KOR i miljøterapi. Miljøterapeut Aksel H. Misje Fredensborg bosenter 16



Like dokumenter
Psykolog Morten Anker

Skala for endringsvurdering barn og unge (CORS)

Implementering og veiledning av FIT

FIT: Feedback informerte tjenester

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Velkommen )l arbeidsseminar

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

En arbeidsform der bestemte verktøy brukes..

Brukerundersøkelse 2014 LHH

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Miljøterapi og sikkerhetspsykiatri et paradoks, eller? Ole Greger Lillevik, psykiatrisk sykepleier, førstelektor

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Marte Løvold, Nordlandsklinikken

Praksiseksempel, recoveryorientert arbeid med utgangspunkt i KOR. Tone Sedolfsen, 9. juni, 2015

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Brukermedvirkning, Feedbackverktøy

KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen,

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Brukermedvirkning i rusbehandling - er det mulig?

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post:

Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg

Medarbeider- og ledervurdering

Resultat svarprosent: TILTAK FUNKSJONS HEMMEDE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE. Utsendte skjema Svar Svarprosent 51% 47% 47%

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Arbeidslag for brukerundersøkelser. Kulturskolen. Brukerundersøkelse Side 1

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Medvirkning inkluderer!

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon

SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO Bell skole

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

konsekvenser for miljøterapien

AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser. Sykehjem Brukerundersøkelse beboere og pårørende. Side 1

Kliniske erfaringer med bruke av COS- P i arbeid med pasienter i ruspoliklinikk

Tjenester til utviklingshemmede 2010 Brukerrepresentanter

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell

Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena. Andrea Fresk og Lene Amble

Hovedtrekk i undersøkelsen

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

De vanskelige samtalene

Del 3 Handlingskompetanse

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

Hanna Charlotte Pedersen

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Innhold. Innledning... 13

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

RADØY INTERKOMMUNALE BOSENTER

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Tilrettelegging for søknadsskjemaet

Egenomsorg og TBO i praksis. BoGodt. Torstein og Øyvind

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Kognitiv miljøterapi Kongsberg DPS. April 2012 Elin M. Asplund KDPS 1

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Uteseksjonen. Hasjavvenning i Oslo. Malin Rørendal Fagkonsulent Uteseksjonen i Oslo Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Tlf.

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

BAKGRUNN BUNNPRIS MO AS 2017

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Leger i tverrfaglig samhandling

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Hjellestad Tyrilistiftelsen Frelsesarmeen Helse Vest Bergen Sagatun brukerstyrt senter

Nettverkssamling sept. 2009

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Transkript:

KOR i miljøterapi Miljøterapeut Aksel H. Misje Fredensborg bosenter 16

KOR bakgrunn Gjennomførte utdanning som KOR-terapeut og TOT ved RBUP i 2012, med Anne-Grethe Tuseth som veileder. Undervist i grunnleggende KOR i Velferdsetaten Bruker KOR aktivt i jobben som miljøterapeut Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2

Verdiene til Oslo kommune BRER og KOR Brukermedvirkning Redelighet Engasjement Respekt KOR (CDOI) verdier: Klientens stemme har forrang Klienten er kilden til kunnskap og løsninger Hjelperen bygger sterke samarbeidsrealsjoner med sine klienter Oslo kommune, Velferdsetaten Side 3

Bruk av KOR i Velferdsetaten I Velferdsetaten anbefales det at KOR brukes en gang hver måned, men må tilpasses brukers behov/ønsker. KOR kan brukes i alle samtaler om viktige endringer for brukeren, særlig i samtaler om planarbeid KOR bør ikke benyttes om brukeren er i psykose, eller er sterkt ruspåvirket Oslo kommune, Velferdsetaten Side 4

Hva er problemet? - KOR i miljøterapi Terapeuters kritikk av KOR: Vi driver ikke med behandling Beboerne er for dårlige (rusa/psykisk syke) Beboerne skjønner ikke (språkproblemer/analfabetisme, angst for skjemaer, forstår ikke skalaer) Beboerne har ikke tid til å sitte stille og svare på spørsmål KOR er noe vi har fått tredd nedover hodet KOR er bare en måte å overvåke ansattes jobb på Det som kommer frem i KOR samtalen er for alvorlig til at jeg orker å ta det innover meg Jeg vet ikke om jeg gjør det riktig Jeg forstår ikke hensikten Jeg har prøvd, men det fungerte ikke Oslo kommune, Velferdsetaten Side 5

Hvordan lykkes i å bruke KOR? Må være forankret i ledelsen: Klare ansvarsforhold, oversikt, tilrettelegging, rutiner for oppfølgning og veiledning. Motivere ansatte for innsats! Gode arbeidsvaner og rutiner: Starte tidlig i boopholdet og fortsette jevnlig, skjemaer og linjal har fast plassering (orden i papirene), skåre endringskurver, avtaler for samtaler, holde oversikt. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 6

Opplegg for KOR samtaler som passer for brukergruppen: KOR ved gjennomgang av tiltaksplan, samtaler på kveldstid, laminerte skjemaer i beboernes oppholdsrom, bruk av piano for skåring av skala. At KOR blir en del av den miljøterapeutiske tilnærmingen på arbeidsplassen: Åpne samtaler om erfaringer og utfordringer, KOR-dag, faste innslag i beboergjennomgang, dagsplan osv. Ferdigheter i KOR trenger vedlikehold og oppfølgning. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 7

Terapeuter om problemer ved bruk av KOR skjemaene og skåring Skjemaene er ikke tilpasset brukergruppen: Brukerne har problemer med å skjønne skalaer ORS: Temaer uaktuelle for mange brukere, f.eks. arbeid, skole SRS: For lange og abstrakte formuleringer, brukerne skjønner ikke, mister tråden. Høye skår gir mistanke om uærlighet, uttrykk for «pleasing» Oslo kommune, Velferdsetaten Side 8

Oslo kommune, Velferdsetaten Side 9

Oslo kommune, Velferdsetaten Side 10

Oslo kommune, Velferdsetaten Side 11

Oslo kommune, Velferdsetaten Side 12

Endringskurve KOR Oslo kommune, Velferdsetaten Side 13

Cutoff (grenseverdier) for ORS og SRS Oslo kommune, Velferdsetaten Side 14

Aktiv bruk av tilbakemelding i miljøterapi Bruke SRS til å samtale med beboeren om: Beboeren føler seg hørt, forstått og respektert Terapeuten forholder seg til beboerens mål og ønsker Bruk den tilnærmingen som samsvarer med beboerens endringsidé Oslo kommune, Velferdsetaten Side 15

SRS -tilbakemelding Kan vi kreve tilbakemelding av beboerne? Når beboeren ikke syns det er nyttig? Når beboeren vegrer seg for å gi tilbakemelding? Når terapeuten får problemer med å ta i mot ris og ros? Krever at terapeuten klarer å bruke skjemaet terapeutisk. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 16

Oppsummering Øke brukerens medvirkning - Kompass i tåka (Morten Anker) Øving - viktig for miljøterapeuter og beboere Skaper et forpliktende samarbeid - et felles endringsprosjekt Åpner opp for samtaler om hvordan vi samtaler (tilnærming og metode) Konkretiserer hva som mangler, eller er bra i den miljøterapeutiske relasjonen Bidrar til at miljøterapeutene må øve seg i å gi og å ta imot tilbakemelding Kvalitetssikrer booppholdet Oslo kommune, Velferdsetaten Side 17