Videregående opplæring

Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet

1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding om kvalitet og aktivitet". Rapporten har erstattet de tidligere rapportene "Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland", "Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten" og "Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda". I tillegg gir meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke ble rapportert til politisk nivå. En slik årlig rapportering ble også et lovkrav fra 01.08.09 da opplæringslovens 13-10 ble endret. I 2. ledd heter det nå blant annet: "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( )" Til grunn for kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland ligger følgende antagelse: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende for god kvalitet. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Ifølge 13-10 skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). Da fylkestinget behandlet meldingen for 2009 i sak 39/09 ble det blant annet fattet følgende enstemmige vedtak: "I fremtidig rapportering ønsker fylkestinget også å få fremlagt en presentasjon av karakterer som uttrykk for læringsresultat." Karakterer i årets melding finnes i kapittel 3.1.7. I rapporten er det brukt betegnelsen "fylkesopplæringssjefen", ikke "fylkesrådmannen". Fylkestinget behandlet meldingen i møte 07.12. sak 48/10. I samsvar med fylkesutvalgets innstilling fattet fylkestinget slikt enstemmig vedtak: Melding om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring tas til etterretning. Redaktør: Klaus Eriksen Grafisk form: Siri Halsan Foto: Jørgen Skaug 2 Melding om kvalitet og aktivitet

INNHOLD 1. Innledning... 2 2. Kvalitetssystem... 4 2.1 Lovkrav... 4 2.2. Kvalitetssystemet i vg opplæring i Oppland... 4 2.2.1 Innledning...4 2.2.2 Arbeidsprosessene...5 2.2.2.1 Kvalitetssirkelen...5 2.2.2.2 Årshjul FOS oppfølging av skolene...5 2.2.3 Fokusområder /2011...6 2.2.4 Skolebesøkene...6 2.2.5 Lærerevalueringen...6 2.2.6 Elev- og lærlingundersøkelsen...6 2.2.7 Skolebilder...7 2.3 Annet kvalitetsarbeid... 7 2.3.1 Kompetansehevingstiltak...8 2.3.2 Spesialundervisning...8 2.3.3 Fag- og yrkesopplæringen...8 2.3.3.1 Bedriftsbesøk...8 2.3.3.2 Lærlingesamlinger...8 2.3.3.3 Årlig rapportering fra lærebedrifter...8 2.3.3.4 Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen...9 2.3.4 Fylkesmannens tilsyn...9 2.3.5 Forvaltningsrevisjon...9 3. Kvalitetsindikatorer... 11 3.1 Gjennomstrømning... 11 3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB...12 3.1.2 Frafall og omvalg...14 3.1.2.1 Ikke-søkere...14 3.1.2.2 Ikke svart eller takket nei til plass...14 3.1.2.3 Elever som avbryter skolegang...15 3.1.2.4 Heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt...16 3.1.2.5 Omvalg...16 3.1.3 Fravær skoleåret 2009/...17 3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr skole 2009/...19 3.1.4.1 Statlige midler til tettere oppfølging av elever...22 3.1.5 Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen...23 3.1.6 Avlagte fag-/svenneprøver...23 3.1.7 Karakterer...24 3.1.7.1 Gjennomsnittskarakter...24 3.1.7.2 Sentralgitt eksamen...27 3.2 Grunnkompetanse... 28 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning... 29 3.3.1 Elevundersøkelsen...29 3.3.1.1 Generelle funn...29 3.3.1.2 Elevmedvirkning...30 3.3.1.3 Vurdering...31 3.3.2 Lærlingundersøkelsen...32 3.3.3 Resultat Lærerevaluering på fylkesnivå...34 3.4 IKT... 37 3.4.1 Bærbare PC-er til elevene...37 3.4.2 IKT i opplæringen...37 3.5 Samarbeid skole arbeidsliv... 38 3.5.1 Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv...38 3.5.1.1 Lærings- og utviklingsteam (LUT)...38 3.5.1.2 Lektor II-ordningen...39 3.5.1.3 Utprøving av "Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen"...39 3.5.2 Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2009/ status pr 01.10.10...40 3.5.3 Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass...41 3.6 Andre kvalitetsindikatorer... 42 4. Søker- og elevstatistikk... 43 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket /2011... 43 4.2 Inntak etter individuell vurdering... 45 4.3 Søkere fra grunnskolen... 46 4.4 Elevtelling... 47 4.4.1 Antall elever fordelt på skoler...47 4.4.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå...48 4.4.3 Geografisk fordeling av elevene...49 4.4.4 Kjønnsfordeling...51 4.4.5 Elever pr skole og programområde...52 4.4.6 Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall...56 5. Fagopplæringsstatistikk... 67 5.1 Formidling av søkere til læreplass... 67 5.1.2 Alternativt Vg3 i skole...71 5.2 Antall kontrakter og prøveavleggelser... 71 5.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr 1.10.10...71 5.2.2 Kjønnsfordeling...71 5.2.3 Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag...72 5.3 Tilskudd til lærebedrifter... 76 6. Voksenopplæring... 77 6.1 Karriere Oppland... 77 6.2 Videregående opplæring for voksne... 77 6.2.1 Yrkesfag...78 6.2.2 Fag til studiekompetanse...80 6.3 Annen aktivitet i Karriere Oppland... 81 7. Delrapporter... 83 7.1 Oppfølgingstjenesten... 83 7.2 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)... 85 7.3 Skolehelsetjenesten... 86 7.4 Rådgivning... 86 7.4.1 Sosialpedagogisk rådgiving...86 7.4.2 Utdannings- og yrkesrådgiving...87 7.5 Institusjonsopplæring... 88 7.5.1 Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner...88 7.5.2 Opplæring i helseinstitusjoner...89 7.5.3 Fengselsundervisning...89 7.6 Elev- og lærlingombud... 90 7.7 Internasjonalt Servicekontor... 90 7.8 Yrkesopplæringsnemnda... 91 7.9 Fagskolen i Gjøvik... 92 7.10 Folkehøgskolene... 94 7.10.1 Toten folkehøgskole...94 7.10.2 Ringebu Folkehøgskule...94 7.11 Samarbeid med Ungdommens fylkesting... 94 7.12 Yrkes-NM... 94 8. Oppland fylkeskommunes opplæringspris... 95 Videregående opplæring 3

2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2.2. Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland 2.2.1 Innledning Kvalitetssystemet er web-basert og finnes på: http://www.oppland.no/vgo/kvalitet Kvalitetssystem for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/ eller forskrift skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Tabell 2.1 Mål og rammer for videregående opplæring Lov og forskrift Regionalt handlingsprogram (RHP) Rådmannens gjennomføringsdokument Handlingsplaner, interne opplæringsplaner 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. 4 Melding om kvalitet og aktivitet

2.2.2 Arbeidsprosessene 2.2.2.1 Kvalitetssirkelen til saks-/arkivsystemet P360. De videregående skolene rapporterer til FOS innen 1. september. 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS kontakter skolen/bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid. Diagram 2.1 Kvalitetssirkelen Diagram 2.1 visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jfr tabell 2.1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP, fylkesrådmannens gjennomføringsdokument (der fokusområdene er forankret) og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan FOS har vedtatt 5 fokusområder fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i Elev- og lærlingundersøkelsen, Lærerevalueringen og "Melding om kvalitet og aktivitet". 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på: Årlige funn i Elev- og lærlingundersøkelsen (se 2.2.6) Rapporter fra Lærerevaluering (se 2.2.5) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet og Skolebilder (se 2.2.7). Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområder og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift. FOS rapporterer til fylkesrådmannen i oppfølgingsmodulen 2.2.2.2 Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene Følgende årshjul skal ligge til grunn for styringsdialogen med de videregående skolene: Desember Januar Vedtak RHP i fylkestinget Vedtak av FOS om hvilke fokusområder skolene skal ha (forankret i rådmannens gjennomføringsdokument) med bakgrunn i vedtatt RHP, og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. Januar April Skolebesøk (se 2.2.4) Februar Elevundersøkelsen gjennomføres (se 2.2.6) April September Analyse av Elevundersøkelsen legges frem på rektormøte. Tilbakemelding etter skolebesøk oppfølging av avvik. Skolene utarbeider handlingsplaner etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i fokusområdene, frist 15. september. Gjennomgang og oppfølging av resultater fra Lærerevalueringen (se 2.2.5) Skolene rapporterer på forrige skoleårs handlingsplaner, frist 1. september. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene. Innsending av skolenes handlingsplaner for påbegynt skoleår, frist 15. september. Dialogmøter med FOS og fylkesrådmannen. November Lærerevaluering gjennomføres (se 2.2.5) Desember "Melding om kvalitet og aktivitet" og "Skolebilder" (se 2.2.7) utgis. Videregående opplæring 5

2.2.3 Fokusområder /2011 Utgangspunktet for valg av fokusområder var en prioritering av politiske resultatmål for RHP 2009. Siden det har vært ønskelig med stabile fokusområder er de, med små språklige justeringer, beholdt også for FOS årsplan og skolenes handlingsplaner for /2011. Etter at RHP fikk ny oppbygging i finnes ikke fokusområdene lenger i dette dokumentet, men de fremgår under "Enhetens prioriterte innsats " i Rådmannens gjennomføringsdokument under politisk resultatmål 2: Høy kvalitet på videregående opplæring 1. Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. 2. Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot grunnkompetanse for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. 3. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 4. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 5. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om opplæringen (studieforberedende og yrkesfag) Tabell 2.2 Fokusområder /2011 Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 fokusområdene i tabell 2.2. De utvalgte bestemmelsene fra opplæringsloven som skal gjenfinnes i alle handlingsplaner er: Rett til gratis opplæring 3-1 Tilpasset opplæring 1-3 Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og 1-4 2.2.4 Skolebesøkene De årlige skolebesøkene er et viktig tiltak i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert skoleår blir det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i perioden januar mars representanter fra elevrådsstyret og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene. 2.2.5 Lærerevalueringen Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. Målet med Lærerevalueringen er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Evalueringen inngår i arbeidet med å videreutvikle en lærende organisasjon, som er et viktig mål for Oppland fylkeskommune. Høsten 2009 ble evalueringen gjennomført for tredje gang med målsetting om at alle elever og alle lærere skulle delta, se kapittel 3.3.3 for nærmere informasjon om resultatene. 2.2.6 Elev- og lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig, nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i 2 3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har fylkesopplæringssjefen bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten. no. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kap 3.3.1. Lærlingundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland er det 2. års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingesamlingene (se 2.3.3.2) som arrangeres regionsvis hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Funn i lærlingundersøkelsen finnes i kap 3.3.2. Med utgangspunkt i kvalitetssystemet ble de 5 fokusområdene vektlagt i dialogen med de videregående skolene. I tillegg var det samtaler rundt skolens resultater i Elevundersøkelsen, Lærerevalueringen og andre kvalitetsindikatorer hentet fra "Melding om aktivitet og kvalitet 2009". 6 Melding om kvalitet og aktivitet

2.2.7 Skolebilder Fylkesopplæringssjefen vil i desember gi ut dokumentet "Skolebilder", ett dokument pr videregående skole. Skolebildene har 2 formål: De skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i styringsdialogen med de videregående skolene De skal være en støtte for de videregående skolene i deres interne kvalitetsarbeid fortsetter videreutdanningen inneværende år slik at de fullfører med 60 studiepoeng innenfor studieemnet i løpet av våren 2011. Innholdet er blant annet skolens plandokumenter og informasjon fra Elevundersøkelsen, Lærerevalueringen og "Melding om kvalitet og aktivitet" på et mer detaljert nivå enn det er naturlig å legge frem for fylkestinget. Av personvernhensyn vil Skolebildene bli unntatt offentlighet. 2.3 Annet kvalitetsarbeid 2.3.1 Kompetansehevingstiltak "Årsplan for kompetanseutvikling i videregående opplæring" ligger til grunn for den aktiviteten fylkesopplæringssjefen har hatt i (sak 14/10 i møte 09.03.10 i fylkesutvalget). Satsingen er gruppert i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Inneværende år fullfører tre rektorer den nasjonale skolelederutdanningen for nytilsatte rektorer. Dette er et deltidsstudium over ett år og gir 30 studiepoeng. Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3-læreplanene for opplæring i bedrift. Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. I har til sammen 27 lærere fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i bedrift og 15 instruktører har fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i skole. Høsten 2009 fikk 20 lærere i Oppland innvilget videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi "Kompetanse for kvalitet" som omhandler videreutdanning av lærere. De aller fleste av de som startet opp videreutdanningen høsten 2009 Videregående opplæring 7

2.3.2 Spesialundervisning Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringsloven kapittel 5). Myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor ved de videregående skolene. Før det fattes et slikt vedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Siden skoleåret 2004/2005 har fylkesopplæringssjefen samlet inn og gjennomgått sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning for å kvalitetssikre skolens arbeid. De to siste skoleårene har samtlige skoler fått skriftlig tilbakemelding og tilbud om veiledning på de enkeltvedtakene som er fattet. Dette arbeidet har vist at innholdet både i sakkyndige vurderinger og enkeltvedtakene er av varierende kvalitet. Med bakgrunn i dette og behovet for et godt kvalitetssystem ble det i august satt i gang et 3-årig prosjekt: "Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland fylkeskommune". Prosjektet har som mål at sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak skal fylle formelle lovkrav slik at elever med rett til spesialundervisning får sine rettigheter oppfylt. Videre skal prosjektet se på om en kan utvikle en modell for fordeling av midler til spesialundervisning til skolene. Tabell 2.3 viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2009/. Tallene er basert på rapporteringen til fylkesopplæringssjefen oktober 2009. Antall vedtak Antall avslag Vedtak i % av elevtall 01.10.09 Nord-Gudbrandsdal 38 6,3 % Vinstra 18 13 3,4 % Gausdal 6 1,7 % Mesna 36 2 9,1 % Vargstad 17 2 4,5 % Lillehammer 3 0,5 % Gjøvik 53 4 4,5 % Valle 19 14,8 % Lena 34 22 6,6 % Raufoss 38 15 7,7 % Hadeland 32 3 3,8 % Dokka 24 1 8.0 % Valdres 30 5,3 % SUM 348 62 5,1 % 2.3.3 Fag- og yrkesopplæringen 2.3.3.1 Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden 1.10.09 30.09.10 avlagt 210 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedformål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og fokusområdene (se 2.2.3.) Godkjenningsbesøk nye lærebedrifter Oppfølging - og veiledningsbesøk Andre type besøk 40 130 40 Tabell 2.4 Fagopplæringskontorets bedriftsbesøk 2.3.3.2 Lærlingesamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger høsten 2009, og i alt 1127 personer har deltatt. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at deltagerne får nødvendig informasjon og oppfølging. Mål for samlingene er blant annet: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 7.6). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/ svenneprøve. Prøvenemnden som har ansvaret for fag-/svenneprøven vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger (se 2.2.6 og 3.2). Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet (se 7.7). Legge til rette for en god oppfølging og dialog mellom Fagopplæringskontoret, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med Fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen. Tabell 2.3 Spesialundervisning Tallene fra skoleåret 2008/2009 var til sammenligning: Antall vedtak om spesialundervisning 372 dvs. 5,5 % av elevtallet, og antall avslag var 37. 8 Melding om kvalitet og aktivitet

2.3.3.3 Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovens 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. I Oppland er det utarbeidet en nettbasert spørreundersøkelse som benyttes til å gjennomføre rapporteringen. Alle godkjente lærebedrifter som har lærling/lærekandidat i løpet av året omfattes av rapporteringsplikten. Svarene som kommer inn gir et godt bilde av tilstanden i opplæringen hver enkelt lærebedrift og i fylket generelt. Årlig rapportering må også ses i sammenheng med andre kvalitetsindikatorer innen fag og yrkesopplæringen så som: Lærlingundersøkelsen, gjennomføringsgrad, tilbakemeldinger fra prøvenemnder m.m. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i full skala i perioden 1.11 31.12 2009. Til sammen 212 lærebedrifter ble bedt om å svare på undersøkelsen. 171 bedrifter hadde svart ved fristens utløp. Svarene som kom inn ga et godt grunnlag for Fagopplæringskontorets prioritering av videre oppfølgingsarbeid og kvalitetsarbeid i lærebedriftene. Det er i ettertid utført 30 oppfølgings- og veiledningsbesøk i lærebedrifter som en direkte følge av årlig rapportering. 2.3.4 Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland har i gjennomført 2 tilsyn med Oppland fylkeskommune: Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven (Individuell vurdering). Tilsynet avdekket ett avvik: Oppland fylkeskommune har ikke utarbeid et system for å sikre at elevene sine rettigheter blir ivaretatt iht forskriftens 3-1. Fylkeskommunen har fått frist til 01.12.10 med å rette opp avviket. Behandling av klage på standpunktkarakter. Tilsynet avdekket ikke avvik. Avviket som ble avdekket i 2009 vedrørende opplæring ved Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling Kringsjåtunet, ble lukket i. 2.3.5 Forvaltningsrevisjon Det ble avsluttet 2 forvaltningsrevisjonsprosjekter i Oppland i av Innlandet Revisjon IKS: Frafall i videregående opplæring, lagt frem for fylkestinget i møte 20.04.10, sak 20/10 Opplæring i barneverninstitusjoner, lagt frem for fylkestinget i møte 11.10.10, sak 47/10 2.3.3.4 Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med elever på Vg1/Vg2 i samarbeid med representanter fra lokalt arbeidsliv. Tema var informasjon om lærlingeordningen Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift (549 deltagere). Samlinger for opplæringskontor (2) Kompetanseheving av prøvenemnder. Prøvenemndene har deltatt på samme møtearenaer som skoler og lærebedrifter, for eksempel i Læringsog utviklingsteam (LUT se 3.5.1.2) Planlegging for bruk av elektronisk læringsplattform Fronter for prøvenemnder. Utprøving for et begrenset antall prøvenemnder i 2011, skal brukes av alle fra 01.01.12 Videregående opplæring 9

10 Melding om kvalitet og aktivitet

3. Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen er det et krav ifølge opplæringslovens 13-10 at fylkestinget hvert år skal få en rapport om tilstanden innen: forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB. Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 (2008-2009), heter det at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene og at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesopplæringssjefen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 vedtatte fokusområder, jfr 2.2.3. Tilstanden innenfor læringsresultat og frafall dokumenteres under 3.1 Gjennomstrømning, mens tilstanden når det gjelder læringsmiljø beskrives under 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning. Beskrivelsen av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorer også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Spesielt gjelder dette 3.4 IKT og 3.5 Samarbeid skole-arbeidsliv. 3.1 Gjennomstrømning Fokusområde 1: Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomstrømningsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomstrømningstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter (3.1.2.4) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.3) har en mer indirekte sammenheng, men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultat og muligheten for å bestå opplæringen. De siste offentliggjorte gjennomstrømningstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2004, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene 2004-2007. Oppland fylkeskommune har gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra 3.1.2 til og med 3.1.7 gjelder skoleåret 2009/ og søkningen i og ikke kan Videregående opplæring 11

3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 01.07.10 data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i 2004. Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Endring 2001-2004 Fullført og bestått på normert tid 58 57 56 56-2 Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 12 12 13 1 Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 7 8 6 5-2 Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 6 7 8 8 2 Sluttet underveis 18 17 19 18 Tabell 3.1. Gjennomføringsgrad hele landet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Endring 2001-2004 Fullført og bestått på normert tid 62 59 56 55-7 Fullført og bestått på mer enn normert tid 11 12 11 12 1 Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 5 6 6 6 1 Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått 4 6 8 8 4 Sluttet underveis 18 17 19 19 1 Tabell 3.2 Gjennomføringsgrad Oppland I gruppen "Sluttet underveis" er det også elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Tabell 3.1 og 3.2 viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene og at hovedårsaken til det er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Gjennomføringsgraden er nå noe lavere enn landsgjennomsnittet. Diagram 3.1 Gjennomføringsgrad alle studieretninger 12 Melding om kvalitet og aktivitet

Diagram 3.1 viser gjennomføringsgrad for alle studieretninger (begrepet "studieretning" brukes i stedet for "utdanningsprogram" fordi opplæring påbegynt i 2004 var opplæring etter Reform 94). Fylkene er sortert etter summen av "Fullført og bestått på normert tid" og "Fullført og bestått på lengre enn normert tid". Diagram 3.2 og 3.3 viser gjennomføringsgrad for henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Oppland ligger som før helt i toppen når det gjelder allmennfaglige studieretninger. Fylket har en relativt høy andel av elever i yrkesfaglige studieretninger. Det er manglende gjennomføring i yrkesfag som gjør at Oppland ligger under landsgjennomsnittet. Diagram 3.2 Gjennomføringsgrad allmennfaglige studieretninger Diagram 3.3 Gjennomføringsgrad yrkesfaglige studieretninger Videregående opplæring 13

3.1.2 Frafall og omvalg Det er frafallet fra videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med fullføringsgrad (3.1.4) og beståtte fag-/svenneprøver (3.1.6). Frafallet kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. ikke søker videregående opplæring (3.1.2.1) 2. ikke svarer på eller takker nei til tilbud om skoleplass (3.1.2.2) 3. avbryter skolegangen i skoleåret (3.1.2.3) 4. avbryter et læreforhold (3.1.2.4) 3.1.2.1 Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren. 3.1.2.2 Ikke svart eller takket nei til plass I tabell 3.4 er inkludert de som slutter på skolen før telledato 1.10, disse anses som om de har takket nei til plass. Videre er det inkludert søkere som har trukket søknad og som har vært ukvalifiserte til alle sine ønsker. År Antall ikke-svart eller takket nei Antall ungdommer med rett Andel ikke-svart og takket nei 2008 760 8831 8,6 % 2009 778 8773 8,9 % 575 8880 6,5 % Tabell 3.4 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skoleplass År Antall ikke søkere Antall ungdommer med rett Andel ikke-søkere 2006 784 8496 9,2 % 2007 823 8630 9,5 % 2008 888 8831 10,1 % 2009 785 8773 8,9 % 938 8880 10,6 % Tabell 3.3 Antall ikke-søkere 14 Melding om kvalitet og aktivitet

3.1.2.3 Elever som avbryter skolegang Oversikten viser elever som avbryter skolegang etter telledato 1.10. (Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass, se 3.1.2.2). Avbruddstallene for de to siste skoleårene (2008/2009 og 2009/) er ikke sammenlignbare med dem for tidligere år. Grunnen er at tallene for disse to skoleårene er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme år, med andre ord er tallene for 2008/2009 og 2009/ mer reelle enn for tidligere år. NORD-GUDBRANDSDAL VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Totalt Avbrudd i % 2009/ Avbrudd i % 2008/2009 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 3 2 6 5 1 1 1 19 4,6 3,6 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 3 11 3 4 2 1 1 25 7,6 11,8 ELEKTROFAG 2 4 8 4 2 20 5 2,4 HELSE- OG SOSIALFAG 4 7 9 8 7 4 3 3 3 48 6,4 5,4 IDRETTSFAG 3 2 5 0,8 1,0 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 2 2 3 2 9 2,6 2,1 MUSIKK, DANS OG DRAMA 4 1 5 2,3 1,5 NATURBRUK 1 3 4 2,5 7,9 PÅBYGGING 5 7 9 6 2 8 1 38 11 8,2 RESTAURANT- OG MATFAG 2 3 9 2 16 7,3 8,3 SERVICE OG SAMFERDSEL 6 7 2 3 1 1 2 22 8,2 5,6 STUDIESPESIALISERING 6 6 1 1 9 9 3 3 2 3 43 1,9 1,4 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 5 3 7 4 6 10 2 3 40 7,6 5,3 Totalt 35 33 6 28 29 9 31 3 23 36 29 19 13 294 4,3 3,6 Avbrudd i % 2009/ 5,8 6,3 1,7 7,1 7,7 1,6 2,7 2,3 4,4 7,3 3,4 6,3 2,3 4,3 Avbrudd i % 2008/2009 3,8 2,8 0,8 9,5 4,7 2,0 3,3 8,9 4,4 6,2 2,1 4,6 2,4 3,6 Tabell 3.5 Elever som avbryter skolegang Diagram 3.4 Avbrudd i prosent Videregående opplæring 15

