Hvordan utviklingstraumer preger barns utvikling og helse

Hvordan utviklingstraumer preger barns utvikling og helse (Regulering som nytt nøkkelbegrep) SPoR, Landskonferanse Bodø, 12. juni, 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU vest/ RVTS vest

Utvidelse av fokus Dag Ø. Nordanger, 2012

Video tidlig samspill, eksempel på reguleringsstøtte

Utviklingspsykologi Den kanskje viktigste funksjonen tidlig omsorg har Nevrobiologisk forskning Barnets hjerne avhengig av det for å utvikle seg optimalt REGULERINGSSTØTTE Nyere traumepsykologi De traumene som skjer tidlig i livet, i kombinasjon med sviktende reguleringsstøtte, er de som har de mest omfattende konsekvensene for personens utvikling og helse Eks: når overgriper og omsorgsgiver er samme person

Utviklingstraumer For å forstå konsekvensene av utviklingstraumer kan det derfor være viktig å se på to områder; 1. Hvordan traumatiske belastninger påvirker barnehjernen 2. Hvordan sviktende reguleringsstøtte påvirker barnehjernen

Hjernen er «bruksavhengig» (Bruce Perry) Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering, ikke modning What fires together, wires together (Hebb s lov) Formes først og fremst gjennom samspill med andre, og aller mest i de tidlige leveårene

Hos spedbarn i våken tilstand: 250 000 nye oppkoplinger per minutt!

Hjernen er hierarkisk organisert Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) Overlevelseshjernen (Hjernestammen)

Nettverkene i hjernen

Nedenfra og opp

Bakfra og frem

Fra høyre mot venstre Orbitufrontal korteks (Tolke sosiale situasjoner) Brocas område (verbalisering og språk)

Hjernestrukturer som i særlig stor grad påvirkes av traumer Prefrontal korteks (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippokampus (Hukommelse «Arkivet») Binyrene (Hormonfabrikk)

Dag Ø. Nordanger, 2012

Hallo! Jeg sitter jo trygt her på et foredrag på kulturhuset i Bodø! Det var visst bare et pedagogisk virkemiddel! Falsk alarm! Alarmsystemet versus reguleringssystem Trussel! Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus Ha! Det er ikke tigre i Bodø! Dessuten tilsier min erfaring at de er ufarlige så lenge de er på et bilde! Falsk alarm! Utskillelse av adrenaline a. m. Fight, flight & freeze Utskillelse of kortisol

Prefrontal korteks Ved reelt livstruende hendelser: Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de fleste av oss får symptomer på PTSD Trussel! Amygdala Hippokampus HPA-aksen Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent, på alerten generalisering Unngåelsesatferd Utskillelse av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av kortisol

Eller skyldes PTSD for lite Oxitocin? Dag Ø. Nordanger, 2012

Reguleringsstøtte

Sensitiv omsorg utvikler de reguleringssystemet: Vi ER barnets prefrontale korteks og hippokampus Prefrontal korteks Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Hippokampus HPA-aksen Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Gir logikkhjernen kraft til å bufre alarmresponser Hippokampus fylles med minner om andre som gode positiv forventning

Når reguleringsstøtten ikke er der

Video «Still Face» situasjon, eksempel på sviktende reguleringsstøtte

Traumatiske belastninger + Sviktende reguleringsstøtte

Når den som skulle regulert en er trusselen; Dobbel negativ effekt Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus Alarmsystemet blir sensitivisert pga. den konstante trusselen + De regulerende strukturere underutvikles fordi barnet overlates til seg selv med å regulere frykt Alarmreaksjonen «løper løpsk», uforstyrret Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Går lett i fight/flight eller freeze modus, klarer ikke å komme seg ut av tilstanden på egen hånd

En annen måte å si det på Dette er utvikling av Overlevelseshjernen... på bekostning av Læringshjernen

