Fagmøter 10-13 november Gjødsel med nogo attåt Folkemøte i Susendal

Vefsna Forsøksring Ring nytt Nr 4/2008 Oktober ******************************************************** Innhold: Fagmøter 10-13 november Gjødsel med nogo attåt Folkemøte i Susendal o Professor Reidar Almås, Bygdeforsking, kommer kommer du? Gjødselplan 2009 Skjema vedlagt bak => RETURFRIST 25.11.08 For til salgs Om melkekvoter Skjøtselbok på nett Landbruksplast Info fra SHMIL Endringer i gjødselsortimentet Hundekjeks i Hattfjelldal ønsker innspill Lagring av potet Datakurs for nybegynnere Ha en fortsatt god høst! *************************************************************************** Til Hovedkontor, Trofors Avdelingskontor Brønnøy Postadresse Vefsna Forsøksring 8680 TROFORS Vefsna Forsøksring Gårdsøyvn 5 8900 BRØNNØYSUND Telefon 75 18 12 73 Mob. Atle: 93 26 19 10 75 02 00 55 Mob. Knut: 95 13 25 54 Faks 75 18 12 56 Mob. Kolbjørn: 48 04 99 46 75 02 09 17 Styret E-postadresser ansatte Pål Ove Wika: Grane 75182434 Kolbjørn: vefsna@lfr.no Jo Sjåvik: Hattfjelldal 75184080 Atle: atle.horn@lfr.no Eiliv Remmen: Vefsn 75189203 Knut: knut.alsaker@lfr.no Hjemmeside: http://nordland.lfr.no e-post: vefsna@lfr.no

Fagmøter 10-13 november - Gjødsel med nogo attåt Våre medlemmer inviteres til fagmøter. Tidspunkt og faglig innhold følger nedenfor. Kommune Dato Kl Sted Hattfjelldal Ma 10.11.08 12.00 14.30 Hattfjelldal hotell Grane Ma 10.11.08 19.00 21.30 Kommunestyresalen Vefsn Ti 11.11.08 12.00 14.30 Peisestua Landbruksskolen Vefsn Etter nærmere avtale Hundåla Sømna Ti 11.11.08 19.00 21.30 Sømna Kro og Gjestegård Bindal On 12.11.08 12.00 14.30 Rådhuset, kommunestyresalen Brønnøysund On 12.11.08 19.00 21.30 Felleskjøpet i Brønnøysund - kantinen Vega To 13.11.08 11.45 14.15 Folkets hus Vevelstad To 13.11.08 19.30 21.15 Allbrukshuset, biblioteksalen Faglig innhold ( Med forbehold om justeringer ) : Gjødseltema Når skal gjødsla kjøpes inn? Riktig gjødselstyrke nitrogennivå under ulike forhold spesifikk tilpasning Husdyrgjødsel o Alternative betraktninger Innhold Bruksområder o Teknisk utstyr Nye gjødseltyper og hva så? Innstilling av kunstgjødselspredere Kløver - et aktuelt bidrag i nitrogenforsyningen Annen tilrettelegging for optimal plantevekst o Redusert pakking sikre god jordstruktur o Drenering - grøfting o Kalking Sortsvalg - grasvekster Nyskapende bygder - ildsjeler Her vil en formidle resultater fra et treårig nord-norsk forskningsprogram som har hatt fokus på hvilke forhold som fremmer positive og nyskapende aktiviteter og utviklingstrekk i bygdene. I en tid med større utfordringer hva angår sysselsetting og annen aktivitet så ønsker en å formidle resultat og inspirere våre medlemmer på dette området. Diskusjon samtale. Fusjonsdrøftinger Forsøksringene på Helgeland Det vil bli gitt ei oppsummering om hva som har skjedd siden januar/ februar 2008 og fram til i dag. Videre gis det ei orientering om hvilke prosesser som ligger foran oss i det neste halvåret. I forbindelse med denne gjennomgangen så vil våre medlemmer bli invitert til å fremme ønsker / strategier vedrørende forsøksringens framtidige tjenester og strategiske valg. Folkemøte i Susendal Du/dere er hjertelig velkommen til folkemøte på Samfunnshuset i Susendal, mandag 3.november kl 19.00 22.00. Møtet er et av de siste møtene i tilknytning til det treårige bygdeutviklingsprosjektet Nye Muligheter Susendal (NMS). Her har Vefsna Forsøksring vært inne med prosjektledelse. Møtet er et fellesmøte mellom prosjektet NMS og Vefsna Forsøksring. For nærmere info om NMS viser en til www.susendal.no