3.1.2.4 Heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes før læretidens sluttdato. Figuren under viser antallet hevede kontrakter i Oppland (både lærlinger og lærekandidater) i perioden 1.oktober 30.september for årene 2007, 2008 og 2009 og. Diagram 3.5 Antall hevede kontrakter (både lærekontrakter og opplæringskontrakter) I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 7.2 % i 2007, 8.5 % i 2008, 7.5 % i 2009 og 7,2 % i. Siden en kontrakt normalt har en lengde på 2 år vil hevinger i % av inngåtte kontrakter for samme periode være et bedre mål på reelt frafall. Antall kontrakter pr 1.10.10 Antall inngåtte kontrakter 01.10.09 30.09.10 Antall hevinger 01.10.09 30.09.10 Hevinger i % av løpende kontrakter Hevinger i % av inngåtte kontrakter Lærekontrakter 1168 653 74 6,5 % 11,3 % Opplæringskontrakter 62 52 14 22,6 % 27 % SUM 1230 705 88 7,2 % 12,5 % Tabell 3.6 Hevinger i prosent 3.1.2.5 Omvalg Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev på Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Søkere fra Vg1 til nytt Vg1 136 159 168 168 181 182 191 Søkere fra Vg2 til nytt Vg1 23 36 22 23 31 40 40 Søkere fra Vg2 til nytt Vg2 86 95 131 65 66 100 94 SUM 245 290 321 256 278 322 325 Tabell 3.7 Antall omvalg 16 Melding om kvalitet og aktivitet

3.1.3 Fravær skoleåret 2009/ Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte 19.06.07. For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt 3.5.3 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager 2007/2008 24,14 11,62 2008/2009 21,07 10,23 2009/ 22,63 9,70 Tabell 3.8 Utviklingen i fraværet 3 siste skoleår Gjennomsnitt timer 2009 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager 2009 Gjennomsnitt dager NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID 17,98 20,62 11,62 10,42 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM 11,19 17,01 6,32 7,58 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA 15,42 9,28 10,71 7,65 VINSTRA 18,91 20,62 10,15 8,83 GAUSDAL 16,58 15,66 10,46 7,52 MESNA 20,44 21,87 12,66 12,68 VARGSTAD 21,61 25,34 10,50 11,36 LILLEHAMMER 18,89 17,01 8,60 7,87 GJØVIK 26,99 31,41 9,67 9,49 VALLE 25,61 31,98 7,49 9,31 LENA 19,73 20,81 10,48 8,77 RAUFOSS 20,47 23,41 11,34 14,41 HADELAND 21,41 23,68 10,96 9,87 DOKKA 22,10 17,53 11,67 8,58 VALDRES 22,29 24,87 9,72 9,83 21,07 22,63 10,23 9,70 Tabell 3.9 Fravær skoleåret 2009/ Diagram 3.6 Fravær på skolenivå 2009/ Videregående opplæring 17

Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager Bygg- og anleggsteknikk 30,17 10,80 Design og håndverk 37,74 15,10 Elektrofag 16,94 8,52 Helse- og sosialfag 21,27 13,40 Idrettsfag 14,73 7,77 Medier og kommunikasjon 25,03 9,23 Musikk, dans og drama 30,50 7,29 Naturbruk 26,81 8,67 Påbygging 26,00 13,67 Restaurant- og matfag 21,16 13,17 Service og samferdsel 24,84 13,34 Studiespesialisering 19,20 7,15 Teknikk og industriell prod. 29,64 10,60 Total 22,63 9,70 Tabell 3.10 Fravær pr utdanningsprogram Diagram 3.7 Fravær pr utdanningsprogram 18 Melding om kvalitet og aktivitet

3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr skole 2009/ Alle elever får ved avsluttet skoleår en såkalt fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2009/: A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i 1 eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag (ny i ) S Sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkodene I og M er viktige for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i tabell 3.2 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsgraden i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. A B I M S HELE FYLKET SAMLET 3% 74% 12% 5% 5% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 25% 33% 33% 0% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7% 87% 7% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 85% 12% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 0% 67% 19% 5% 10% Studiespesialisering Vg3 0% 93% 7% 0% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 26% 47% 5% 21% Teknikk og ind. prod. Vg2 X X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 67% 0% 20% 13% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 X X X X X Studiespesialisering Vg1 3% 81% 0% 16% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 84% 0% 5% 11% Studiespesialisering Vg3 0% 91% 6% 0% 3% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA A B I M S Design og håndverk Vg1 10% 40% 10% 30% 10% Design og håndverk Vg2 8% 75% 0% 0% 17% Helse- og sosialfag Vg1 0% 77% 3% 7% 13% Helse- og sosialfag Vg2 0% 90% 0% 0% 10% Idrettsfag Vg1 0% 96% 0% 0% 4% Idrettsfag Vg2 0% 97% 3% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 90% 3% 6% 0% Naturbruk Vg1 X X X X X Naturbruk Vg2 X X X X X Naturbruk Vg3 50% 50% 0% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 44% 36% 0% 20% Restaurant- og matfag Vg1 18% 47% 0% 29% 6% Restaurant- og matfag Vg2 X X X X X Service og samferdsel Vg1 5% 68% 11% 5% 11% Service og samferdsel Vg2 8% 53% 26% 0% 13% Studiespesialisering Vg1 0% 87% 9% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 6% 94% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 63% 32% 0% 5% Teknikk og ind. prod. Vg1 40% 47% 0% 7% 7% Teknikk og ind. prod. Vg2 X X X X X VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 82% 12% 0% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 11% 68% 4% 14% 4% Elektrofag Vg1 0% 64% 21% 11% 4% Elektrofag Vg2 0% 81% 13% 6% 0% Elektrofag Vg3 0% 69% 23% 0% 8% Helse- og sosialfag Vg1 0% 61% 13% 13% 13% Helse- og sosialfag Vg2 18% 45% 14% 9% 14% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 67% 3% 23% 7% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 87% 4% 9% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 53% 41% 6% 0% Musikk, dans og drama Vg1 0% 78% 3% 16% 3% Musikk, dans og drama Vg2 0% 85% 4% 11% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 63% 0% 26% 11% Påbygging Vg3 0% 51% 21% 10% 18% Studiespesialisering Vg1 0% 90% 0% 10% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 0% 0% 12% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 5% 5% 8% Teknikk og ind. prod. Vg1 6% 67% 12% 12% 3% Teknikk og ind. prod. Vg2 15% 45% 5% 20% 15% Videregående opplæring 19

GAUSDAL VGS A B I M S Idrettsfag Vg1 0% 73% 20% 4% 2% Idrettsfag Vg2 0% 71% 12% 17% 0% Idrettsfag Vg3 0% 73% 14% 8% 4% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 80% 6% 8% 6% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 95% 3% 3% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 74% 6% 16% 3% Naturbruk Vg1 X X X X X Studiespesialisering Vg1 0% 86% 11% 4% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 89% 5% 5% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 87% 7% 3% 3% MESNA VGS A B I M S Helse- og sosialfag Vg1 21% 58% 8% 9% 3% Helse- og sosialfag Vg2 0% 60% 14% 16% 10% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Påbygging Vg3 0% 60% 29% 0% 10% Påbygging, 1/2 år Vg4 0% 100% 0% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 11% 41% 11% 26% 11% Restaurant- og matfag Vg2 5% 92% 0% 3% 0% Service og samferdsel Vg1 4% 54% 21% 18% 4% Service og samferdsel Vg2 0% 70% 2% 15% 13% Service og samferdsel Vg3 X X X X X VARGSTAD VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2% 65% 12% 12% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2% 55% 21% 14% 7% Design og håndverk Vg1 5% 63% 5% 15% 12% Design og håndverk Vg2 0% 70% 11% 11% 7% Design og håndverk Vg3 0% 80% 0% 0% 20% Elektrofag Vg1 0% 74% 10% 10% 6% Elektrofag Vg2 0% 86% 0% 8% 5% Studiespesialisering Vg2 0% 80% 10% 0% 10% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 0% 18% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 64% 9% 17% 11% Teknikk og ind. prod. Vg2 6% 77% 3% 9% 6% LILLEHAMMER VGS A B I M S Studiespesialisering Vg1 0% 95% 3% 2% 1% Studiespesialisering Vg2 0% 83% 13% 2% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 77% 21% 1% 1% GJØVIK VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2% 52% 38% 2% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 4% 70% 16% 7% 4% Design og håndverk Vg1 3% 70% 18% 0% 9% Design og håndverk Vg2 0% 83% 17% 0% 0% Design og håndverk Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 5% 83% 10% 0% 2% Helse- og sosialfag Vg2 1% 69% 23% 1% 6% Helse- og sosialfag Vg3 0% 92% 0% 0% 8% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 83% 15% 0% 2% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 92% 5% 0% 3% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 89% 8% 0% 3% Musikk, dans og drama Vg1 0% 93% 4% 0% 2% Musikk, dans og drama Vg2 0% 90% 10% 0% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 83% 17% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 0% 77% 9% 0% 14% Service og samferdsel Vg2 0% 78% 22% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 95% 4% 0% 1% Studiespesialisering *) Vg2 1% 82% 15% 1% 2% Studiespesialisering *) Vg3 0% 82% 15% 1% 3% *) inkluderer elever på IB-linjen der samtlige elever har fullførtkode B VALLE VGS A B I M S Naturbruk Vg1 11% 63% 20% 4% 2% Naturbruk Vg2 8% 75% 2% 12% 4% Naturbruk Vg3 0% 88% 4% 4% 4% LENA VGS A B I M S Design og håndverk Vg1 23% 54% 0% 15% 8% Design og håndverk Vg2 27% 33% 10% 23% 7% Design og håndverk Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 16% 51% 13% 9% 11% Helse- og sosialfag Vg2 13% 33% 13% 27% 13% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Idrettsfag Vg1 0% 82% 6% 8% 4% Idrettsfag Vg2 0% 96% 4% 0% 0% Idrettsfag Vg3 2% 81% 9% 6% 2% Service og samferdsel Vg2 10% 30% 0% 30% 30% Studiespesialisering Vg1 0% 93% 2% 4% 2% Studiespesialisering Vg2 2% 79% 12% 5% 2% Studiespesialisering Vg3 0% 76% 9% 12% 3% Teknikk og ind. prod. Vg1 16% 57% 19% 5% 3% Teknikk og ind. prod. Vg2 11% 74% 6% 4% 4% Teknikk og ind. prod. Vg3 X X X X X 20 Melding om kvalitet og aktivitet

RAUFOSS VGS A B I M S Elektrofag Vg1 4% 61% 17% 7% 11% Elektrofag Vg2 4% 71% 18% 4% 2% Elektrofag Vg3 0% 78% 17% 6% 0% Helse- og sosialfag Vg1 12% 30% 18% 24% 15% Helse- og sosialfag Vg2 16% 63% 12% 9% 0% Påbygging Vg3 0% 52% 30% 12% 6% Restaurant- og matfag Vg1 20% 45% 16% 5% 14% Restaurant- og matfag Vg2 7% 50% 11% 21% 11% Studiespesialisering Vg1 X X X X X Studiespesialisering Vg2 0% 36% 9% 45% 9% Studiespesialisering Vg3 0% 53% 0% 47% 0% Studiespesialisering Vg4 0% 64% 18% 9% 9% Teknikk og ind. prod. Vg1 6% 50% 11% 22% 11% Teknikk og ind. prod. Vg2 3% 55% 21% 14% 7% Teknikk og ind. prod. Vg3 0% 55% 18% 27% 0% Teknikk og ind. prod. Vg4 0% 82% 12% 6% 0% HADELAND VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 7% 48% 41% 0% 4% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 43% 52% 5% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg3 X X X X X Design og håndverk Vg1 18% 53% 24% 3% 3% Design og håndverk Vg2 X X X X X Design og håndverk Vg3 X X X X X Elektrofag Vg1 0% 76% 0% 16% 8% Elektrofag Vg2 0% 64% 29% 0% 7% Elektrofag Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 17% 54% 20% 0% 9% Helse- og sosialfag Vg2 0% 94% 0% 6% 0% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Idrettsfag Vg1 0% 87% 2% 9% 2% Idrettsfag Vg2 0% 79% 5% 14% 2% Idrettsfag Vg3 0% 76% 24% 0% 0% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 88% 0% 6% 6% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 89% 0% 11% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 83% 8% 0% 8% Påbygging Vg3 0% 68% 19% 6% 6% Restaurant- og matfag Vg1 0% 86% 0% 7% 7% Restaurant- og matfag Vg2 9% 82% 0% 0% 9% Restaurant- og matfag Vg3 X X X X X Service og samferdsel Vg1 0% 84% 3% 9% 3% Service og samferdsel Vg2 0% 90% 10% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 94% 0% 3% 2% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 11% 1% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 16% 1% 1% Teknikk og ind. prod. Vg1 22% 42% 8% 6% 22% Teknikk og ind. prod. Vg2 23% 62% 5% 3% 8% Videregående opplæring 21

DOKKA VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 16% 58% 21% 0% 5% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 13% 33% 53% 0% 0% Design og håndverk Vg1 29% 52% 14% 0% 5% Elektrofag Vg1 0% 94% 6% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 86% 14% 0% 0% Elektrofag Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 3% 59% 25% 3% 9% Helse- og sosialfag Vg2 10% 75% 15% 0% 0% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Påbygging Vg3 0% 38% 31% 3% 28% Service og samferdsel Vg2 0% 61% 33% 0% 6% Studiespesialisering Vg1 0% 85% 12% 0% 3% Studiespesialisering Vg2 0% 79% 18% 0% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 81% 15% 0% 4% Teknikk og ind. prod. Vg1 19% 63% 13% 0% 6% Teknikk og ind. prod. Vg2 0% 55% 36% 0% 9% 3.1.4.1 Statlige midler til tettere oppfølging av elever I 2009 og har Kunnskapsdepartementet bevilget midler til tettere oppfølging av elever i videregående opplæring. Målet er at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Oppland fylkeskommune har i fått 1,5 mill kr til tiltak som skal bidra til målet nås. Skolene har brukt midlene til å opprette "fullføre og bestå"- grupper i matematikk og i andre fag der det er behov for ekstra innsats. Et annet tiltak har vært spesiell tilrettelegging for minoritetsspråklige der det blant annet er blitt gitt tilbud om leksehjelp og ekstra timer i fag utover særskilt norskopplæring. Rapporten fra tiltak iverksatt våren viser at flere klarte å gjennomføre Vg1 med bestått i alle fag enn det som man skulle forvente etter halvårsvurderingen i januar. VALDRES VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 6% 69% 19% 0% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7% 85% 7% 0% 0% Design og håndverk Vg1 5% 89% 0% 0% 5% Elektrofag Vg1 0% 77% 23% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 87% 4% 0% 9% Helse- og sosialfag Vg1 3% 71% 18% 6% 3% Helse- og sosialfag Vg2 15% 48% 21% 9% 6% Idrettsfag Vg1 0% 89% 7% 2% 2% Idrettsfag Vg2 0% 86% 14% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 74% 26% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 58% 39% 0% 3% Restaurant- og matfag Vg1 7% 79% 14% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg2 21% 50% 29% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 X X X X X Service og samferdsel Vg2 0% 27% 45% 9% 18% Studiespesialisering Vg1 0% 89% 11% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 76% 24% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 92% 6% 2% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 81% 8% 0% 12% Teknikk og ind. prod. Vg2 10% 74% 16% 0% 0% A B I M S HELE FYLKET SAMLET 3% 74% 12% 5% 5% Tabell 3.11 Fullførtkoder pr skole, utdanningsprogram og nivå 22 Melding om kvalitet og aktivitet

3.1.5 Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Nedenfor presenteres læringsresultater i videregående trinn 1 (Vg1) skoleåret 2009/ for elever som avsluttet grunnskolen i 2009. Alle elever får ved avsluttet skoleår i videregående skole en fullførtkode. Læringsresultat måles i andel av elevene fordelt på fullførtkoder. Følgende fullførtkoder er brukt i oversikten: A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i 1 eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag (ny i ) S Sluttet i løpet av skoleåret Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud og som sluttet før 1.10.2009 er ikke med i statistikken. I 2009 og er fullføringsgrad pr grunnskole gjort tilgjengelig for kommunene som skoleeier. Diagram 3.8 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Oppland 3.1.6 Avlagte fag-/svenneprøver Tabell 3.12 viser avlagte prøver fordelt på kandidattype. Telleperiode er fra 1.10 til 30.09 for årene 2006-. For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøve i, se 5.2.3. Kandidattype Lærlinger/lærekandidater Elever Totalt År MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B 2006 101 337 30 93,6 7 3 70 101 344 33 93 % 2007 128 351 38 92,6 16 5 76,2 128 367 43 92 % 2008 131 374 48 91,3 3 3 50 131 377 51 91 % 2009 116 401 58 90 1 2 33,3 116 402 60 90 % 104 398 59 ** 89,5 9 4 * 69,2 104 407 63 ** 89 % Tabell 3.12 Avlagt fag-/svenne-/kompetanseprøve etter kandidattype Karakterskala: IB = Ikke-bestått, B = Bestått, MB = Bestått meget godt * inkl 1 som har bestått fagprøve, men som har ikke-bestått i inntil 2 fellesfag ** inkl 13 som har bestått fagprøve, men som har ikke-bestått i inntil 2 fellesfag Videregående opplæring 23

3.1.7 Karakterer Etter fylkesopplæringssjefens mening gir presentasjon av fullførtkoder (3.1.4) et bedre uttrykk for læringsresultat enn presentasjon av karakterer. Det er 2 hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I/M fanger opp de som har ikke-bestått karakter/ikke-vurdert i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. På den annen gir fullførtkode B (bestått) ingen informasjon om nivået til eleven utover at alle fag er bestått, dvs med karakteren 2 eller bedre. Karakterstatistikker kan derfor gi utfyllende informasjon om læringsresultater. 3.1.7.1 Gjennomsnittskarakter I tabellen nedenfor vises gjennomsnittskarakter pr utdanningsprogram for alle trinn på hver skole. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA Gj.snitt Design og håndverk Vg1 X Design og håndverk Vg2 X Helse- og sosialfag Vg1 3,38 Helse- og sosialfag Vg2 X Idrettsfag Vg1 3,87 Idrettsfag Vg2 3,85 Idrettsfag Vg3 3,88 Naturbruk Vg1 X Naturbruk Vg2 X Naturbruk Vg3 X Påbygging Vg3 3,29 Restaurant- og matfag Vg1 3,06 Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg1 3,39 Service og samferdsel Vg2 3,21 Studiespesialisering Vg1 3,96 Studiespesialisering Vg2 3,99 Studiespesialisering Vg3 3,24 Teknikk og industriell prod. Vg1 X Teknikk og industriell prod. Vg2 X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 X Bygg- og anleggsteknikk Vg2 4,01 Studiespesialisering Vg1 3,84 Studiespesialisering Vg2 3,41 Studiespesialisering Vg3 3,87 Teknikk og industriell produksjon Vg1 2,41 Teknikk og industriell produksjon Vg2 X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,02 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Studiespesialisering Vg1 3,81 Studiespesialisering Vg2 3,98 Studiespesialisering Vg3 3,95 VINSTRA VGS Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,49 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,42 Elektrofag Vg1 3,29 Elektrofag Vg2 3,76 Elektrofag Vg3 3,42 Helse- og sosialfag Vg1 3,17 Helse- og sosialfag Vg2 3,42 Medier og kommunikasjon Vg1 3,53 Medier og kommunikasjon Vg2 3,67 Medier og kommunikasjon Vg3 2,97 Musikk, dans og drama Vg1 4,20 Musikk, dans og drama Vg2 3,84 Musikk, dans og drama Vg3 3,78 Påbygging Vg3 2,99 Studiespesialisering Vg1 4,24 Studiespesialisering Vg2 4,38 Studiespesialisering Vg3 4,36 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,21 Teknikk og industriell prod. Vg2 2,91 24 Melding om kvalitet og aktivitet

GAUSDAL VGS Gj.snitt Idrettsfag Vg1 3,47 Idrettsfag Vg2 3,39 Idrettsfag Vg3 3,58 Medier og kommunikasjon Vg1 3,86 Medier og kommunikasjon Vg2 3,78 Medier og kommunikasjon Vg3 4,06 Naturbruk Vg1 X Studiespesialisering Vg1 4,14 Studiespesialisering Vg2 3,84 Studiespesialisering Vg3 3,86 MESNA VGS Gj.snitt Helse- og sosialfag Vg1 3,30 Helse- og sosialfag Vg2 3,20 Helse- og sosialfag Vg3 X Påbygging Vg3 3,07 Påbygging, halvt år Vg4 3,86 Restaurant- og matfag Vg1 2,52 Restaurant- og matfag Vg2 3,67 Service og samferdsel Vg1 2,92 Service og samferdsel Vg2 3,23 GJØVIK VGS Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,74 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2,94 Design og håndverk Vg1 3,12 Design og håndverk Vg2 3,18 Helse- og sosialfag Vg1 3,55 Helse- og sosialfag Vg2 3,42 Helse- og sosialfag Vg3 3,60 Medier og kommunikasjon Vg1 3,71 Medier og kommunikasjon Vg2 4,15 Medier og kommunikasjon Vg3 3,82 Musikk, dans og drama Vg1 4,03 Musikk, dans og drama Vg2 4,13 Musikk, dans og drama Vg3 4,18 Service og samferdsel Vg1 3,34 Service og samferdsel Vg2 3,01 Studiespesialisering Vg1 3,87 Studiespesialisering Vg2 3,64 Studiespesialisering Vg3 3,64 IB-linje 1. år *) Vg2 4,26 IB-linje 2. år *) Vg3 4,30 *) Omregnet fra IB-linjens karakterskala VARGSTAD VGS Gj.snitt VALLE Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,36 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,24 Design og håndverk Vg1 3,05 Design og håndverk Vg2 3,63 Design og håndverk Vg3 X Elektrofag Vg1 3,60 Elektrofag Vg2 3,71 Studiespesialisering Vg2 X Studiespesialisering Vg3 3,85 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,86 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,17 LILLEHAMMER VGS Gj.snitt Studiespesialisering Vg1 3,93 Studiespesialisering Vg2 3,75 Studiespesialisering Vg3 3,83 Naturbruk Vg1 3,57 Naturbruk Vg2 3,57 Naturbruk Vg3 3,72 LENA Gj.snitt Design og håndverk Vg1 3,10 Design og håndverk Vg2 2,85 Design og håndverk Vg3 X Helse- og sosialfag Vg1 3,31 Helse- og sosialfag Vg2 2,85 Idrettsfag Vg1 3,52 Idrettsfag Vg2 3,94 Idrettsfag Vg3 3,85 Service og samferdsel Vg2 X Studiespesialisering Vg1 3,81 Studiespesialisering Vg2 3,49 Studiespesialisering Vg3 3,72 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,97 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,38 Videregående opplæring 25

