Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Begrensninger i ytringsfriheten krever et rettslig grunnlag. Utgangspunktet: Alle har ytringsfrihet også arbeidstakere Lovbestemt taushetsplikt Eks. fvl. 13, hpl 21 Arbeidsavtale / instruks Rett til å varsle aml. 2-4 A Ytringsfrihet Grl. 100 EMK art. 10 Ulovfestet lojalitetsplikt
Disposisjon for den videre gjennomgangen 1. Hva er ytringsfrihet? 2. Hva er lojalitetsplikt? 3. Hvordan kan lojalitetsplikten begrense ytringsfriheten? 4. Kort gjennomgang: Arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser
Grunnloven 100 «Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»
Hva omfatter ytringsfriheten: Ytre seg på egne vegne Uttale seg og uttrykke seg på annen måte Opplysninger, ideer, meninger, budskap Forholde seg taus Verbale og non-verbale ytringer Gjelder i alle fora inkl sosiale medier Motta andres ytringer (informasjonsfrihet)
Hvorfor er ytringsfriheten beskyttet? 1. Sannhetssøken 2. Den personlige autonomi/frihet/selvutfoldelse 3. Demokrati Begrunnelsen for ytringsfriheten er avgjørende for om, og når, vi kan akseptere at den begrenses.
Hvilke formål tjener en helsepolitisk debatt? Hvorfor trenger vi legenes stemme i debatten? Disponere ressursene hensiktsmessig Påpeke og forbedre svakheter Belyse konsekvenser, som gir bedre avgjørelsesgrunnlag Fremme befolkningens tillit til helsevesenet Bidra til en opplyst samfunnsdebatt
Begrensninger i ytringsfriheten Utg.pkt: Alle i Norge har ytringsfrihet (også arbeidstakere) MEN: Ytringsfrihet kan utfordre andre verdier vi også er opptatt av i et demokratisk samfunn tilsier at friheten ikke kan være absolutt Grunnloven åpner for begrensning, men den må begrunnes (godt): Krever rettslig grunnlag Lov (eks legers taushetsplikt i hpl 21, straffeloven, ærekrenkelser, privatlivets fred) Avtaler om taushetsplikt (eks. forretningshemmeligheter) Ulovfestede regler om lojalitetsplikt i arbeidsforhold Må kunne forsvares opp mot ytringsfrihetens «begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse»
Hva er den ulovfestede lojalitetsplikten? Arbeidsforholdet innebærer en forpliktelse til å opptre i samsvar med virksomhetens interesser og lojalt fremme disse interessene Gjelder virksomheten som sådan ikke enkeltpersoner Kun legitime interesser som er beskyttet eks økonomi, omdømme Har sammenheng med tillitsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Brudd på lojalitetsplikten kan sanksjoneres: Advarsel, oppsigelse og avskjed Lojalitetspliktens rettslige grunnlag: Arbeidsavtalen Skriftlige retningslinjer Ulovfestet rett
Ytringsfrihet vs og lojalitetsplikt utg.pkt for vurderingen Holde fast ved det prinsipielle utgangspunktet: «Ytringsfriheten er en av de grunnleggende menneskerettighetene, mens arbeidsgivers krav på lojalitet ikke har samme grunnleggende status. Det er derfor inngrep i ytringsfriheten som må begrunnes, ikke omvendt.» (Grunnlovens forarbeider) Det er i utgangspunktet kun ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgiverens interesser på en unødvendig måte som må anses som illojale (Grunnlovens forarbeider) Ytringsfriheten bør kun begrenses der det er en åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers legitime og saklige interesser. Det skal mye til før grensene for den ansattes ytringsfrihet er overskredet. (Sivilombudsmannen)
Ytringsfrihet vs lojalitetsplikt fortsetter EGENTLIG: En avveining av generelle hensyn: Ytringsfrihetens begrunnelser opp mot arbeidsgivers interesser I PRAKSIS: En konkret og skjønnsmessig vurdering av hvilke lojalitetskrav som kan stilles i det enkelte tilfellet. Mao: Det er vanskelig å si presist hvor grensen for ytringsfriheten går, men noen momenter vil ofte være avgjørende for om en ytring faller på den ene eller andre siden av grensen.
