en kort redegjørelse for den vurderingen som da ble gjort: 2 i forskriften: Området er tidligere regulert i plan av 1994 til industriformål. Planlagt tiltak medfører en endring av utbyggingsformål. Tiltaket er vurdert i forhold til vedlegg I pkt. a) (..) bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 daa. Nybygget har et samlet BRA på 6 000 m². Område avsatt til museumsformål omfatter et samlet areal på ca. 7,3 daa. Tiltaket utløser med dette ikke direkte krav om KU etter 2. 6
3 og 4 i forskriften: Planlagt tiltak er ikke nevnt i vedlegg II som kan få vesentlige virkninger for natur, miljø og samfunn. Siden tiltaket er lokalisert i et område med store frilufts- og kulturhistoriske interesser er det likevel vurdert i forhold til kriterier nevnt i vedlegg III: a.) Områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap. V eller etter markaloven 11. Det er ikke registrert naturvernområder jf. www.temakart-rogaland.no innenfor planområdet. Området er i tidligere reguleringsplan regulert til bl.a. industriformål og parkbelte industriområde. Planlagte tiltak (nytt vitenmuseum) bygges i tilknytning til gamle Helleren kraftstasjon og på arealer regulert til industri. Industriområde sør reguleres i tråd med gjeldende plan. I tillegg legges det opp til at arealer vest for fjorden reguleres til friluftsformål som begrenser muligheter for inngrep. Planforslaget ivaretar naturhensynet på en bedre måte enn gjeldende plan, og vil ikke gi vesentlige negative virkninger for natur og miljø. b.) Kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Innenfor planområdet finnes vernede kulturminner og kulturmiljø. Objektene reguleres i planforslaget med hensynssoner bevaring med tilhørende bestemmelser. Nye tiltak tilpasses de kulturminner og kulturmiljø som er i området. c.) En forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art. Det er ikke gjort vesentlige funn av truede eller sårbare arter innenfor planområdet jf. naturbasen. d.) Naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv. Områdene er godt egnet for friluftsliv. Planforslaget tilrettelegger for ytterligere tilrettelegging for friluftsliv ved at det bl.a. kan etableres nye fjellklatreløyper, turstier m.m. innenfor områder avsatt til friluftsformål. e.) Særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag. Landskapet i Jøssingfjord er kategorisert som meget vakre landskap (ID 110) i Vakre landskap i Rogaland. Karakteristisk for landskapet er de steile fjellsidene som rammer inn fjorden. Industribedriften Titania er etablert på østsiden av fjorden med utskipningsanlegg. I gjeldende reguleringsplan åpnes for at det kan etableres kai og havneanlegg helt innerst i fjorden da også på vestsiden av fjorden. Ny områdeplan for Titania gruver viser nytt kaianlegg innerst i fjorden på østsiden. Dette medfører at 7
vestsiden av fjorden kan opprettholdes som urørt landskap. Planlagt vitenmuseum plasseres i forlengelsen av eksiterende kraftstasjon, og etableres dermed i et område med inngrep. Tiltaket vil i liten grad få negative konsekvenser knyttet til opplevelsen av landskapet i området. f.) Risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom Hele Jøssingfjord er definert i www.skrednett.no som potensielt utsatt for steinsprang og snøskred. I forbindelse med arkitektkonkurransen ble det utført en rasfarevurdering for området som omfattes av denne planen. I tillegg er det til områdeplanen for Titania utført en rasfarevurdering for øvrige deler av Jøssingfjord som avklarer rasfaren i området. Rapportene konkluderer med at planlagte tiltak ikke vil medføre økt risiko for ras, skred. Området har nærhet til Jøssingfjorden som påvirkes av normal flo og fjære, men grenser ikke direkte til sjøen. Gjennom planområdet går mindre vassdrag som ved kraftige regnskyll eller nedbør i lengre perioder vil kunne flomme over sine bredder. Dette gjør at arealer nærmest bekkeløpene vil være oversvømt. Planlagte bygg vil bygges på flomsikker høyde og dermed ikke påvirkes av flom. Grunnet avstand til vannveiene og tidligere oppfylling av området vurderes det dithen at nybygget ikke vil gi negativ påvirkning på flomsituasjonen i området. Som det fremgår over er det vurdert at planen ikke medfører vesentlige virkninger for natur, miljø og samfunn. Det utløses dermed ikke krav til konsekvensutredning i henhold til FOR 2009-06-26 nr. 855, 2-4. 2 Planstatus og rammebetingelser 2.1 Overordnede føringer 2.1.1 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge RPR for barn og unge skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det skal opparbeides gode utearealer for variert bruk. Det stilles krav om erstatning for nedbygging av areal som er i bruk for lek. 2.1.2 Den europeiske landskapskonvensjonen Målene med konvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap. Konvensjonen ønsker å fremme livskvalitet og helse, det lokale selvstyret og mulighetene for aktiv medvirkning, bærekraftige lokalsamfunn og attraktive steder som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst. 2.1.3 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (Miljøverndepartementet) Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, rød og gul sone. I rød sone er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens det i gul 8
sone kan vurderes hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 2.2 Gjeldende planer 2.2.1 Kommuneplan 2011-2022 Kommuneplanen angir hele området som industri. Store deler av området inne i Jøssingfjord er rasutsatt, vist med hensynssone H310. Rasfaresoner baserer på informasjon hentet fra www.skrednett.no. Figur 2: Utsnitt av kommuneplan. Planområdet omfatter område regulert til industri. Plangrensen for gjeldende reguleringsplan er vist med svart heltrukket linje. Følgende bestemmelser i kommuneplanen er vurdert som spesielt viktige med hensyn på planlagte tiltak: - 2.5.1. Oppholds-, arbeids- og publikumsrom i nye bygg i eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn 3 meter over havnivå. - 5.3. Faresoner er angitt for temaene ras. Innenfor disse sonene er det ikke tillatt med tiltak eller aktivitet uten at det aktuelle faremomentet er utredet, og 9
tiltaket/aktiviteten er dokumentert akseptabel og/eller eventuelle avbøtende tiltak fastsatt. Tiltak skal være i tråd med Tek 7-3. I kommuneplanen fremkommer det også at reguleringsplanen for Industriområdet Helleren Jøssingfjord av 1994 fortsatt skal gjelde. 2.2.2 Gjeldende reguleringsplan Området er regulert i tidligere reguleringsplan Industriområdet Helleren Jøssingfjord, vedtatt 14.02.1994, PlanID 1994001, til bl.a. industri, parkering, spesialområde bevaring og parkbelte i industriområde. Nytt vitenmuseum planlegges innenfor området Industriområde I. Gjeldende reguleringsplan foreslås opphevet og erstattet med foreliggende forslag til reguleringsplan for planområdet. Figur 3: Tidligere reguleringsplan fra 1994. Kilde: Sokndal kommune 10
2.2.3 Tilgrensende/overlappende planer Planområdet avgrenses av områdeplanen for Titania i sør og øst. Områdeplanen er under kommunal saksbehandling og forventes sluttbehandlet høsten 2018. Figur 4: Grensesnitt mellom detaljplanen og områdeplanen. Rød stiplet linjer viser plangrensen mellom planene. Illustrasjon: KSO 3 Planprosess og medvirkning 3.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeid ble varslet offentlige instanser, berørte og tilstøtende eiendommer i brev av 20.08.10, samt annonsert i Dalane Tidende. Naboer, grunneiere og offentlige instanser ble varselet i henhold til lister fra kommunen. Frist for innspill er satt til 01.10.10. 11
Innen høringsfristens utløp er det kommet inn 7 innspill hvorav 5 merknader til planarbeidet. For sammendrag og kommentarer til merknadene, se kapittel 3.3. Planforslaget erstatter tidligere reguleringsplan fra 1994. Utskipningskai på vestsiden av fjorden (sør for Helleren) utgår. Området for Jøssingfjordsenteret er utvidet mot nord. Planen grenser mot områdeplanen for Titania i sør og øst. Et tidlig utkast til planforslag var vedlagt forhåndsvarslet. Figur 5: Forslag til reguleringsplan som var vedlagt forhåndsvarslet. 3.2 Innspill til forhåndsvarslingen I tabellen nedenfor oppsummeres mottatte innspill til varsel om planoppstart. Ved høringsfristens utløp ble det registrert i alt 7 innspill. Nr. Avsender/ Innspill Kommentar 1 Direktoratet for mineralforvaltning, 27.09.10 Planlagte tiltak vil ikke berøre viktige forekomster av mineralske ressurser, eller er i konflikt med reguleringsplanen for Tellnes Titania AS. Ingen merknader. Det er i planprosessen avholdt dialogmøter med Titania for avklaring av grensesnitt og ivaretagelse av deres virksomhet. 12