RAUFOSS Gj.snitt DOKKA Gj.snitt Elektrofag Vg1 3,10 Elektrofag Vg2 3,33 Elektrofag Vg3 2,91 Helse- og sosialfag Vg1 2,27 Helse- og sosialfag Vg2 3,27 Påbygging Vg3 2,90 Restaurant- og matfag Vg1 2,89 Restaurant- og matfag Vg2 3,14 Studiespesialisering Vg1 X Studiespesialisering Vg2 2,55 Studiespesialisering Vg3 3,19 Studiespesialisering Vg4 3,16 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,24 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,37 Teknikk og industriell prod. Vg3 4,01 Teknikk og industriell prod. Vg4 2,95 HADELAND Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,87 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2,41 Design og håndverk Vg1 2,79 Design og håndverk Vg2 X Design og håndverk Vg3 X Elektrofag Vg1 3,31 Elektrofag Vg2 3,45 Elektrofag Vg3 X Helse- og sosialfag Vg1 3,10 Helse- og sosialfag Vg2 3,81 Idrettsfag Vg1 3,50 Idrettsfag Vg2 3,72 Idrettsfag Vg3 3,78 Medier og kommunikasjon Vg1 4,15 Medier og kommunikasjon Vg2 3,95 Medier og kommunikasjon Vg3 4,11 Påbygging Vg3 2,99 Restaurant- og matfag Vg1 3,22 Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg1 3,39 Service og samferdsel Vg2 3,82 Studiespesialisering Vg1 4,01 Studiespesialisering Vg2 3,64 Studiespesialisering Vg3 3,85 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,28 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,31 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,01 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2,49 Design og håndverk Vg1 3,54 Elektrofag Vg1 3,05 Elektrofag Vg2 3,07 Helse- og sosialfag Vg1 3,09 Helse- og sosialfag Vg2 3,62 Påbygging Vg3 2,96 Service og samferdsel Vg2 3,10 Studiespesialisering Vg1 3,88 Studiespesialisering Vg2 3,71 Studiespesialisering Vg3 3,99 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,70 Teknikk og industriell prod. Vg2 2,77 VALDRES Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,66 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,95 Design og håndverk Vg1 3,69 Elektrofag Vg1 3,35 Elektrofag Vg2 3,77 Helse- og sosialfag Vg1 3,43 Helse- og sosialfag Vg2 3,29 Idrettsfag Vg1 3,62 Idrettsfag Vg2 3,69 Idrettsfag Vg3 3,47 Påbygging Vg3 3,13 Restaurant- og matfag Vg1 3,57 Restaurant- og matfag Vg2 3,25 Service og samferdsel Vg1 X Service og samferdsel Vg2 X Studiespesialisering Vg1 4,08 Studiespesialisering Vg2 3,56 Studiespesialisering Vg3 3,94 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,52 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,26 Tabell 3.13 Gjennomsnittskarakter pr nivå pr utdanningsprogram 26 Melding om kvalitet og aktivitet

3.1.7.2 Sentralgitt eksamen Ved en sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme oppgave. Resultater fra sentralgitt eksamen kan derfor egne seg til sammenligninger. Utdanningsdirektoratet offentliggjorde 24.06.10 fylkesvise resultater fra sentralgitt eksamen. Oppland kommer godt ut på denne statistikken med en gjennomsnittskarakter på 3,3. Kun Sogn og Fjordane ligger høyere med 3,4 i gjennomsnitt mens landsgjennomsnittet er 3,0. Siden alle sentralgitte eksamener er innenfor de 3 studieforberedende utdanningsprogrammene (med ett unntak: Vg2 engelsk i yrkesfaglige utdanningsprogrammer) stemmer disse resultatene godt overens med SSB-statistikken for gjennomstrømning i 3.1.1. Den viste nemlig at det var disse 2 fylkene som hadde best gjennomstrømning i allmennfaglige studieretninger (tilsvarer studieforberedende utdanningsprogrammer i Kunnskapsløftet). I alt ble det gjennomført sentralgitt eksamen i 34 fag. Tabell 3.14 viser resultatene for Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag: Fag Hele landet Oppland Differanse Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram 3,4 3,5 0,1 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram 2,8 2,7-0,1 Spansk I 2,8 3,3 0,5 Tysk I 2,8 3,0 0,3 Tysk II 3,1 3,2 0,1 Treningslære 2 3,2 3,3 0,1 Matematikk praktisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 2,8 2,8 0,0 Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,7 2,6-0,2 Matematikk praktisk VG1 3,2 3,1-0,1 Matematikk teoretisk VG1 3,6 3,8 0,2 Norsk som andrespråk, Vg3 studieforberedende utdannningsprogram 2,8 2,5-0,3 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 3,1 3,0 0,0 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 2,9 3,0 0,1 Fysikk 2 3,2 3,8 0,6 Matematikk R1 3,2 3,5 0,3 Matematikk R2 3,3 3,6 0,3 Matematikk S1 3,0 3,3 0,3 Matematikk S2 3,1 3,6 0,5 Gjennomsnitt alle fag 3,0 3,3 0,3 Tabell 3.14 Resultater sentralgitt eksamen Videregående opplæring 27

3.2 Grunnkompetanse Fokusområde 2 Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot grunnkompetanse for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. Den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse, jfr opplæringsloven 3-3. (Betegnelsen "grunnkompetanse" erstattet "kompetanse på lavere nivå" ved endring i opplæringsloven pr 01.08.10). Det er en utbredt oppfatning at for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring bør ordninger for grunnkompetanse utnyttes i større grad enn i dag. En detaljert oversikt over lærekandidatene finnes under 5.1. Tiltak fra fylkesopplæringssjefen i arbeidet med grunnkompetanse i har vært: Samlinger for lærere/rådgivere/skoleledere i både grunnskole og videregående skole, i 5 av 6 regioner og kurs for lærere i grunnskolen i Gjøvik-regionen Utviklet samarbeidet med NAV vedrørende enkeltungdommer, samt gjennomført felles kompetansehevingsdager for ressurspersoner ansatt i NAV og fylkeskommunen Opprettet dialog med attføringsbedriftene i Oppland med fokus på øke antall lærebedrifter for lærekandidater, herunder signert samarbeidsavtale med Hapro AS og NAV Hadeland for 4 lærekandidater Oppnevnt kontaktpersoner for alternative opplæringsløp på alle videregående skoler Det er 3 søkbare ordninger for grunnkompetanse i Oppland: Lærekandidat Planlagt Vg3 Praksisbrev Får opplæring i bedrift der målet er kompetanse på et lavere nivå enn fag-/ svennebrev. Målet må være at kandidaten skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, også utenfor lærebedriften. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift. Opplæringsarena kan være i skole eller ute i bedrift. Læreplan for Vg3 i bedrift er gjeldende, og målgruppe er elever som ikke kan være lærekandidat eller lærling. Ansvar for opplæring: Skolen. Ungdommen har elevstatus. Innebærer at man begynner med praktisk opplæring i bedrift direkte fra grunnskolen. I tillegg må en følge teoriopplæring i fellesfagene matematikk, norsk og samfunnsfag ved en videregående skole. Det avlegges en prøve etter 2 år som gir dokumentert kompetanse praksisbrev. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift og skole (fellesfag). Tabell 3.15 Ordninger for grunnkompetanse I tillegg vil en del av elevene på de ordinære programområdene ha grunnkompetanse som mål for opplæringen. Omfanget av de 3 ordningene i Oppland fremgår av tabell 3.13. Antall pr. 01.10.08 Antall pr. 01.10.09 Antall pr. 01.10.10 Lærekandidat 27 48 62 Planlagt Vg3 17 15 17 Praksisbrev 0 0 0 Sum 44 63 79 Tabell 3.16 Antall personer på ordninger for grunnkompetanse 28 Melding om kvalitet og aktivitet

3.3 Elev- og lærlingmedvirkning Fokusområde 3 Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 3.3.1 Elevundersøkelsen 3.3.1.1 Generelle funn Elevundersøkelsen (se 2.2.6) ble gjennomført i perioden januar februar for alle elever i Vg 1 og Vg2. Læringslaben er engasjert for å behandle resultatene. Læringslabens analyse konstruerer indekser som viser sammenhenger i datamaterialet og elevens vurdering av flere viktige forhold ved opplæringen og læringsmiljøet. Disse sammenhengene er presentert i tabellen nedenfor, og det er benyttet fargekoder som illustrasjon på elevenes svarverdi. En lav verdi på en variabel/indeks illustreres med rødt. En høy verdi illustreres med grønt, mens en verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gult+, ligger verdien nærmere grønt enn rødt. Når verdien er illustrert med gult, ligger verdien nærmere rødt enn grønt. Elevundersøkelsen - Oppland fylkeskommune Vår Vår 2009 Vår 2008 Vår 2007 Interesse for å lære Gul + Gul + Gul - Gul + Faglig støtte/motiverende lærere Gul + Gul + Gul - Gul + Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Grønn Innsats og utholdenhet hos elevene Gul + Gul + Gul - Gul - Sosial trivsel Grønn Grønn Gul + Grønn Fravær av mobbing Grønn Gul + Grønn Grønn Elevmedvirkning Gul - Gul - Gul - Gul + Elevdemokrati Gul + Gul - Gul - Gul + Elevsamtaler Gul + Gul + Gul + Gul + Kunnskap om deltakelse i å sette egne mål for læringsarbeidet Gul - Gul - Gul - Gul - Forholdet elev-lærer Grønn Gul + Gul + Gul + Fravær av bråk og uro Gul - Gul + Gul - Gul - Fysisk miljø Grønn Gul + Gul + Gul + Underveisvurdering Gul - Gul + Gul - Gul + Tabell 3.17 Resultater Elevundersøkelsen Til elevundersøkelsen ble det benyttet et nytt spørreskjema. Det gjør det noe vanskelig å sammenligne resultatene fra tidligere år. Det gjelder først og fremst spørsmålene om "Motiverende lærere" og "Kunnskap om deltakelse i å sette egne mål læringsarbeidet". Spørsmål om "Læring gjennom samarbeid" er ikke tatt med i det nye spørreskjemaet. Det generelle inntrykket etter elevundersøkelsen er at trivselen er høy på de aller fleste skolene og mobbing forekommer sjelden. Det er vanlig at det er godt forhold mellom elevene og lærerne, og mange elever sier de har lyst til å lære. På den annen side finnes det en god del elever som sier at de ikke trives med skolearbeidet og som ikke viser høy innsats i skolearbeidet. Det fysiske læringsmiljøet anses som svært godt mange steder, men det finnes unntak. Læringslaben understreker i sin analyse at selv om det er variasjon mellom noen skoler i Oppland, er ikke skoleforskjellene så store i Oppland som en del andre fylker. På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis høyt nivå: Lyst til å lære og forholdet lærer-elev På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, dvs. at resultatene varierer fra grønn til rød på skolenivå: Innsats, medbestemmelse, elevdemokrati, arbeidsro, orden og oppførsel, fysisk læringsmiljø, arbeidsmåter i fag og tilbakemelding Videregående opplæring 29

3.3.1.2 Elevmedvirkning I opplæringsloven 3-4 "Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa" heter det i annet ledd at "elevane, lærlingane og lærekandidatene skal vera aktivt med i opplæringa". Elevmedvirkning innebærer at elevene deltar aktivt i alle deler av opplæringen, dvs. planleggingen, gjennomføringen og vurderingen. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål om elevenes medvirkning og medbestemmelse: Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes, når det skal lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene,valg mellom ulike oppgavetyper i fagene, valg av arbeidsmåter i fagene Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene og oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Skole Elevmedvirkning Vår Elevmedvirkning Vår 2009 Elevmedvirkning Vår 2008 Nord-Gudbrandsdal avd Hjerleid Grønn Grønn Rød Nord-Gudbrandsdal avd Lom Gul + Rød Rød Nord-Gudbrandsdal avd Otta Gul + Gul + Gul + Vinstra Gul + Gul + Gul + Gausdal Gul - Gul - Gul - Mesna Gul + Gul + Gul - Vargstad Rød Rød Gul - Lillehammer Rød Rød Rød Gjøvik Gul - Gul + Gul + Lena Gul - Gul - Gul - Valle Gul + Gul - Rød Raufoss Gul - Gul + Gul - Hadeland Gul - Gul - Gul - Dokka Gul - Gul - Rød Valdres Grønn Grønn Gul + Tabell 3.18 Elevmedvirkning 30 Melding om kvalitet og aktivitet

3.3.1.3 Vurdering Fra og med skoleåret 2009-10 trådte nytt kapittel i forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering i kraft. Det nye kapittelet legger stor vekt på en vurderingspraksis som fremmer læring og gir elevene, lærlingene og lærekandidatene klare indikasjoner på hva de skal gjøre for å oppnå bedre resultater og øke læringsutbytte. I Elevundersøkelsen våren er det flere variabler som går på individuell vurdering, se tabell 3.19: Elevundersøkelsen Skole Læringskultur (vurdering for læring) Tilbakemelding Faglig veiledning Underveisvurdering Nord-Gudbrandsdal avd Hjerleid Gul + Grønn Grønn Gul + Nord-Gudbrandsdal avd Lom Grønn Grønn Grønn Gul + Nord-Gudbrandsdal avd Otta Gul + Grønn Gul - Gul + Vinstra Gul + Gul + Gul + Gul + Gausdal Gul + Gul - Gul - Gul - Mesna Gul + Grønn Gul + Gul - Vargstad Gul - Gul + Gul - Gul - Lillehammer Gul + Gul - Gul - Rød Gjøvik Gul + Gul - Gul + Gul - Lena Gul + Gul + Gul - Gul - Valle Gul - Gul + Gul - Gul - Raufoss Gul - Gul + Gul - Gul - Hadeland Gul + Gul + Gul + Gul - Dokka Gul - Grønn Gul - Gul - Valdres Gul + Grønn Gul + Gul + Tabell 3.19 Vurdering Videregående opplæring 31

3.3.2 Lærlingundersøkelsen Basert på rådata fra undersøkelsen (se 2.2.6) har Læringslaben analysert resultatene fra Lærlingundersøkelsen høsten 2009. Svarprosenten totalt blant inviterte lærlinger var på 40,5 %, noe som regnes som høyt for denne type undersøkelser. Blant de som ikke deltok på lærlingsamlingene var svarprosenten på 14 %. Tabellen nedenfor gjengir lærlingenes vurdering av en rekke forhold. Det er brukt fargekoder for å illustrere hovedtendensen i materialet. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En lav verdi illustreres med rødt. Når verdien er mellom høy og lav, illustreres det med gult. Ligger verdien nærmere grønt enn rødt illustreres verdien med gul+. Er den gule verdien nærmere rødt enn grønt, illustreres verdien med gul-. Oppland 2007 Oppland 2008 Oppland 2009 Opplæring i bedrift Hvor fornøyd lærlingen er med opplæringen så langt, om bedriften stimulerer til lærelyst, hvor interessante oppgaver de blir satt til, hjelp og støtte fra kollegaer, om de får uklare arbeidsoppgaver og om de opplever manglende opplæring på arbeidsplassen. Oppfølging fra instruktører Mottak og introduksjon på arbeidsplassen, grad av hjelp og støtte fra instruktør samt grad av regelmessig veiledning på faglig utvikling fra instruktør Lærlingens medbestemmelse Grad av aktiv deltakelse i planlegging av arbeidet, om lærlingene kommer med forslag til hvordan arbeidet kan utføres og i hvilken grad de deltar i vurdering av eget arbeid Motivasjon fra skole Motivasjon for å lære mens de gikk på skolen, hvor fornøyd de var med opplæringen på skolen som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet Motivasjon på arbeidsplassen Hvor motivert lærlingene er for å lære på arbeidsplassen samt hvor fornøyd de er med egen arbeidsinnsats så langt Motivasjon for å fortsette i faget Hvor lyst lærlingene har til å fullføre læretiden samt i hvilken grad de har lyst til å skaffe seg jobb i faget etter læretiden Trivsel Om de har arbeidskamerater /kollegaer som de trives med, inkludering på arbeidsplassen og sosialt miljø Fravær av mobbing I hvilken grad lærlingene opplever mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen Tilpasset opplæring I hvilken grad bedriften legger til rette for at lærlingen får utviklet sine evner og talenter Læreplanbruk Omhandler bruk av læreplaner, dokumentering av opplæring og grad av måloppnåelse Bruk av læremidler Tilgang til nødvendig utstyr og hjelpemidler, hvor oppdatert utstyret er samt i hvilken grad digitale læremidler blir brukt i opplæringen Veiledning/tilbakemelding Hvor fornøyd de er med informasjon og veiledning fra ulike instanser samt i hvilken grad lærlingene har fått veiledning/tilbakemelding siste Sikkerhetsengasjement Rutiner og regler for sikkerhet på arbeidsplassen. Gul + Grønn Grønn Gul + Grønn Grønn Gul - Gul + Gul + Gul - Gul - Gul + Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Gul - Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Tabell 3.20 Resultater Lærlingundersøkelsen 32 Melding om kvalitet og aktivitet

Kvalitet i lærebedriften vurderes i modellen først og fremst ut fra resultatene på de tre variablene opplæring i bedrift, oppfølging fra instruktører og lærlingens medbestemmelse. Resultatene her anses som meget gode. Også på de andre variablene vurderer Læringslaben resultatene fra Oppland som meget gode i landssammenheng. I tillegg berømmes Oppland for måten undersøkelsen gjennomføres på slik at en høy svarprosent oppnås hvert år. Kullet som svarte på undersøkelsen høsten 2009 er det første som har fulgt Kunnskapsløftets læreplaner. Det var på forhånd knyttet spenning til om resultatene ville vise framgang spesielt på variablene "motivasjon fra skole" og "læreplanbruk." Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det rettet stort fokus på faget prosjekt til fordypning i skolen. I tillegg har det vært gjennomført et omfattende kvalitetssikringsarbeid i lærebedriftene rundt innføring av Kunnskapsløftets læreplaner med vektlegging på utarbeidelse av nye interne opplæringsplaner. Resultatene viser en forbedring på variabelen "motivasjon fra skole" På de øvrige variablene er det viser resultatene kun mindre endringer. Kvinnelige lærlinger opplever signifikant mer (enn mannlige lærlinger): Medbestemmelse, skolemotivasjon, veiledning og tilbakemelding, læreplanbruk Lærlinger på 22 år eller eldre opplever signifikant mer (enn lærlinger under 22 år): Motivasjon for å fortsette, tilpasset opplæring Lærlinger i offentlig sektor opplever signifikant mer (enn lærlinger i privat sektor): Oppfølging fra instruktør, medbestemmelse, motivasjon for å fortsette, motivasjon og arbeidsinnsats, veiledning og tilbakemelding, læreplanbruk, læremidler Videregående opplæring 33

3.3.3 Resultat Lærerevaluering på fylkesnivå Høsten 2009 ble det gjennomført lærerevaluering ved alle de videregående skolene i Oppland. Dette var tredje gang evalueringen ble gjennomført og målsettingen var at alle elever og alle lærere skulle delta. Det innebar at alle lærere skulle få tilbakemeldinger fra en elevgruppe på minimum 8 elever i ett fag. Skolene valgte selv hvilken elevgruppe som skulle gi tilbakemelding til hvilken lærer. Elevene besvarte to skjema, ett egenvurderingsskjema og ett om undervisningen. Lærerne besvarte også to skjema, ett om undervisningen og ett med tilbakemelding til skoleledelsen. Resultatene fra lærerevalueringene er mest interessante på gruppenivå. Gjennomsnittstall på skole- og fylkesnivå er lite informative og det er liten variasjon mellom skolene. Spørsmålene som lå til grunn for lærerevalueringen 2009 var disse: Tabell 3.21 Elevspørsmål Lærerevalueringen En oversikt over fylkessnittet for elevsvarene (elevenes svar om egen innsats og motivasjon) viser: Diagram 3.9 Lærerevalueringen Elevene om seg selv 34 Melding om kvalitet og aktivitet

Diagram 3.10 Lærerevaluering Elevene om undervisningen Tabell 3.22 Lærerspørsmål Lærerevalueringen Videregående opplæring 35

Diagram 3.11 Lærerevaluering Lærerne om seg selv Diagram 3.12 Lærerevaluering Lærerne om ledelsen For skoleåret -11 har det vært en grundig gjennomgang av spørsmålene som både lærer og elev skal besvare i lærerevalueringen. I prosessen med å forbedre spørsmålene har både elever og lærere vært representert gjennom tillitsvalgte for lærerne og elev- og lærlingombudet. Lærerevalueringen gjennomføres i løpet av november og desember. 36 Melding om kvalitet og aktivitet

3.4 IKT Fokusområde 4 IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 3.4.1 Bærbare PC-er til elevene Etter en gradvis innføring av PC som obligatorisk verktøy er skoleåret /11 det første hvor alle Opplands elever i videregående opplæring har egen PC. F.o.m. høsten 2009 ble det innført forbud mot bruk av privat PC blant nye elever; alle elevene må leie PC av skolen. Det er registrert svært få negative reaksjoner på dette. Samtidig opplever skolene store fordeler: Med leie-pc til alle sikres det at alle nye elever har PC ved skolestart, og med like PC-er blir den tekniske driften forenklet. I likhet med de to foregående årene deltok Oppland i i et felles anbud med flere andre fylkeskommuner. Buskerud, Vestfold, Telemark, Hedmark og Oppland fylkeskommuner utgjorde i år landets største PC-anbud for samlet leveranse. Logistikk og administrasjon knyttet til leie-pc-ene utgjør en utfordring for skolene; bl a i forbindelse med mottak/ klargjøring/utlevering av PC-er, innkreving av leie samt overføring av eiendomsrett til eleven etter fullført utdanning. Hadeland vgs og Vinstra vgs prøver skoleåret ut et program (SkoleAdmin) som er spesielt utviklet for å systematisere og lette arbeidet knyttet til leie-pc-er i skolene. Erfaringene så langt er i hovedsak positive. Før årsskiftet /11 vil fylkesopplæringssjefen evaluere SkoleAdmin, og ta stilling til om programmet skal tas i bruk ved alle de videregående skolene i fylket. 3.4.2 IKT i opplæringen IKT brukes nå hyppig i de fleste fagene i videregående opplæring. Vi registrerer at elevenes PC-er er nyttige verktøy som åpner for mange spennende bruksområder. Men vi ser også at bruken av IKT innebærer utfordringer for skolene. Den digitale læringsplattformen, Fronter, har blitt et helt naturlig verktøy i læringsarbeidet for de fleste elever og lærere. Mange elever er også vant med bruk av læringsplattform fra grunnskolen. For lærerne er Fronter også et nyttig verktøy i forbindelse med fraværsføring, karakterer osv. I perioder har imidlertid importen av brukere fra Extens (det skoleadministrative systemet) og Fronter sviktet. Et omfattende kvalitetssikringsarbeid med leverandøren av Fronter forventes å hindre slike problemer i fremtiden. Ved hjelp av PC og internett har både lærere og elever tilgang til rykende fersk informasjon om alle tema, og med projektor og høyttalere kan multimedia enkelt benyttes som element i opplæringen. Alle elever og lærere har innholdsrike digitale ordbøker installert på PC-ene sine. Dette er et kraftig verktøy, som kan være til uvurderlig hjelp i fremmedspråkene. Men ordbøkene illustrerer også hvilke utfordringer og dilemma den digitale utviklingen kan bringe med seg: Dersom eleven ukritisk bruker ordboken og i full fart klipper og limer inn tekst - er det ikke gitt at de lærer stort. I forbindelse med prøver og eksamener utgjør også teknologien en utfordring både når det gjelder digital kommunikasjon mellom elevene og når det gjelder plagiering. Den største utfordringen er likevel utenomfaglig bruk av PC-en. Med tilgang til internett utsettes elevene for store fristelser, og mange av dem sitter altfor ofte på Facebook eller YouTube i stedet for å jobbe med faget. Lærerne i Oppland disponerer et verktøy (ISA-server) som gjør at de kan stenge internett når dette er naturlig, bare åpne for tilgang til skolerelevante nettsteder eller gi elevene full internettilgang når dette er hensiktsmessig. Det er imidlertid fortsatt en del tekniske problemer med løsningen. Fylkeskommunenes fellesprosjekt Nasjonal digital læringsarena (NDLA) utvikler digitale læremidler på nett i stadig flere fag. Oppland har ligget dårlig an med hensyn til NDLA-bruken sammenlignet med de fleste andre fylkene. Men NDLA-aktiviteten i våre skoler økte fra 2008/09 til 2009/ med hele 91 %, fra 65 000 til 124 000 besøk, og vår NDLA-bruk er nå om lag midt på treet. Fra andre fylker ser vi stadig flere eksempler på at NDLA erstatter lærebøkene, og med godt resultat. Men i Oppland brukes læremidlene i NDLA fremdeles - med få unntak - bare som supplement til lærebøkene. Høsten 2009 var det store kapasitetsproblemer i internettaksessen, og dette medførte store problemer for skolene. Fagenhet IKT har imidlertid lagt ned et omfattende arbeid med å fjerne flaskehalsene i nettene og å utvide kapasiteten, og nettverkene fungerer nå jevnt over tilfredsstillende. Mot slutten av implementeres også en ny avtale for bredbåndssambandet mellom skolene og ut på internett, og da vil kapasiteten i nettverkene bli økt ytterligere. Videregående opplæring 37