Program for folkemøtet er: Foredrag ved professor Reidar Almås, Bygdeforskning: DEN NYE BYGDA DET MULTIFUNKSJONELLE LANDBRUKET Diskusjon og samtale om utviklingen i Susendal og i de indre bygder i lys av disse perspektiv. Kulturinnslag tradisjonsmusikk fra Susendal Servering av lokalprodusert mat Avduking av Susendalslogoen Vel møtt! Gjødselplan 2009 Vinteren er i anmarsj, og det er på tide å se fremover mot et nytt spennende år. Hos forsøksringen er vintermånedene synonymt med gjødselplanlegging, og vi ber derfor om å få inn bestillinger på ny gjødselplan. Normalt vil alle som bestiller gjødselplan få denne tilsendt i løpet av vinteren, men vi garanterer ikke at det vil bli tid til seint bestilte planer. I år har vi satt en garantifrist for bestilling 25. november. Gjødselplanen kan bestilles over telefon, eller ved å sende inn det vedlagte skjemaet i utfylt stand. En god del av dere fikk også tilsendt skjemaet Skiftenotering sammen med forrige gjødselplan. Returnering av dette skjemaet i utfylt stand er også å regne som gjødselplanbestilling. Med stigende gjødselpriser og nye gjødselsorter er det ekstra viktig med en god skiftevis vurdering av gjødselbehovet på din gård. For at vi skal kunne sette opp en god gjødselplan, ber vi dere om å være nøye med utfyllingen av skjemaet. Mengde husdyrgjødsel, og forventet avling er viktige faktorer for gjødselbehovet. En god og tett eng har større gjødslingsbehov enn ei ugrasfull eng med dårlig kalktilstand. Dersom vi skal ta en vurdering av disse faktorene, må vi ha disse opplysningene. Skulle det være for liten plass på vedlagte skjema så kan man fylle ut resterende på separat ark. Skjema kan også lastes ned fra vår hjemmeside, se http://nordland.lfr.no. - under Vefsna Forsøksringene i Nordland. Nedlastet skjema kan utfylles og returneres pr mail. Medlemmer i Brønnøy, Sømna, Bindal, Vevelstad og Vega bestiller sin gjødselplan hos Knut Alsaker ved kontoret i Brønnøysund. Medlemmer i Grane, Vefsn og Hattfjelldal bestiller ved kontoret på Trofors. Adresser og telefonnummer finner dere på fremsiden av dette medlemsskrivet. For til salgs Følgende er registrert Navn Adresse Tlf Mengde - Kvalitet Tore Skundberg Susendal 8690 HATTFJELLDAL 47 85 80 61 70 rundballer. 2 slått. Orkelpresset. Delvis tilsatt ensileringsmiddel. Mathias Sjåvik Åkervik, 8690 HATTFJELLDAL 91 52 61 10 170 rundballer av god kvalitet. Tilsatt ensileringsmidler. Jan Ketil Abelsen Marka, 8658 MOSJØEN 48 11 26 20 350 rundballer av god kvalitet. Tilsatt ensileringsmidler Trine Holmen Eiterådal - MOSJØEN 99 62 35 15 160 rundballer fra 1. slått. Ikke tilsatt ensileringsmiddel