2 Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, 27.09.10 Innenfor planområdet ligger et automatisk fredet kulturminne i form av en heller (jf. ID34551). Nødvendig med befaring i området. 02.11.10 Ny uttale etter utført befaring: Hellerenhusene reguleres med hensynssone kulturminne med tilhørende bestemmelse: Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til hensynssone kulturminne. Ev. tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndighetene jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring. Automatisk freda kulturminne Helleren og Helleren-husene regulert med hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner (H730_1) og hensynssone bevaring kulturmiljø (H570_1) med tilhørende bestemmelser. Bestemmelsens 2.1 sikrer opplysningsplikt ved ev. nye funn. Generell bestemmelse vedr. ev. funn av kulturminner legges inn. 3 Rogaland fylkeskommune, regionalutviklingsavd., 30.09.10 Positivt med styrking av frilufts- og turistfunksjonen rundt Jøssingfjord. Bygningene rundt Helleren må sikres et formelt vern, hensynssone bevaring (sone d). Vurdere hvor stor del av landskapsrommet rundt Helleren som bør underlegges et formelt vern for å sikre at opplevelsesverdien av bygningene ikke forringes. Industrihistorien som det finnes rester av må sikres et formelt vern. Gjelder Nedre Helleren Kraftstasjon. I tillegg finnes en rekke hustufter som gjenspeiler den tidligere strukturen i området. En bevaring vil kunne holde muligheten åpen for en rekonstruksjon av det tidligere Bevaring av Helleren og Hellerenhusene er sikret i planen, se kommentar til kulturseksjonen over. Nedre Helleren Kraftstasjon og den gamle arbeiderboligen er regulert med hensynssone bevaring kulturmiljø henholdsvis H570_3 og H570_4. Det er bygningenes eksteriør som gis et formelt vern. Gamle hustufter og ruiner er sikret gjennom hensynssone H570_1. I tillegg gis også Trallebanen og rørgata et formelt vern i hensynssone bevaring kulturmiljø H570_2. 13
bygningsmiljøet. Sikres med hensynssone. 4 Statens vegvesen Region vest, 21.09.10 Dagens FV44 på aktuelle strekning er en 1-felts vei med dårlig horisontal og vertikal geometri. Trafikkmengde er 400 ÅDT. Fremtidig ÅDT beregnes å være 550 ved en normal trafikkøkning. Byggegrense 30 meter. Frisikt 6 x 161 meter. Svingradius 10 meter. Det er i etterkant av denne uttale, mottatt en supplerende uttale fra vegvesenet i epost av 03.09.14 hvor krav til frisikt endres for de to avkjørslene. Disse frisiktsoner er lagt inn i planen. Byggegrensen for vitenmuseet fra fylkesveien er også akseptert av vegvesenet til å være mindre enn 30 meter. 5 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 01.10.10 Viser til skrednett.no og aktsomhetskart for steinsprang, som viser at hele dalbunnen er utsatt for skred. Forholdet må utredes i planarbeidet. Krav til sikkerhet mot 200 års flom for byggeområder legges til grunn for planarbeidet. Det er utført rasfarevurdering av NGI for hele planområdet. Rasutsatte områder er i plankartet vist med faresone ras og skred H310 med tilhørende bestemmelse. Planlagt vitenmuseum bygges på høyde +4 meter, som er over flomsikker høyde. 6 Kystverket vest, 29.09.10 Ved planlegging i sjø må det tas hensyn til sjøvertsferdsel, og det er derfor viktig at det ikke planlegges tiltak/aktiviteter som kan komme i konflikt med fremkommeligheten/manøvreringsarealet i havnebassenget. Det må tas inn i bestemmelsene at tiltak i sjø som faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet. Plangrensen er justert etter varsel om oppstart. Nytt kaianlegg og tilhørende havneområde i sjø er lokalisert i samråd med Kystverket og losen. Uttalen er tatt til etterretning. Bestemmelsens 2.6 ivaretar hensynet til havne- og farvannsloven. 7 Fiskeridirektoratet Region sør, 01.10.10 Eigersund og Sokndal Fiskarlag har vært kontaktet og har ingen merknader til Tatt til etterretning. 14
saken. Fiskeridirektoratet har ingen merknader til planarbeidet. 3.3 Avklaringer Grunnet planens nærhet til Titanias virksomhet og en pågående områdeplan for gruvedriften inkludert nytt kaianlegg i Jøssingfjord er det avholdt en rekke dialogmøter med Titania. Det er også avholdt dialogmøter med saksbehandler hos Sokndal kommune. 3.4 Innspill til offentlig ettersyn Etter 1. gangsbehandling i hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknikk den 15.06.16 (LMT- 035/16) ble det vedtatt å sende planen ut til høring og offentlig ettersyn. Det kom inn 8 uttalelser til høringen: Nr. Avsender/ Innspill Kommentar 1 Fiskeridirektoratet Region sør, 19.08.16 Ingen merknader Tatt til etterretning. 2 Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen, 12.09.16 Viser til pkt. 5.4 i planens bestemmelser som sier at «Eksisterend fylling i BRU1-1 skal fjernes ved gjennomføring av planen». Anbefaler at det legges tydelige føringer for hvordan tilbakeføring skal skje for best mulig å sikre kulturelle og naturgitte verdier i området. Området BRU1-1 med tilhørende bestemmelse er tatt ut av dagens planforslag og dette er dermed ikke lenger aktuelt. Området er nå regulert til næring (BN1-2). 3 Direktoratet for mineralforvaltning, 19.06.16 Gjør oppmerksom på at planområdet er en del av et større område hvor det foreligger bergrettigheter. Rettighetshaver er Bjerkreim Mineral Exploration AS. Tatt til orientering. 4 Titania AS, 26.09.16 Titania AS er største grunneier innenfor planområdet og presiserer at arbeidet med detaljplanen må ses i sammenheng med Arbeidet med disse planen har gått parallelt men med bakgrunn i de endringer som nå er gjort i planene har 15
områdeplanen for utvidelse av Titania gruveområde, planid 2010001 Positive til at eiendommene omdisponeres fra industri til formålene i planforslaget. Forutsatt at planmyndighetene legger til rette for fortsatt drift og videreutvikling av gruveområdet på Tellenes i samsvar med områdeplanen. Omfatter også etablering av ny kai innerst i Jøssingfjord som erstatning for kaien i gjeldende reguleringsplan. Titania AS kan ikke akseptere en omdisponering av industriområdet ved Jøssingfjord uten akseptable rammevilkår og ny kai sikres i området. Anmodes om at detaljplanen ikke legges fram for endelig behandling før det foreligger en avklaring på områdeplanen. Detaljplanen bør inneholde en formålsbestemmelse hvor samhandling mellom industrivirksomheten og museums- /turistvirksomhet uttrykkelig fremgår. Titania akseptert at detaljplanen kan behandles tidligere enn områdeplanen. Kaiområdet er tatt ut av områdeplanen og inn i detaljplanen. Utvidelsen av detaljplanen ble sendt på begrenset høring med høringsfrist 12.06.18. Beskrevet nærmere i pkt. 3.5. Dette er ivaretatt i den planen som nå er til behandling. Områdeplanen skal tas til behandling før detaljplanen. Dette er ivaretatt i dagens bestemmelser. 5 Statens vegvesen, 28.09.16 Ingen merknader. Tatt til orientering. 6 Fylkesmannen i Rogaland, 28.09.16 Merknader til samfunnssikkerhet: Det ligger en storulykkevirksomhet ved fjorden, ca. 300 m fra museumsområdet og 50 m fra planavgrensningen. Innsigelse til manglende omtale av storulykkevirksomheten i ROSanalysen og planen. Faglig råd om mangelfull ROS-analyse og oppfølgning i plandokumentene som sier at «nytt vitenmuseum planlegges bygd på flomsikker høyde», uten å vise hvordan dette har blitt vurdert. Museet ligger i hensynssone for steinsprang og snøskred, og ca. 40 m fra elva. Det har blitt utarbeidet rapport om flom og skredfaren i forbindelse med prosjektering av Vitenmuseet. ROSanalysen oppdateres om storulykkevirksomheten. Kommunen er i ferd med å oppdatere/revidere sin beredskapsplan. Storulykkevirksomhet skal innarbeides i denne. I revidert plankart er det regulert inn en vegetasjonsskjerm (GV) langs BN 1-2 mot det reetablerte vannspeilet. 16