3.5 Samarbeid skole arbeidsliv Fokusområde 5 Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om opplæringen (studieforberedende og yrkesfag) 3.5.1 Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv De videregående skolene har et utstrakt samarbeid om opplæringen med arbeidslivet. Arbeidslivet brukes som opplæringsarena for elever i faget prosjekt til fordypning på Vg1 og mest på Vg2, og som hospiteringsplass for lærere. I tillegg er flere skoler representert i lokale næringsforeninger, og det er tett samarbeid med opplæringskontor og bransjeorganisasjoner i forbindelse med spørsmål rundt utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet. Nedenfor beskrives 3 eksempler på formalisert samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 3.5.1.1 Lærings- og utviklingsteam (LUT) Etableringen av Lærings- og utviklingsteam (LUT) er blitt et viktig tiltak for å etablere et formelt samarbeid mellom skoler og lærebedrifter. Det overordnede mål er å legge til rette for helhet og sammenheng i det fireårige opplæringsløpet, herunder å styrke samarbeidet mellom arbeidsliv og skole om faget prosjekt til fordypning, stimulere til hospiteringsordningene (se 2.3.1) og styrke yrkesrettingen. Det er etablert LUT ved følgende skoler og følgende fag: Skole Nord Gudbrandsdal Vinstra Teknikk- og industriell produksjon Bygg - og anleggsteknikk Tømrer Tømrer Helse- og sosialfag Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Design og håndverk Elektrofag Restaurantog matfag Service og samferdsel Mesna Kokk Reiseliv Vargstad Elektriker Gjøvik Tømrer Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Frisør Lena Helse- og sosialfag Raufoss Industri mekaniker Sveis CNCmaskinering Ambulanse Elektriker Institusjonskokk Hadeland Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Dokka Tømrer Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Valdres Tømrer Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Tabell 3.23 Oversikt over Lærings- og utviklingsteam (LUT) LUT skal minimum bestå av representanter fra skole og bedrift og det skal legges til rette for at elever/lærlinger/ lærekandidater skal delta i teamene. Ett medlem fra prøvenemnda i aktuelt lærefag kan delta. Rådgiver fra fylkesopplæringssjefens kontor deltar som veileder i teamet. 38 Melding om kvalitet og aktivitet

3.5.1.2 Lektor II-ordningen Utprøvingen av Lektor II skal videreføres skoleåret - 2011. Lektor II- ordningen, som er forankret i en nasjonal satsing på realfag, innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet forplikter seg til å undervise i kompetansemål fra aktuelle læreplaner. Målet med ordningen er primært å gi elevene økt læringsutbytte i realfagene. I tillegg til dette blir yrkesrettingen av fellesfagene en del av utprøvingen av Lektor II satsing i Oppland. I Oppland deltar Raufoss vgs og Gjøvik vgs, Raufoss og Vardal ungdomsskoler. 3.5.1.3 Utprøving av "Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen" Oppland er en av fem fylkeskommuner som i skoleåret /2011 deltar i utprøvingen av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen. I Oppland er planlegging og gjennomføringen tatt inn i LUT (se 3.5.1.1). Dokumentasjonen er et tillegg til vitnemål og fag- og svennebrev og skal gi informasjon om de læringsaktivitetene som elevene og lærlingene/ lærekandidatene har deltatt i. Videregående opplæring 39

3.5.2 Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2009/ status pr 01.10.10 Overgangen mellom Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer til opplæring i bedrift er avgjørende for gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Sammen med tiltak for å få flere av dem som fullfører videregående skole til å bestå alle fag (se 3.1.4) er tiltak for å bedre denne overgangen de viktigste for å øke gjennomføringsgraden. Gjennom god kontakt med arbeidslivet, for eksempel gjennom faget prosjekt til fordypning, kan skolene bidra til at elevene får lærekontrakt. Videre kan skolene ved å planlegge opplæringsløp mot grunnkompetanse (se 3.2) bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring. Tabellen nedenfor viser status pr 1.10.10 for de elevene som i skoleåret 2009/ gikk på de Vg2-tilbud som rekrutterer til opplæring i bedrift. Vg2 medier og kommunikasjon er holdt utenfor fordi de aller fleste elevene søker seg til Vg3-tilbud innen utdanningsprogrammet. Elevene er gruppert slik: L P G I U A Lærling Elev på Vg3 påbygging generell studiekompetanse Grunnkompetanse (lærekandidat eller planlagt Vg3) Ikke-søker Søker til læreplass uten tilbud Annet (elev på Vg1, Vg2 eller Vg3 eller fått tilbud om skoleplass/læreplass og takket nei) Totalt for Oppland 26% 22% 5% 5% 9% 32% NORD-GUDBRANDSDAL, AVD. HJERLEID Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon NORD-GUDBRANDSDAL, AVD. LOM Bygg- og anleggsteknikk NORD-GUDBRANDSDAL, AVD. OTTA L P G U I A 46% 8% 0% 8% 8% 31% 50% 33% 0% 0% 0% 17% L P G U I A 40% 0% 0% 0% 0% 60% L P G U I A Design og håndverk 45% 27% 0% 0% 9% 18% Helse- og sosialfag 10% 50% 0% 0% 0% 40% Restaurant og matfag 22% 33% 0% 11% 0% 33% Service og samferdsel 25% 34% 0% 9% 3% 28% Teknikk og industriell produksjon 0% 0% 0% 9% 0% 91% VINSTRA L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 21% 17% 13% 4% 13% 33% Elektrofag 32% 3% 0% 3% 3% 59% Helse- og sosialfag 17% 44% 17% 0% 6% 17% Teknikk og industriell produksjon 16% 11% 5% 5% 16% 47% MESNA L P G U I A Helse- og sosialfag 22% 36% 13% 2% 4% 22% Restaurant og matfag 56% 21% 3% 0% 15% 6% Service og samferdsel 29% 32% 0% 0% 29% 11% VARGSTAD L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 45% 8% 0% 3% 23% 23% Design og håndverk 0% 46% 4% 0% 12% 38% Elektrofag 29% 13% 0% 0% 2% 56% Teknikk og industriell produksjon 42% 10% 0% 10% 6% 32% GJØVIK L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 36% 19% 6% 4% 19% 17% Design og håndverk 48% 22% 4% 11% 4% 11% Helse- og sosialfag 13% 56% 3% 3% 3% 21% Service og samferdsel 55% 20% 5% 0% 0% 20% VALLE L P G U I A Naturbruk 3% 6% 3% 23% 23% 42% LENA L P G U I A Design og håndverk 10% 3% 17% 3% 13% 53% Helse- og sosialfag 45% 18% 9% 0% 0% 27% Service og samferdsel 14% 0% 0% 0% 0% 86% Teknikk og industriell produksjon RAUFOSS 50% 5% 0% 8% 5% 32% L P G U I A Elektrofag 17% 15% 0% 2% 2% 64% Helse- og sosialfag 16% 27% 18% 2% 4% 33% Restaurant og matfag Teknikk og industriell produksjon 19% 15% 4% 4% 4% 54% 54% 8 % 8 % 8 % 15% 8 % 40 Melding om kvalitet og aktivitet

HADELAND L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 26% 9% 13% 17% 13% 22% Elektrofag 8% 0% 0% 0% 0% 92% Helse- og sosialfag 30% 20% 7% 10% 7% 27% Restaurant og matfag 50% 10% 0% 0% 10% 30% Service og samferdsel 10% 50% 0% 0% 10% 30% Teknikk og industriell produksjon 22% 6% 19% 22% 16% 16% 3.5.3 Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass Faktorer som kan være med på å avgjøre muligheten til å få læreplass er fravær og antall ikke-beståtte fag. Diagram 3.13 viser det gjennomsnittlige fraværet i antall dager og timer pr. søker til læreplass sortert ut ifra om de har fått læreplass eller ikke. DOKKA L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 40% 7% 20% 0% 7% 27% Elektrofag 33% 6% 0% 17% 6% 39% Helse- og sosialfag 26% 39% 0% 4% 0% 30% Service og samferdsel 31% 50% 0% 6% 0% 13% Teknikk og industriell produksjon 0% 0% 0% 0% 67% 33% VALDRES L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 26% 44% 7% 7% 4% 11% Elektrofag 9% 36% 0% 5% 14% 36% Helse- og sosialfag 10% 39% 3% 6% 10% 32% Restaurant og matfag 20% 13% 20% 0% 13% 33% Service og samferdsel 0% 38% 0% 0% 38% 25% Teknikk og industriell produksjon 22% 7% 7% 4% 11% 48% Diagram 3.13 Fraværets betydning for å få læreplass De som ikke får læreplass har i gjennomsnitt høyere fravær i både antall dager og timer. Diagram 3.14 viser det gjennomsnittlige antall fag med ikke-bestått pr. søker til læreplass sortert ut i fra om de har fått læreplass eller ikke. Totalt for Oppland 26% 22% 5% 5% 9% 32% Tabell 3.24 Status pr 01.10.10 for Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer Diagram 3.14 Karakterenes betydning for å få læreplass De som ikke får læreplass har i gjennomsnitt flere fag som er ikke-bestått enn de som har fått seg læreplass. Videregående opplæring 41

3.6 Andre kvalitetsindikatorer Fra KOSTRA-tallene for 2009 som ble publisert 15.06.10 kan det trekkes frem følgende relevante nøkkeltall: Gjennomsnitt alle fylkeskommuner Oppland Andelen av personer 16-18 år som er i videregående alder 91 % 92,1 % Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning 96,8 % 98,1 % 41 % 42,2 % Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 8,7 9,1 Økonomisk belastning 510-560 videregående opplæring i skole pr elev 123 082 115 609 Tabell 3.25 KOSTRA-tall 2009 På bildet: Valdreskøst UB, beste ungdomsbedrift Innlandsmessa 42 Melding om kvalitet og aktivitet

4. Søker- og elevstatistikk 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket /2011 Dimensjoneringen av opplæringstilbudet ved de videregående skolene i Oppland blir foretatt fleksibelt uavhengig av gamle klassedelingstall. Bakgrunnen for fleksibel dimensjonering er endringen i opplæringsloven pr 01.08.03 der klassebegrepet ble opphevet, samt innføring av nytt finansieringssystem der tilskudd pr elev utgjør størstedelen av budsjettet til de videregående skolene. Det har vært følgende prosess for å dimensjonere opplæringstilbudet for /2011: 1. mars Ordinær søknadsfrist 16. mars Frist for skolene til å sende inn forslag til dimensjonering 7. april Behandling i yrkesopplæringsnemnda i Oppland 29. april Vedtak om dimensjonering foretas av fylkesopplæringssjefen Vedtak om dimensjonering fattes administrativt av fylkesopplæringssjefen unntatt vedtak om bortfall av utdanningsprogrammer i en region. Slike vedtak skal fattes av fylkesutvalget. I ble alle utdanningsprogrammer igangsatt i alle regioner de var utlyst i. Følgelig ble alle vedtak om dimensjonering fattet administrativt. 7017 søkere fikk tilbud om skoleplass i 1. inntaket som ble foretatt 8. juli. Tallet er kun sammenlignbart med 2009 da det for første gang i 2009 ble innført søkning til Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (og Vg3 hudpleier). Antall inntatte er tilnærmet det samme antall inntatte som i 2009 til tross for at ungdomskullet 16-18 år er noe lavere. Endringen i arbeidsmarkedet antas å være en forklaring på hvorfor relativt flere ungdommer søkte videregående skole og særlig Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 76 søkere fra Oppland med ungdomsrett fikk tilbud om å stå på ventelisteplass. Tabell 4.1 viser utviklingen i antall ungdommer som står uten tilbud etter 1. inntak År Antall ungdommer på venteliste 2003 248 2004 112 2005 75 2006 54 2007 55 2008 83 2009 70 76 Tabell 4.1 Antall ungdommer på venteliste etter 1. inntaket Spesielt oversøkte tilbud i : Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon Vg1 Idrettsfag Vg2 IKT-servicefag Vg2 Ambulansefag Tabell 4.2 Spesielt oversøkte tilbud Alle skoler Gjøvik vgs Hadeland vgs Valdres vgs Mesna vgs Raufoss vgs For 6. år på rad fikk alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett et tilbud i 2. inntak som ble foretatt i begynnelsen av august. Etter 2. inntak hadde 93,6 % av søkerne fått innfridd sitt første ønske. 2008 2009 92,4 % 93,5 % 93,6 % Tabell 4.3 Inntatte på førsteønske 273 søkere fikk tilbud om skoleplass eller plass på høyere skoleønske enn de ble tilbudt i 1.inntaket. 2008 2009 343 283 273 Tabell 4.4 Antall søkere som fikk tilbud om plass på høyere ønske i 2.inntaket 392 søkere med ungdomsrett takket nei, eller svarte ikke på tilbud om skoleplass som de fikk ved 1. inntaket i juli. Dette utgjør ca. av 5 % av søkerne. 2008 2009 401 423 392 Tabell 4.5 Antall søkere som har takket nei/ ikke svart på tilbud om skoleplass Videregående opplæring 43

I budsjettet for var det satt av kr 3 millioner til spesielle utfordringer i inntaket. I tillegg ble det vedtatt å bruke 2 millioner til samme formål i forbindelse med årsoppgjøret av regnskapet for 2009. Midlene ble fordelt slik: Skole Beløp Tilbud Kommentar Nord-Gudbrandsdal 300 000 Vg2 yrkesfag små grupper Vinstra 500 000 Mesna 650 000 Vargstad 400 000 Vg2 data og elektronikk, Vg2 industriteknologi og Vg3 medier og kommunikasjon Vg3 helsesekretær, Vg2 reiseliv og Vg2 matfag Vg2 industriteknologi, Vg2 overflateteknikk og Vg2 kjøretøy Gjøvik 250 000 Vg2 overflateteknikk Lena 1 100 000 Raufoss 450 000 Hadeland 1 000 000 Valdres 350 000 SUM 5 000 000 Utdanningsprogrammene design og håndverk og service og samferdsel Vg2 ambulansefag og Vg2 industriteknologi Vg2 barne- og ungdomsarbeider og utdanningsprogram for restaurant og matfag og studiespesialisering Vg2 yrkesfag små grupper og Vg2 og Vg3 formgivingsfag Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger. Opprettelse av ekstra plasser. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske Eneste tilbud i Oppland, nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske Tabell 4.6 Tildeling ekstra midler spesielle utfordringer i inntaket Følgende utlyste tilbud ble ikke satt i gang på grunn av for lav søkning: Skole Tilbud Primærsøkere med ungdomsrett Nord-Gudbrandsdal avd. Hjerleid Vg2 bilskade, lakk og karosseri 1 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg2 landbruk og gartnernæring 3 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg3 landbruk 4 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg3 naturbruk (studieforberedende) 1 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg2 reiseliv 2 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg2 industriteknologi 2 Vinstra Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk 2 Vinstra Vg2 overflateteknikk 2 Gausdal Vg3 mediedesign *) 1 Vargstad Vg3 utstillingsdesign 1 Lillehammer Vg1 studiespesialisering m/ alpint 6 Gjøvik Vg2 realfag med informasjonsteknologi 6 Hadeland Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk 2 Hadeland Vg3 interiør 0 Hadeland Vg2 bilskade, lakk og karosseri 7 Valdres Vg2 transport og logistikk 1 Valdres Vg1 studiespesialisering med formgivingsfag 3 Tabell 4.7 Utlyste, ikke igangsatt tilbud *) Vg3 mediedesign med studiekompetanse 1,5 år ble satt i gang 44 Melding om kvalitet og aktivitet

4.2 Inntak etter individuell vurdering Det er behandlet 739 søknader om inntak etter individuell vurdering. I forhold til inntaket i 2009, var det en nedgang i antall søknader på ca. 10 %. 614 søkere fikk tilbud om skoleplass (83 %). 124 søkere (ca. 17 %) ble overført til ordinært inntak. 1 av søkerne fylte ikke vilkårene for inntak, og ble avvist. Til sammenligning, ble ca 79 % av søkerne tatt inn i 2009, mens ca. 20% av søkerne ble overført til ordinært inntak. Tabell 4.8 baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass eller sluttet etter skolestart. 2005 2006 2007 2008 2009 Antall søkere totalt 790 804 757 753 822 739 Antall inntatt 676 705 617 626 649 614 Antall avvist eller ordinært 114 99 140 127 173 125 Tabell 4.8 Oversikt over søkere på individuelt grunnlag 20 elever fra Oppland (unntatt elever i barneverninstitusjoner) er tatt inn gjennom individuelt inntak til videregående opplæring utenfor eget fylke. 7 av elevene er fra Jevnaker og er tatt inn til videregående opplæring i Buskerud. 4 elever er tatt inn til Knutepunktskoler for hørselshemmede. De øvrige elevene har fått godkjent skoleplass utenfor Oppland av ulike årsaker. Oppland har gitt refusjonsgaranti for skoleplassene og ressurser til spesialundervisning til de aktuelle fylkeskommunene. den enkelte elev. I alt 15 elever fra andre fylker, bosatt i barneverninstitusjoner i Oppland, ble tatt inn etter individuell vurdering til videregående opplæring for skoleåret /2011. Elever fra andre fylker (både elever i barneverninstitusjoner og andre), i alt 49, er inkludert i søkertallene i tabell 4.8. Fylkesopplæringssjefen mottok 29 klager på vedtak om inntak etter individuell vurdering. En klage ble trukket tilbake av klager under klagebehandlingen, en klage ble avvist begrunnet i at den ble framsatt alt for sent. Derfor ble det reelt behandlet 27 klager på inntak etter individuell vurdering, se tabell 4.9. Behandling av klager på inntak etter individuell vurdering Klager tatt til følge av fylkesopplæringssjefen Klager fått medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager fått delvis medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager ikke medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager ikke medhold av fylkeskommunens klagenemnd som klageinstans 2007 2008 2009 12 6 18 3 0 3 0 0 3 0 0 0 15 19 6 8 11 12 13 16 Totalt antall klager 41 40 37 27 Tabell 4.9 Behandling av klager på inntak etter individuell vurdering Av klagene som ble oversendt klageinstans, fikk ingen klager medhold i 2009 eller. 34 elever fra andre fylker (unntatt elever i barneverninstitusjoner) har fått inntak i Oppland etter individuell vurdering. 22 av disse bor i fosterhjem, 10 elever er fra Hedmark og bor hjemme, mens 2 elever har fått godkjent inntak i Oppland av andre årsaker. Utdanningsdirektoratet har i brev av 11.12.09 slått fast at elever i videregående opplæring som bor i fosterhjem, bare skal anses som gjesteelever i ett år etter fosterhjemsplasseringen. De skal deretter regnes som hjemmehørende i den fylkeskommunen fosterhjemmet ligger. Dette innebærer at av de 22 elevene fra andre fylker som bor i fosterhjem, vil Oppland fylkeskommune bare få refundert kostnadene for 4 elever skoleåret /2011. Oppland fylkeskommune har opplæringsansvar for alle barn og unge som er plassert på barneverninstitusjon i Oppland. Etter opplæringsloven 13-2 og forskrift 19-7, har fylkeskommunen der institusjonen ligger, rett til refusjon av utgiftene fra elevens hjemfylkeskommune. Refusjon kan kreves etter én av tre satser. Dette innebærer at det ikke alltid vil være samsvar mellom refusjonssatsen og de faktiske opplæringskostnadene for Videregående opplæring 45

4.3 Søkere fra grunnskolen Søkertall for à jour pr 07.03.10. Tabellen viser søkingen til de videregående skolene i Oppland for søkere som kommer direkte fra grunnskolen. Tabellen viser primærsøkere, det vil si søkernes første ønske. Søkere 2006 Søkere 2007 Søkere 2008 Søkere 2009 Søkere Andel søkere Endring i antall fra 2009 Endring i prosent fra 2009 Studiespesialisering 651 711 724 723 651 28 % -72-10 % Studiespesialisering med formgivningsfag 68 58 32 31 31 1 % 0 0 % Idrettsfag 242 242 234 211 252 11 % 41 19 % Musikk, dans og drama 79 99 83 92 84 4 % -8-9 % Sum studieforberedende utdanningsprogram 1040 1110 1073 1057 1018 44 % -39-4 % Bygg- og anleggsteknikk 223 199 221 150 176 8 % 26 17 % Design og håndverksfag 116 125 94 126 83 4 % -43-34 % Elektrofag 159 192 195 176 194 8 % 18 10 % Helse- og sosialfag 214 237 256 280 296 13 % 16 6 % Medier og kommunikasjon 195 162 190 164 186 8 % 22 13 % Naturbruk 63 61 38 56 62 3 % 6 11 % Restaurant- og matfag 101 74 86 79 64 3 % -15-19 % Service og samferdsel 71 39 76 62 51 2 % -11-18 % Teknikk og industriell produksjon 194 191 199 209 164 7 % -45-22 % Sum yrkesfaglige utdanningsprogram 1336 1280 1355 1302 1276 56 % -26-2 % TOTALT 2376 2390 2428 2359 2294 100 % -65-3 % Tabell 4.10 Søkning fra grunnskolen 46 Melding om kvalitet og aktivitet

4.4 Elevtelling Elever på Tekniske allmenne fag (TAF) registreres på utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. 4.4.1 Antall elever fordelt på skoler 2005 2006 2007 2008 2009 Endring fra 2009 Endring i % fra 2009 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID 117 131 134 118 127 115-12 -9 % NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM 101 94 111 101 101 114 13 13 % NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA 346 332 343 356 373 353-20 -5 % VINSTRA 515 541 544 530 528 535 7 1 % GAUSDAL 318 349 353 370 345 375 30 9 % MESNA 310 294 275 248 397 397 0 0 % VARGSTAD 439 403 409 404 378 349-29 -8 % LILLEHAMMER 539 598 618 636 561 522-39 -7 % GJØVIK 876 950 1018 1094 1167 1163-4 0 % VALLE 142 148 140 135 128 159 31 24 % LENA 504 525 503 522 517 549 32 6 % RAUFOSS 406 406 453 481 492 476-16 -3 % HADELAND 842 880 819 794 849 766-83 -10 % DOKKA 359 378 342 307 300 330 30 10 % VALDRES 560 592 563 551 569 564-5 -1 % Total 6257 6490 6491 6670 6832 6767-65 -1 % Tabell 4.11 Antall elever fordelt på skoler Diagram 4.1 Prosentvis endring i elevtall fra 2009 Videregående opplæring 47

4.4.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 222 150 2 374 5,5 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 136 113 16 265 3,9 % ELEKTROFAG 214 159 54 427 6,3 % HELSE- OG SOSIALFAG 396 360 24 780 11,5 % IDRETTSFAG 217 186 202 605 8,9 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON 144 118 106 368 5,4 % MUSIKK, DANS OG DRAMA 72 72 73 217 3,2 % NATURBRUK 79 65 37 181 2,7 % PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE 418 418 6,2 % RESTAURANT- OG MATFAG 114 83 1 198 2,9 % SERVICE OG SAMFERDSEL 114 155 269 4,0 % STUDIESPESIALISERING 746 693 771 2210 32,7 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 238 193 24 455 6,7 % Total 2692 2347 1728 6767 100 % Studieforberedende utdanningsprogram * 1035 951 1464 3450 51 % Yrkesfaglige utdanningsprogram 1657 1396 264 3317 49 % Tabell 4.12 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå * Studieforberedende utdanningsprogram er idrettsfag, påbygging generell studiekompetanse, studiespesialisering og musikk, dans og drama Studiespesialisering m/fotball og Tekniske allmenne fag (TAF) på Raufoss vgs er 4-årige opplæringsløp. Elevene på 4. året er i tabell 4.10 telt med under Vg3. 48 Melding om kvalitet og aktivitet