Oversatt til norsk av Finn Skårderud

Om å være i overlevelsesmodus Overgrepsutsatte barn har vansker med å oppfatte positive emosjoner hos andre; feiltolker de ansiktsuttrykkene Koizumi, M., & Takagishi, H. (2014). The Relationship between Child Maltreatment and Emotion Recognition. PLOS ONE. DOI: 10.1371/journal.pone.0086093

Om å være i overlevelsesmodus På tomannshånd kunne Preben være «verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at han hadde handlet galt og lovet dyrt og hellig å ta seg sammen. Men minuttet etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen, og begynte å slenge stoler og bord rundt seg mens han hylte ut banneord og tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble «en annen», han var som to personer. En stund hadde de forsøkt å roe ham ved å legge ham i gulvet. Preben ble fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt. Det var tydelig at skolen helst ville bli kvitt ham. I det minste appellerte de om en ADHD-diagnose, slik at han kunne bringes under kjemisk kontroll «Når et barn blir «svart i øynene», er det et signal om at det trenger en voksen som i kraft av sin egen ro kan hjelpe det å roe ned» Nils Eide Midtsand, 2011

Mobilisering, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering

Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

«Jeg har vært stressa inni meg siden jeg var en guttunge. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»

«Jeg kutter meg for å dempe uro. Jeg griper til den fysiske smerten for å fordrive den mentale» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen «Jeg kutter meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å blodet renne; Jeg lever. Jeg er et menneske som kan føle smerte»

Noen «nytteverdier» av denne kunnskapen

30 1 Den kan hjelpe oss til å se mønstre av problemer, ikke bare diagnoser Vi har en utfordring i at reguleringsproblemer krysser eksisterende diagnostiske kategorier Hva vi ser kan avhenge av hvilke vansker som er mest iøynefallende - hvor vi «fester blikket»

Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilsering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.

Vanligste diagnoser blant ungdommer (12-18 år) som hadde vokst opp med vold i hjemmet ADHD Depresjon Atferdsforstyrrelse Angst PTSD 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Pelcovitz et al., 2000; American Journal of Orthopsychiatry

2 Hjelper oss formulere mål for våre tiltak på en måte som er samlende og forståelige for alle hjelpere, og ikke minst for barnet selv: Bli bedre på ikke forsvinne ut av toleransevinduet Bli bedre på regulere seg tilbake i toleransevinduet ved hyper- eller hypoaktivering Utvide toleransevinduet (ofte veldig smalt)

Many youth develop complex trauma, which includes regulation problems in the domains of affect, attachment, behavior, biology, cognition, and perception The duration [ ] needs to be extended, from the typical 8 16 sessions to 25 sessions and occasionally up to 28 30 sessions Dedicate [ ] half of the [ ] sessions to the coping skill building phase [To] ask youth to identify a single worst trauma experience [ ] rarely captures the essence of the youth s complex traumatic experiences or outcomes Dag Ø. Nordanger, 2012

Barn og familier forstår toleransevinduet! Hva skjedde her? A K T I V E R I N G Hva skjedde her? Hva skjedde her?

Heine Steinkopf, RVTS SØR, 2012

35 Forståelsen bør kunne gi optimisme! Dette ikke «personlighet» eller «hjerneskade»; det er funksjonelle reguleringsvansker 3 Men regulerende nettverk i hjernen utvikles ikke etter andre prinsipper selv om man har blitt eldre Gjennom reguleringsstøtte fra nære andre, hjelp til å regulere seg i relasjon Men må mye til for at det skal rekke, fra mange

Menneskelig kompetanse Kanskje den viktigste spisskompetansen vi bør fremme er; Å klare å gi «normal» omsorg til et barn eller en ungdom som støter en fra seg? Det forutsetter felleskap, noen må trå til og hjelpe oss å se «bak» atferden når vi ikke lenger kan klare det selv og begynner å «speile» atferden Og det stiller krav til egne reguleringsferdigheter: Hva truer oss, sliter på oss? Må se på oss selv (CoL)

Takk for oppmerksomheten!