Det trengs mer dokumentasjon over hvordan planområdet er sikret for flom og skred. Faglig råd om hensyn til elv og elvemunning. Kommunen legger inn krav til vegetasjonen langs elva, gjerne i kombinasjon med tilrettelegging for ferdsel. 7 Kystverket, 29.09.16 Ingen merknader. Tatt til etterretning. 8 Rogaland fylkeskommune v/kulturavdelingen, 05.10.16 Administrativ innsigelse: Heller id 34551 er ikke markert med riktig avgrensning på plankartet og BRU1-1 og 1-2 med bestemmelser. Vilkår for at innsigelsene frafalles: - Id 34551: kulturminnet med 5 m sikringssone jf. vedlegg må markeres på plankart med riktig avgrensning som hensynssone d) H730 i kombinasjon med LNFR ev grøntområde med bestemmelse lik den som står i forslaget til planbestemmelser. Området rundet kulturminnet må markeres med hensynssone c) H570 rundt hensynssone H730. Til H570 må det knyttes bestemmelser som sikrer at det ikke blir oppført bygg eller anlegg for tett på det automatisk freda kulturminnet og de verneverdige bygningene. Ev. tiltak innenfor området må avklares med kulturminnemyndigheten. Fortrinnsvis fremmes i form av reguleringsendring. - BRU1-1 og 1-2 pkt. 5.4 Råstoffutvinning. Innsigelsen hjemles i kulturminnelovens 3, utilbørlig skjemming av automatisk freda kulturminne. Oppføring av bygg og anlegg på dette området vil være Det er i etterkant av innsigelsen opprettet dialog med partene for å forsøke å løse innsigelsene. Det har vist seg å være utfordrende å finne en løsning som både ivaretar hensynet til kulturminnene og kulturmiljøet samtidig som Titania sitt behov for arealer og forutsigbarhet i driften i fremtiden sikres. Som et resultat av denne dialogen er nytt kaiområde (H1 i områdeplanen) tatt ut av områdeplanen for Titania og lagt inn i detaljplanen for Jøssingfjord Vitenmuseum, se pkt 3.6 for utfyllende beskrivelse av endring i plangrense. Nytt plankart med tilhørende bestemmelser ble sendt ut på begrenset høring. 17
irreversibelt tiltak som vil være særdeles skjemmende ovenfor helleren. Området må reguleres til LNF- R med hensynssone H570 og bestemmelser som sikrer at det ikke føres opp bygg, anlegg osv i området. Området må revegeteres. - Nyere tids kulturminne: Viser til innspill til varsel om planoppstart vedr. sikring av industrihistorien. Industrihistorien bør også sikres et formelt vern gjennomg hensynssone c). Konklusjon: Fylkesrådmannen ser at tidligere innspill er forsøkt imøtekommet men oppleves ennå som mangelfull, samt at kulturminnehensynene ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Vises til innsigelser med forslag til løsning samt merknader gjengitt over. 3.5 Begrenset høring etter utvidelse av planområde Til begrenset høring kom det inn 5 uttalelser: Nr. Avsender/ Innspill Kommentar 1 Haver advokatfirma på vegne av Titania AS, 05.06.18 Rekkefølgekrav: Titania reagerer sterkt på fjerning av landareal og etablering av vannspeil er pålagt som rekkefølgekrav for Titanias nærings- og fremtidige havneareal (BN1-2 og SHA). Titania kan ikke akseptere et slikt rekkefølgekrav og i tillegg avstå tomt/areal til det planlagte vitenmuseet. Det er gjennomført dialogmøte med Titaina AS, Ordfører, Fylkesordfører og administrasjonen der Titania sine merknader ble diskutert. Det har som resultat av denne dialogen blitt gjort endringer i plankart og bestemmelser for at Titania sine behov skal bli ivaretatt best mulig. Ensidig vektlegging av kulturminner: Planforslaget legger opp til at alle tiltak på Titanias eiendom skal skje i tett dialog og i samråd med Rogaland Fylkeskommune tidlig i planleggings- og prosjekteringsfasen med tanke på volum, plassering, høyder, 18
materialvalg osv. I samme pkt er det forbud mot alle tiltak som kan føre til utilbørlig skjemmende virkning på kulturminnet. Alle søknader skal sendes på høring til kulturminnemyndigheten. Titania forutsetter at planen åpner for at det oppføres bygninger ut fra Titanias dokumenterte behov, og at antallet bygninger for det fremtidige havneområdet ikke begrenses til ett lagerbygg. 2 Dalane Folkemuseum, 07.06.18 Ber om at planen tas opp til behandling og at det fattes vedtak i møte 18.06.18 slik at Jøssingfjord Vitenmuseum kan realiseres. Tatt til orientering. 3 Rogaland Fylkeskommune, kulturavdelingen, 12.06.18 Administrativ innsigelse: Automatisk freda kulturminne id 34551 er ikke tilstrekkelig sikret med tanke på hva som er tillatt å oppføre bygg/anlegg i BN 1-2. Innsigelsen kan løses ved at det legges inn bestemmelse som gjelder for BN1, BN2 og SHA, samt ny bestemmelse til hensynssonene H570_6-8 (viser til vedlagt forslag til bestemmelse). Riksantikvaren krever at vannspeil VFS utvides jf. vedlagt kart og innlemmes i hensynssone H570_1. Det har vært løpende dialog med kulturmyndigheten og Titania for å komme frem til en løsning som vil ivareta begge parters interesser. Fylkesmannen har også bistått i denne prosessen. Alle forslag til endring er innlemmet i planen, med unntak av ett punkt i bestemmelsen 4.3, siste ledd: «Det er ikke tillatt med tiltak som kan føre til en utilbørlig skjemmende virkning på det automatisk freda kulturminnet, ID 34551, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Dette gjelder også tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven kap. 20, men som vil kunne ha en utilbørlig skjemmende virkning på Helleren. Dette må avklares med Rogaland fylkeskommune.» Titania kan ikke akseptere siste setning, på grunn av at dette bryter med 2.4. På bakgrunn av dette og etter råd fra Fylkesmiljøvernsjef er siste setning tatt 19
ut av bestemmelsen og erstattet av en fotnote som presiserer lovteksten i kulturminneloven. 4 Fylkesmannen i Rogaland, 11.06.18 Opprettholder tidligere innsigelse vedr. storulykkevirksomhet i ROS-analysen, da de ikke kan se at denne er fulgt opp. Storulykkevirksomhet er utfyllende beskrevet i ROS-analysen. Hensynssone H350 brann- og eksplosjonsfare er tegnet inn i plankart med tilhørende bestemmelser. 5 Statens vegvesen, 12.06.18 Ingen merknader. Tatt til orientering. 3.6 Endring av plangrense I løpet av planprosessen er grensesnittet mellom områdeplanen og detaljplanen blitt endret. Etter innsigelser fra Rogaland Fylkeskommune og etter anbefalinger fra Riksantikvaren ble nytt kaianlegg og industriområde innerst i Jøssingfjorden lagt inn i detaljplanen i sin helhet. Dette med bakgrunn i hensynet til automatisk freda kulturminne id 34551 Helleren. I områdeplanen ble det vurdert alternative lokaliseringer for nytt kaianlegg: Alternativ 1: Ny kai plasseres sør for eksisterende kai. Kaien er langsgående med strandlinjen og ligger like nedenfor fylkesveien. Den nye kaien vil være utsatt for ras. Det er mulig å flytte kaien noe lenger ut fra land, men det er en begrensning før dette går ut over seilingsforholdene til eksisterende kaianlegg. Kun en båt som kan ligge til kai omgangen. Denne lokaliseringen vil øke støybelastningen for eksisterende boliger på Holmen. 20
Alternativ 2: Ny kai er anlagt som pir på østsiden av fjorden, sør for eksisterende kai. Piren kan ha 2 båtanløp samtidig. På grunn av seilingsforhold til eksisterende kai og fjordbredde må piren plasseres nokså langt ut i fjorden og blir dermed liggende nokså nærme boligene på Holmen. Dette alternativet vil være svært negativt for boligene med tanke på støy. Alternativ 3: Ny kai er anlagt som pir innerst i fjorden. Plassering av kaien vil gi gode seilingsforhold, både for ny og eksisterende kai. Piren kan ha 2 båtanløp samtidig. Avstanden til boligene på Holmen er stor, slik at støykravene tilfredsstilles. Kaianlegget ligger ikke innenfor rassone. Potensiell konflikt i forhold til automatisk freda kulturminne Helleren. Etter en samlet vurdering ble alternativ 3 valgt som det beste alternativet for bedriften og omgivelsene. Ved å plassere kaianlegget innerst i fjorden samles havneaktiviteten i ett område, avstanden til boligene på Holmen er størst mulig med tanke på støy, samt at anlegget ikke ligger innenfor rassone. Potensiell konflikt er imidlertid nærhet til automatisk freda kulturminne Helleren. For å tilstrekkelig sikre hensynet til kulturminnet ble derfor område for nytt kaianlegg flyttet fra områdeplanen til detaljplanen. 21
