Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene oss? Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune Foto: Tor Punsvik
GPS-dataene - GPS-merka villrein siden 2006-2007 i heiområdene rundt Setesdalen - NINA har som kjent gjennomført merkingen i flere prosjekt - To omganger i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene og en periode på Setesdal Austhei. - Dyrene logges med en posisjon hver 3. time - (I avgrensa områder hyppigere logging) - Skjev fordeling mellom bukk og simle færre bukker. - Bukker benytter randsone i større grad en simler - Merka simler vil representere større flokker spesielt i vinterhalvåret - Simler mest sårbare Ingen registreringer betyr ikke nødvendigvis at et områder ikke brukes av villrein Kjent at villrein har syklisk områdebruk Bestandsstørrelse Bukker
Registreringer i Setesdal Vesthei Registreringer i Setesdal Austhei
Overordna tilnærming på analyser av data NINA har laget forskningsbaserte rapporter vi har sett på overordna sammenhenger Tolkninger er blitt prøvd mot forskningsmiljøet
Hva får vi ut av GPS-registreringene? Det viktigste hvor er (de merka) dyrene og når er de der Områdebruk og trekkmønstre Gjennom året Utvalgte tidspunkt Kombinere med annen kjent informasjon Arealtyper Veger, stier, løyper, hytter (Snø og andre værforhold)
Bruk av GPS-data i Adaptiv løypeforvaltning Hensikten med prosjektet er å se på mulig handlingsrom for videre utvikling (av løypenett) i Bykle kommune, uten at det går på bekostning av villreinen Er med i delprosjekt 4 i Verdiskapingsprosjektet «Kunnskapsformidling om villrein og villreinfjell», Delprosjekt 4 - Sti- og løypeplan - adaptiv løypeforvaltning
Oversikt - tetthet av villrein periodefordelt Rutenett, 500X500 meter Koble mot GPS-punkt Utvalg på måned, alle år
Villreintrekk GPS punkt måned for måned alle år (2007 2017) Migrasjon gjennom året med utgangspunkt i alle tilgjengelige data fordelt på måned Villreinen har tydelig årstidsmigrasjon
Adaptiv løypeforvaltning Dyrene forsvinner fra nordområdene på våren og trekker sydover. Åpne løype i nord? Må da kunne trekke sydover Når starter trekket? Hvilke konsekvenser får en tidligere trekkaktivitet? Spesielt fokus på løyper ved Galteflotti og Berdalen
Vårtrekk Mars Galteflotti Registreringer i løpet av hele mars alle år Vises sammen med løypetrase for HovdenTour
April Registreringer i løpet av hele april alle år Stadig færre dyr i området utover våren
Berdalen - Januar Vurdering av mulig trasé for nye løyper
Februar - Berdalen
Mars - Berdalen
April - Berdalen Etter å ha vurdert kartene ble den indre traseen forkastet ytre trase fremdeles med i prosjektet Utfordringer knyttet til Berdalen som flaskehals
Stiplet trase med videre i prosjektet
Hvor er villreinen i løpet av vinteren? Som vist tidligere Villreinen migrerer når starter trekket? Data er videre analysert i Excel for å si noe nærmere om vanlige tidspunkt for oppstart av vårtrekk sydover %-vis andel av dyra i nord 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 01.12 100 100 100 100 100 100 50 15.12 100 100 100 100 100 100 100 30.12 100 100 67 100 100 50 16 15.01 100 100 100 100 100 50 100 30.01 100 100 67 100 100 100 100 15.02 100 40 67 100 100 75 100 28.02 100 100 33 100 100 25 100 15.03 90 80 23 100 0 0 38 30.03 17 0 0 100 0 0 100 15.04 68 0 0 0 0 0 50 30.04 0 0 0 0 0 0 0 %-vis fordeling nord/sør for utvalgte tidspunkt
Topografi er også en begrensning Ved Berdalen så passerer villreinen på vårtrekk gjennom En smal korridor med ca. 4 km bredde, der hovedtyngden (2/3) passerer i en 1500 meter smal korridor. Viktig at det ikke kommer nye hindringer her.
Annen bruk av GPS-data Detaljert innhenting av informasjon i fokusområder for en bedre dokumentasjon av adferd inn mot kjente barrierer Fokusområde Bjørnevatn 15 minutters intervaller Aktuelt ved Berdalen
Bariereeffekt Veger, stier og skiløyper med en viss trafikk gir barriereeffekter for villrein - Kan analyseres ved hjelp av GPS-data - Avbrutte fremstøt på detaljerte GPS-data (NINA) - Avstand bevegelse over gitt tid
Hvor langt beveger villreinen seg på 3 timer? Antakelse: Når villreinen krysser barrierer/ områder de ikke er komfortable med å krysse, vil de bevege seg lenger en når de går igjennom andre områder. 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Bjørnevatn 1 2 3 4 5 6 7 500 0
GPS-registreringer og Heiplanen
Endret adferd på grunn av menneskelig aktivitet? Effekter av skiløyper Forekomst av villrein innenfor soner rundt skiløyper Tetthet av reinsdyr ved ønska løypetraseer Tatt ut GPS-registreringer rundt vinterferieuker Tre perioder; før, under og etter vinterferie Se på forskjell i dyrenes bevegelse i de forskjellige periodene 2011
Vinterferie Vinterferiene for Agder kan vi påvise effekter av økt menneskelig ferdsel?
Vandringsadferd rundt vinterferien 2008 i Setesdal Austhei 6 GPS-merka dyr 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1 2 3 4 5 6 Meter_2ufv_2008 Meter_vf_2008 Meter_2uevf_2008
Men: samla vandringsadferd vinterferie alle år ikke samme resultat 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2 uker før vinterferie 2 uker etter
Antall meter forflytning rundt vinterferie for alle dyr, Aust- og Vestheia 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 600000 450000 400000 500000 350000 400000 300000 250000 300000 200000 200000 150000 100000 100000 50000 0 2008 250000 2009 500000 450000 200000 400000 350000 150000 300000 250000 100000 200000 150000 50000 100000 50000 0 0 0 0 0 0 0 2uf 2uf vf 2uf vf 2ue2uf vf 2ue 2uf vf 2ue2uf vf 2ue2uf vf 2uf 2ue vf 2ue vf 2ue 2ue 2uf vf 2ue 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 300000 200000 350000 250 000 180000 250000 300000 160000 200 000 140000 250000 200000 120000 200000 150 000 150000 100000 80000 150000 100 000 100000 60000 100000 40000 50 000 50000 50000 20000
2009 hele heia 600000 2009 500000 400000 300000 200000 100000 0 2uf vf 2ue Vinterferie i uke 10. 2ue går fra 14. til 22. mars vårtrekket antakelig startet.
Effekt av skiløyper/skiløpere Sloaros 2008 2013 6 år og 201 GPS-pkt (Totalt ca. 53000 GPS-punkt registrert i perioden) 2014 2016 3 år og 236 pkt (Totalt ca. 20 000 GPS-punkt registrert i perioden)
Finne områder hvor det er en overrepresentasjon av kort bevegelsesavstand - Blå = relativt korte avstander - Her: hele datasettet. Kan kjøres for delperioder for bedre treffsikkerhet, må studeres nærmere av f. eks. NINA
Kartløsning - Benyttet i prosjektet til å se på og vurdere fremlagt informasjon og til uttak av illustrasjonskart.