4.4.3 Geografisk fordeling av elevene Tabell 4.11 og diagram 4.2 viser elevtall på skolene i de 6 regionene. Tabell 4.12 viser hjemkommunene til elevene på de forskjellige skolene. Region (skole) Vg1 Vg2 Vg3 Total NORD-GUDBRANDSDAL 255 208 119 582 MIDT-GUDBRANDSDAL 230 162 143 535 LILLEHAMMER 640 542 461 1643 GJØVIK 1021 978 678 2677 HADELAND 310 260 196 766 VALDRES 236 197 131 564 Total 2692 2347 1728 6767 Tabell 4.13 Elevtall på skolene regionvis Studiespesialisering m/fotball og Tekniske allmenne fag (TAF) på Raufoss vgs er 4-årige opplæringsløp. Elevene på 4. året er i denne tabell 4.11 telt med under Vg3. Diagram 4.2 Regionvis fordeling av elevtall Videregående opplæring 49

Skole NORD- GUDBRANDSDAL MIDT- GUDBRANDSDAL LILLEHAMMER GJØVIK HADELAND VALDRES NG, AVD. HJERLEID NG, AVD. LOM NG, AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL Hjemkommune og region DOVRE 54 26 9 1 2 1 93 LESJA 45 19 7 3 1 75 NORD- LOM 53 16 7 1 1 1 1 80 GUDBRANDSDAL SEL 12 2 145 60 1 1 1 1 3 1 1 228 SKJÅK 1 30 23 18 1 1 1 4 1 1 81 VÅGÅ 1 28 69 15 1 2 2 1 4 123 NORD-FRON 24 185 2 2 2 2 2 1 220 MIDT- GUDBRANDSDAL RINGEBU 2 79 40 5 14 7 1 4 1 153 SØR-FRON 10 101 1 1 3 1 1 118 GAUSDAL 1 6 102 8 49 46 3 2 8 225 LILLEHAMMER LILLEHAMMER 7 14 175 387 173 145 1 26 1 8 4 1 942 ØYER 3 4 40 48 43 58 5 2 5 208 GJØVIK 1 1 18 39 29 22 638 80 140 33 1 1002 NORDRE LAND 1 4 3 12 190 20 3 4 11 2 250 GJØVIK SØNDRE LAND 2 1 77 86 10 28 4 4 3 215 VESTRE TOTEN 2 1 5 2 202 130 171 15 3 531 ØSTRE TOTEN 1 3 2 2 105 313 84 26 2 1 539 GRAN 2 3 1 4 17 10 9 416 2 464 HADELAND JEVNAKER 2 1 1 1 62 67 LUNNER 1 2 1 1 10 2 11 6 267 301 ETNEDAL 18 2 1 1 36 58 NORD-AURDAL 1 1 1 1 1 2 3 7 1 6 198 222 VALDRES SØR-AURDAL 1 1 2 3 13 2 1 1 3 96 123 VANG 1 3 1 1 11 1 1 2 50 71 VESTRE SLIDRE 1 2 1 1 1 2 73 81 ØYSTRE SLIDRE 1 1 2 2 5 1 1 3 1 88 105 ANDRE FYLKER RINGERIKE 3 3 RINGSAKER 2 4 39 43 33 3 1 1 2 128 RESTERENDE FYLKER 3 4 16 6 7 3 2 1 2 2 2 5 3 8 64 Total 115 116 354 535 375 522 397 349 330 1163 549 476 159 766 564 6770 Sum pr region 585 535 1643 2677 766 564 Tabell 4.14 Hjemkommunene til elevene på de forskjellige skolene LILLEHAMMER MESNA VARGSTAD DOKKA GJØVIK LENA RAUFOSS VALLE HADELAND VALDRES Total Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss i henhold til grenseavtale med Buskerud 1.10.2007 1.10.2008 1.10.2009 1.10. Ringerike vgs 47 60 89 72 Hønefoss vgs 63 58 53 67 SUM 110 118 142 139 Tabell 4.15 Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss 50 Melding om kvalitet og aktivitet

4.4.4 Kjønnsfordeling Jenter Gutter Total % Jenter % Gutter BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 10 364 374 3 % 97 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 223 42 265 84 % 16 % ELEKTROFAG 12 415 427 3 % 97 % HELSE- OG SOSIALFAG 675 105 780 87 % 13 % IDRETTSFAG 264 341 605 44 % 56 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON 234 134 368 64 % 36 % MUSIKK, DANS OG DRAMA 126 91 217 58 % 42 % NATURBRUK 102 79 181 56 % 44 % PÅBYGGING 256 162 419 61 % 39 % RESTAURANT- OG MATFAG 97 101 198 49 % 51 % SERVICE OG SAMFERDSEL 82 187 269 30 % 70 % STUDIESPESIALISERING 1 244 966 2 209 56 % 44 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 45 410 455 10 % 90 % Total 3370 3397 6767 49,8 % 50,2 % Tabell 4.16 Kjønnsfordeling Diagram 4.3 Kjønnsfordeling på de ulike utdanningsprogrammene Videregående opplæring 51

4.4.5 Elever pr skole og programområde NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND Bygg og Anleggsteknikk DOKKA VALDRES Total Vg1 Bygg og anleggsteknikk 11 18 34 51 35 34 18 21 222 Byggteknikk 12 8 15 23 23 16 10 13 120 Vg2 Klima-, energi- og miljøtekn 10 14 24 Overflateteknikk 2 4 6 Vg3 Planlagt Vg3 1 1 2 Total 23 26 50 86 77 50 28 34 374 Design og Håndverksfag Vg1 Design og håndverk 20 30 26 9 19 13 16 133 Design/håndv - trearbeid 3 3 Design og tekstil 10 10 Vg2 Design og trearbeid 5 5 Frisør 9 31 40 Interiør og utstillingsdesign 30 12 16 58 Interiør 6 5 11 Vg3 Planlagt Vg3 5 5 Utstillingsdesign 0 Total 29 76 57 39 35 13 16 265 Vg1 Elektrofag 45 49 43 28 16 33 214 Elektrofag Automatisering 16 16 Vg2 Data og elektronikk 7 13 12 16 14 62 Elenergi 16 22 17 15 11 81 Vg3 Automatiseringsfaget 12 12 Dataelektronikerfaget 16 14 12 42 Total 84 84 114 56 31 58 427 Helse og Sosialfag Vg1 Helse- og sosialfag 30 36 87 66 54 35 31 25 32 396 Ambulansefag 10 10 Barne- og ungdomsarbeiderfag 12 8 26 33 35 12 16 16 158 Vg2 Helsearbeiderfag 13 17 26 45 23 13 12 16 165 Helseservicefag 11 11 Hudpleie 16 16 Planlagt Vg3 1 5 1 7 Vg3 Helsesekretær 7 7 Hudpleier 10 10 Total 55 61 158 170 77 85 56 53 65 780 Idrettsfag Vg1 Idrettsfag 31 60 61 32 32 216 Idrettsfag - toppid. Badminton 1 1 Vg2 Idrettsfag 18 46 39 44 38 185 Idrettsfag - toppid. Badminton 1 1 Vg3 Idrettsfag 31 44 55 45 26 201 Idrettsfag - toppid. Badminton 1 1 Total 83 150 155 121 96 605 52 Melding om kvalitet og aktivitet

NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Musikk, dans og drama Total Musikk/dans/dr folkem (landsl) 6 6 Vg1 Musikk/dans/drama - dans 8 8 Musikk/dans/drama - drama 18 18 Musikk/dans/drama - musikk 10 30 40 Dans 7 7 Vg2 Drama 16 16 Musikk 13 28 41 Musikk - folkemusikk (landsl) 8 8 Dans 8 8 Vg3 Drama 17 17 Musikk 12 27 39 Musikk - folkemusikk (landsl) 9 9 Total 81 136 217 Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon 31 52 41 20 144 Vg2 Medier og kommunikasjon 22 41 40 15 118 Vg3 Mediedesign studieforb. 22 22 Studieforb Vg3 medier/komm 8 25 32 18 83 Planlagt Vg3 1 1 Total 61 140 114 53 368 Naturbruk Vg1 Naturbruk 3 12 64 79 Anl.gartner/idr.anl.fag 8 8 Vg2 Heste- og hovslagerfag 25 25 Landbruk og gartnernæring 1 24 25 Skogbruk 7 7 Vg3 Landbruk 6 15 21 Studieforb Vg3 naturbruk 16 16 Total 9 13 159 181 Påbygging Vg3 Gsk etter yrkeskomp., halvår 28 28 Vg4 Påbygging til gsk 31 51 90 98 32 39 49 390 Total 31 51 118 98 32 39 49 418 Restaurant og matfag Vg1 Restaurant- og matfag 17 30 24 11 20 12 114 Vg2 Kokk og servitørfag 12 10 18 7 15 62 Matfag 10 11 21 Vg3 Planlagt Vg3 1 1 Total 0 29 51 53 18 20 27 198 Videregående opplæring 53

NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA Service og samferdsel VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Total Vg1 Service og samferdsel 10 29 22 11 32 10 114 Ikt-servicefag 12 21 19 52 Vg2 Reiseliv 5 9 14 Salg, service og sikkerhet 6 15 20 16 57 Transport og logistikk 14 18 32 Total 42 70 42 29 57 19 10 269 Studiespesialisering Stud.spes - formgivingsfag 14 14 28 Stud.spes - fotball 14 14 Stud.spes - toppidrett 5 5 Stud.spes. - langrenn, Vg1 4-årig 2 2 Studiespes - kulturaktivitet 20 10 30 Studiespes - m fotball 4-årig 12 12 Studiespesialisering 24 34 25 32 26 113 176 63 71 37 54 655 Formgivingsfag 13 6 19 Realfag 12 23 4 11 14 66 63 21 32 13 15 274 Realfag - alpint 2 2 Realfag - fotball 8 8 Realfag - langrenn, 4-årig 1 1 Realfag - toppidrett 3 3 Realfag - kulturaktivitet 8 8 Vg2 Språk, samf., øk, fotball 4-år 4 4 Språk, samf., øk., fotball 12 12 Språk, samf., øk., alpint 2 2 Språk, samf., øk., kultur 11 4 15 Språk, samfunnsfag og øk. 14 12 14 13 2 60 92 35 38 16 24 320 Stud.spes - international bacc 25 25 Formgivingsfag 9 1 10 Realfag 5 8 4 23 16 79 58 22 38 8 23 284 Realfag - fotball 10 10 Realfag - alpint 3 3 Realfag - kulturaktivitet 11 11 Vg3 Språk, samf., øk, fotball (3./4.år) 26 26 Språk, samf., øk., fotball 11 11 Språk, samf., øk., kultur 11 11 Språk, samfunnsfag og øk. 12 11 10 15 6 81 97 37 51 26 30 376 Stud.spes - international bacc 29 29 Total 67 88 57 97 72 23 522 567 178 42 230 100 167 2210 54 Melding om kvalitet og aktivitet

NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL Teknikk og industriell produksjon MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Total Vg1 Taf 4-årig tp 12 12 Teknikk og ind.produksjon 13 18 26 48 30 28 32 15 16 226 Arbeidsmaskiner 8 11 9 28 Bilskade, lakk og karosseri 7 10 17 Vg2 Kjøretøy 12 10 17 20 17 16 92 Industriteknologi 6 8 9 9 12 44 Taf 4-årig 12 12 Vg3 Planlagt Vg3 1 1 Taf 4-årig (3. og 4.år) 23 23 Total 25 18 50 80 71 84 58 27 42 455 Tabell 4.17 Elever pr skole og programområde Videregående opplæring 55

4.4.6 Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 11 11 15 11 Vg2 BYGGTEKNIKK 16 9 15 12 Vg1 STUDIESPESIALISERING 25 18 30 24 Vg2 REALFAG 5 12 15 12 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 16 11 15 14 Vg3 REALFAG 10 4 15 5 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 17 14 15 12 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 19 7 15 13 Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI 4 1 4 0 Vg2 KJØRETØY 4 7 15 12 PLANLAGT Vg3 I YRKESFAG 0 0 0 TOTAL 127 94 154 115 NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 14 9 15 18 Vg2 BYGGTEKNIKK 6 5 15 8 Vg1 STUDIESPESIALISERING 28 33 34 34 Vg2 REALFAG 10 22 22 23 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 9 13 11 12 Vg3 REALFAG 18 9 12 8 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 16 11 15 11 PLANLAGT Vg3 I YRKESFAG 0 0 0 TOTAL 101 102 124 114 56 Melding om kvalitet og aktivitet

NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 11 17 20 20 Vg2 FRISØR 12 12 15 9 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 30 31 30 30 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 11 12 15 12 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 10 15 13 Vg1 IDRETTSFAG 21 41 31 31 Vg1 IDRETTSFAG M/TOPPIDR. BADMINTON 2 2 2 1 Vg2 IDRETTSFAG M/TOPPIDR. BADMINTON 1 0 1 Vg2 IDRETTSFAG 31 19 30 18 Vg3 IDRETTSFAG 31 32 32 31 Vg3 IDRETTSFAG M/TOPPIDR. BADMINTON 1 Vg1 NATURBRUK 6 8 12 3 Vg2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING 9 3 5 0 Vg3 LANDBRUK 10 4 5 6 Vg3 STUDIEFORB. NATURBRUK 1 0 0 Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) 26 24 30 31 Vg1 RESTAURANT OG MATFAG 17 12 18 17 Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG 9 12 17 12 Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL 19 5 20 10 Vg2 IKT SERVICEFAG 13 15 12 12 Vg2 REISELIV 9 2 8 6 Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET 8 5 8 0 Vg2 TRANSPORT OG LOGISTIKK 10 17 16 14 Vg1 STUDIESPESIALISERING 27 22 30 25 Vg2 REALFAG 8 9 15 4 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 9 13 15 14 Vg3 REALFAG 7 6 15 4 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 13 10 15 10 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 15 20 17 18 Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI 8 2 0 0 PLANLAGT Vg3 I YRKESFAG 0 0 0 TOTAL 373 366 448 353 *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 57

VINSTRA VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 17 32 32 34 Vg2 BYGGTEKNIKK 28 14 16 15 Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK 2 0 0 Vg2 OVERFLATETEKNIKK 2 0 0 Vg1 ELEKTROFAG 28 47 48 45 Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK 16 6 16 7 Vg2 ELENERGI 16 14 16 16 Vg3 DATAELEKTRONIKERFAGET 13 11 16 16 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 32 31 32 36 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 10 9 15 8 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 13 19 19 17 Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, MUSIKK 14 8 15 10 Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, DANS 9 6 9 8 Vg1 MDD MED FOLKEMUSIKK 9 4 9 6 Vg2 DANS 7 7 9 7 Vg2 MUSIKK 13 12 14 13 Vg2 FOLKEMUSIKK 8 9 9 8 Vg3 DANS 6 7 9 8 Vg3 MUSIKK 15 10 14 12 Vg3 FOLKEMUSIKK 6 5 9 9 Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 30 28 32 31 Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 23 25 32 22 Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 17 6 16 8 Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) 39 40 60 51 Vg1 STUDIESPESIALISERING 29 27 32 32 Vg1 STUDIESPES. LANGRENN (4-ÅRIG) 1 2 3 2 Vg2 REALFAG 22 14 16 11 Vg2 REALFAG LANGRENN (4-ÅRIG) 1 3 1 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 12 16 16 13 Vg3 REALFAG 15 22 30 23 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 21 13 30 15 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 33 17 32 26 Vg2 ARBEIDSMASKINER 7 10 15 8 Vg2 KJØRETØY 10 21 9 10 Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI 5 6 12 6 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 0 0 1 TOTAL 524 503 645 535 *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg 58 Melding om kvalitet og aktivitet

GAUSDAL VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 IDRETTSFAG 50 56 64 60 Vg2 IDRETTSFAG 42 48 50 46 Vg3 IDRETTSFAG 49 44 45 44 Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 48 71 51 52 Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 38 40 45 41 Vg3 MEDIEDESIGN 11 1 0 0 Vg3 MEDIEDESIGN STUDIEFORB. 1,5 ÅR 13 15 22 Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 22 25 30 25 Vg1 NATURBRUK 8 11 15 12 Vg2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING 1 Vg1 STUDIESPESIALISERING 22 23 23 26 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/TOPPIDRETT 6 14 9 5 Vg2 REALFAG 15 15 18 14 Vg2 REALFAG M/TOPPIDRETT 5 8 3 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 4 3 4 2 Vg3 REALFAG 22 15 18 16 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 8 5 7 6 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 0 0 0 TOTAL 345 389 402 375 MESNA VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 83 93 86 87 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 29 27 30 26 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 19 25 30 26 Vg2 HELSESERVICEFAG 11 14 18 11 Vg3 HELSESEKRETÆR 9 3 15 7 Vg4 1/2 ÅR PÅBYGG. GEN. STUDIEKOMP. *) 18 0 33 28 Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) 89 70 99 90 Vg1 RESTAURANT OG MATFAG 28 23 45 30 Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG 29 13 30 10 Vg2 MATFAG 8 4 10 10 Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL 29 20 30 29 Vg2 IKT SERVICEFAG 19 39 20 21 Vg2 REISELIV 9 6 10 5 Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET 17 16 20 15 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 0 0 2 TOTAL 397 353 476 397 *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 59

VARGSTAD VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 49 49 48 51 Vg2 BYGGTEKNIKK 26 22 32 23 Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK 14 7 16 10 Vg2 OVERFLATETEKNIKK 2 1 2 2 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 60 24 40 30 Vg2 DESIGN OG TEKSTIL 14 8 16 10 Vg2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 13 31 30 30 Vg3 INTERIØR 5 3 6 6 Vg3 UTSTILLINGSDESIGN 5 1 0 0 Vg1 ELEKTROFAG 48 64 48 49 Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK 16 11 16 13 Vg2 ELENERGI 22 34 22 22 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVNING 14 18 14 Vg3 FORMGIVNINGSFAG 11 10 18 9 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 48 43 48 48 Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI 8 7 8 7 Vg2 KJØRETØY 16 19 16 17 Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI 11 3 12 8 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 0 0 0 TOTAL 368 351 396 349 LILLEHAMMER VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 STUDIESPESIALISERING 131 121 134 113 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FOTBALL 25 17 20 14 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/KULTUR 30 21 25 20 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/ALPINT 3 6 7 0 Vg2 REALFAG 66 73 70 66 Vg2 REALFAG M/ FOTBALL 9 10 11 8 Vg2 REALFAG M/KULTURAKTIVITET 15 9 9 8 Vg2 REALFAG M/ALPINT 4 2 2 2 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 76 68 62 60 Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL 11 16 15 12 Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/KULTUR 8 14 14 11 Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/ALPINT 0 3 3 2 Vg3 REALFAG 53 80 85 79 Vg3 REALFAG M/FOTBALL 4 8 10 10 Vg3 REALFAG M/KULTURAKTIVITET 11 12 15 11 Vg3 REALFAG M/ALPINT 2 2 3 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 85 78 85 81 Vg3 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL 14 11 11 11 Vg3 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/KULTUR 15 9 9 11 TOTAL 560 560 589 522 60 Melding om kvalitet og aktivitet

GJØVIK VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 49 36 45 35 Vg2 BYGGTEKNIKK 33 21 30 23 Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK 16 17 15 14 Vg2 OVERFLATETEKNIKK 6 5 12 4 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 32 20 32 26 Vg2 FRISØR 30 38 30 31 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 83 74 66 66 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 32 58 33 33 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 31 39 49 45 Vg2 HUDPLEIER 16 25 16 16 Vg3 HUDPLEIER 12 11 15 10 Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, MUSIKK 30 52 30 30 Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, DRAMA 16 29 17 18 Vg2 DRAMA 17 16 17 16 Vg2 MUSIKK 26 29 30 28 Vg3 DRAMA 17 17 17 17 Vg3 MUSIKK 24 28 28 27 Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 41 77 41 41 Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 38 39 41 40 Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 36 32 34 32 Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL 22 28 23 22 Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET 18 19 22 20 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVNING 16 15 15 14 Vg1 STUDIESPESIALISERING 181 156 181 176 Vg2 FORMGIVNINGSFAG 14 15 13 Vg2 REALFAG 54 63 60 63 Vg2 REALFAG M/INFOTEKNOLOGI 6 0 0 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 100 100 95 92 1-INTERNATIONAL BACCALAUREATE 28 26 28 25 Vg3 REALFAG 40 55 55 58 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 85 101 100 97 2-INTERNATIONAL BACCALAUREATE 26 28 28 29 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 0 1 2 TOTAL 1155 1275 1220 1163 Videregående opplæring 61

VALLE VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 NATURBRUK 53 62 66 64 Vg2 ANLEGGSGARTNER/IDRETTSANL. 10 4 8 8 Vg2 HESTE- OG HOVSLAGERFAG 16 24 26 25 Vg2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING 18 22 26 24 Vg2 SKOGBRUK 7 7 10 7 Vg3 LANDBRUK 13 17 18 15 Vg3 STUDIEFORB. NATURBRUK 11 9 16 16 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 0 0 0 TOTAL 128 145 170 159 LENA VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg2 TRETEKNIKK 0 1 5 0 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 26 9 20 9 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK M/TREARBEID 2 5 3 Vg2 DESIGN OG TREARBEID 15 7 15 5 Vg2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 11 11 10 12 Vg3 INTERIØR 1 3 5 5 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 45 54 55 54 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 15 24 25 23 Vg1 IDRETTSFAG 50 68 64 61 Vg2 IDRETTSFAG 54 43 60 39 Vg3 IDRETTSFAG 53 55 60 55 Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL 7 15 11 Vg2 TRANSPORT OG LOGISTIKK 9 23 24 18 Vg1 STUDIESPESIALISERING 56 54 64 63 Vg2 REALFAG 20 21 25 21 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 35 35 35 35 Vg3 REALFAG 13 21 25 22 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 20 37 35 37 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 37 24 30 30 Vg2 ARBEIDSMASKINER 5 12 15 11 Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI 12 10 13 10 Vg2 KJØRETØY 29 22 30 20 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 10 1 5 TOTAL 516 544 635 549 62 Melding om kvalitet og aktivitet

RAUFOSS VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 ELEKTROFAG 47 39 48 43 Vg2 AUTOMATISERING 16 14 16 16 Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK 16 10 16 12 Vg2 ELENERGI 17 21 17 17 Vg3 AUTOMATISERINGSFAGET 9 10 16 12 Vg3 DATAELEKTRONIKERFAGET 9 16 16 14 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 34 29 36 35 Vg2 AMBULANSEFAG 10 24 10 10 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 33 28 35 35 Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) 92 91 99 98 Vg1 RESTAURANT OG MATFAG 44 16 48 24 Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG 13 19 20 18 Vg2 MATFAG 15 13 16 11 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FOTBALL 6 8 15 12 Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL 11 4 Vg3 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL 15 26 Vg4 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL 11 0 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 25 17 32 28 Vg1 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG 12 28 16 12 Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI 16 5 16 9 Vg2 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG 13 12 Vg3 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG 11 23 Vg4 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG 17 0 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 0 3 5 TOTAL 492 391 472 476 *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 63