4 Dagens forhold Jøssingfjord er et industriområde med kontinuerlig aktivitet siden tidlig på 1900-tallet. Helleren og Jøssingfjord var på 1990-tallet i ferd med å utvikle seg til å bli det en kan kalle et «klassisk» industristed av nasjonal dimensjon med lokale kraftressurser, lett sjøveis transport og en beliggenhet nærme kontinentet. Eksisterende bebyggelse (boliger) I Jøssingfjord var tilreisende industriarbeidere i flertall, og det ble dermed bygd opp et lite industrisamfunn i Jøssingfjord. Det ble da bygget både brakker, hybelhus og boliger. Innenfor planområdet er det en gjenstående arbeiderbolig som ligger nord for den gamle kraftstasjonen. Figur 6: Arbeiderboligen. Kilde foto: KSO/Sokndal kommune Kulturminner og kulturmiljø Bygningsmassen under Helleren består av 2 hus fra 1800 tallet og er automatisk fredet kulturminne (ID34551). Deler av husene kan imidlertid være adskillig eldre. Det har stått et tredje hus i tilknytning til de to andre, i tillegg til flere driftsbygninger. Sannsynligvis har det vært fast bosetning under Helleren fra 1500-tallet. Det er funnet spor etter bosetning fra Steinalderen i området. Fjellformasjonen Helleren er om lag 100 meter lang, 10 meter dyp og opptil 30 meter høy. Grunnet det utoverhengende fjellet har det ikke vært nødvendig å tekke husene. Husene er godt synlige fra sørøst og sør. Figur 7: Helleren-husene. Kilde foto: KSO/Sokndal kommune 22
Nedre Helleren kraftstasjon ligger innenfor planområdet og er fra 1907. Bygningen består av to sammenbygde deler, hvor hoveddelen ble oppført som kraftstasjon for Norges første elektrosmeltede stålverk. Bygningen er i murt naturstein. På 1930-tallet blir bygget til et remdriftsverksted. Den representerer avhengigheten for etableringen av et industriområde, og var tidligere midtpunktet for smelteverksdriften. I 2009 ble det etablert en ny kraftstasjon nærmere sjøen (denne ligger utenfor planområdet). Denne dekker i dag ca. 1/5 av Titanias behov for elektrisk energi. Området i Jøssingfjord er preget av ruiner fra en svunnen storhetstid. Enkelte steder er disse overgrodd. En tidligere arbeider bolig fra 1920-tallet ligger inne på området. Boligen ble utleid frem til 2010. Figur 8: Nedre Helleren Kraftstasjon. Kilde foto: KSO/Sokndal kommune Industri I området ble det fra tidlig på 1900-tallet og fram til andre halvdel av 1900-tallet drevet smelteverk. Senere ble smelteverket og bygningene revet. Det er 4 kraftstasjoner i området hvor den eldste er fra 1907 mens den nyeste er fra 2009. Titania har sin lastekai i Jøssingfjord. Her ankommer store skip året rundt. Friluftsliv I området er en rekke turløyper og klatreløyper som er merket. På noen steinblokker i gangveien inn til Helleren-husene er det satt opp informasjonsplakater om Magma Geopark. Magma Geopark strekker seg over et område på over 2 300 km², fordelt på de fem kommunene Sokndal, Eigersund, Bjerkreim, Lund og Flekkefjord. Den mest karakteristiske bergarten i området er anortositt. Dette er en sjelden bergarttype globalt, men er vanlig i dette området, i Canada og på månen. Dette gir området høy verdi i både lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng. Figur 9: Klatreløype i fjellsiden til venstre og en av de mange turstier til høyre. Kilde foto: Sokndal kommune 23
Landskap Jøssingfjord er et tydelig avgrenset landskapsrom med markerte fjellsider og fjordprofil. De bratte og oppsprukne fjellsidene gir kantet relieff og høy intensitet. Fylkesveien klamrer seg til fjellsiden og snor seg ned gjennom ei ur innerst i fjorden med den åpne Nordsjøen like utenfor. Landskapet sammen med Helleren-husene og Titanias anlegg har området en betydelig kulturhistorisk verdi. Figur 10: Landskapsrommet i Jøssingfjord. De steile fjellsidene definerer landskapsrommet. Bilde til venstre er tatt fra fylkesveien oppe i fjellsiden, mens bilde til høyre er tatt fra boligene ytterst i fjorden. Kilde Foto: KSO/Sokndal kommune Grunnforhold Det er foretatt geologiske undersøkelser med hensyn på forurensning i området. Rapporten viser forurensning i området. Dette stammer i hovedsak fra tidligere smelteverksvirksomhet i området og ikke Titanias virksomhet i området i dag. Støy Det er utført støyanalyser med hensyn på båtanløp og plassering av fremtidig kaianlegg i Jøssingfjorden. Støy i området er i hovedsak knyttet til lasting/lossing ved kaianleggene. Trafikkstøy vurderes som lite aktuell problemstilling. Støy er utfyllende beskrevet i rosanalysen i pkt. 4.2.3. Atkomst, trafikkforhold Hovedatkomst til planområdet er fra FV44. Planområdet har to eksisterende avkjørsler fra fylkesveien, den øvre til Arbeiderboligen og den nedre til Helleren-husene og industriområdet. Fylkesveien har fartsgrense 80 km/t på aktuelle strekning. Avkjørselen til Helleren-husene er også Titanias private vei til industriområdet. Veien kommer ut igjen på fylkesveien ved Figur 11: Dagens trafikksituasjon, avkjørsler. Kilde eksisterende utskipningskai sør for planområdet, foto: www.google.maps.no og er her kun åpen for trafikk til/fra industriområdet. Turgåere og turister til Helleren-husene, og trallebanen m.m. benytter i hovedsak den nedre avkjørselen ved Nedre Helleren kraftstasjon, og parkerer på steinfylling nedenfor kraftstasjonen. 24
5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planforslaget Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av Jøssingfjord vitenmuseum. Planforslaget bygger på utkast til plan som lå til grunn for arkitektkonkurransen, men er forbedret på enkelte punkter. Planområdet omfatter et areal med en rekke kulturhistoriske verdier som er godt ivaretatt gjennom planarbeidet. Grensesnittet mellom områdeplanen og detaljplanen er blitt endret i løpet av planprosessen. Figur 12: Illustrasjon av plankart. Kartet viser disponeringen av planområdet i de ulike formålsområder. 25
5.2 Planlagt arealbruk Planområdets areal er disponert på følgende måte: Sosikode Formål (sosikode) Område signatur Areal (daa) 1169 Annen offentlig eller privat tjenesteyting BAT 1-2 6,3 1170 Fritids- og turistformål BFT 1 0,9 1200 Næringsbebyggelse BN 1-2 14,9 2010 Veg SV 1 3,6 2011 Kjøreveg SKV 1-3 1,7 2016 Gangveg/gangareal SGG 1-3 1,2 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg SVT 1-5 6,7 2040 Havn SHA 46,2 2082 Parkeringsplasser SPP 1-2 2,9 2800 Kombinert formål: Annen veggrunn og områder for SKF 1-2 5,0 teknisk infrastruktur 3031 Turvei GT 1-2 2,6 3060 Vegetasjonsskjerm GV 2,3 5130 Friluftsformål LF 1-8 275,9 5900 Kombinert formål: LNFR-formål og områder for LAA 1 14,0 teknisk infrastruktur 6220 Havneområde i sjø VHS 48,4 6720 Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone VFS 1-3 12,0 Sum planområdet 444,8 Hensynssoner Område signatur Areal (daa) a.1 sikringssoner Frisikt (3) H140 1,7 a.3 faresoner Ras- og skredfare (1) H310 303,4 a.3 faresoner Brann-/eksplosjonsfare (1) H350 173,3 c. særlige hensyn Bevaring kulturmiljø (9) H570 116,0 d. båndlegging Båndlegging etter lov om kulturminner (1) H730 1,8 5.3 Beskrivelse av formål i planforslaget 5.3.1 Annen offentlig og privat tjenesteyting - Museum Formålet omfattes av område BAT1 som utgjør et areal på 5,4 daa og område BAT2 som utgjør et areal på 0,9 daa. Museet har atkomst via SKV1 fra fylkesveien. Besøkende til museet parkerer i SPP1. BAT1 omfatter eksisterende bygg Nedre Helleren Kraftstasjon og nybygg. BAT2 omfatter utearealer til museet. 26
Jøssingfjord Vitenmuseum «Varde» planlegges bygget i forlengelsen av Nedre Helleren kraftstasjon. Nybygget har samme mønehøyde som eksisterende kraftstasjon, med mønehøyde 9 meter i nordlige ende og 15 meter i sørlige ende. Takformen går gradvis fra saltak nærmest kraftstasjonen til flatt tak i andre enden. Bygningen bindes sammen av en langstrakt rampe som går gjennom bygningen. Via denne rampen finnes det totalt 12 ulike etasjer, men generelt kan det sies at bygningen er oppdelt i 3 etasjer i høyden. Vitenmuseet skal romme blant annet utstillingslokaler, kontorer, lager, forretning, kafé tilknyttet museets virksomhet mv. Nybygget kan oppføres med en maks grunnflate på 2 000 m². Ubebygde arealer i tilknytning til Vitenmuseet og Nedre Helleren kraftstasjon opparbeides med et tiltalende utseende. Utearealene skal være tilgjengelige for allmennheten utenom museets åpningstider. Vardes entré ligger ca. 3,5 meter under entréen til kraftstasjonen. Figur 13: Situasjonsplan for planlagt Vitenmuseum og utsnitt av plankartet til venstre. Kartkilde: Gustav Hultman og Erik Magnusson Figur 14: Snitt som viser de ulike nivåforskjeller innvendig Vitenmuseet. Kilde: Gustav Hultman og Erik Magnusson. 27