Om melkekvoter Leie av melkekvoter kan bli en mulighet Etter siste jordbruksforhandlinger ble det enighet mellom partene om å tillate utleie av melkekvoter. Før ordningen kan starte opp må forskrift om kvoteordningen for melk endres og endringene er nå ute på høring. Det er målsetting om at forskriften skal endres fra 1.1.2009. Søknadsfristen for å søke om utleie av kvote er satt til 15.01.2009. Det er åpnet for at de som vil leie ut melkekvoten kan søke elektronisk til Statens Landbruksforvaltning allerede nå. Leieavtaler som inngås innen fristen skal kunne få virkning fra kvoteåret som starter 01.03.2009. Følgende krav ved utleie av melkekvote ligger inne som forslag: Den som ønsker å leie melkekvote må være eier av landbrukseiendom med melkekvote. Det er utleier som skal søke Statens landbruksforvaltning om godkjennelse av leieforholdet. Leieavtalen må ha en varighet på minimum 5 år. Det kan leies melkekvote opp til kvotetaket på 400 000 liter. For å kunne leie ut melkekvoten må den være aktiv, dvs at det må ha vært sammenhengende melkeproduksjon på gården i 2 av de siste 3 årene. Kvoten kan deles opp og leies ut til flere. Minimumsgrense for utleie settes til 10 000 liter til hver leietaker. Det vil ikke være prisregulering av leieavtalene. Prisen vil kun være et forhold mellom utleier og leietaker. Melkekvoter til nye bruk Det blir nå mulig å starte ny melkeproduksjon for gårdbrukere som i dag ikke har melkekvote. Frist for å søke om ny melkekvote er 1. desember 2008. Nyrekruttering Det etableres nå ei ny ordning som gjør det mulig å søke om melkekvote for gårdbrukere som i dag ikke har melkekvote. Søkere som innvilges kvote kan få kjøpe inntil 150 000 liter og må betale kr 3,50 pr liter. Ordningen gjelder kun kumelk, og det er satt av 5 millioner liter til fordeling for hele landet. Hvem kan søke? Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men i prioriteringen av søknader skal det legges vekt på følgende: At etableringa bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer At investeringene sikrer langsiktig økonomisk drivverdige enheter Tidsperiode fra det eventuelt skjedde et salg av melkekvote fra eiendommen At eieren av landbrukseiendommen er under 35 år At landbrukseiendommen ligger i et næringssvakt område At landbrukseiendommen ligger i et rovdyrutsatt område Fylkesmannen og Innovasjon Norge prioriterer Fylkesmannen skal vurdere søknadene i forhold til søkeres alder og om eiendommen ligger i et næringssvakt eller rovdyrutsatt område. Innovasjon Norge skal foreta ei vurdering av de økonomiske forhold i søknaden. Fylkesmannen og Innovasjon Norge skal i fellesskap lage ei prioritert liste over søkerne, som sendes til SLF innen 1. mars 2009.

Statens Landbruksforvaltning (SLF) avgjør Det er SLF som fatter vedtak om hvem som skal få tilbud om å kjøpe melkekvote. Søknad om melkekvote sendes til Statens Landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep, 0033 OSLO Skjøtselbok på nett En del av våre medlemmer er ivrige og målbevisste i sitt arbeide for å stelle og fremme et levende og vakkert kulturlandskap. I den anledning vil vi nevne at ei viktig lærebok Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle kulturmarker, utgitt av Landbruksforlaget nå også ligger fritt tilgjengelig på nett. Du finner denne ved å gå inn på nettstedet www.dirnat.no Se under Publikasjoner Sortert etter type Annet Skjøtselboka. En link helt fram er følgende:. http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500034662&language=0 Landbruksplast Info fra SHMIL I første halvdel av november vil alle bønder i Vefsna Forsøksring sitt område, med unntak av Bindal, få informasjon i posten fra SHMIL. Dette er informasjon om hvordan landbruksplasten skal sorteres for å kunne leveres vederlagsfritt på SHMILs anlegg. Konvolutten er merket med Viktig informasjon fra SHMIL og inneholder en plakat som kan henges opp i fjøs eller låve der landbruksplasten håndteres. Viktige sorteringskrav: 1. Plastfolie fra rundballer og solfangerfolie ristes ren for produktrester og leveres løst. Ta bort nett og tau. 2. PP-sekker fra stor-sekk og lignende. Bruk èn til å pakke de andre i. 3. Tomme kanner fra ensileringsvæske leveres tørre uten kork adskilt fra øvrig landbruksplast. 4. Tau, nett, hylser og lignende leveres som restavfall mot avgift. Endringer i gjødselsortimentet Gjødselnormene for fosfor til gras og korn er tidligere blitt endret. Nå følger Yara etter og tilpasser sitt gjødselsortiment til de nye fosfornormene. I gjødselsortimentet 2008/2009 er det 6 endringer, men de mest brukte gjødselslagene i vårt område beholdes. Fullgjødsel 18-3-15, Fullgjødsel 22-2-12 og Fullgjødsel 25-2-6 videreføres slik det er i dag, mens de fosforrike Fullgjødselslagene endres. Samtidig som enkelte Fullgjødselslag endres, så tas Svovel-Kalksalpeter og Råfosfat ut av sortimentet. Ta kontakt med forsøksringen om du er i tvil om hvilke gjødseltyper du skal kjøpe inn. Gjødselslag ut Erstattes av Fullgjødsel 21-4-10 Fullgjødsel 22-3-10 Fullgjødsel 17-5-13 Fullgjødsel 19-4-12 Fullgjødsel 11-5-18 Fullgjødsel 12-4-18 OPTI-NK 22-0-11 OPTI-NK 25-0-9 Svovel-Kalksalpeter Ingen erstatning Råfosfat Ingen erstatning

