Essay: Monopol og demokrati Espen Nordenhaug 2. mai 2010 Innhold 1 Bakgrunn 1 2 Kommunikasjon 2 3 Fra kirkelig dominans til reformasjon og revolusjon 2 4 Teknologisk utvikling 3 5 Reklame 4 6 Fra politisk motivasjon til kapitalisme 4 7 Monopol og demokrati 5 1 Bakgrunn Media kan omtales som kanaler og verktøy for formidling og lagring av informasjon 1. Først på 1920-tallet omtales begrepet medium[1], men metoder for kommunikasjon daterer mye lenger tilbake i tid enn dette. Kommunikasjon og transport har en direkte innvirkning på måten vi produserer og formidler informasjon, ideer og underholdning. Våre samfunn har gjennomgått ulike faser som i sin tur har påvirket kommunikasjonsmetoder. Noen vil hevde at det over tid har foregått en transfor- 1 http://en.wikipedia.org/wiki/media ( communication) 1
masjon fra et monopolistisk 2 mediebilde til et av en mer demokratisk 3 natur. Til tross for åpenbare endringer, skal vi se at det på mange måter fortsatt råder monopol og sensur over mange av de kanaler som i dag benyttes for kommunikasjon. 2 Kommunikasjon Kommunikasjon benyttes for å formidle informasjon mennesker i mellom, det være seg ansikt til ansikt eller ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. Kommunikasjon, ved hjelp av ulike medier, har gjennom alle tider vært en kilde til kunnskap. Således har også kommunikasjon påvirket og forsterket de klasseskillene som har hersket i samfunnet. Vi lærer grunnleggende å snakke, lytte og gestikulere - men privilegiet ved å kunne lese og skrive er forbeholdt de øvre klassene av samfunnet. Det samme kan sies om tilgangen til (etterrettelig) kunnskap gjennom informasjon. Dermed skapes det et insentiv til et videre klasseskille. I nyere tid 4 har kanalene for kommunikasjon og transport blitt flere og bedre, samtidig som de når ut til en langt større andel av befolkningen. Trykte medier, kringkasting og i de to siste tiår også internett, har gjort det mulig å spre informasjon til store mengder mennesker på relativt kort tid - såkalt massemediakommunikasjon. Moderne transportmidler har effektivisert kommunikasjonen. Samtidig påvirker politiske og kapitalistiske interesser måten informasjon formidles, som igjen vil kunne påvirke etterretteligheten og den grad av sensur som praktiseres. 3 Fra kirkelig dominans til reformasjon og revolusjon I det tradisjonelle Europa rådet den katolske kirke over et kunnskapsmonopol som skapte en avhengighet av autoritetene. Innføringen av trykkekunsten 2 Med monopol forstås det at en aktør hersker over såpass stor kontroll at aktøren selv legger premissene for kommunikasjonen 3 Med demokrati forstås det at kommunikasjonen foregår på menneskehetens (som en enhet) premisser 4 Fra 1500-tallet til dags dato 2
på midten av 1400-tallet 5, muliggjorde massespredning av informasjon. I en reformasjonens tidsalder tidlig på 1500-tallet, oppfordret Martin Luther befolkningen til å løsrive seg den makten den katolske kirke rådet over ved å spre sitt budskap gjennom trykte pamfletter. Ved å skrive på en måte slik at alle forstod, kunne han ved hjelp av trykkekunsten nå ut til de store massene og dermed gjøre denne reformasjonen til en vedvarende revolusjon[1]. Dermed skaptes det en (midlertidig) offentlig sfære, der befolkningen gjorde seg opp sine egne tanker som de igjen la grunnlag for deres valg. Vel så viktig var kanskje hans oversettelse av Biblen til en standardisert tysk. Det gjorde sitt til at flere kunne forstå det de leste. 6 Slike trykkede tekster var i all hovedsak religiøst motiverte fram til slutten av 1500-tallet. Historikeren Donald Kelly har hevdet at politisk propaganda ble innført i 1572, da tekstene begynte å bære et politisk budskap.[1] Når disse tekstene også begynte å bli dagligdagse, var det begynnelsen på trykkede aviser i et mer permanent offentlige rom. Ledere ble tvunget til å forsvare seg offentlig, og kunne ikke lenger i samme grad skjule seg bak befolkningens uvitenhet. Under opplysningstiden, og spesielt den franske revolusjon, ble fokuset virkelig rettet mot utdannelse og kunnskap. Filosofer omtalte seg selv som "Men of Letters", og medier var deres formidlerverktøy. Det hadde hele tiden hersket en form for autoritær sensur, men ved hjelp av gjentatte beretninger gjennom (uavhengige) medier, var det nå mulig å revolusjonere.[1] 4 Teknologisk utvikling Som vi har sett, har den teknologiske utviklingen bidratt til spredning av informasjon. Trykkekunsten gjorde det mulig å nå ut til massene. Senere har radio, TV og internett bidratt til en videre utvikling. Transport spilte en like avgjørende rolle, både for spredningen av brev og varer, men også for reising. Da dampmaskiner ble oppfunnet på begynnelsen av 1800-tallet, var dette også begynnelsen på en transportrevolusjon.[1] Ikke bare kortet det betydelig ned tiden det tok å transportere. Når de første 5 Trykkekunsten hadde da allerede vært praktisert siden det åttende århundre i Kina og Japan 6 Det er likevel nærliggende å tro at muntlig formidling fortsatt spilte en sentral rolle, da et flertall var analfabeter 3