5.3.2 Fritids- og turistformål Formålet omfatter område BFT1 og utgjør et areal på 0,9 daa. Området har atkomst via SKV3 fra fylkesveien. Eksisterende bygg beholdes med et formelt vern på eksteriør. Bygningen bevares i den form og størrelse den har i dag. Ved tilbygg, påbygg eller oppføring av nye bygninger som uthus eller lignende må det foreligge godkjente planer. Det tillates at bygningen moderniseres innvendig innenfor byggeforskriftens krav. Bygningen kan benyttes til turistbasert næringsvirksomhet herunder toalett anlegg, tømmestasjon for bobiler, overnatting m.m. Innenfor området tillates en samlet utnyttelse på 220 m² BYA. Maks byggehøyde er 8 meter, målt fra gjennomsnitt ferdig opparbeidet terreng. 5.3.3 Næringsbebyggelse Områdene BN1, BN2 omfatter arealer for råstoffutvinning og er videreføring av formål i gjeldende plan. Områdene utgjør areal på henholdsvis 4,3 daa og 10,6 daa. Innenfor området BN1 kan det etableres nødvendig infrastruktur knyttet til industrivirksomhet og utskipning fra SHA. Det er ikke tillatt å oppføre bygg og anlegg som vil virke utilbørlig skjemmende på det automatisk freda kulturminnet Helleren-husene. Det tillates å etablere kjøreveg, transportbånd samt anleggsog sikringsgjerder så fremt disse i størst mulig grad ivaretar hensynet til innsyn og utsyn fra Helleren og Helleren-husene. Innenfor området BN2 tillates å oppføre mindre bygg og infrastruktur i forbindelse med næringsvirksomheten. Det er imidlertid ikke tillatt å føre opp bygg og anlegg som vil virke utilbørlig skjemmende på det automatisk freda kulturminnet Helleren-husene. Mindre bygg/servicebygg tilknyttet næringsvirksomheten er tillatt. Høyder på bygninger må ikke overstige kote 10. 5.3.4 Veg SV1 omfatter eksisterende fylkesvei 44. 28
5.3.5 Kjøreveg SKV1 omfatter felles avkjørsel til vitenmuseet, Helleren-husene og industriområdet. Veien er privat men skal være allment tilgjengelig. SKV2 er privat vei til industriområdet. SKV3 er felles vei til BFT1 og bussparkering i SPP2. Ved SKV2 skal veien stenges med bom eller nedsenkbare pullerter for å hindre besøkende i området å kjøre ned på industriområdet. Besøkende skal parkere på SPP1. SKV2 vil kunne åpnes for nødvendig ferdsel til industriområdet (herunder gass-tankbil) samt for varelevering til vitenmuseet. 5.3.6 Gangveg/gangareal Omfatter gangforbindelser som skal opparbeides som gangsti med inntil 2 m bredde. Gangstiene skal være tilgjengelige for allmennheten og der stien krysser bekken kan det oppføres bro eller klopp. 5.3.7 Parkeringsplasser Formålet omfatter områdene SPP1 og SPP2 som utgjør areal på henholdsvis 2,4 daa og 0,5 daa. I nær tilknytning til vitenmuseet reguleres en parkeringsplass SPP1 med min. 40 parkeringsplasser. Parkeringsplassen rammes inn med en mur på ca. 2 meter høyde. Muren skal ha funksjon i å «skjule» parkerte biler fra Vitenmuseet. Det legges opp til trinnfri atkomst mellom parkering og vitenmuseet. Det åpnes for at busser kan snu inne på parkeringsområdet og stoppe for av- og påstigning ved SGG3. Parkeringsplassen SPP1 skal være åpen for allmennheten også utenom vitenmuseets åpningstider. Det er ikke tillatt med døgnparkering av bobiler o.l. Ei heller permanent oppstilling av busser. Område SPP2 omfatter areal for bussparkering. Innenfor området skal det tilrettelegges for parkering av min. 5 busser. Manøvreringsareal for bussene inngår i formålet. Området har atkomst via SKV3. 5.3.8 Annen veggrunn tekniske anlegg Områdene omfatter sideareal til vei herunder grøfter, snøopplag, skjæringer og fyllinger. 5.3.9 Kaianlegg Innenfor området SHA tillates etablering av kaianlegg, samt ett lagerbygg. Det er ikke tillatt å oppføre bygg og anlegg som vil virke utilbørlig skjemmende på det automatisk freda kulturminnet Helleren-husene. Lagerbygget skal plasseres slik at det i minst mulig grad 29
sperrer for innsynet fra fjorden mot den åsryggen som helleren er en del av, samt for utsynet fra Helleren-husene og ut fjorden. 5.3.10 Kombinert formål: annen veggrunn og teknisk infrastruktur Innenfor området tillates infrastruktur herunder fjelltunneler og transportbånd tilknyttet industrivirksomheten i BN 1-2 og kaianlegget i SHA. 5.3.11 Turvei Regulerte turveier skal opparbeides til gangstier med min. 2,0 meter bredde. Der det er hensiktsmessig å krysse bekker tillates etablert mindre broer/klopper. Turstiene skal være tilgjengelige for allmennheten. 5.3.12 Vegetasjonsskjerm Området omfatter avslutning mot vannspeil foran Helleren-husene. Området skal etableres ved utgraving og fjerning av eksisterende fylling i VFS1. Arealet skal tilrettelegges og gis en utførelse og avslutning med strandsone mot sjø slik at den fremstår estetisk mot Hellerenhusene og fjorden. Området tilplantes med lav vegetasjon som er tilpasset omgivelsene, eksempelvis busker og lave trær. 5.3.13 Friluftsformål Omfatter store naturområder. Områdene skal være allment tilgjengelige og åpne for fri ferdsel. Innenfor områdene og i samråd med grunneier og med godkjennelse av kommunen tillates tilrettelegging av aktivitetsfremmede tiltak så som stier og løyper for klatring, hinderløype, rappellering m.m. Innenfor området LF7 tillates etablering av tekniske installasjoner herunder ledningsnett, pumpehus o.l. 5.3.14 Kombinert formål: Landbruks-, natur og friluftsformål og områder for teknisk infrastruktur Innenfor området LAA1 er det tillatt å anlegge teknisk infrastruktur herunder transporttunnel i fjell som er nødvendig for driften i SKF 1-2, BN 1-2 og SHA. 5.3.15 Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Formålet omfatter områdene VFS1, VFS2 og VFS3 og regulerer eksisterende bekkeløp. Bekkeløpet i VFS1 tillates utvidet like nedenfor Helleren-husene for å skape et vannspeil foran husene. I forbindelse med reetablering av vannspeilet skal elveøkologisk kompetanse legges til grunn for å sikre de rette kvaliteter for fremtidig leveområde for fisk, fugl m.m. Det skal også sikres at det blir en samlet rekonstruksjon med naturlig overgang mellom reetablert vannspeil og elvedelta VFS/VHS. Bekkeløpet videre oppover (VFS2, VFS3) skal være åpent med unntak av mindre broforbindelser. 5.3.16 Havneområde i sjø Området VHS skal kun benyttes som snuplass for lastebåter. Det er ikke tillatt med noen form for tiltak over vannflaten, kun under vannflaten herunder pæling. 30
5.4 Hensynssoner 5.4.1 Frisikt H140 Frisikt i regulert avkjørsel SKV1 er 6 x 76 m sørover og 6 x 129 m nordover. For avkjørsel SKV2 er frisikten 6 x 129 m i begge retninger. Frisiktsonene er inntegnet i henhold til krav fra Statens vegvesen. Innenfor frisiktsonene er det ikke tillatt med tiltak i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. 5.4.2 Ras- og skredfare H310 Hensynssone H310 omfatter både rasfare for snøskred og steinsprang/steinskred. Inntegnet faresone på plankartet omfatter både utløsnings- og utløpsområdet. Faresonen er beregnet med et gjentakelsesintervall på 1/1000, som tilsvarer sikkerhetsklasse S2. Rasfaresonen er inntegnet med bakgrunn i utførte rasfarevurdering og omfatter et areal på 303,4 daa. Rapporten er vedlagt planforslaget i sin helhet. 5.4.3 Brann- og eksplosjonsfare H350 Omfatter sikringssoner rundt storulykkevirksomhet, LNG-anlegg. LNG-anlegget ligger på Titania sin eiendom innerst i Jøssingfjorden, ca. 50 m sør for kraftstasjonen. Sonen er inntegnet med radius 300 m og omfatter evakueringssone ved storulykkehendelse. Uønskede hendelser er omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen pkt. 7.3.4. 5.4.4 Bevaring kulturmiljø H570 Hensynssone Bevaring kulturmiljø H570_1-5 omfatter kulturminner som skal bevares. Hensikten med hensynssonene er å bevare og kunne oppleve kulturminnene i landskapet, samt sikre at kulturminnene ikke blir utilbørlig skjemmet. Alle tiltak innenfor hensynsonene skal forelegges og sendes på høring til den regionale kulturmyndigheten i Rogaland fylkeskommune for godkjenning. Hensynssone H570_6-9 omfatter industri- og havneområdet og har til hensikt å sikre innsyn og virkningen i landskapet av den automatisk freda kulturminnet Helleren og Hellerenhusene i H730_1. Alle søknadspliktige tiltak skal skje i tett dialog og i samråd med Rogaland fylkeskommune tidlig i planlegging- og prosjekteringsfasen med tanke på volum, plassering, høyder, materialvalg, farge osv. Søknad skal også sendes på høring til regional kulturminnemyndighet. Innenfor H570_1-9 er det ikke tillatt med tiltak som kan føre til en utilbørlig skjemmende virkning på automatisk freda kulturminne Helleren-husene, id34551. 31