HADELAND VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 29 36 36 34 Vg2 BYGGTEKNIKK 21 17 16 16 Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK 2 0 0 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 34 19 20 19 Vg2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 6 13 18 16 Vg3 INTERIØR 5 0 0 Vg1 ELEKTROFAG 5 20 32 28 Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK 27 12 16 16 Vg3 DATAELEKTRONIKERFAGET 14 11 16 12 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 34 36 34 31 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 34 8 19 12 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 16 15 19 13 Vg1 IDRETTSFAG 53 40 32 32 Vg2 IDRETTSFAG 43 46 60 44 Vg3 IDRETTSFAG 37 45 60 45 Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 18 44 20 20 Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 18 15 20 15 Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 11 16 20 18 Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) 31 34 32 32 Vg1 RESTAURANT- OG MATFAG 15 9 16 11 Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG 11 6 16 7 Vg1 SERVICE OG SAMFEDSEL 32 21 32 32 Vg2 REISELIV 9 10 7 9 Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET 11 16 16 16 Vg1 STUDIESPESIALISERING 88 67 89 71 Vg2 REALFAG 36 38 40 32 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 45 46 50 38 Vg3 REALFAG 44 38 40 38 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 48 47 50 51 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 35 28 34 32 Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI 12 7 0 0 Vg2 KJØRETØY 15 12 16 17 Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI 12 10 16 9 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 2 1 0 TOTAL 851 785 892 766 *) Søkere uten ungdomsrett i tillegg 64 Melding om kvalitet og aktivitet

DOKKA VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 19 14 18 18 Vg2 BYGGTEKNIKK 15 8 16 10 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 21 11 21 13 Vg1 ELEKTROFAG 16 21 16 16 Vg2 ELENERGI 14 9 16 15 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 30 21 30 25 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 12 14 16 16 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 8 12 16 12 Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) 27 27 34 39 Vg1 RESTAURANT- OG MATFAG 16 19 20 Vg2 IKT SERVICEFAG 19 18 19 19 Vg1 STUDIESPESIALISERING 35 31 60 37 Vg2 REALFAG 7 13 60 13 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 25 13 60 16 Vg3 REALFAG 13 7 60 8 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 10 24 60 26 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 16 13 16 15 Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI 11 12 16 12 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 1 0 0 TOTAL 299 284 553 330 *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 65

VALDRES VGS 2009 Elevtall pr. 1.10. søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr. 1.10. Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 16 18 20 21 Vg2 BYGGTEKNIKK 27 13 16 13 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 19 12 16 16 Vg1 ELEKTROFAG 30 38 33 33 Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK 15 10 15 14 Vg2 ELENERGI 9 15 10 11 Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG 35 28 33 32 Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 23 17 16 16 Vg2 HELSEARBEIDERFAG 11 19 16 16 Vg1 IDRETTSFAG 44 48 32 32 Vg2 IDRETTSFAG 26 43 42 38 Vg3 IDRETTSFAG 23 28 20 26 Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) 30 52 50 49 Vg1 RESTAURANT- OG MATFAG 13 11 16 12 Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG 14 12 16 15 Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL 4 6 16 10 Vg2 TRANSPORT OG LOGISTIKK 11 1 0 0 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVNING 8 3 0 0 Vg1 STUDIESPESIALISERING 33 45 50 54 Vg1 STUDIESPESIALISERING M/KULTUR 13 9 14 10 Vg2 FORMGIVNING 1 7 7 6 Vg2 REALFAG 25 12 14 15 Vg2 REALFAG M/KULTURAKTIVITET 3 3 0 Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 26 20 20 24 Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/ KULTUR 8 8 4 Vg3 FORMGIVNING 11 1 1 1 Vg3 REALFAG 13 25 24 23 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 30 30 26 30 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 26 21 16 16 Vg2 ARBEIDSMASKINER 15 8 15 9 Vg2 KJØRETØY 16 20 16 16 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG 2 2 2 TOTAL 569 585 581 564 *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Tabell 4.18 Detaljert statistikk på skolenivå 66 Melding om kvalitet og aktivitet

5. Fagopplæringsstatistikk 5.1 Formidling av søkere til læreplass Det var i totalt 763 ordinære primærsøkere til læreplass. Av disse ble 20 definert som ukvalifiserte. I tillegg har 48 søkere trukket eller stoppet søknaden sin i løpet av perioden formidling foregår. Disse oppgir ofte at de skal gå folkehøgskole, dra i militæret eller ha et friår som årsak til at de stoppet/trekker søknaden sin. Reelle antall primærsøkere er da 695, og det er disse som er grunnlaget for de kommende tabellene. Disse midlene har blitt brukt målrettet mot de søkerne som utpå høsten fremdeles stod uten tilbud om læreplass. Pr november kan det tyde på at dette tiltaket har hatt god effekt. Flere har fått tilbud om læreplass etter offentliggjøring av tiltaket som utløste en ekstra runde med formidling. Tabell 5.1 viser hvordan søkerne fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. Under hvert programområde er det beregnet hvor mange prosent som har fått læreplass pr programområde. I 2009 var det vanskelig å få seg læreplass grunnet konjunkturene i arbeidslivet. Regjeringen innvilget en såkalt krisepakke for å øke tilskuddet til lærebedrifter, med mål om å øke antall læreplasser. Midlene ble fordelt likt, med en flat sum på kr. 400,- ekstra pr mnd med opplæring uavhengig av både fag og rettighet til kandidat. I ble en ny tiltakspakke satt i verk. Her fikk hvert fylke utbetalt en sum fordelt ut fra befolkningen i fylket. For Oppland utgjorde dette ca 7,5 millioner kr. Bygg- og anleggsteknikk Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass ANLEGGSMASKINFØRERFAGET 8 8 12 12 BETONGFAGET 8 4 7 7 FEIERFAGET 1 0 1 1 FJELL- OG BERGVERKSF. 1 1 2 2 GLASSFAGET, SÆRLØP 1 0 MALERFAGET 2 2 2 2 MURERFAGET 9 1 4 2 RØRLEGGERFAGET 20 16 25 21 TAKTEKKERFAGET 1 1 TØMRERFAGET 87 57 85 74 VENTILASJON/BLIKKENSLAGER 5 2 Sum 142 92 139 121 Prosent som fikk læreplass 65 % 87 % Design- og håndverksfag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass BLOMSTERDEKORATØRFAGET 6 3 2 2 FRISØRFAGET 28 16 35 30 GLASSHÅNDVERKER 1 0 GULLSMEDFAGET 1 0 KJOLE- OG DRAKTSYERFAGET 1 MØBELSNEKKERFAGET 2 0 6 4 TRESKJÆRERFAGET 3 2 Sum 41 21 44 36 Prosent som fikk læreplass 51 % 82 % Videregående opplæring 67

Elektrofag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass AUTOMATISERINGSFAGET 10 8 8 4 DATAELEKTRONIKER 20 8 16 7 ELEKTRIKERFAGET 49 26 58 41 ENERGIMONTØRFAGET 9 7 14 12 ENERGIOPERATØRFAGET 1 0 1 1 FJERNSTYRTE UNDERVANNSOP. 1 0 HEISMONTØRFAGET 3 1 KULDE-/VARMEPUMPEMONT. 3 3 PRODUKSJONSELEKTRONIKER 3 2 SIGNALMONTØRFAGET 1 1 1 TAVLEMONTØRFAGET 1 1 2 1 TELEKOMMUNIKASJONSMONT. 3 1 4 2 Sum 98 53 110 73 Prosent som fikk læreplass 54 % 66 % Helse- og sosialfag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 AKTIVITØRFAGET 1 0 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass AMBULANSEFAGET 16 10 19 10 BARNE- OG UNGDOMSARB. 70 42 59 46 HELSEARBEIDERFAGET 55 47 55 45 Sum 142 99 133 101 Prosent som fikk læreplass 70 % 76 % Medier og kommunikasjon Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass FOTOGRAFFAGET 3 0 2 2 MEDIEGRAFIKERFAGET 2 0 2 1 Sum 5 0 4 3 Prosent som fikk læreplass 0 % 75 % Naturbruk Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass ANLEGGSGARTNERFAGET 7 4 6 2 HESTEFAGET 8 6 4 4 HOVSLAGERFAGET 2 1 3 SKOGFAGET 5 2 3 2 Sum 22 13 16 8 Prosent som fikk læreplass 59 % 50 % 68 Melding om kvalitet og aktivitet

Restaurant og matfag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass BAKERFAGET 5 0 3 3 BUTIKKSLAKTERFAGET 1 1 1 INDUSTRIELL MATPRODUKSJON 3 2 7 7 INSTITUSJONSKOKKEFAGET 7 6 15 14 KJØTTSKJÆRERFAGET 1 1 KOKKFAGET 28 23 30 25 KONDITORFAGET 2 0 3 2 SERVITØRFAGET 2 1 4 4 Sum 48 33 64 56 Prosent som fikk læreplass 69 % 88 % Service og samferdsel Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass IKT-SERVICEFAGET 36 25 25 21 KONTOR- OG ADMINISTRASJON 11 10 4 4 LOGISTIKKFAGET 1 0 REISELIVSFAGET 3 2 2 1 RESEPSJONSFAGET 1 0 7 3 SALGSFAGET 17 5 15 13 SIKKERHETSFAGET 2 0 YRKESSJÅFØRFAGET 20 16 13 11 Sum 91 58 66 53 Prosent som fikk læreplass 64 % 80 % Teknikk og industriell produksjon Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass BILFAGET, LETTE KJØRETØY 39 23 45 37 BILFAGET, TUNGE KJØRETØY 6 6 3 2 BILLAKKERERFAGET 15 8 16 9 BILSKADEFAGET 6 2 10 8 CNC-MASKINERINGSFAGET 5 4 2 2 GRAFISK EMBALLASJEFAGET 1 INDUSTRIMEKANIKERFAGET 9 8 12 7 INDUSTRISNEKKERFAGET 1 1 KRAN- OG LØFTEOPERASJONSF. 1 0 LANDBRUKSMASKINMEK. 5 3 7 3 LÅSESMEDFAGET 3 0 MATROSFAGET 1 0 2 1 MOTORSYKKELFAGET 1 1 PLATEARBEIDERFAGET 1 1 2 1 PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET 3 2 4 2 RESERVEDELSFAGET 3 1 6 4 SVEISEFAGET 6 2 8 2 VERKTØYMAKERFAGET 3 3 1 1 Sum 108 65 119 79 Prosent som fikk læreplass 60 % 66 % Tabell 5.1 Søkere og antall som har fått læreplass fordelt på lærefag 2009- Videregående opplæring 69

Av de totalt 695 søkerne er det 530 som har fått læreplass, 76 % har fått læreplass. Av disse 695 er det en del som har kommet inn på lavere ønsker (for eksempel Vg3 påbygging generell studiekompetanse) og er således ikke aktuelle. Disse hadde i utgangspunktet læreplass som første ønske, men har tatt et annet valg i etterkant da det ikke ordnet seg med læreplass. Om disse tas ut av statistikken er det nesten 90 % som har fått læreplass av reelle søkere pr midten av november. Antall søkere til opplæringskontrakt (lærekandidat) økte i. En del ble i prosessen gjort om til Planlagt vg3 i skole, men 33 stod igjen som reelle søkere som lærekandidater. Tabell 5.2 viser hvordan søkerne til opplæringskontrakt fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. De som ikke har fått opplæringskontrakt i bedrift, har fått tilbud om et alternativt Vg3 i skole. Lærefag Antall søkere Antall som har fått opplæringskontrakt Bygg- og anleggsteknikk ANLEGGSMASKINFØRERFAGET 1 1 BETONGFAGET 1 1 MALERFAGET 2 2 TRELASTFAGET 1 TØMRERFAGET 3 3 SUM 8 7 Design- og håndverksfag FRISØRFAGET 2 1 SUM 2 1 Helse- og sosialfag BARNE- OG UNGDOMSARB. 4 3 HELSEARBEIDERFAGET 3 2 SUM 7 5 Naturbruk SKOGFAGET 2 SUM 2 Restaurant og matfag INSTITUSJONSKOKK 2 1 KOKKFAGET 1 1 SUM 3 2 Service og samferdsel SALGSFAGET 1 1 SUM 1 1 Teknikk og industriell produksjon BILFAGET, LETTE KJØRETØY 1 1 BILLAKKERERFAGET 1 1 BILSKADEFAGET 2 1 GJENNVINNINGSFAGET 1 1 HJULUTRUSTNINGSFAGET 2 2 INDUSTRIMEKNIKERFAGET 1 1 MOTORMEKANIKERFAGET 1 1 SVEISEFAGET 1 1 SUM 10 9 Tabell 5.2 Oversikt over søkning til opplæringskontrakt 70 Melding om kvalitet og aktivitet

5.1.2 Alternativt Vg3 i skole I løpet av september ble alle søkere til ordinær læreplass som stod uten tilbud kontaktet av fagopplæringskontoret pr telefon. Da ble det avklart hvem som fortsatt var reelle søkere. Diagram 5.2 viser antall løpende opplæringskontrakter i Oppland pr 1.10 for 2007-. Pr 1.10.10 var det 62 løpende opplæringskontrakter i Oppland, en økning på 14. Alle søkere med ungdomsrett som stod uten tilbud om læreplass ca 1. oktober, fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det ble sendt ut tilbud til 76 søkere (mot 177 i 2009). 17 (mot 37 i 2009) takket ja til alternativt Vg3 i skole. Resterende søkere med ungdomsrett ble lastet ut til oppfølgingstjenesten. Dersom tiltakspakken ikke kan skaffe læreplass til de som har takket ja til et alternativt Vg3 i skole, må det opprettes tilbud innen følgende fag: Barne- og ungdomsarbeiderfaget Tømrerfaget Bilfagene Frisørfaget Salgsfaget Møbelsnekkerfaget 5.2 Antall kontrakter og prøveavleggelser 5.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr 1.10.10 Tabell 5.2 viser antallet nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i perioden 1.10-30.09 for 2007-. Det har vært stort fokus på alternative opplæringsløp de siste år. Et resultat av dette er at antall opplæringskontrakter har økt jevnt de siste årene. Diagram 5.2 Antall løpende opplæringskontrakter 5.2.2 Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen i prosent av totalt antall løpende kontrakter (lære- og opplæringskontrakter) pr 1.10 for årene 2007- er vist i tabell 5.3. År Total antall Prosent kvinner Prosent menn 2007 1360 24,5 75,5 2008 1280 27,5 72,5 2009 1246 30,1 69,9 1230 32,4 67,6 Tabell 5.4 Kjønnsfordeling lærekontrakt/opplæringskontrakt 2007 2008 2009 Lærekontrakter 670 671 657 653 Opplæringskontrakter 16 21 33 52 Totalt ant nye godkjente kontrakter 686 692 690 705 Tabell 5.3 Nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter Diagram 5.1 Antall løpende lærekontrakter Videregående opplæring 71

5.2.3 Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Under følger flere tabeller som viser statistikker over løpende lærekontrakter, nye godkjente lærekontrakter og avlagte prøver fordelt på fag. Alle statistikker er fordelt pr utdanningsprogram og gjelder kun lærekontrakter, opplæringskontrakter er omtalt i eget avsnitt. Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Lærefag MB B IB MB B IB Anleggsmaskinførerfaget 25 21 14 11 31 3 2 8 1 Asfaltfaget 1 1 2 1 Banemontørfaget 1 3 Betongfaget 4 10 2 9 1 1 Byggtapetsererfaget 1 Feierfaget 3 3 1 2 2 Fjell- og bergverksfag 1 1 1 1 1 Forskalingsfaget 3 1 1 3 2 Glassfaget 1 Kobber- og blikkenslagerfaget 1 2 3 1 1 2 Limtreproduksjonsfaget 1 Malerfaget 5 6 2 3 2 1 1 1 1 Murerfaget 13 10 10 6 9 6 2 Renholdsoperatørfaget 14 4 23 1 Rørleggerfaget 44 62 29 25 19 8 20 4 Salg av byggevarer 1 1 Stillasbyggerfaget 1 1 1 Taktekkerfaget 1 1 1 1 2 Trelastfaget 3 3 1 3 1 Trevare-/bygginnredningsfaget 3 3 2 1 Tunnel- og fjellarbeidsfaget 1 Tømrerfaget 138 132 84 81 22 73 11 21 70 6 Veg- og anleggsfaget 1 1 Ventilasjon/blikkenslagerfaget 7 2 6 1 1 1 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 Sum 252 255 151 140 29 166 24 35 144 16 72 Melding om kvalitet og aktivitet

Design og håndverk Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Lærefag MB B IB MB B IB Aktivitørfaget 1 1 Blomsterdekoratørfaget 5 4 1 4 1 3 1 Damefrisørfaget 11 1 3 1 25 7 14 3 Frisørfaget 45 68 41 47 5 3 Glasshåndverkerfaget 2 2 1 1 Herrefrisørfaget 1 1 1 4 1 Håndbokbinderfaget 1 Kjole- og draktsyerfaget 1 Møbelsnekkerfaget 1 4 4 1 1 Smedfaget 1 1 Treskjærerfaget 8 4 5 1 2 1 Trevare og møbelsnekkerf. 2 1 1 3 12 1 1 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 Sum 75 85 51 57 6 42 11 1 29 9 Elektrofag Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Lærefag Automatiseringsfaget 10 13 5 9 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 MB B IB MB B IB Dataelektronikerfaget (tidl. serviceelektroniker) 17 18 11 10 14 1 2 8 Elektrikerfaget 115 90 50 36 11 49 5 3 49 12 Elektroreparatørfaget 2 Energimontørfaget 39 42 19 21 5 6 5 11 Heismontørfaget 1 1 Energioperatørfaget 5 3 4 2 1 1 3 1 Kulde- og varmepumpem. 4 3 2 3 2 2 1 Prod.elektronikerfaget 6 8 1 7 2 2 1 1 Tavlemontørfaget 2 2 2 Telekomm.montørfaget 3 4 2 2 8 6 Sum 204 183 95 92 20 89 7 17 85 14 Videregående opplæring 73

Helse- og sosialfag Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Lærefag MB B IB MB B IB Barne/ungd.arbeiderfaget 95 101 61 49 10 39 13 14 46 11 Helsearbeiderfaget 76 92 54 53 18 35 11 Omsorgsarbeiderfaget 3 2 2 14 22 2 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 Sum 186 214 122 116 30 80 20 33 97 25 Medier og kommunikasjon Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Lærefag MB B IB MB B IB Fotograffaget 3 1 1 1 2 Grafisk trykking 2 1 1 Mediegrafikerfaget 2 1 1 1 2 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 Sum 11 2 1 1 2 9 1 Naturbruk Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Lærefag MB B IB MB B IB Hestefaget 11 13 6 7 2 1 4 Hovslagerfaget 3 5 3 2 5 Skogfaget 5 2 4 4 1 Skogsmaskinførerfaget 1 1 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 Sum 26 25 16 15 2 8 1 1 6 1 74 Melding om kvalitet og aktivitet

Restaurant og matfag Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Lærefag MB B IB MB B IB Butikkslakterfaget 1 1 2 2 Industriell matproduksjon 3 12 2 11 8 3 6 3 Ind. næringsmiddelprod. 2 1 Institusjonskokkefaget 30 27 15 18 3 17 1 17 1 Kjøttskjærerfaget 1 2 1 Kokkfaget 46 38 27 22 2 24 1 1 26 3 Konditorfaget 2 3 3 3 2 3 1 Pølsemakerfaget 1 Servitørfaget 2 3 2 1 1 Slakterfaget Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 Sum 88 86 51 56 17 53 4 12 53 6 Service og samferdsel Lærefag Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 MB B IB MB B IB IKT-servicefag 52 49 28 25 9 13 5 11 9 1 Kontor- og administrasjon 14 13 8 6 3 7 Kontorfaget 3 1 5 6 3 Logistikkfaget 2 1 1 2 8 3 Materialadministrasjonsf. 11 Reiselivsfaget 3 1 1 1 1 2 Resepsjonsfaget 6 5 4 2 2 2 Salgsfaget 21 23 15 12 1 16 2 1 Sikkerhetsfaget 1 1 Vekterfaget 1 Yrkessjåførfaget 28 23 16 10 28 1 11 2 Sum 131 117 74 58 51 55 5 45 37 4 Videregående opplæring 75

Teknikk og industriell produksjon Lærefag Løpende kontrakter pr 1.10.09 Løpende kontrakter pr 1.10.10 Kontrakter godkjent fra 1.10.08 til 30.09.09 Kontrakter godkjent fra 1.10.09 til 30.9.10 Prøver avlagt i perioden 1.10.08 til 30.9.09 Prøver avlagt i perioden 1.10.09 til 30.9.10 MB B IB MB B IB Bilfaget, lette kjøretøy 49 62 20 42 6 25 2 5 20 Bilfaget, tunge kjøretøy 14 9 5 5 5 10 1 11 1 Billakkererfaget 17 13 8 6 5 2 13 Bilskadefaget 17 17 6 11 1 9 1 3 9 Bokbinderfaget 4 Chassispåbygger 1 1 CNC- maskineringsteknikk 19 17 11 6 2 4 1 Fagoperatør kj./tekn. ind. 1 1 1 Hjulutrustningsfaget 2 1 2 1 Ind. overflatebehandling 1 Industrimekanikerfaget 31 25 15 16 1 5 11 Industrirørleggerfaget 1 Industrisnekkerfaget 1 1 1 Karosserimakerfaget 1 Kjemiprosessfaget 1 1 Kranfaget 1 Landbruksmaskinfaget 1 2 4 Landbruksmaskinmek. 10 12 3 7 3 1 Låsesmedfaget 1 3 Maskinarbeiderfaget 2 1 5 2 1 1 Matrosfaget 2 Metallformerfaget 5 1 1 Metallvareproduksjon 4 Motorsykkelfaget 3 Platearbeiderfaget 9 3 4 1 1 6 2 4 1 Produksjonsteknikkfaget 16 19 8 14 1 1 11 Reservedelsfaget 13 11 4 7 4 4 2 8 1 Sveisefaget 5 3 3 1 3 5 3 6 2 Terminalarbeiderfaget 4 5 Trykkfaget 1 Verktøymakerfaget 14 8 6 3 5 4 1 7 Sum 228 201 96 119 43 107 3 26 114 8 Tabell 5.5 Lærekontrakter og prøveavleggelser fordelt på utdanningsprogram 5.3 Tilskudd til lærebedrifter Lærebedriftene i Oppland fikk i perioden 1.10.09 til 30.09.10 tilført 60,1 mill. kroner i tilskudd for opplæring av lærlinger/lærekandidater. Av den totale summen er 5,66 mill. kroner en midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter gitt i henhold til regjeringens tiltakspakke. Denne økningen ble gitt som et ekstra tilskudd på kr 400,- ekstra pr mnd for opplæring gitt i 2009 samt fram til 30.6.10. 76 Melding om kvalitet og aktivitet

6. Voksenopplæring Opplæringsloven 4A-3 gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. 6.1 Karriere Oppland Karriere Oppland ble etablert 1. september 2009, og er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning for voksne. Arbeidet er en videreutvikling av aktivitet som har vært organisert i våre Opus, senter for voksnes læring. Det nye i satsingen er at Oppland fylkeskommune gjennom samarbeidsavtaler med kommunene og NAV har opprettet karrieresentre med et utvidet tilbud av karriereveiledning for ungdom og voksne. Hvert senter er styrket med en hel stilling: 50% til karriereveiledning for voksne og 50 % til styrking av rådgivningstjenesten i grunnopplæringen. Det er etablert 4 karrieresentre i Oppland: Hadeland Gjøvikregionen Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Det etableres karrieresenter i Lillehammer-regionen i løpet av første halvdel av 2011. Det jobbes videre med etablering i Valdres i løpet av 2011. Karrieresentrene skal tilby: Veiledning (karriereveiledning og studieveiledning) Videregående opplæring for voksne Koordinering, utvikling og styrking av utdannings- og yrkesveiledning i grunnopplæringen Tilrettelegging for fagskole/høgere utdanning Nettverksutvikling og innhenting av kompetansebehov Motivasjon og rekruttering 6.2 Videregående opplæring for voksne Opplæringsloven gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Oppland har fra tidlig på 1990-tallet hatt et godt utbygd system for tilbud av videregående opplæring for voksne gjennom våre Opus. I Karrieresentrene/Opus er det en økende tendens til at unge voksne under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring oppsøker sentrene. Dette avdekker et behov som må vurderes i forhold til ambisjonen om høy grad av gjennomføring av videregående opplæring. Karrieresentrene/Opus skal gi et bredt tilbud av videregående opplæring særskilt organisert for voksne. Karriere Oppland har utviklet en fleksibel modell som kalles studiesentermodellen der den enkelte voksne får tilgang til studieveiledning og fagveiledning i senteret eller på nett. Organisering av opplæring gjennom bruk av nettbaserte løsninger er et satsingsområde i. Opplæring for voksne skjer stort sett i lokaler tilknyttet den videregående skole, og lærerkreftene hentes i stor grad fra skolen. Karriere Oppland har innført et nytt system for administrasjon av deltagerne, Vigovoksen, som på sikt vil gi god statistikk og rapportering på ulike nivå innen voksenopplæring: videregående opplæring, fagskole/ høgskole og annen opplæring. Karriere Oppland har utviklet en kompetanse- og utviklingsplan for virksomheten. Kompetanseheving skjer gjennom fagdager og kursdager. Karrieresentrene/ Opus er fra 1. januar direkte underlagt fylkesopplæringssjefen, og det opprettes et ansvarsområde med eget budsjett. Tilsatte i tidligere Opus er overført til Karriere Oppland, og teller 43 ansatte. Videregående opplæring 77