Momenter i vurderingen: Ytringens innhold Ytringens form Identifikasjonsfaren Forholdet til den ansattes funksjon Formålet med ytringen Ytringens skadepotensiale Med fare for forenkling: Ytringer som er uttrykk for arbeidstakers egne oppfatninger, ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger og er noenlunde saklige i formen er normalt «godt innafor». Til refleksjon: At retten til å ytre seg er vid, betyr ikke at alle ytringer er kloke eller hensiktsmessige
Sivilombudsmannens Sak 2014/379 (Lichtwarck ) Intervju 25. oktober 2013 «Som fagpersoner er vi forpliktet til å si fra om de faglige konsekvensene en slik politikk vil gi. Dette er ikke en pasientgruppe som kan kjempe for egen livskvalitet, omsorg og helse. De er totalt prisgitt samfunnets prioriteringer presiserer Bjørn Lichtwarck som i tillegg til sykehjemslege er fastlege og rådgivende lege i Demensteamet i Rana.» Leserinnlegg 3. desember 2013 «Nedleggelse av sykehjemsplasser vil medføre økte lidelser for den mest sårbare delen av befolkningen». «Det er mulig å foreta valg i budsjettet som ikke så dramatisk rammer de skrøpeligste og minst taleføre i samfunnet. Å fremstille det for befolkningen og politikerne som om en ikke har et valg i det hele tatt er en falsk premiss»
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Skriftlig tilrettevisning fra Rana kommune Instruks: rådmannen som skulle orientere offentlig på kommunens vegne om budsjett og økonomi Faglig uenighet først søkes løst via tjenestevei Forventet en høyere grad av lojalitet av lederne Legeforeningen anmodet arbeidsgiver om å trekke tilbake tilrettevisningen. Klage til Sivilombudsmannen
Sivilombudsmannens Sak 2014/379 (Lichtwarck ) forts. Lichtwarcks argumenter: - Han hadde ikke uttalt seg på vegne av helseseksjonen i kommunen, men som ansatt i kommunens helsetjeneste (uttaler seg som fagperson) - Selv om det fremgikk av både leserinnlegget og intervjuet at han var sykehjemslege mente han at det ut i fra form og innhold ikke var risiko for at leserne ville anta at han forfektet kommunens syn - Heller ikke brudd på interne retningslinjer
Sivilombudsmannens Sak 2014/379 (Lichtwarck ) forts. Sivilombudsmannens uttalelse: Uttalte legen seg på vegne av kommunen? Avgjørende hvordan ytringen er egnet til å bli oppfattet: ytringens innhold sammenhengen den inngår i billedbruk hvordan den ansatte presenterer seg selv ofte en fordel om det fremgår klart at ytringen er fremsatt på egne vegne (men ikke absolutt krav) identifikasjonsfaren større jo nærmere ledelsen den ansatte befinner seg Konklusjon: Ikke identifikasjonsfare!
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Avveiningen mellom den ansattes ytringsfrihet på den ene siden og lojalitetsplikten til arbeidsgiveren på den andre siden må være konkret. Må foreligge en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og legitime interesser. Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som må bevise at ytringen påfører eller kan påføre virksomheten skade. Konklusjon: Kommunen har ikke vist til slike skader. At uttalelsen skaper debatt eller er ubehagelig for arbeidsgiver er ikke tilstrekkelig. Utfall: Tilrettevisningen innebar en urettmessig begrensning av ytringsfriheten. Anmodet kommunen om å trekke den tilbake.
Arbeidsmiljølovens kapittel 2A 2A-1 Rett til å varsle: 1. Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. 2. Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. (uansett forsvarlig hvis i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling + varsling til tilsynsmyndigheter/offentlige myndigheter) 3. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med bestemmelsen.
Vern mot gjengjeldelse aml 2A-2 Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2A-1 er forbudt. Delt bevisbyrde. Kan kreve oppreisning Hovedutfordring i praksis er å påvise en sammenheng mellom arbeidsgivers gjengjeldelse og varslingen
Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling Krav til virksomheter som sysselsetter minst 5 arbeidstakere Rutinene skal utarbeides i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte Minimumskrav: Skriftlige Beskrive fremgangsmåte for varsling Beskrive fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling Rutinene skal være lett tilgjengelige for de ansatte
Risiko ved varsling Ytringsfriheten er styrket med varslingsvernet i arbeidsmiljøloven Men likevel ikke uten risiko Ved oppsigelse og avskjed: den ansatte som må reise søksmål Skjulte gjengjeldelser og andre bevisspm