Figur 15: Illustrasjon som viser hensynssonene H570 Bevaring kulturmiljø. Sone H570_1 omfatter kulturminner fra nyere tid to bolighus fra 1800-tallet, samt gamle hustufter, ruiner og stier, ett automatisk freda kulturminne (id 34551) Helleren med svært høy nasjonal verdi. Kulturminnene skal bevares og sikres. Utsynet fra Helleren-husene skal opprettholdes samt sikres at det ikke etableres tiltak som kan få en utilbørlig skjemmende virkning på kulturminnet. Hensynssonen H570_1 omfatter også bufferareal for automatisk fredet kulturminne i H730_1, vannspeil VFS og vegetasjonsskjerm GV. Innenfor sonen er det ikke tillatt å oppføre bygg eller anlegg, kjøre tunge kjøretøy, benytte området som lagringsplass eller gjøre inngrep i grunnen. Unntak er mindre inngrep i grunnen forbindelse med vedlikehold og opprusting av stien til Helleren-husene. Selve Helleren-husene tillates ikke revet eller endret, med unntak av ev. tilbakeføringer til tidligere dokumentert tilstand. Alle tiltak på bygningene skal skje i samråd med kulturminnefaglig myndighet. Sone H570_2 omfatter trasé for rørgate og trallebane. Inngrep i forbindelse med vedlikehold er tillatt samt nødvendig vegetasjonsskjøtsel. Sone H570_3 omfatter den gamle kraftstasjonen. Bevaringen gjelder bygningens eksteriør og ev. jordfaste anlegg knyttet til bygget. Sone H570_4 omfatter den gamle arbeiderboligen. Bevaringen gjelder bygningens eksteriør. Tiltak tillates jf. 3.1.2. For ytterligere beskrivelse av tillatte tiltak se pkt. 5.3.2. 32
Sone H570_5 omfatter gammel kjøretrasé og er en viktig ferdselsåre for friluftslivet. Nødvendig vedlikehold, utbedringer av veien og kantskjøtsel tillates. Sone H570_6 omfatter næringsareal BN1 og har til hensikt å sikre automatisk freda kulturminner i H730_1. Innenfor sonen er det ikke tillatt å føre opp bygg og anlegg som vil virke utilbørlig skjemmende på det automatisk freda kulturminnet Helleren, og Hellerenhusene. Intern kjøreveg, transportbånd og anleggs- og sikringsgjerder er tillatt men skal i størst mulig grad ta hensyn til innsyn og utsyn fra Helleren og Helleren-husene. Sone H570_7 omfatter næringsareal BN2 og har til hensikt å sikre automatisk freda kulturminner i H730_1. Innenfor sonen er det ikke tillatt å føre opp bygg og anlegg som vil virke utilbørlig skjemmende på kulturminnet i H730_1. Mindre bygg og servicebygg tilknyttet næringsvirksomheten tillates, men høyden på byggene må ikke overstige kote 10. Sone H570_8 omfatter havneområde SHA og har til hensikt å sikre automatisk freda kulturminner i H730_1. Innenfor sonen er det ikke tillatt å føre opp bygg og anlegg som vil virke utilbørlig skjemmende på kulturminnet i H730_1. Etablering av kaianlegg og lagerbygg tillatesn, men lagerbygg skal plasseres slik at det i minst mulig grad sperrer for innsynet fra fjorden inn mot Helleren, samt for utsynet fra Helleren-husene og ut fjorden. Sone H570_9 omfatter annen veggrunn/teknisk infrastruktur SKF1. Innenfor dette området er det kun tillatt å etablere teknisk infrastruktur i forbindelse med ev. tunell i fjell og forbindelse med transportbånd i BN1-2. 5.4.5 Båndlegging kulturminne H730 Hensynssonen omfatter automatisk freda kulturminne Helleren id 34551. Kulturminnet omfatter automatisk freda bosetnings-aktivitetsområde. Tiltak som kan skade, ødelegge eller utilbørlig skjemme kulturminnet er ikke tillatt. Ingen form for fysiske inngrep i området er tillatt. Eventuelle tiltak skal fremmes som reguleringsendring og forelegges regional kulturminnemyndighet, Rogaland fylkeskommune. 33
6 Virkninger av planforslaget 6.1 Overordnede planer Planlagt tiltak er i tråd med overordnet plan. 6.2 Landskap og omgivelser Hensynet til landskapet er i varetatt i planen, ved at alle tiltak skal ha en tiltalende estetisk utforming. Både nytt museum og gjerde rundt parkeringsareal oppføres i mur slik at anleggene underordnes landskapet i området. Store deler av eksisterende vegetasjon og terreng bevares slik det er i dag, med unntak av bussparkeringen som medfører en mindre endring av terreng og vegetasjon. Lite konsekvenser i forhold til landskap og omgivelser. 6.3 Kulturminner og kulturmiljø Forholdet til kulturminner og kulturmiljø i området har vært en sentral premiss i planarbeidet. De små husene under Helleren er et særlig viktig bevaringsobjekt. Husene er et av de mest besøkte turistmålene i regionen. Kontrasten mellom de dramatiske, glattskurte, stupbratte, 200 meter høye fjellveggene og den trange dalbunnen med de bitte små husene som har klemt seg inn under fjellet gjør at svært mange bilturister stopper for å ta dem i nærmere øyesyn. Nærområdet rundt Helleren-husene er sikret for bevaring gjennom planen. Frisikt av husene fra fylkesveien er ivaretatt ved at det er lagt begrensing på hva som tillates oppført innenfor næringsarealene. I tillegg er både Nedre Helleren Kraftstasjon og den gamle arbeiderboligen gitt et formelt vern gjennom planen. Dette vernet går på bygningenes eksteriør. Lite konsekvenser i forhold til kulturminner og kulturmiljø. 6.4 Forholdet til barn og unge Området kan benyttes som formidlings- og rekreasjonsarena for barn og unge, både inne i museet og ute. Museets virksomhet retter seg mot barn og unge, sammen med friluftsaktivitetene i nærområdet så som rappellering, klatring og hinderløyper. Uteområdene er tilgjengelige for allmennheten til enhver tid. Positive konsekvenser i forhold til barn og unge. 6.5 Forholdet til naturmangfoldloven Det skal gjøres vurderinger av tiltaket i forhold til naturmangfoldlovens 8-12. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfold. 34
Området består av steinfylling og gammelt industriområde. Vegetasjonen i området består i hovedsak av kratt og grasmark. Denne situasjonen vil ikke endres nevneverdig. Området består av forurenset grunn fra tidligere smelteverks-virksomhet i området. Massene har innhold av enkelte tungmetaller som er over tiltaksklasse 5 og anses som farlig avfall. Selv om det skulle bli en midlertidig økt spredning ved gjennomføring av avbøtende tiltak, vil det på sikt være bedre for naturmangfoldet at de høyt forurensede massene fjernes. En økt spredning av tungmetaller er ikke reversibel, og det er derfor viktig å begrense utslipp så godt det lar seg gjøre. 9. Føre-var prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vurderes at det foreligger tilstrekkelig med kunnskap, jf. kommentar til 8. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Ny bebyggelse (museum) oppføres i tilknytning til eksisterende bygg (Nedre Helleren Kraftstasjon). Parkeringsareal legges på grasmark. Bebyggelsen tilpasses omgivelsene og vil ikke gripe inn i spesielt viktige eller sjeldne naturtyper iht. kartlegging i naturdatabasen eller artskartet. Det er ikke gjort noen inngående registreringer av biologisk mangfold i området. Viktige økosystem vurderes ikke å være truet av planlagte tiltak, og ytterligere vurderinger er dermed ikke påkrevd. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakets størrelse vurderes å gi en liten belastning på viktige økosystemer og naturmiljø i området. Det legges opp til at overvannshåndtering skal være tilstrekkelig for å unngå uønskede konsekvenser. Detaljert utforming av overvannshåndtering gjøres i forbindelse med byggesaken. Tiltaket vurderes samlet sett å gi en liten negativ konsekvens for naturverdier i området. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 35
Det vises til 11. Tiltak for å unngå skader er å benytte miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Eventuelle tiltak fremkommer i byggesaken. Planlagte tiltak vurderes ikke i vesentlig grad å være i konflikt med intensjonene i Naturmangfoldloven 8-12. Med bakgrunn i dette vurderes det ikke som nødvendig med restriksjoner eller særskilte tiltak i forhold til naturlig mangfold. Ingen konsekvens i forhold til naturmangfoldloven. 6.6 Forholdet til friluftsinteresser Området i Jøssingfjord er et populært område for friluftsliv. Planen styrker friluftsinteressene i området ved at det legges opp til etablering av ytterligere turstier, klatreløyper, hinderløyper m.m. i området. I tillegg etableres parkeringsplasser samt overnattingsmuligheter i den gamle arbeiderboligen. Positive konsekvenser i forhold til friluftsinteresser. 6.7 Trafikkforhold Plassering av avkjørsler langs fylkesveien til området er avklart med vegeier. Eksisterende avkjørsler benyttes med oppgraderes i henhold til gjeldende vegnormal. Det legges opp til parkering i nær tilknytning til museet, samt muligheter for busser å snu og sette av folk, for så å parkere i annet område. Dette skaper oversiktlig trafikksituasjon inne på området. I tillegg videreføres atkomsten gjennom området for trafikk til og fra industriområdet, men kjøreveien stenges for gjennomkjøring med bom. Parkering og rekreasjonsarealer er klart adskilt. Positive konsekvenser i forhold til trafikkløsninger. 6.8 Forholdet til universell utforming Det er ikke satt krav utover til enhver tid gjeldende bygningstekniske forskrift. Parkeringsareal SPP1 etableres med rullestolvennlig rampe for å sikre trinnfri atkomst mellom parkering og museum. Utover dette beholdes naturterreng i området i størst mulig grad slik at universelt utformet gangstier er vanskelig å gjennomføre. Lite konsekvens i forhold til universell utforming. 6.9 Risiko og sårbarhet Det vises til utført risiko og sårbarhetsanalyse, pkt. 7.3. Risiko og sårbarhet knyttet til planen er i hovedsak forurensning i grunn, støy, flom og ras. Ras Ras- og skredfare er håndtert i bestemmelsene 5.5. Sikringstiltak skal gjennomføres før det kan gis midlertidig brukstillatelse. Forholdet er utfyllende beskrevet i pkt. 7.3.1. Forurensning i grunnen Forholdet er ivaretatt i rekkefølgekrav til planen, 5.3. Ved mistanke om eller funn av forurensning i grunnen, skal det være utarbeidet en tiltaksplan før det kan gis tillatelse til 36