jernbanene ble utarbeidet, la det også grunnlaget for en effektivisering slik vi kjenner den i dag. Timetabeller skapte et system som var punktlig og som forholdt seg strengt til tid.[1] Senere har ulike oppfinnelser gitt oss telegrammet, telefonen, radioen, TVen, kinoen og internett - effektive distribusjonskanaler for informasjon. 5 Reklame På 1650-tallet bestod avisene i England av nyheter og dedikerte seksjoner for anbefalinger - en tidlig form for reklame. Det samme gjaldt i Norges første avis, Norske Intelligenz Sedler. Reklameformen kan kanskje best beskrives som korte tekstbaserte annonser, som skrytende forsøkte å skape oppmerksomhet om et produkt. I takt med en sammenslåing av bedrifter og dannelsen av digre firmaer, ser vi helt mot slutten av 1800-tallet et økt ønske og behov for å kontrollere markedet. Reklamemetodene blir mer psykologiske av form, og spiller på sykdom, farer, redsel og samvittighet. Samfunnet formes slik at vi, som innbygere, ikke lenger anses som brukere - men forbrukere. Dermed er det de store produsentene, mindretallet, som kontrollerer markedet. De har således et monopol både på varene, og på de benyttede markedsføringsteknikker.[3] 6 Fra politisk motivasjon til kapitalisme Pressen har i stor grad gått fra å være idealistisk til å være motivert av kapital. Aviser hadde stor partitilhørlighet, og var særdeles lojale. I Norge ble det også innført pressestøtte til avisene, kanalisert gjennom de ulike partiene for å forsikre en videre eksistens.[2] Dermed var avisene i stor grad helt avhengig av å la seg politisere. I tillegg bar de som regel preg av å lokal tilhørlighet, gjennom lokale eiere. Avispressen var derfor mangfoldig, og relativt åpen. Det kan riktignok argumenteres hvor åpen en partitilhørlig presse avhengig av å tilfredstille sine økonomiske støttespillere er. Likevel var det et mangfold innen pressen, der ulike representanter ytret ulike sider av en sak. Pressen er i dag langt mer kommersiell, da (nye) eiere og aksjonærer kun motiveres av opplag og salg. Innholdet har ikke lenger noen betydning, og stadige nedskjæringer går på bekostning av den journalistiske kvaliteten. 4
Markedskreftene har stor innvirkning på vinklingen. Dermed kan det sies at kommersialiseringen forstyrrer den kritiske/korrekte journalistikken. Journalister skriver i takt, anklager i flokk, og frikjenner hverandre.[2] 7 Monopol og demokrati Fra den katolske kirkes informasjonsmonopol har vi gått via en reformasjon og opplysningstid til en politisk motivert presse og videre til en, til stor grad, kommersiell presse. Politisk tilhørlighet skaper en viss grad av sensur. Det samme må kunne sies om en virksomhet som kun interesserer seg for kaptialistiske verdier og økonomisk overskudd. I tidligere tider ble uønsket informasjonsspredning forsøkt sensurert av religiøse ledere såvel som politikere. Nå ser vi et samfunn i et stadig jag mot kapital, infiltrert av reklame. Pressen tilrettelegger nyhetsvinklinger mot saker som selger", der avisenes forsider figurerer som rene reklameplakater. Dermed praktiseres det også i dag en form for sensur, der pressen i stor grad har informasjonsmonopol. I Norge er også informasjonskanalene relativt monopoliserte av natur. NRK hadde helt fram til 80-tallet monopol på TV- og radiosendinger i Norge, og TV2 er i dag den eneste norske kommersielle tv-kanal med tilgang til bakkenettet. Telenor besitter i dag enerett til alt som finnes av internettforbindelser 7, og har dermed en viss form for kunnskapsmonopol. Likevel, er internett på mange måter en åpenbarende kilde til informasjon, på samme måte som trykkekunsten var det på slutten av 1400-tallet. Uavhengige aktører disponerer effektive distribusjonskanaler som når ut til store deler av verdens befolkning. Samtidig gir dette også enda større grunn til en kritisk tilnærming av informasjon. Aktører kan spre feilaktig informasjon, med et potensielt nedslagsfelt som er mye større enn tidligere. Dessuten er store deler av verden fortsatt avskåret fra å oppsøke denne arenaen, grunnet manglende tilgang og restriksjoner. Referanser [1] Asa Briggs Peter Burke. A Social History of the Media, volume 2. Polity Press, 2008. 7 Telenor er pålagt å leie ut båndbredde til konkurrerende aktører 5
[2] Gunnar Bodahl Johansen. Fra idealisme til kapitalisme. Slideshow presentation, February 2010. [3] Raymond Williams. Culture and Materialism. Verso, 2005. 6