6.2.1 Statistikk yrkesfag Karrieresenteret OPUS Nord-Gudbrandsdal Bygg- og anleggsteknikk Startet 1.10.08-30.9.09 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Startet 1.10.09-30.9.10 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Total i opplæring 1.10.10 14 4 9 1 11 1 10 11 Elektro 1 1 0 0 Helse- og sosialfag 36 4 26 6 26 4 22 28 Medier og kommunikasjon 1 1 1 Naturbruk 10 4 6 6 Restaurant og matfag 2 2 0 9 3 1 5 5 Service og samferdsel 4 3 1 23 3 4 16 17 Teknikk- og industriell produksjon 2 2 0 1 1 1 Sum 58 8 42 8 82 11 10 61 69 Andel av de som startet 14 % 72 % 14 % 13 % 12 % 74 % Karrieresenteret OPUS Midt-Gudbrandsdal Startet 1.10.08-30.9.09 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Startet 1.10.09-30.9.10 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Total i opplæring 1.10.10 Bygg- og anleggsteknikk 17 6 11 0 28 2 2 24 24 Helse- og sosialfag 7 7 0 29 4 25 25 Restaurant- og matfag 2 2 0 3 2 1 1 Salg og service 1 1 0 3 1 2 2 Sum 27 7 20 0 63 6 5 52 52 Andel av de som startet 26 % 74 % 10 % 8 % 83 % OPUS Lillehammer Bygg- og anleggsteknikk Startet 1.10.08-30.9.09 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Startet 1.10.09-30.9.10 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Total i opplæring 1.10.10 21 1 19 1 43 13 27 3 4 Design og håndverk 1 1 0 0 Elektro 5 5 0 0 Helse- og sosialfag 45 10 17 18 59 6 53 71 Restaurant og matfag 2 2 2 Service og samferdsel 9 1 6 2 14 1 1 12 14 Teknikk- og industriell produksjon 5 5 0 14 4 3 7 7 Sum 80 12 47 21 138 25 36 77 98 Andel av de som startet 15 % 59 % 26 % 18 % 26 % 56 % 78 Melding om kvalitet og aktivitet

Karrieresenteret OPUS Gjøvik Bygg- og anleggsteknikk Startet 1.10.08-30.9.09 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Startet 1.10.09-30.9.10 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Total i opplæring 1.10.10 12 2 7 3 40 2 16 22 25 Design og håndverk 1 1 0 0 Elektro 7 5 2 2 Helse- og sosialfag 101 19 44 38 140 13 4 123 161 Naturbruk 1 1 1 Restaurant og matfag 6 5 1 5 5 6 Service og samferdsel 12 11 1 18 18 19 Teknikk- og industriell produksjon 28 2 19 7 16 16 23 Sum 168 23 92 53 219 15 20 184 237 Andel av de som startet 14 % 55 % 32 % 7 % 9 % 84 % Karrieresenteret OPUS Hadeland Bygg- og anleggsteknikk Startet 1.10.08-30.9.09 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Startet 1.10.09-30.9.10 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Total i opplæring 1.10.10 9 6 3 0 2 2 2 Helse- og sosialfag 37 10 6 21 44 6 38 59 Medier- og kommunikasjon Teknikk- og industriell produksjon 1 1 0 1 1 0 0 4 4 0 1 1 1 Sum 51 16 14 21 48 7 41 62 Andel av de som startet 31 % 27 % 41 % 15 % 85 % OPUS Valdres Bygg- og anleggsteknikk Startet 1.10.08-30.9.09 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Startet 1.10.09-30.9.10 Avbrutt Fullført I opplæring 1.10.10 Total i opplæring 1.10.10 24 1 23 12 1 11 34 Helse- og sosialfag 23 4 3 16 41 6 35 51 Service og samferdsel 6 2 3 1 10 1 1 8 9 Sum 53 7 6 40 63 8 1 54 94 Andel av de som startet 13 % 11 % 75 % 13 % 2 % 86 % Sum yrkesfag i Oppland 437 73 221 143 613 72 72 469 612 Tabell 6.1 Statistikk yrkesfag Videregående opplæring 79

6.2.2 Fag til studiekompetanse Fag til generell studiekompetanse: Engelsk Historie Matematikk Naturfag Norsk Samf.fag Totalt Karrieresenteret OPUS Nord-Gudbrandsdal Karrieresenteret OPUS Midt-Gudbrandsdal 6 11 20 19 23 7 86 15 19 13 12 11 14 84 OPUS Lillehammer 29 32 33 31 32 33 190 Karrieresenteret OPUS Gjøvik Karrieresenteret OPUS Hadeland 48 59 69 48 83 42 349 17 19 23 18 18 13 108 OPUS Valdres 16 1 3 20 9 49 I opplæring 1.10. 115 156 159 131 187 118 866 I opplæring 1.10.2009 180 175 180 168 215 131 1049 Tabell 6.2 Deltagere fag til generell studiekompetanse Fysikk Kjemi Matte R1 Matte R2 Totalt Karrieresenteret OPUS Nord-Gudbrandsdal Karrieresenteret OPUS Midt-Gudbrandsdal 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 OPUS Lillehammer 23 15 20 18 76 Karrieresenteret OPUS Gjøvik Karrieresenteret OPUS Hadeland 4 5 6 15 2 2 3 3 10 OPUS Valdres 0 0 0 0 0 I opplæring 1.10. 29 17 28 27 101 I opplæring 1.10.2009 21 13 23 26 83 Tabell 6.3 Deltagere realfag 80 Melding om kvalitet og aktivitet

6.3 Annen aktivitet i Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres TOTALT Antall realkompetansevurderinger 17 3 156 94 105 4 379 Antall deltakere på fagskolestudier 19 5 53 0 19 0 96 Antall deltakere på høgskolestudier (fleksibelt/desentralisert) 84 12 83 21 131 69 400 Antall karriereveiledningssamtaler 248 87 160 250 745 Antall personer til karriereveiledning 121 61 104 115 401 Antall henvendelser 30 40 70 Tabell 6.4 Annen aktivitet Statistikken i tabell 6.4 refererer seg til perioden 01.10.09 30.09.10. Tallene for antall karriereveiledningssamtaler og for antall personer til karriereveiledning er fra 01.04.10 for Karrieresenter OPUS Gjøvik og Karrieresenter OPUS Midt-Gudbrandsdal. Karriereveiledning er ikke registrert i de 2 regionene som foreløpig ikke har karrieresentre; Lillehammer og Valdres Videregående opplæring 81

82 Melding om kvalitet og aktivitet

7. Delrapporter 7.1 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen er ifølge opplæringslova 3-6 pålagt å ha ei Oppfølgingsteneste (OT). Retten til oppfølging gjeld ungdom i alderen 16-21 år som har rett til opplæring, men som ikkje nyttar denne retten eller som er i arbeid. Nærare sentrale reglar er gitt i forskrifta til Opplæringslova, der OT sine oppgåver går fram av 13-3. Oppgåvene er i hovudsak å halde oversikt over målgruppa, ta kontakt med kvar enkelt ungdom, gi tilbod om rettleiing og gi kompetansehevande tilbod (primært med sikte på kompetanseheving innanfor vidaregåande opplæring sitt område). plasser i barneverninstitusjoner i regionen, totalt 6,63 fylkeskommunale årsverk. Det er i budsjettet avsatt kr 3,4 mill til lokale tiltak direkte for OT-ungdommene. Det ble i april inngått en ny samarbeidsavtale på fylkesnivå mellom NAV Oppland og Oppland fylkeskommune om Oppfølgingstjenesten. Den nye avtalen er tydeligere på oppgaver og ansvar for målgruppen. I regionene er samarbeidet med NAV og kommunene formalisert gjennom regionale handlingsplaner og deltagelse i OT-team. Antall OT-team og deres sammensetning følger av tabell 7.1. I flere av teamene ivaretar NAV både den kommunale og statlige delen av arbeidet. OT-koordinatorene har i sine årsrapporter i hovedsak meldt om meget godt lokalt samarbeid med NAV og kommunene. OT er organisatorisk inndelt i 9 regioner. Disse følger vanlig fylkeskommunal regioninndeling med unntak for Gjøvikregionen. Denne regionen er delt i 4 "OT-regioner": Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik og Land. Arbeidet i hver region blir ledet av en OT-koordinator som er ansatt ved en videregående skole. Ressurs til denne funksjonen varierer fra 49 % til 120 % ut fra folketall, antall kommuner, antall videregående skoler og antall Nord-Gudbrandsdal 6 6 Kommuner Team Deltagere utenom OT Midt-Gudbrandsdal 3 3 NAV Sør-Gudbrandsdal 3 3 Gjøvik 1 1 Østre Toten 1 1 Vestre Toten 1 1 Land 3 1 Hadeland 3 2 Valdres 6 1 NAV Tabell 7.1 Oversikt over regionale OT-team NAV Kommunen (3 av 6 er rådgiver/sosiallærer) NAV Ungdomsbasen (i Lillehammer) NAV Ungdomskontakten NAV Ungdomskontakten NAV Ungdomskontakten NAV Sosialkontor, rådgivere grunnskolen NAV Ungdomskontakt, barnevern (Gran og Lunner felles) NAV Ungdomskontakt, psyk. sykepleier/slt-kontakt (Jevnaker) Videregående opplæring 83

Skoleår Antall ungdommer med rett til opplæring I målgruppen pr juni * Målgruppe i % av rettsungdom pr juni* 2004/2005 7989 772 9,60 % 2005/2006 8105 902 11,10 % 2006/2007 8496 960 11,30 % 2007/2008 8630 925 10,70 % 2008/2009 8831 1078 12,20 % 2009/ 8773 1063 12,10 % Tabell 7.2 Oversikt over målgruppen Diagram 7.1 Målgruppe i % av rettsungdom Kunnskapsdepartementet har i sin rapport om Oppfølgingstjenesten og NAV "Ungdom mellom 16-19 år utenfor opplæring og arbeid" slått fast at Oppfølgingstjenesten i Norge ikke kommer i kontakt med ca 10.000 av 30.000 ungdommer. De 2 siste årene har det vært henholdsvis 6 og 7 ungdommer i Oppland som Oppfølgingstjenesten ikke har oppnådd kontakt med. Selv om man kan stille spørsmålstegn ved tallet ukjente ungdommer på landsbasis, viser dette at Oppfølgingstjenesten i Oppland har meget god oversikt over målgruppen. Den økte andelen ungdommer med psykiske problemer er fremdeles en utfordring for tjenesten sammen med ungdom som ikke klarer å møte på arbeid eller skole på grunn av databruk om natten. Oppfølgingstjenesten i Oppland vil i /2011 ha fokus på tjenestens rolle i det avbruddsforebyggende arbeid i videregående opplæring systematikk i informasjonsoverføring mellom de instanser som har ansvar for målgruppen utvikling av tiltak mot ungdom som står helt uten beskjeftigelse NY GIV; regjeringens satsing på partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Region Ungdom i målgruppen Antall ungdommer i alderen 16-21 Andel Nord-Gudbrandsdal 111 1248 8,9 % Midt-Gudbrandsdal 98 912 10,7 % Sør-Gudbrandsdal 216 2618 8,3 % Gjøvik 174 1824 9,5 % Østre Toten 93 943 9,9 % Vestre Toten 77 832 9,3 % Land 73 853 8,6 % Hadeland 140 1886 7,4 % Valdres 81 1099 7,4 % SUM 1063 12215 8,7 % Tabell 7.3 Regionvis fordeling av målgruppen 84 Melding om kvalitet og aktivitet

7.2 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT som tjeneste er hjemlet i opplæringslovens 5-6. Det lovpålagte virkeområdet reguleres i hovedsak i 5-1 og 5-3. PPT i Oppland fylkeskommune er en desentralisert, skolenær tjeneste, der en ansatt er knyttet opp mot en enkelt videregående skole, med kontor på de enkelte skolene. Tjenesten er organisert i tre distrikter (Hadeland, Gjøvik/Toten/Land/Valdres og Midt- og Sør Gudbrandsdal), med en distriktsleder i hvert distrikt. Tjenesten har 21,5 årsverk, inklusiv leder for tjenesten som er plassert direkte under fylkesopplæringssjefen. Fra 2007 avgis 1,5 av disse årsverkene avgitt til den gjennomgående interkommunale PP-tjenesten i Nord-Gudbrandsdal. Denne organiseringen er under evaluering. Av de resterende 20 årsverk er det pr. dato alle stillingene besatt. Det er engasjert en PP-rådgiver i 50% stilling for å betjene elever i Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling Kringsjåtunet, ca. 30 elevsaker pr. år. Fylkeskommunal PPT overtok sakkyndighetsarbeidet for disse elevene da avvik avdekket av fylkesmannens tilsyn skulle lukkes (se 2.3.4). I og med at PPT også har fått sakkyndighetsansvar for elever i grunnskolealder, har dette medført økt behov for kurs og faglig oppdatering i PPT. PPT har fremdeles høy aktivitet m.h.t. sakkyndighetsarbeid ved behov for spesialundervisning, tilrettelegging til eksamen og samarbeid med andre hjelpeinstanser. PPT har et høyt antall elevsaker, noe som nok gjenspeiler bildet av kommunene som også har høyt tall av elever som får vedtak om spesialundervisning. Det er en målsetting om at alle PP-rådgiverne skal ha oppdatert kunnskap og utredningsverktøy for lese/ skrivevansker, generelle lærevansker og sosioemosjonelle vansker. Dette er aktivitet som har pågått kontinuerlig da det har vært noe utskifting av fagpersoner i tjenesten. Revidering av et av våre viktigste testverktøy innebærer store utgifter for tjenesten dette året og inn i 2011. To av de tilsatte i tjenesten tar masterstudiet i spesialpedagogikk, noe som vil høyne tjenestens samlede kompetanse. Tre andre pp-rådgivere utvider sin kompetanse ved å ta Utdanningsforbundets spesialistutdanning for PP-rådgivere. Grunnet høy alder står tjenesten overfor utskiftinger i personalgruppen de nærmeste 1-3 åra. Organiseringen av tjenesten stiller også store krav ved sykefravær av lengre varighet. Dette har medført økt krav om fleksibilitet og innsats til de andre PP-rådgiverne og til leder. Fylkeskommunens ansvar for institusjonsopplæring fordrer ny kunnskap og nytt test- og utredningsverktøy. I og med at vi er en desentralisert tjeneste må det kjøpes nytt testverktøy og testlisenser i flere eksemplarer. Institusjonsopplæringen fordrer også at PPT samarbeider med flere instanser og skoler. Dette medfører at driftsutgiftene m.h.t. reise- og kjøreutgiftene har økt. Leder for tjenesten har igangsatt et arbeid for å utvikle kvalitetskriterier for tjenesten i samarbeid med Øverby kompetansesenter. Dette arbeidet ventes å være ferdig i løpet av de første månedene i 2011. Utdanningsdirektoratets nye Veileder til opplæringsloven om spesialundervisning er tydelig på hvilke krav som settes til PPT sakkyndighetsarbeid. Dette er noe tjenesten vil ha fokus på i tida framover. Videregående opplæring 85

7.3 Skolehelsetjenesten Oppland fylkeskommune har ansatt helsesøstre/ sykepleiere for å ivareta skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har tittel helserådgiver, og er personalmessig underlagt rektor på skolen. Det medisinskfaglige ansvaret for skolehelsetjenesten ligger hos kommunelege 1 i vertskommunen. Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenesten i kommunene og forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fylkeskommunen og den enkelte vertskommune finansierer tjenesten gjennom en avtale om utgiftsdeling av lønnsmidler med 50/50 % for en grunnressurs på 10 % stilling pr 100 elever. Fylkeskommunen får refundert lønnsmidler fra kommunene for 3,7 stillinger. Pr. dato er 14 personer tilknyttet skolehelsetjenesten i videregående skole, med stillingsstørrelser fra 12 % - 100 %. Det har vært noe utskifting av personell på flere skoler dette skoleåret. Fra 1.1.10 har fylkeskommunene og vertskommunene inngått nye avtaler for perioden fram til 31.12.13. I Valdres-regionen bidrar fem kommuner med økonomisk bidrag i tillegg til vertskommunen, slik at Valdres vidaregåande skule har 100 % helserådgiverstilling. Helserådgiverne blir mye brukt i skolehverdagen. Tjenesten har "åpen dør" med en stor grad av individuelle henvendelser. I tillegg skal helserådgiver være involvert i/initiativtager til ulike helsefremmende og forebyggende fellestiltak både klassevis og for hele skolen. Det forutsettes at helserådgiver har et tett samarbeid med den øvrige elevtjenesten og de ansatte ved skolen, samt med den kommunale helsetjenesten. I forbindelse med ny avtaleperiode, er det utarbeidet lokale rutiner for felles møter, informasjonsutveksling og planlegging av overgang mellom grunnskole og videregående skole mellom helserådgiver og kommunelege. Årsrapport fra skolehelsetjenesten sendes kommunelegen i hver kommune. Det legges opp til to faste samlinger for helserådgivere hvert år: en dagsamling før jul og en todagers samling på våren. Hensikten med samlingene er kompetanseheving og drøfting av felles utfordringer, og de faglige temaene i år har blant annet vært: Innføring i "Aggression Replacement Treating", Førstehjelp ved selvmordsfare, Tidlig intervensjon ved psykose (felles fagdag for helserådgivere, PPT og sosialpedagogiske rådgivere). Den elektroniske helsejournalen er blitt oppgradert. Helserådgiverne i Gjøvik-regionen har organisert seg i en faglig veiledningsgruppe, som ledes av ekstern fagperson. Det er stadig en stor andel individuelle henvendelser til skolehelsetjenesten. Henvendelsene spenner over et stort spekter, fra elever som bare ønsker en samtalepartner rundt enkeltforhold, til elever som krever oppfølging i etterkant eller som krever henvisning videre til annet hjelpeapparat. Innenfor stillingsressursen er det en utfordring å få tid til langsiktig og forebyggende arbeid i forhold til større satsingsområder. 7.4 Rådgivning Opplæringsloven 9-2 første ledd og forskrift til opplæringsloven kapittel 22 gir alle elever rett til nødvendig rådgiving, dvs. sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Alle videregående skoler i Oppland har utdanning - og yrkesrådgivere samt sosialpedagogiske rådgivere. Ved de fleste skoler er tjenesten delt, slik fylkesopplæringssjefen har gitt føringer om. Ressursbruken er i henhold til hovedavtalen i KS, dvs. at det på den enkelte skole settes av minimum 38 årstimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgiving. I tillegg tilbys elever, lærlinger og voksne rådgiving på nett. Det er tilsatt rådgiverkoordinator i 100 % stilling hos fylkesopplæringssjefen og gjennom samarbeidet partnerskap for karriereveiledning er det i tillegg tilsatt koordinatorer for det 13-årige løpet i fem regioner (Valdres er pr. i dag uten koordinator), fire permanente og en i engasjement (se 7.4.2). 7.4.1 Sosialpedagogisk rådgiving Målet er at sosialpedagogisk arbeid blir en oppgave for hele skolen, og at arbeidet bidrar til et godt læringsmiljø der eleven opplever trivsel og mestring. Arbeidet må bidra til å gi alle elever en god skolestart og tett oppfølging i skoleløpet. Utdanningsdirektoratet kom i juni 2009 med anbefalinger om formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Alle skoler har sosialpedagogiske rådgivere som oppfyller kravene. I er det avholdt et to-dagers kurs i selvmordsforebyggende arbeid for sosialpedagogiske rådgivere. Utfordringer for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er først og fremst å oppnå mer helhet og systematikk i arbeidet. 86 Melding om kvalitet og aktivitet

7.4.2 Utdannings- og yrkesrådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving er et viktig tiltak i arbeidet med god gjennomstrømming i videregående opplæring og redusere frafall. Regionale rådgiverkoordinatorer er viktige pådrivere for å få til godt samarbeid mellom skoleslagene og lokalt arbeidsliv. I år har fokusområdene vært samarbeid skole-arbeidsliv og tidlig innsats-arbeidet i ungdomsskolen for å oppnå bedre gjennomføring i videregående opplæring. Koordinatorene bistår skolene i å formalisere samarbeidet med arbeidslivet og inngå nye partnerskapsavtaler. I forbindelse med yrkes-nm på Lillehammer ble det arrangert en yrkesmesse på fylkesnivå. Målgruppe var elever fra ungdoms- og videregående skoler. Elever og lærere i videregående opplæring har orientert alle 9. trinns-elever om tilbudene i videregående opplæring. Videre har alle elever på 10. trinn har hatt utprøving av to selvvalgte utdanningsprogrammer i videregående skoler. rådgiverdag på høgskolen i Hedmark og den årlige rådgiversamlingen i november. På oppdrag fra fylkesopplæringssjefen ble det høsten opprettet et nettstøttet videreutdanningstilbud i karriereveiledning ved Høgskolen i Lillehammer. Det vil hvert år bli gitt tilbud til 20 personer fra videregående skoler i Oppland om å delta på denne videreutdanningen. Utfordringer for utdannings- og yrkesrådgivningen er å få på plass permanente koordinatorer i alle regioner, å få til tettere og mer formalisert samarbeid med arbeidslivet, kompetanseheving og profesjonalisering av tjenesten. Overgangsskjema for overføring av relevant informasjon for alle søkere fra ungdomsskolen til videregående skole ble utprøvd ved årets inntak og er under evaluering. Koordinatorene har også organisert kompetanseheving for alle kontaktlærere på ungdomsskolen i faget Utdanningsvalg i sin region. Fylkesopplæringssjefen vil bidra til at den såkalte IKO-modellen, en modell for tidlig Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av frafallsutsatt ungdom, implementeres i alle ungdomsskoler og videregående skoler i vårt fylke. I Lillehammer og Valdres er det i gang ungdomsprosjekter i samarbeid med NAV. Prosjektene har som hovedmål å legge til rette for at antallet elever som fullfører videregående opplæring øker. Prosjektene skal blant annet identifisere, kartlegge og følge opp elever med risiko for frafall. Det er viktig å utvikle rutiner for å sikre god overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring. "Åpen dag" på høgskolene i Oppland arrangeres i samarbeid med fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling og fylkesopplæringssjefen i Oppland. Målet med dagen er å gjøre elevene mer bevisste på egne valg av utdanning, og at dette kan være med å bidra til å lette overgangen fra videregående skole til høgskole/ universitet. Utdanningsdirektoratet kom i juni 2009 med anbefalinger om formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Fra høsten har 11 av 13 videregående skoler utdanningsog yrkesrådgivere som oppfyller de anbefalte kompetansekrav. Andre kompetansehevingstiltak i har vært Videregående opplæring 87

