Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013



Like dokumenter
Tilpasset opplæring og inkludering. Nye utfordringer for PP-tjenesten

Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring i et systemperspektiv

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Medborgerskap i praksis - skolens segregering av elever i vanskeligheter

God opplæring for alle

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Studieplan 2016/2017

Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

PPT for Ytre Nordmøre

Kultur for tilpasset opplæring

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Profesjonell ledelse av profesjoner: Utviklingstrekk i ledelse av og i skolen. Thomas Dahl Professor School Development and Education Leadership

INNHOLD DEL 1 LIKEVERDIG OPPLÆRING...19

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Høring - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre, rapport fra Ekspertgruppen for spesialpedagogikk

«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Grunnskolen Hva har barn krav på?

TILTAKSMODELLEN SKOLE

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Spesialundervisning i levangerskolen. Framlegg for kommunestyret,

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Skoleledelse og elevenes læring

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Spesialpedagogar og spesialpedagogikk i ein inkluderande skule

Glemmer vi læringen i inkluderingen?

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Lekser. Oslo 7. mai Sigrun Aamodt

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Ressursteam skole VEILEDER

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Meld. St 18. Læring og fellesskap

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Strategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole

Spesialundervisning-haldningar, rammer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Barnehage og skole. Temamøte 21.mars Ringerike Kommune

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

ilj betydning i skolen

Enhet for skole, avd. PP tjenesten

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

FUGs høringssvar forskrifter om rammeplan for femårige samiske grunnskolelærerutdanninger

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning for voksne og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,

Møte Orkidé 18. jan. 2013

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Fra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.

I Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening» fra 2017 uttaler ombudet noen bekymringer:

HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN

Inkludering: Hva, hvordan og hvorfor

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

Saksframlegg. Saksb: Elisabet Roland Arkiv: B00 18/ Dato:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Voksentoppen skole

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs

Transkript:

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1

Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet Lov om grunnskolen av 1969 endres i 1975 Integrering som prinsipp Spesialskoleloven blir overflødig Undervisning på hjemstedet Tilpasset og likeverdig opplæring som sentrale prinsipp NOU 1995:18 (Forarbeid til opplæringsloven av 1997) Inkludering som prinsipp for skolen 2

Salamanca-erklæringen 1994 Internasjonal konferanse om inkludering 300 representanter fra 92 land og 25 internasjonale organisasjoner Opplæring for alle omfatter også barn med spesielle opplæringsbehov Det grunnleggende prinsipp i den inkluderende skolen er at alle barn, så langt som mulig, skal være sammen i læreprosessen uansett hvilke vansker de strever med og uansett hvor forskjellige de er Skolen tar hensyn til elevenes ulike behov Skolen tar hensyn til at barn lærer på forskjellig måte Skolen sikrer kvalitet i opplæringen gjennom tilpasning av læringsinnhold, undervisningsformer, ressursbruk og samarbeid med lokalsamfunnet Ressursteam 3

Inkluderingens hvorfor, hva og hvordan (Goodlad 1979) Hvorfor inkludering (sosialpolitisk nivå) Sterke ideologiske begrunnelser for inkludering Hva er inkludering (substansielt nivå) Hvordan inkludering oppfattes Inkludering omfatter faglige, sosiale og kulturelle aspekter Hvordan oppnå inkludering (teknisk-profesjonelt nivå) Hvordan inkludering gjennomføres og erfares Avhengig av hvordan inkludering forstås av skoleeier, skoleleder og lærere Tilpasset opplæring er en forutsetning for inkludering, men ikke tilstrekkelig Behov for bred lærerkompetanse og ulike former for støttetjenester 4

Spesialundervisning hindring eller mulighet? Radikal forståelse av inkludering: Spesialundervisning reduserer mulighetene for inkludering Fortsatt domineres spesialpedagogikk av et snevert individfokus, diagnoser og egenskapsforklaringer I praksis innebærer spesialundervisning svært ofte segregerende opplæringstilbud All opplæring bør foregå i klassen Moderat forståelse av inkludering: Spesialundervisning sikrer at barn med særskilte behov får god tilrettelegging for læring All opplæring bør foregå i klassen, men noe kan også foregå utenfor klassen 5

Aspekter ved inkludering (Oliver 1996) Inkludering forutsetter endring i skolens kultur Kultur handler om hvordan det tenkes og samhandles samt om hvordan problemer løses i den enkelte skole Kulturendring kan innebære endring i tenkemåter, samarbeidsmåter og problemløsning Innebærer et flernivåperspektiv på inkludering Inkludering angår hele skolen som system Administrativ støtte og engasjert ledelse er en forutsetning Inkludering forutsetter aktiv verdsetting (anerkjennelse) av elever med spesielle behov Anerkjennelse innebærer noe mer enn ros Inkludering forutsetter en erkjennelse av at barn er ulike Forskjellighet krever en mangfoldig skole Inkludering er en vedvarende prosess i skolen Inkludering forutsetter at alle barn har en moralsk rett til deltakelse i fellesskapet Sosial isolasjon og ensomhet er inkluderingens motsats Inkludering forutsetter at eleven har medbestemmelsesrett Hvor sentralt er det barnet trives? 6

Kjennetegn på inkluderende skoler (Mitchell 2008) Felles visjon for skolen Klassetilhørighet Tilpasset opplæring Tilpasset plan (IOP) Tilpasset vurdering Anerkjennelse av elevene Adgang til felles goder Støtte Tilstrekkelige ressurser Engasjert ledelse 7

Dansk Clearinghouse 2012 Vurdering av 279 undersøkelser om effekt fra USA, Europa, Canada, New Zealand og Australia etter 1994 65 rapporter er omtalt i kartleggingen. Av disse har 43 studier middels til høy evidensvekt og 22 studier lav evidensvekt Få rapporter fra Europa. Ingen rapporter fra Norge og Danmark, men en er fra Sverige Studiene gjelder elever som får undervisning i eller utenfor klassen Inklusjonsarbeid rettet mot enkeltelever eller hele klassen dominerer. Det er sjeldent med intervensjoner som omfatter hele skolen De fleste studier handler om å møte elevenes spesielle behov og etablere et passende læringsmiljø. Få studier dreier seg om å skape et klassefellesskap De fleste studier måler faglig og sosial effekt. Noen studier måler trivselseffekt Mange studier viser at inkludering innen den ordinære opplæringen har positiv effekt for både elever med særskilte behov og ordinære elever, men noen studier viser også det motsatte Under hvilke betingelser har inkludering positiv faglig og sosial effekt? 8

Noen premisser for vellykket inkludering Klassetilhørighet er alltid utgangspunktet Mestringskultur i stedet for prestasjonskultur Tilstrekkelig med ressurser (lærere, andre profesjoner, kompetanse, materiell m.m.) Klare og evaluerbare faglige og sosiale mål Vurdering for læring Styrkefokusert undervisning Samle på fremskritt Bruke ikke-diagnostiserende språk Inkluderingsprosessen må involvere hele skolen Skoleledelsen har avgjørende betydning Systemperspektiv på faglige og atferdsmessige problemer Avdekke hva som opprettholder problemet i stedet for hva som er årsakene til problemet Klasseledelse Relasjonen mellom lærer og elev Reelt samarbeid mellom skole og hjem 9