tiltak. Tiltaksplanen skal være godkjent av forurensningsmyndigheten, og tiltakene skal være gjennomført før tillatelse gis. Forholdet er utfyllende beskrevet i pkt. 7.3.2. Støy Støy er håndtert i bestemmelsen 2.5. Forholdet er utfyllende beskrevet i pkt. 7.3.3. Storulykkevirksomhet Storulykkevirksomhet er håndtert i bestemmelsen 4.5. Forholdet er utfyllende beskrevet i pkt. 7.3.4. 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse 7.1 Metode Analysen er basert på sjekkliste fra DSB (veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell og teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, men også hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. Forhold som er med i listen, men som ikke er til stede i planområdet eller i planen, er ikke vurdert og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede - Sannsynlig (3) kan skje av og til, periodisk hendelse - Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) - Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønsket hendelse er delt i: - Ubetydelig (1) ingen person eller miljøskade, systembrudd er uvesentlig - Mindre alvorlig (2) Få/små person eller miljøskader, systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes - Alvorlig (3) alvorlig (behandlingskrevende) person eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid - Svært alvorlig (4) personskade som medfører død eller varig mén, mange skadde, langvarige miljøskader, system settes varig ut av drift Samlet vurdering av risiko er vist i følgende risikomatrise: KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET 1 Ubetydelig 2 Mindre alvorlig 3 Alvorlig 4 Svært alvorlig 4 Svært sannsynlig 4 8 12 16 3 Sannsynlig 3 Grønn 6 Gul 9 Rød 12 2 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 1 Lite sannsynlig 1 2 3 4 - Hendelser i røde felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak er nødvendig. - Hendelser i gule felt indikerer tiltak vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko - Hendelser i grønne felt indikerer akseptabel risiko. 37
7.2 ROS-analyse for planforslaget Uønskede hendelser, konsekvenser og risikoreduserende tiltak er sammenfattet i tabellen under. (S = sannsynlighet, K = konsekvens, R = risiko) Nr. Uønsket Aktuelt S K R Kommentar Forslag til risikoreduserende tiltak hendelse JA NEI 1 NATURGITTE FORHOLD 1.1 Er området utsatt for snø- eller steinskred? 1.2 Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? 1.3 Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? 1.4 Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? x 3 3 9 Hele dalbunnen i Jøssingfjord er potensielt rasutsatt for steinsprang og snøskred. Det er utført en risikovurdering av ras for planområdet. Vurderingen er utført av foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse (NGI). Nødvendige sikringsarbeider skal gjennomføres i tråd med rapporten før ny bebyggelse kan oppføres. x 2 3 6 Området består i hovedsak av dypbergarten anortositt. I terrenget er det enkelte steinurer som kan indikere at det er gått mindre løsmasseskred/ steinsprang i området. Det er utført en rasfarevurdering. Se pkt. 1.1 over. x Jøssingfjorden grenser ikke direkte til planområdet. Området er i liten grad direkte påvirket av normal flo og fjære. Nytt vitenmuseum planlegges bygget på flomsikker høyde. x 2 2 4 Planområdet ligger i en dalbunn omkranset av steile fjellsider. Ved større regnskyll vil mindre vassdrag (bekker) kunne gå over sine bredder. Mest utsatt er området nord for gamle Forholdet er sikret i bestemmelsene 4.5 og 10.2. Ny bebyggelse og anlegg skal sikres for ras/skred fare før de kan tas i bruk. Se pkt. 1.1 over. - - Nye bygg oppføres på flomsikker høyde. 38
1.5 Er det radon i grunnen? 1.6 Ekstremvær/klima -utfordringer 1.7 Sårbar flora/fauna/fisk i området? kraftstasjonen og langs elve-/bekkeløpet vest i området. Det er ikke kjennskap til at eksisterende bygninger innenfor planområdet har fått vann i kjeller ved flomsituasjoner. x I henhold til Statens strålevern og NGUs arealinformasjon er det ingen radonforekomster i området. Ny bebyggelse har krav om tetting for radon gjennom byggeteknisk forskrift 13-5, slik at de faktiske konsekvensene er minimale. x 3 1 3 Forventede klimaendringer kan gi mer intense regnskyll som jordsmonnet ikke klarer absorbere. Store vannmengder kan samle seg på overflaten og finne nye veier. Det forventes en økning på 20 % i nedbør de neste 50-100 år. x Det er ikke påvist funn av sårbar flora, fauna eller fisk i området jf. arealinformasjon NGU. - Tiltak ift. radongass håndteres iht. gjeldende forskrifter (TEK10) i byggesaken. - Bygningsmessige tiltak skal være tilstrekkelige og iht. gjeldende krav for å møte en ekstremsituasjon. - Plan for overvannshåndtering vises i byggesaken. - 2 MILJØ 2.1 Forurensninger i grunnen x 3 2 6 Det er påvist forurenset grunn i området gjennom tidligere utførte geologiske undersøkelser. Forurensningen stammer fra tidligere smelteverksvirksomhet i området og ikke fra Titanias virksomhet i dag. Rapporten skisserer avbøtende tiltak. - Forholdet sikres i bestemmelsene: Før tillatelse til tiltak kan gis skal det ved funn eller mistanke om forurensning i grunnen være utarbeidet en tiltaksplan og tiltakene skal være gjennomført. 39
2.2 Støy x 3 2 6 Området er i hovedsak utsatt for støy fra utskipningsanlegget til Titania. Støyen er konsentrert til lasting og lossing av steinmasser i båt. Støyimpulsen er høyest når stein treffer tomt lasterom. Ny bebyggelse har krav til sikring mot støy gjennom byggeteknisk forskrift og retningslinje T-1442/2012. I forbindelse med områdeplanen for Titania er det utført støykartlegging som også omhandler støy for kulturminner og nytt vitenmuseum. Rapporten konkluderer med at planområdet i liten grad vil påvirkes av støy fra virksomhet regulert i tilliggende områdeplan. - Generell bestemmelse som sikrer hensyn til støy. 3 INFRASTRUKTUR 3.1 Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? 3.1.1 - hendelser på veg 3.1.2 - hendelser på jernbane x 1 3 3 Fylkesveien ligger høyere enn planområdet, avgrenset av lav fender/ mur. Lastebiler med farlig gods kan passere på fylkesveien. Konsekvensene av en ulykke i forbindelse med farlig gods kan være store. Ulykker knyttet til transport av farlig gods skjer hovedsakelig i forbindelse med omlasting eller utforkjørsler/velt. Grunnet topografi og vegstandard er det liten andel tungtransport med farlig gods på fylkesveien. x Ingen - Faren for ulykker i forbindelse med transport av farlig gods vurderes så lav at det ikke utløser spesielle tiltak i forbindelse med reguleringsplanen. 40