Hundekjeks i Hattfjelldal ønsker innspill Hundekjeks er blitt et vanlig syn langs veikanter og åkerkanter også i Hattfjelldal. Den sprer seg sakte, men sikkert, og forringer det ellers flotte kulturlandskapet i kommunen. Hattfjelldal Bonde- og Småbrukarlag har tatt initiativ til en dialog mellom faglagene, kommune, Statens vegvesen og forsøksringen, for å se om det er mulig å få til en felles kamp mot hundekjeksen. Hundekjeks spres både med frø og røtter, der en sen kantslått stimulerer til skuddanning rundt rothalsen og gir ytterligere formering. Statens vegvesen har for sin del sagt seg villig til å se på tidspunkt for kantslått, men ønsker nærmere spesifisering hvor hundekjeksen er et problem. I den anledning så ber vi om innspill. Ta derfor kontakt med forsøksringen om du har mye hundekjeks i ditt område, eller du kjenner til områder med mye hundekjeks i Hattfjelldal kommune. Lagring av potet Vekstsesongen 2008 er over og forhåpentligvis har alle fått sine poteter i hus. De som startet potetopptakingen i starten av september hadde gode opptaksforhold. Seinere, etter midten av september, ble opptaksforholdene mer ustabile. Det har denne sesongen vært en del tørråte å se i åkrene. Enkelte har hatt mye tørråte og noen har fått smitte av tørråte på knollene. Dette er uheldig og vil kunne medføre at potetene kun egner seg som fôrpotet. Man skal ikke gamble med omsetting av tvilsom kvalitet på potetene, det vil gi dårlig rykte og kunne gi vanskeligheter med å selge potetene til neste år. De fleste av dere er avhengig av å lagre en del av produktene utover vinteren. Tapene vil kunne bli store hvis kvaliteten som legges inn på lager ikke er god og potetene ikke lagres på riktig måte. man ikke passer på. Potet er levende produkter og må lagres på riktig måte for å bevare kvaliteten lengst mulig. Tap på lager skyldes i hovedsak råtning, ånding og groing. Tapene varierer mye mellom ulike produsenter avhengig av lagringsforhold og kvalitet på produktene. 10-15 % tap er ikke uvanlig og 100% tap kan også forekomme hvis Lagring av potet er aktuelt av flere grunner. Produksjonen kan være større enn det markedet klarer å ta unna i løpet av høstetida, eller man har kanskje et ønske om å forsyne markedet man har med produkter over en lengre periode. Lagringsklima Ved å regulere temperatur og luftfuktighet skaffer vi potetene optimale lagringsforhold ved at vi begrenser groing, ånding og utvikling av sykdommer. Det er disse faktorene som er årsak til de største tapene under lagring. Sirkulasjon av lufta er også nødvendig for å gi en jevn temperatur rundt produktene og hindre kondens. Kvaliteten av det produktet som kommer ut fra lageret blir ikke bedre enn det produktet som legges inn på lageret. Det må derfor sørges for at det kun er produkter med god kvalitet man tar sikte på å lagre lengst mulig.