7.5 Institusjonsopplæring 7.5.1 Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæringslovens 13-2 fastslår at fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligger har ansvaret for at barn og unges rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt. Det omfatter rett til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Majoriteten av de som bor på barneverninstitusjoner i Oppland er plassert av kommuner utenfor Oppland. Oppland har, sammenlignet med landet for øvrig, et høyt antall institusjonsplasser. Institusjonsplassene i Oppland er nå fordelt på 5 barne vernsinstitusjoner. Fylkeskommunen krever refusjon av opplæringsutgiftene fra hjemfylket ut fra 3 satser fastlagt av departementet. Disse satsene dekker ikke Oppland fylkeskommunes utgifter til opplæringen. Ungdom med rett til videregående opplæring søker og blir tatt opp på lik linje med andre søkere. Utfordringen ligger i å kunne tilby barn i skolepliktig alder et grunnskoletilbud, noe som er løst på ulike måter: Fylkeskommunen har en egen avdeling under Gjøvik videregående skole, Lillekollen. Lillekollen tilbyr grunnskoleopplæring hovedsakelig for barn og unge ved Seljelia senter for barnevern og Mjøsvoll senter for ungdomsvern. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommuner om at barn og unge i barneverninstitusjon får opplæring i regi av kommunale skoler i geografisk nærhet til institusjonen. En evaluering av grunnskoletilbudet til barn og unge i barneverninstitusjon i Gjøvik ble lagt frem for fylkesutvalget i møte 26.10.10. Det ble i sak 115/10 vedtatt å opprettholde dagens organisering med en skjermet enhet under Gjøvik vgs. Samtidig ble det vedtatt å formalisere samarbeidet med Gjøvik kommune for å sikre bruk av nærskolen for de elevene dette er riktig for i henhold til PP-tjenestens vurderinger. Opplæring i barneverninstitusjoner ble underlagt forvaltningsrevisjon i og revisjonsrapporten ble fremlagt for fylkestinget i møte 11.10.10. Fylkestinget gjorde i sak 47/10 vedtak om å ta saken til orientering. Navn på institusjon / aldersgruppe Hugin barneverntiltak 12-18 (23) år Mjøsvoll senter for ungdomsvern 12-18 år Seljelia barne- og familiesenter 0-12 år Solhaugen miljøhjem 12-18 (23) år Toten Barnevern- og kompetansesenter 12-18 (23) år Eier Antall plasser Privat 19 Bufetat 9 Bufetat 4 Privat 30 Privat 21 Hvordan opplæringsansvaret ivaretas m.m. Avdelinger i Vestre Toten, Søndre Land og Vang kommune. Opplæring organisert av ordinære grunnskoler etter avtaler med vertskommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Gjøvik vgs avd. Lillekollen. I tillegg også avtale om kjøp av grunnskoleopplæring fra Gjøvik kommune for elever som PPT vurderer bør gå i nærskolen.. Hovedsakelig akuttplasseringer og korttidsopphold. Institusjonen har også en langtidsavdeling. Gjøvik vgs avd. Lillekollen. I tillegg også avtale om kjøp av grunnskoleopplæring fra Gjøvik kommune for elever som PPT vurderer bør gå i nærskolen. Hovedsakelig korttidsopphold. Avdelinger i Gran, Lunner og Jevnaker kommune. Opplæring organisert av ordinære grunnskoler etter avtaler med vertskommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Avdelinger i Vestre Toten og Gjøvik. Opplæring organisert av ordinære grunnskoler etter avtaler med vertskommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Tabell 7.4 Oversikt over barneverninstitusjoner 88 Melding om kvalitet og aktivitet

7.5.2 Opplæring i helseinstitusjoner Etter opplæringslovens 13-3a har fylkeskommunen der institusjonen ligger det juridiske, økonomiske og faglige opplæringsansvaret for pasienter i helseinstitusjoner. Ansvaret omfatter grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. I Oppland er det 16 helseinstitusjoner fordelt på somatiske og psykiatriske helseinstitusjoner og rusinstitusjoner der fylkeskommunen gir opplæring. Det er behov for en fullstendig gjennomgang av hvordan Oppland fylkeskommune skal ivareta sitt opplæringsansvar i helseinstitusjoner. I den forbindelse er det igangsatt et komitéarbeid i regionalkomitéen med endelig behandling i fylketinget våren 2011. Viktige spørsmål som må blant annet må avklares er: Hvilken type opplæring skal tilbys og i hvilket omfang? Hvem skal få tilbud om opplæring? Hvilket ansvar har fylkeskommunen for polikliniske pasienter? Hvordan ivareta ansvaret for relæring av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter (logopedi)? Institusjon Hvordan opplæringsansvaret ivaretas Sykehuset Innlandet, DPS Lillehammer, Døgnenhet Otta Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling, Kringsjåtunet Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Mesna vgs Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling, Familieenheten Gjøvik Gjøvik vgs avd. Lillekollen Psykiatri Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, Reinsvoll Avtale Vestre Toten kommune Sykehuset Innlandet, DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland Avtale Gran og Lunner voksenopplæring Sykehuset Innlandet, DPS Gjøvik, Dag- og døgnenhet Valdres Avtale Nord-Aurdal kommune Fekjær psykiatriske senter Avtale med institusjonen Beitostølen Helsesportsenter Avtale Øystre Slidre kommune Rehabilitering Sykehuset Innlandet Divisjon habilitering og rehabilitering, Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Avtale Gjøvik kommune Sykehuset Innlandet, Divisjon Lillehammer logopedtjeneste Avtale Lillehammer kommune Sykehuset Innlandet, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Sørlihaugen Avtale Vestre Toten kommune Blå Kors Behandlingssenter Eina Avtale Vestre Toten kommune Rus Solliakollektivet Avtale Søndre Land kommune Sykehuset Innlandet Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Hov Dokka vgs Stiftelsen Riisby Behandlingssenter Dokka vgs Somatikk Sykehuset Innlandet Divisjon Lillehammer Barneavdelingen Avtale Lillehammer kommune Tabell 7.5 Helseinstitusjoner der fylkeskommunen gir opplæring 7.5.3 Fengselsundervisning Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor Kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven 13-3. Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesutvalget vedtok i sak 13/10 i møte 09.03.10 "Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen". Den angir målsettinger og konkrete tiltak for opplæringen i kriminalomsorgen i Oppland i perioden 2012. Utgiftene til fengselsundervisningen dekkes av fylkesmannen i Hordaland, som har det landsdekkende ansvaret for fagfeltet. Vestoppland fengsel har 2 avdelinger, i Valdres og på Gjøvik. Det er henholdsvis Valdres vidaregåande skule og Gjøvik videregående skole som står for opplæringen ved disse avdelingene. Videregående opplæring 89

7.6 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet ble vedtatt opprettet som 100 % fast stilling av fylkestinget i sak 17/06 i møte 19.06.06. Ombudet er plassert organisatorisk under fylkesopplæringssjefen. Dette er en uavhengig stilling, som skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Ombudet gir veiledning og opplæring i rettigheter og plikter man har både i skolen og ute i bedrift, og bistår i enkeltsaker etter behov. Ombudet jobber for å styrke elevdemokratiet og elevbestemmelsene gjennom å bistå i opplæringen og veiledningen av elevrådene i Oppland. Det er en utfordring å gjøre ombudet kjent blant elever og lærlinger i Oppland. I år har ombudet fått trykt opp ulikt informasjonsmateriell og prøver å være med synlig på nettet. Ombudet har også eget rom på Fronter. Nytt i er nettprat-muligheten. Ombudet har i hatt skolering av 16 av 17 elevråd på de videregående skolene. Skoleringen gjøres så raskt som mulig etter skolestart, fortrinnsvis i september. Fokuset på elevrådsskoleringen har vært elevrådsarbeidet generelt, hvordan elevrådet kan jobbe med saker og lover. Det var også en egen time for styrene og der var det fokus på styrearbeidet og hvordan de kan jobbe praktisk i elevrådet framover. I etterkant av skoleringene inviterte ombudet i samarbeid med Oppland Ungdommens fylkesting (UFT) en samling for UFT og ledere og nestledere i elevrådene. Ombudet deltar også på lærlingesamlingene (se 2.3.3.2), på samlinger i regi av opplæringskontor og på samlinger i regi av fagorganisasjoner. Annen utadrettet virksomhet i har vært deltakelse på skolebesøk i regi av fylkesopplæringssjefen (se 2.2.4), møter med Ungdommens Fylkesting, observatør i Yrkesopplæringsnemnda, deltakelse på samlinger for landets ombud og deltakelse på Nasjonal opplæringskonferanse. Fra mars til november fikk ombudet følgende antall henvendelser: Elever (9), lærlinger (23), foreldre/ansatte (9) og andre (3). Fra elever går henvendelsene mest i rettigheter i forhold til klagesaker. Det var også spørsmål knyttet til privatisteksamen og praksisplasser. 7.7 Internasjonalt Servicekontor Internasjonalt Servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Næringsrådet i Gjøvik-regionen, Opplæringskontoret for HI-fag-GTL og Leonardo da Vinci Internasjonalt Servicekontor har som mål å styrke regionens posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere prosjekter knyttet opp mot internasjonalisering, deriblant utplassering og utveksling av lærlinger og unge arbeidstakere. Videre skal kontoret bistå SMB-bedrifter i internasjonale spørsmål. I har Internasjonalt Servicekontor (IS) for Oppland og Hedmark sendt ut i alt 59 lærlinger til følgende land: Spania, England, Italia, Danmark, Malta, Østerrike, Tyskland og Irland. Arbeidsperiode for hver lærling var 14 uker, bortsett fra for to av lærlingene som måtte reise hjem ca. én uke tidligere pga helseproblemer. Lærlingene fordelte seg på følgende fag: Møbelsnekker, IKT-driftsfag, dataelektroniker, kokk, frisør, tømrer, helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider, kontor, rørlegger, elektriker, resepsjonist, anleggsgartner, butikkfag og ambulanse. IS anser aktiviteten knyttet til lærlingenes opphold som vellykket. I 2009 opplevde vi en del problemer knyttet til atferd som vi heldigvis har hatt mindre av i. IS har jobbet systematisk med å utvikle et tett samarbeid med partnere i de ulike land hvor lærlingene har oppholdt seg. Dette er av største viktighet, fordi det er disse samarbeidspartnerne som gjør jobben med å skaffe arbeidsplass og bolig, foruten å være kontaktpunkt for både lærlingene og IS. I "krisetider" er disse kontaktene spesielt viktige, og hvordan disse håndteres er avgjørende i vurderingen av om det er ønskelig å videreutvikle samarbeidet med kontakten. Foruten lærlinger, støttet IS også 22 følgepersoner som besøkte sine lærlinger under deres opphold, 3 4 dagers besøk. 6 personer har deltatt på språkkurs (to uker) gjennom IS. Destinasjoner: Italia, England, Malta og Spania. IS har dermed sendt ut 87 personer totalt i. Dette er en økning fra 2009, og omtrent på nivå med 2008. Fra lærlingene er det mange konkrete spørsmål i forhold til rettigheter rundt lønn, ferie og overtid. Flere har også spurt om oppfølging av veileder/instruktør. Det har også vært noen henvendelser om vantrivsel på arbeidsplassen og muligheter for å skifte lærested. 90 Melding om kvalitet og aktivitet

Det har vært en nedgang i antall lærlinger og unge arbeidere som IS har tatt imot i forhold til tidligere år. To finske lærerstudenter hospiterte på Børstad Ungdomsskole i seks uker og fire tyske lærlinger hospiterte ved bedrifter i Gjøvikregionen. Årsaken til denne nedgangen er et bevisst valg fra IS sin side. Det vurderes som svært ressurskrevende å skulle ta i mot et stort antall lærlinger/studenter fra andre land, og IS har derfor valgt å si nei til en del henvendelser. IS har i gjennomført 16 besøksreiser til samarbeidspartnere og lærlinger. Videre har IS bistått flere videregående skoler i deres arbeid med Leonardo da Vinci-prosjekter. IS mottar for tredje år på rad mest prosjektmidler av alle i Norge for drifting av utenlandsopphold for sine lærlinger, faglige ledere og andre målgrupper (ca. 1,6 millioner kroner for ). Antall medarbeidere IS: Oppland: 2 (hvorav én lærling) Hedmark: 1 7.8 Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er opprettet med hjemmel i opplæringslovens 12-3. Yrkesopplæringsnemndas medlemmer i Oppland: Leder Roger Arnesen (LO), nestleder Tron Strand (NHO), Kari Hølmo Holen (KS), Marit Svanholm Hansen (YS), politikerne Jørand Ødegård Lunde(H) og Reidun Gravdahl(AP), lærlingrepresentant. Observatører: NAV Oppland og Elev- og lærlingombud. Det har i perioden vært avholdt 7 møter i yrkesopplæringsnemnda. Til sammen har nemnda behandlet 28 saker og 27 referatsaker. Ett av møtene var sammen med opplæringskontor, opplæringsringer og kommuner. Yrkesopplæringsnemndas rolle: Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling mellom skole og arbeidsliv. Vurdere dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, samt foreslå måltall for læreplasser. Bidra til å videreutvikle å holde oppdatert en god rådgivertjeneste. Bidra til regionalt utviklingsarbeid Videregående opplæring 91

7.9 Fagskolen i Gjøvik Den positive søkningen til fagskolen de siste årene holder seg. Totalt har fagskolen stabilisert seg på snaut 800 studenter. Antallet har økt noe i tekniske fag, fra ca 640 til ca 660. Det har vært en nedgang i helsefagene, fra ca 160 til ca 100. Nytt av året er fagskoleutdanning i økonomiske fag, det er en ettårig utdanning som tas over 2 år på deltid. Studenttallet på heltid har økt fra ca 200 til ca 230. Det er ca 550 som tar fagskoleutdanning på deltid (430 i tekniske fag, og 100 i helsefag og ca 15 i økonomiske fag.). Imidlertid er heltidsekvivalentene omtrent det samme som i fjor, ca 500. Det kommer studenter fra hele landet til Gjøvik for å ta fagskoleutdanning. Alle utdanninger tilbys på deltid som fleksible utdanninger. I tekniske fag er det flere gjennomføringsmodeller tilpasset etterspørselen. I helsefag er modellen to år på deltid med samlinger. Her yter karrieresenter/opus-ene et stort bidrag i gjennomføringen av utdanningene desentralisert i Oppland. Det er i gang utdanninger på Otta, Lillehammer og Hadeland i tillegg til på Gjøvik. Fagskolen i Gjøvik har også ansvar for fagskoleutdanning i Akershus ved Rud og Bjørkelangen videregående skoler. Fagskolen i Gjøvik har i flere år gitt tilbud om lese- og skrivehjelp til studenter. Det er inngått samarbeid med Øverby kompetansesenter om denne tjenesten. Tilbudet er godt mottatt av studentene, og gjelder også i matematikk. Fagskolen har også helserådgiver og sosped rådgiver. Begge disses tjenester er flittig benyttet av studentene. NOKUT har egne krav til kvalitetssikring av fagskoleutdanning. Disse er todelt, første del gjelder kvalitetssikring av utdanninger, andre del gir anledning til å bli godkjent som tilbyder, det vil si at styret kan opprette og nedlegge utdanninger uten ytterligere godkjenninger. Fagskolen i Gjøvik fikk, som en av svært få fagskoler, godkjent sitt kvalitetssikringssystem i juni. Det arbeides nå med å få godkjenning som tilbyder innen flere fagområder. Dette er stort sett det samme som akkreditering for høyskoler og universiteter, at institusjonen selv kan starte opp nye utdanninger. Fagskolen fikk godkjenning som miljøfyrtårn i oktober. 92 Melding om kvalitet og aktivitet

LINJE Fordypninger Plasser /11 Antall studenter Heltidsekvivalenter Heltid Deltid Bygg 135 147 108,5 70 77 Bygg og anlegg Anlegg 55 54 36 18 36 Klima, energi og miljø 50 65 45 25 40 Forv., drift og vedlikehold 50 53 26,5 0 53 SUM BYGG OG ANLEGG 290 319 216 113 206 Data Drift og sikkerhet 30 25 25 25 0 SUM DATA 30 25 25 25 0 Elektro Elkraft 115 160 99 38 122 Automatisering 25 34 24 14 20 SUM ELEKTRO 140 194 123 52 142 Logistikk og Transport 25 27 17,5 8 19 Teknikk og industriell produksjon Maskinteknikk 38 79 48,5 18 61 Maskinteknisk drift 17 7 7 7 0 Møbel og trevare 20 5 5 5 0 SUM TEKNIKK OG IND. PROD. 100 118 78 38 80 TOTALSUM TEKNISK FAGSKOLE 560 656 442 228 428 Psykisk helsearbeid 60 59 29,5 0 59 Helsefag Barsel og barnepleie 30 20 10 0 20 Kreftomsorg 20 9 4,5 0 9 Miljøarbeid 40 13 6,5 0 13 SUM HELSEFAG 150 101 50,5 0 101 ØKONOMI Økonomi og ledelse 30 16 8 0 16 SUM HELE SKOLEN 740 773 500,5 228 545 Tabell 7.6 Elever Fagskolen i Gjøvik Videregående opplæring 93

7.10 Folkehøgskolene 7.10.1 Toten folkehøgskole Toten folkehøgskole har som sin primæroppgave å gi folkehøgskoletilbud til 62 ungdommer fra alle fylker i landet. I tillegg har skolen som målsetning å bidra med utadrettet virksomhet mot voksenopplæring og samfunnet rundt skolen. Elevene fordeler seg på 4 linjer: Pedagogikk, psykologi og ledelse Kina, Korea, Japan Den Sunne Linje Multikreativ Linje I har Toten folkehøgskole gjennomført 2 skoleovertakelser der elever overtar all undervisning på en barneskole i 1-2 dager, Kolbu skole med 200 elever og Totenviken skole med 120 elever. I har Toten folkehøgskole gjennomført 5 kortkurs på kveldstid retta mot voksne folk i distriktet. Til sammen 103 personer i aldersgruppa 30-75 år har vært deltakere på disse kursene. 7.10.2 Ringebu Folkehøgskule Skoleåret /2011 har skolen fullt belegg (75 plasser) fordelt på linjene: Frikjør Reiseliv Foto, sølv, glass, leire Strek og striper Elevene er fra hele landet. 1 fra Oppland, 4 fra Hedmark, resten fra andre fylker. 7.11 Samarbeid med Ungdommens fylkesting Kontakten med Ungdommens fylkesting (UFT) er konsentrert om de 10 skolepolitiske satsingsområdene som ble presentert for fylkestinget i oktober 2009. I har det vært særlig fokus på følgende punkter i manifestet: Elevmedvirking og elevdemokrati Frafall i videregående opplæring Rådgivertjenesten Kantinetilbud Det er elev- og lærlingombudet som i hovedsak ivaretar kontakten med UFT. 7.12 Yrkes-NM Oppland fylkeskommune arrangerte i perioden 18.-21. oktober Yrkes- NM i samarbeid med WordSkills Norway. Det ble konkurrert i 28 forskjelllige fag. Målet var 15.000 besøkende. Selv om det ikke eksisterer noen eksakte tall på hvor mange som besøkte Yrkes-NM og yrkesmessa, regner man med å ha nådd dette målet. Bare skoleelevene i Oppland utgjør 7.000 besøkende. I tillegg kommer deltakere og dommere, skoleelever fra andre fylker, faglige råd for utdanningsprogrammene, samling for fylkesopplæringssjefene og kunnskapsministerens landskonferanse. Også media viet arrangementet stor oppmerksomhet. For Oppland fylkeskommune har dette vært et stort kompetansehevingsprosjekt. Det har vært et krevende og givende arbeid der det er satt et skikkelig fokus på fag- og yrkesopplæringen. Undervisningen er delt i fellesfag, linjefag og valgfag. Alle fagene er like viktige, og utgjør til sammen den skolefaglige delen. Internatet er en del av det pedagogiske programmet for folkehøgskolen: Lære seg å leve med motsetninger, finne løsninger på konflikter,, solidaritet, mellommenneskelige utfordringer, arbeidsmiljø. Mye tid og ressurser brukes på det sosialpedagogiske arbeidet. 94 Melding om kvalitet og aktivitet

8. Oppland fylkeskommunes opplæringspris Oppland fylkeskommunes opplæringspris deles ut til ansatte i skoler eller bedrifter som har satt i verk tiltak som styrker kvaliteten på opplæringen for elever, lærlinger/lærekandidater eller voksne. I tildelingskriteriene er det blant anet lagt vekt på utvikling av motiverende og stimulerende læringsmiljø, individuell veiledning og oppfølging, og samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Foto: Halvor Løkken Oppland fylkeskommunes opplæringspris for gikk til Gerd Kjølstad, leder av Opplæringskontoret BYGGOPP, og Ivar Lien, rektor ved Fagskolen i Gjøvik. Her flankert av fylkesordfører Audun Tron og fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug. Gerd Kjølstad har gjennom en årrekke jobbet med å forbedre og utvikle forholdene til lærlingene. Hun har fått aktørene i bransjen til å se mulighetene til egen rekruttering ved å ta inn lærlinger. Dette har ført til at de store entreprenørene har tatt inn flere lærlinger, mens det er flere småbedrifter som har begynt å ta inn lærlinger. Hun har jobbet mye med, og lyktes godt med å få bedrifter til å ta seg av lærlinger og utplasseringselever fra skolen på en ordentlig måte. Gerd Kjølstad har også en stor del av æren for at Læringsog utviklingsteam (LUT) på Gjøvik videregående skole har hatt en så stor suksess. Hun har jobbet hardt for å få til et bedre samarbeid mellom videregående skoler og bedrifter. Dette med tanke på å få flere av skoleelevene ut i bedrifter i praksisopplæring, slik at de kan få en smak av hva arbeidslivet krever. Gerd er en person som alltid stiller opp for sine lærlinger, men er også veldig opptatt av at elevene i den videregående skolen har det bra og får en god start på opplæringen. Dette for at de skal møte godt forberedt den dagen de skal ut i arbeidslivet. Gerd Kjølstad er en pådriver for at alle tar vare på sine lærlinger, men er også en god rådgiver hvis noen har valgt feil. Hun er behjelpelig på alle måter for at den det gjelder skal finne den beste løsningen for å komme på rett vei. Opplæringskontoret BYGGOPP, som er et felles opplæringskontor for bedrifter i Hedmark og Oppland, og har i dag over 40 lærekontrakter fra Oppland. Ivar Lien har vært rektor ved Fagkolen i Gjøvik siden 1999 og har i denne perioden oppnådd meget gode resultater. Som rektor ved fagskolen har han sørget for at Fagskolene i Gjøvik (FiG) har blitt den største og mest anerkjente fagskolen i Norge, og at FiG var en av de første fagskolene i Norge som fikk godkjent sitt kvalitetssystem av NOKUT. Han har sørget for at FiG var tidlig ute med omstilling og omlegging av alle ordinære opplæringstilbud til mer fleksibel nettbasert og samlingsbasert opplæring, herunder lagt til rette for desentraliserte tilbud i regionene i Oppland. Alle studenter får tilbud om kartlegging av lese- og skriveproblemer, og de som har behov for hjelp får hjelp. FiG har lagt til rette for samarbeid med andre fylker om fagskoletilbud arrangert av FiG, han har sørget for økte samarbeidsrelasjoner med næringslivet, og han har vært en aktiv pådriver til at opplæring i LEAN-metodikk er blitt en del av skolens opplæringstilbud. Ivar Lien har vært en aktiv bidragsyter til å utvikle fagskolen som skoleslag i Norge, bl.a ved å ha tatt på seg verv både som leder av rådet for fylkeskommunale fagskoler og nasjonalt utvalg for fylkeskommunale fagskoler. Han er svært løsnings- og mulighets orientert, og følger opp råd og beslutninger i styret på en pliktoppfyllende måte. Fagskolen i Gjøvik har i dag ca. 800 studenter. Videregående opplæring 95