3.1.3 - hendelser på x Ingen sjø/vann/elv 3.1.4 - hendelser i luften x Ingen 3.2 Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? 3.2.1 -utslipp av giftige gasser/væsker eller eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/væsker x 2 4 8 Det er storulykkevirksomhet, herunder LNG-anlegg innenfor planområdet. Se utfyllende beskrivelse i kap. 4.2.3. Håndtering av risikofylt virksomhet/gods må følge forskrifter og lovverk som avbøter risiko. Storulykker omfattes av egen forskrift: Storulykkeforskriften. Gasslekkasje kan gi behov for evakuering. Beredskapsplan med bl.a. overvåknings- og varslingsrutiner. Sikringssone rundt anlegget vises i plankart som hensynssone H350 med tilhørende bestemmelse 3.3 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: -elektrisitet x Ingen (kraftlinjer) -teletjenester x Ingen -vannforsyning x Ingen -renovasjon/ x Ingen spillvann 3.4 Påvirkes området av magnetiske felt fra el.linjer? x Ingen - 3.5 Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: 3.5.1 -til skole/ x Ingen. - barnehage og nærmiljøanlegg? 3.5.2 -til busstopp/ kollektive forbindelser? x Ingen. 3.6 Brannberedskap 3.6.1 -spesielt farlige anlegg i området? x Området grenser til Titanias industriområde med utskipningsanlegget. Anlegget (herunder den nye kraftstasjonen) driftes 41
3.6.2 -har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk)? 3.6.3 -har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? 4 TIDLIGERE BRUK 4.1 Er området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomheter? F.eks gruver, militære anlegg, industri 5 OMGIVELSER 5.1 Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 5.2 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 6 ULOVLIGE VIRKSOMHETER 6.1 Sabotasje og terrorhandlinger x x i forhold til interne rutiner og regler med hensyn på sikkerhet. Tilkobles vannforsyningsanlegg med tilfredsstillende trykk. Området har atkomst fra fylkesveien både fra Egersund/Hauge og fra Flekkefjord. x 3 2 6 Deler av området har forurenset grunn fra tidligere smelteverksvirksomhet i området. Geologisk vurdering av grunnen i området skisserer avbøtende tiltak. Se også pkt. 2.1 over. x Ingen. - x 1 3 3 Området er rammet inn av steile fjellvegger. Dette er karakteristisk for Jøssingfjord og mange som ferdes i området er der nettopp pga. den spennende naturen. Det er etablert klatreløyper, turløper og lignende for å til en viss grad kunne kontrollere ferdselen i området. x Tiltaket er ikke et potensielt sabotasje- /terrormål. - - - Før tillatelse til tiltak kan gis skal det ved funn eller mistanke om forurensning i grunnen være utarbeidet en tiltaksplan og tiltakene skal være gjennomført. Forholdet sikres i bestemmelsene. - Opplyse om fare på skilt. - 42
7.3 Risikoanalyse 7.3.1 Utsatt for snø- og steinskred (pkt. 1.1) Potensielt rasutsatte områder i henhold til utført rasrapport (20130061-01-R) er lagt inn i plankartet som hensynssone ras- og skredfare. Rapporten konkluderer med følgende: «Store deler av planområdet er etter vår vurdert trygge for skred med samlet årlig sannsynlighet på 1/5000 eller høyere. Langs den nordvestlige kanten av planområdet er det kun en smal stripe langs elvebredden som kan være utsatt for snøskred med en årlig sannsynlighet mellom 1/1000 og 1/5000. Derimot er nesten hele lengden av den sørøstlige kanten utsatt for snøskred og stedvis også steinsprang. Ved grensen av arealene for industrivirksomhet (her: råstoffutvinning) og for fritids- og turistformål (her: museum) finnes det en skredbane der snøskred med årlig sannsynlighet på 1/1000 når over hele dalbunnen, og en lignede situasjon finnes i den sørlige delen av industriarealet. Forholdene er ugunstige for sikringstiltak: Fjellsidene i sørøst er bratte helt ned til dalbunnen, og det er lite plass i dalbunnen. Dersom det er ønskelig å sikre deler av arealet, ser den mest hensiktsmessige løsningen ut til å være en kombinasjon av snøskrednett som også er effektiv mot stein med en energi opp til 1-2 MJ i to strekninger over RV44 (nå FV44), og en voll på 6-7 meter og en lengde på ca. 220 meter (280 meter dersom kombinert med sikringstiltak for arealet for fritids- og turistformål (her: museum)).» Avbøtende tiltak Det anbefales i rapporten at dersom sikringstiltak skal iverksettes, bør det uføres en mer detaljert utredning og planlegging som er basert på klart definerte sikringsformål. Avbøtende tiltak er fangnett for snøskred og fangvoll i dalbunnen, se figur 16 under. Figur 16: Avbøtende tiltak rasfare. Kart som viser omtrentlige plasseringer av mulige sikringstiltak for ras og skred. Kilde: Rasrapport 20130061-01-R, NGI Rasutsatte områder er vist i plankartet med faresone ras- og skredfare med tilhørende bestemmelser. 43
7.3.2 Forurensning i grunnen (Pkt 2.1) Det er funnet tungmetallforekomster på den nedlagte smelteverkstomta ved Helleren. De forurensede massene er resultat av tidligere smelteverksdrift, og ikke dagens virksomhet i området. Forurensningen er særlig knyttet til høye verdier av bly, arsen, kobber, sink og kadmium. Det ble foretatt en undersøkelse av grunnen i det nedre deponiområdet høsten 2012. Området er delt inn i 3 enheter; Øvre deponiområde, Nedre deponiområde og Skogen. Planområdet omfattes i hovedsak av øvre deponiområde og skogen. Se figur 17. Det øvre deponiområdet omfatter et areal på omtrent 5 900 m 2. De forurensede massene er for det meste lokalisert rundt det tidligere smelteverket som en flat og relativt grunn fylling. Bekken avgrenser fyllingen, men det er funnet noe forurenset masse også på andre siden av bekken. Figur 17: Kart som viser inndeling i områder. Kilde: Revidert tiltaksplan for Helleren Jøssingfjord, 29.07.13 Figur 18: Tiltaksplan. Kilde: Revidert tiltaksplan for Helleren Jøssingfjord, 29.07.13 Avbøtende tiltak Alle deporterte masser over grunnfjell eller opprinnelig jordflate fjernes. Området vil etterfylles med rene masser, inkludert ren sprengstein. I skogen utenfor industriområdet viser jordprøver tiltaksklasse III. Dette skyldes trolig støvutslipp fra tidligere smelteverksdrift, og er ikke et resultat av landdeponering. Ikke nødvendig å utføre avbøtende tiltak. 44
7.3.3. Støy (pkt. 2.2) Planområdet er utsatt for støy fra anlegget til Titania i Jøssingfjord. I forbindelse med områdeplanen for Titania er det utført flere støyutredninger basert på ulike plasseringer av nytt kaianlegg. Resultatene fra de ulike rapportene har påvirket plasseringen av nytt kaianlegg i Jøssingfjord. Nytt kaianlegg inngår i detaljplanen. Følgende legges til grunn for støyvurderingen: - Verken støy fra utlasting via beltebånd eller støy fra knuseanlegg er impulslydpreget etter definisjon i T-1442. Årsmidlet utendørs støy skal ikke overskride Lde = 55 db ekker Lnight = 45 db. - Ved Helleren-husene og Vitenmuseet bør anbefalt støygrense for byparker legges til grunn for vurdering av støy. Støy på natt vurderes som ikke relevant. Lde bør ligge ned mot 55 db og aller helst under. - Eksisterende boliger på Holmen er i liten grad utsatt for støy fra eksisterende kaianlegg. Dagens lasting av båter ved tørkeanlegget er vurdert å ligge 7-9 db under nedre grense for gul sone på natt ved boligene på Holmen. - Tomt for nytt vitenmuseum og Helleren-husene er i dag i begrenset grad utsatt for støy. Årsaker er avstand til eksisterende kaianlegg, samt at det er lite virksomhet i BN-områdene i dag. Støy er beregnet ut fra tre ulike alternativer; - 0-alternativ dagens situasjon med eksisterende kaianlegg, lasting av en båt. - alternativ 1 nytt kaianlegg i detaljplanen, lasting av en båt - alternativ 2 nytt kaianlegg i detaljplanen, lasting av to båter 0-alternativ Utskipningsanlegget er plassert på vestsiden innerst i fjorden. I tilknytning til dette er det et finknuseanlegg, samt kjøring av hjullaster. Steinmasser fraktes i beltetunnel fra Tellenes Øst til Helleren industriområde. Mellom pukkverk og båt fraktes også massene på beltebånd. Støy fra slikt bånd er ikke medtatt da den vurderes å være lav. Håndtering av masse med hjullaster og lasting av dumper vil gi betydelig flere støyhendelser. Figur 19: Støysonekart for 0-alternativ. Illustrasjon til venstre viser støysituasjon på dag, illustrasjon til høyre viser støysituasjon på natt. Kilde: sinus rapport 564500-0-R02 45
Alternativ 1 og alternativ 3 Begge alternativene viser kailøsning innerst i fjorden. Steinmasser fra Tellenes Øst fraktes på beltebånd/beltetunnel til utskipningsanlegget. Lasting av båt består i hovedsak av 2 støykilder; selve lastingen og dur fra hjelpemotor i langliggende båt. Støy fra beltebånd er ikke medtatt da denne støyen vurderes å være lav sammenlignet med de andre støykildene. Figur 20: Støysonekart for alternativ 1. Illustrasjon til venstre viser støysituasjon på dag, illustrasjon til høyre viser støysituasjon på natt. Kilde: Sinus rapport 10564500-0-R05.DOC Figur 21: Støysonekart for alternativ 2. Vedlegg 2a viser støysituasjon dag, 2b viser støysitausjon natt. Kilde: Sinus rapport 10564500-0-R05.DOC 46