Sykdommer representerer som regel det største tapet på lager. Ved lave temperaturer utvikler sykdommene seg sakte, men de vil øke i styrke etter hvert under lagringa. Ved kort lagring vil tap som følge av sykdommer bli mindre enn ved lang lagring. Lav temperatur reduserer også tap som følge av groing og ånding fordi utviklinga i planten går seinere. Det medfører at vekttapet blir mindre og kvaliteten bedre. Riktig lagringstemperatur for matpotet er 4 O C. Luftfuktigheten skal være så høy som mulig uten at det blir kondens på potetene. Kondens på potetene gir bedre forhold for utviklinga av sykdommer. En RH på 90-95% er vanlig. For å få til en så høy luftfuktighet er det som regel nødvendig å ha vann utover gulvet Lav temperatur utsetter groinga av potetene og kvaliteten bevares lengre. De fleste sortene vil ikke gro på 8-10 uker uansett temperatur. Etter den tid er det sortsforskjeller i forhold til hvor lett de gror. Lagringsevnen varierer mellom de ulike sortene og seine potetsorter som for eksempel Pimpernell har gode lagringsevner sammenlignet med tidligere sorter som for eksempel Troll. Men ulike faktorer som modenhet, mekaniske skader og sykdommer har stor betydning for lagringsevnen. Ånding fra potetene blir også mindre ved lav temperatur og vekttapet blir således mindre. Poteten blir lett skadd ved sortering når temperaturen er under 8 O C. Derfor bør potetene oppvarmes til ca 10 O C før sortering. På den måten reduseres faren for mekaniske skader. Når poteter tas ut fra et kaldt lager for å bli sortert er det viktig at oppvarmingen skjer på en slik måte at det ikke blir kondens på potetene. Når kalde ting kommer inn i et varmt rom blir det kondens eller dugg på dette. Lykke til med lagringen. Datakurs for nybegynnere Stadig mer informasjon går gjennom internett, og datamaskinen er blitt et viktig arbeidsredskap på mange gårder. En god del tjenester som f.eks. banktjenester er lavere priset om nettbank benyttes. Dessverre er ikke alle like fortrolig med bruk av datamaskinen, og går glipp av de fordelene dette medfører. Forsøksringen har tidligere holdt 7 datakurs for nybegynnere. Tilbakemeldingene fra kursene har vært svært positive. I vinter vil vi forsøke å få til datakurs i Vevelstad og på Vega, men ta gjerne kontakt om du ønsker datakurs i ditt nærområde. Kursene er av 12 timers varighet, og vil omfatte følgende emner: Windows Internett E-post Tekstbehandling Dersom vi får 6 eller flere deltakere vil kursene bli arrangert i løpet av februar. Vi planlegger et intensivt kursopplegg enten over 4 kvelder a 3 timer, eller som 2-3 samlinger på dagtid. Ønsker du å delta på datakurs, ta kontakt pr e-post eller telefon. Dette er en særlig oppfordring for personer bosatt på Vega og eller Vevelstad til å melde sin interesse. For at vi skal kunne gjennomføre kurset, må vi ha 6 eller flere deltakere. Gi beskjed innen utgangen av året om du er interessert. Kursansvarlig er Atle Horn. Kursavgiften vil være 800,-.(Differensieres ift familierabatt medlemskap i forsøksringen ) NB! Dersom vi får brukbar respons ( minst 6 interessenter) på dette tilbudet så vil vi sende ut endelig informasjon seinere som masseinformasjon i de aktuelle kommuner.

Skifte Nr. Vefsna forsøksring Siste frist for retur: 25.november Skifte navn Areal Dekar Ingen endring (sett kryss) Vekst dyrka 2008 Antall Forventet Husdyrgjødsel 2009 høstinger avling Tonn pr. dekar Planlagt vekst Etter 2009 2009 2009 Vår slått Høst Navn: Mobiltelefonnr.: e-post adresse: Ønsker du plan utsendt på e-post? Om utfylling: Vend arket!!

Om utfylling av skjemaet: Skiftenummer må skrives opp. Skiftenavn og areal: skrives opp dersom der er foretatt endringer. Nye skifter må noteres med navn og areal. Legg ved kartskisser som viser nye skifter. Feil ved tidligere registreringer av navn eller areal rettes. Deling av et skifte: Skriv inn tidligere skiftenummer og navn så mange ganger at delingen angir de vekster du har planlagt, samt korrekt totalareal. Ingen endring: Sett kyss om det er samme vekst, antall høstinger, forventet avling og bruk av husdyrgjødsel som i fjor. Vekst dyrka/planlagt vekst:. Bruk betegnelser som eng, flerårig raigras, gjenlegg (nyinnsåing) med eller uten dekkvekst, grønnfôr, beite, potet (tidlig/sein sort). Antall høstinger Bruk tall for antall slåtter, og b for beite. Beite noteres når det gjødsles til beiteavling. Eksempler 1 slått: 1 1 slått + beite: 1+b 2 slåtter: 2 1 slått + høstgjenlegg: 1+gj Beite 1 gjødsling: b Beite 2 gjødslinger: b+b Forventet avling noteres enten som kg tørrstoff pr. dekar, antall f.e, eller som stor, middels eller liten avling for hvert skifte. Husdyrgjødsel, storfe: LAGER: tonn/m 3. Blaut, Fast, Talle, Gylle «sau : tonn/m 3. Blaut, Fast, Talle, Gylle «gris : tonn/m 3. Blaut, Fast, Talle, Gylle Handelsgjødsel på lager: TYPE MENGDE - kg