Birgitte G. Jhannessen 06.04.2011 Klimatilpasning på Brøset Ft: Trndheim kmmune Ft: Carl-Erik Erikssn
Oppgaven Besvarelsene Veien videre Ft: Trndheim kmmune
Oppgaven Områdenivå VISJON: En framtidsrettet g attraktiv bydel. En klimanøytral bydel med mindre enn 3 tnn CO 2 -utslipp per innbygger per år. MÅL: Redusere klimagassutslipp fra mrådet med 60-90% sammenlignet med dagens utslippsnivå fra andre bydeler. Utvikle et øklgisk bærekraftig bymiljø med høy arkitektnisk kvalitet hvr det er gdt å b. Optimalisere prgram _ tett bebyggelse med kvalitet, funksjner g kstnader fr å sikre en gd g mfrent samfunnsøknmi. Gi mrådet en fysisk utfrming sm tilrettelegger fr g inspirerer til en klimavennlig livsstil. Tilrettelegge fr prsesser sm invlverer beflkningen g sikrer ønsket utvikling av mrådet ver tid. Ft: Trndheim kmmune
Oppgaven Klimatilpasning I planleggingen av Brøset skal det tas hensyn til framtidige klimaendringer. Fr Brøset er aktsmhet i frhld til økt nedbør g vervannshåndtering spesielt viktig. Riktig utfrming g arrndering av grønnstruktur kan bidra til å dempe lkale ugunstige klimapåvirkninger sm støv g vind, g til å skape lune uteplasser g redusert ppvarmingsbehv i bygg. Riktig vervannshåndtering kan bidra til å frebygge skader sm følge av flm, g i utviklingen av Brøset skal håndteringen av vann ivaretas spesielt i frhld til klimatilpasning. Gjennm parallellppgaven g i det senere planarbeidet ønsker kmmunen å få undersøkt m Grønn OverflateFaktr (GOF), med sitt fkus på øklgisk vekting, kan være et inspirerende g brukbart verktøy fr planlegging g frming av framtidige bymiljø. Ft: Trndheim kmmune
Oppgaven Overvannshåndtering VISJON: Frebygge skader Utnytte sm ressurs Stryke bilgisk mangfld bymiljøet PRINSIPP: Det tillates ikke at utbyggingen medfører en økning i avrenning til, eller en frringelse av vannkvalitet i, nedenfrliggende vassdrag. TRELEDDSSTRATEGI: Infiltrasjn Frsinkning g frdrøyning Trygge flmveger
Besvarelsene verrdnede grep Bruk av ravinene/ naturlige vannveger Illustrasjn Team SLA Illustrasjn Team Asplan Viak
Besvarelsene verrdnede grep Bruk av ravinene/ naturlige vannveger Illustrasjn Team COWI Illustrasjn team CODE
Besvarelse Team Asplan Viak Klimatilpasning - vervann Sentrale vannrenner til ravinene Bruk av fasadebeplantning g grønne tak (150 mm) Unngå tette flater. Bruk av drensasfalt, gressarmering, belegg med fuger mm. Kunstig infiltrasjn, ppsamling g videre transprt til ravinene. Bruk av regnbed i lavbrekk i vegetasjnsmråder. Vegvann føres til regnbed fr rensing. Drensvann direkte til bekk/ kanal Illustrasjner Team Asplan Viak
Besvarelse Team COWI Klimatilpasning - vervann Illustrasjner Team COWI Etablering av våtmark i ravinen ved inngangen til mrådet fr å sikre gd vannkvalitet inn Frdrøyning i bekkeløpene i ravinen ved bruk av terskler g bassenger Kun tilførsel av takvann i parklandskapet Kunstige infiltrasjnsløsninger fr frdrøyning av vervann lkalt Delvis åpne vervannsløsninger
Besvarelse Team Cde Klimatilpasning - vervann Bruk av ekstensive grønne tak på alle bygg (50-100 mm) Gjenbruk av takvann/ regnvann til vanning. Lkal frdrøyning g rensing i beplantede strmvannsbassenger Takterrasser fr vegetasjn g pphld Åpne vervannskanaler Bruk av knstruert våtmark fr rensing av vervann g gråvann Etablering av sentralt frdrøyningsvlum i ravine Illustrasjner Team CODE
Besvarelse Team SLA Klimatilpasning - vervann Takvann samles pp g benyttes til vanning, eller føres til vegetasjnsdekte flater. Dimensjneres fr 1-års hendelse. Overskytende takvann g vegvann transprteres i åpne vegetasjnsdekte grøfter eller kanaler til ravinene. Stre regn frdrøyes i ravinene. Bruk av fasadebeplantning g grønne tak Illustrasjner Team SLA
Besvarelsene Klimatilpasning - vind Illustrasjn Team CODE Illustrasjn Team COWI Illustrasjn Team Asplan Viak Etablering av levegetasjn Brukne gateløp fr å unngå vindkrridrer Illustrasjn Team SLA Vindstrømmer brytes hrisntalt g vertikalt ved bruk av bygningstplgi
Besvarelsene Øvrige faktrer Støv/ luftkvalitet Støy Temperaturregulering Sl/ skygge Utsikt Lkal prduksjn av mat Illustrasjn Team COWI Illustrasjn Team COWI
Besvarelsene Grønn OverflateFaktr (GOF) Øklgisk effektivt areal Ttalt areal GOF Besvarelse Beregnet GOF Kmmentar Team Asplan Viak 0,81 Hele planmrådet minus ffentlig infrastruktur Team COWI 0,7 Representativ utsnitt med bliger, infrastruktur mm Team CODE 0,78 Hele planmrådet 0,5 Snitt bligmråder Team SLA 0,5 Bysentrum 0,9 Antatt GOF fr grønnstrukturen Illustrasjn Team SLA Illustrasjn Team CODE
Erfaringer Grønn OverflateFaktr (GOF) Ulike mråder ble beregnet. Resultatene er derfr ikke direkte sammenlignbare. Viktig å være tydelig på hvilke type arealer sm skal inngå i beregningene (bligmråder, ffentlig infrastruktur, ffentlig grønnstruktur mm). GOF sm redskap sier kun ne m verflater. Krav til kvalitet på utermmene må sikres på annen måte. Illustrasjn Team SLA Ft: Trndheim k Illustrasjn Team COWI Ft: Trndheim kmmune
Klimatilpasning på Brøset Vegen videre Viktig å sette av tilstrekkelig med arealer til de ulike funksjnene sm skal fylle utermmene/ grøntmrådene. Viktig å frankre klimatilpasning i det videre arbeidet. Ulike muligheter fr dette: Bindende bestemmelser til reguleringsplan Retningslinjer i miljøppfølgingsprgram eller kvalitetsprgram Miljøkrav i salgskntrakter g utbyggingsavtaler Sørge fr gd medvirkning i den videre prsessen, fr å sikre frståelse fr virkemidlene g fr å sikre vilje til å strekke seg lengre enn vanlig. Viktig å synliggjøre vinn-vinn situasjner. GOF vurderes sm nyttig verktøy. GOF har ptensial til bruk fr dkumentasjn, sammenligning g til å stille krav. Ft: Trndheim kmmune